Redigerer Max Tau

{{Infoboks forfatter}}
[[Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-F043919-0017, Frankfurt, Friedenspreis des Deutschen Buchhandels.jpg|thumb|[[Humanist]]en Max Tau (1897-1976, til venstre) ved overrekkelsen av «[[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels|De tyske bokhandleres fredspris]]» til den sveitsiske økumenikeren [[Frère Roger|broder Roger]] (Roger Schutz, i hvit kutte) i [[Paulskirche (Frankfurt)|Pauluskirken]] i [[Frankfurt am Main|Frankfurt]] [[1974]]. Ved siden av Max Tau sitter den vesttyske presidenten [[Walter Scheel]].{{Byline|Deutsches [[Bundesarchiv]]}}]]
'''Max Tau''' (født [[19. januar]] [[1897]] i [[Beuthen]], død [[13. mars]] [[1976]] i [[Oslo]]) var en [[Tyskland|tyskfødt]] [[Norge|norsk]] [[forlagsredaktør]], [[litteraturkritiker]], [[Humanisme|humanist]], [[filosof]] og [[dikter]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Max Tau|url=http://nbl.snl.no/Max_Tau|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2020-02-25|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Einhart|etternavn=Lorenz|sitat=Han ble forlagskonsulent i Johan Grundt Tanums forlag, men måtte flykte igjen da jødeforfølgelsene ble livstruende i Norge høsten 1942. Han unngikk deportasjon og kom seg over til Sverige. I Stockholm giftet han seg med Tove Filseth, som hadde spilt en ledende rolle i [[Nansenhjelpen]]s humanitære arbeid. Tau ble norsk statsborger 1944. I sitt andre eksil fikk han ved det tyskspråklige Neuer Verlag i Stockholm mulighet til å realisere et litterært og humanistisk program, som også ble ført videre i Norge etter frigjøringen.}}</ref>

Etter avlagt [[doktorgrad]] i [[filosofi]] var han virksom som forlagsredaktør i [[Berlin]], og hadde en sentral rolle i utgivelse av verk av norske forfattere på tysk. Tau, som var av [[jødisk]] bakgrunn, emigrerte i 1938 til Norge, og måtte i 1942 flykte videre til Sverige. I 1944 fikk han utstedt papirer på norsk [[statsborgerskap]] av den norske [[ambassade]]n, efter instruks fra regjeringen som da satt i London. Han flyttet tilbake til Norge i 1945, og arbeidet frem til sin død som forlagsredaktør i Tanum og [[Aschehoug]]. Han gjorde et stort arbeid med å fremme forståelse mellom [[Vest-Tyskland]] og Norge, og grunnla [[Norsk-Tysk Selskap]], og hadde en viktig rolle i å gjøre nyere tysk litteratur kjent i [[Skandinavia]].

Taus egne bøker og andre verk var preget av hans humanistiske syn og vennskap med [[Albert Schweitzer]], og tematiserte jødisk-kristen forsoning, fred mellom nasjoner og forståelsen mellom generasjoner. Tau var den første mottageren av [[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels|De tyske bokhandleres fredspris]] i 1950 og har fått en rekke andre utmerkelser. 

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Tau ble født i [[Beuthen]] i [[Schlesien]] i [[Tyskland]], der faren Nathan Tau var forretningsmann. Han var av jødisk herkomst og vokste opp i et miljø sterkt preget av det han kalte den tysk-jødiske symbiose, som var påvirket av den jødiske opplysningsbevegelsen [[Haskalá]]. 

Han tok doktorgraden i filosofi i 1927, og flyttet deretter til Berlin, der han var virksom som forlagsredaktør i Bruno Cassirer-forlaget. Han oppdaget og fremmet forfattere som [[Walter Bauer]], [[Marie-Luise Kaschnitz]], [[Wolfgang Koeppen]], [[Horst Lange]] og [[August Scholtis]]. Han introduserte også [[Karel Čapek]] til et tysk publikum. Han hadde også en viktig rolle i utgivelsen av norsk litteratur på tysk, herunder verk av [[Olav Duun]], [[Johan Falkberget]], [[Sigrid Undset]], [[Tarjei Vesaas]] og [[Herman Wildenvey]].

===Til Norge===
Max Tau emigrerte med hjelp fra [[Tore Hamsun]] til [[Norge]] i [[1938]], og var her virksom som litteraturkritiker og [[forfatter]]. I [[1942]] flyktet han videre til [[Sverige]]. Tau lå først i dekning hos advokat Gjerdrum, før han med [[Johan Grundt Tanum]]s hjelp kom seg over grensen. Tanum eide et hus i [[Rømskog]] nær grensen, der mange [[flyktning]]er hadde overnattet underveis til Sverige. På veien fra Oslo måtte de krysse [[Glomma]] ved [[Fetsund]], noe som var risikabelt fordi broen som regel ble bevoktet av tyske styrker. Akkurat den dagen var broen ikke bevoktet.<ref>{{Kilde bok|tittel=En flyktning finner sitt land|etternavn=Tau|fornavn=Max|utgiver=Den norske bokklubben|år=1967|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>  I Sverige ble han i [[1944]] innvilget norsk statsborgerskap av [[Johan Nygaardsvolds regjering|den norske eksilregjeringen]], på initiativ fra blant andre [[Sigrid Undset]]. Tau var en av de få som fikk innvilget statsborgerskap under krigen. I [[1945]] flyttet han tilbake til Norge.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1957 | tittel = Mot til fred: om europeisk samtid og framtid : festskrift til Max Tau på 60-årsdagen 19. januar 1957 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062204010 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/alle-preistraeger-seit-1950/1950-1959/max-tau|tittel=Max Tau|besøksdato=2020-06-21|forfattere=|dato=|språk=de-DE|verk=www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de|forlag=|sitat=''Nach dem Krieg kehrt er in Besitz der norwegischen Staatsbürgerschaft, die er für seine besonderen Verdienste um die Verbreitung norwegischer Literatur erhalten hat, nach Oslo zurück. Taus spätere Lebensjahre sind geprägt von seinem Bemühen um Völkerverständigung, Versöhnung zwischen Juden und Christen sowie zwischen den Generationen. Durch seine Hartnäckigkeit erreicht er, dass Albert Schweitzer, den er 1951 für den Friedenspreis vorschlägt, ein Jahr später mit dem Friedensnobelpreis ausgezeichnet wird. 1956 gründet er die «Friedensbücherei», die in Zusammenarbeit mit internationalen Verlagen weltweit bedeutende Werke, die dem Frieden und der Versöhnung dienen, ediert''.}}</ref>

Mange av bøkene har et sterkt [[selvbiografi]]sk tilsnitt, og gir levende bilder fra en bevegende livshistorie og talende uttrykk for Taus humanistiske livssyn. 

I [[1960]] grunnla han Norsk-Tysk Selskap (''Deutsch-Norwegische Gesellschaft'').

Tau gjorde en stor innsats for å gjøre nyere norsk litteratur kjent i Tyskland. Han var den første mottageren av [[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels|de tyske bokhandleres fredspris]] i [[1950]].
[[Den Tyske Skole i Oslo|To skoler ble oppkalt etter ham: Max-Tau-Schule Kiel (1967) og den Tyske Skole i Oslo]], på [[tysk]] ''Deutsche Schule Oslo – Max Tau (1998).'' 
==Utmerkelser==
Max Tau ble tildelt en rekke utmerkelser for sitt arbeide, deriblant ''[[Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]]'' ([[1950]]), [[Nelly Sachs-prisen]] ([[1965]]), [[Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]] med stjerne ([[1967]]), [[Sonningprisen]] ([[1970]]) og [[St. Olavs Orden]] ([[1972]]).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mendelsohn, Oskar  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Jødenes historie i Norge gjennom 300 år | isbn = 8200025241 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102106117 | side = }}</ref>

Han var medlem av ''[[Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung]]''.<ref>[http://www.deutscheakademie.de/akademie_mitglieder_verstorben.html Hjemmesiden] til [[Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung]] {{Wayback|url=http://www.deutscheakademie.de/akademie_mitglieder_verstorben.html |date=20130214032217 }}</ref>

== Se også ==
* [[Den Tyske Skole i Oslo]] (''Deutsche Schule Oslo – Max Tau'')

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://nbl.snl.no/Max_Tau Norsk biografisk leksikon om Max Tau]
* [http://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/445722/?aid=537670 Max Tau biografi på hjemmesiden til De tyske bokhandleres fredspris] {{Wayback|url=http://www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de/445722/?aid=537670 |date=20141018052307 }}
* [http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/687776 Fjernsynsprogrammet «Max Tau og forsoningen» sendt i NRK 1968]

{{Mottakere av Sonningprisen}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Tau, Max}}
[[Kategori:Personer fra Bytom]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske lyrikere]]
[[Kategori:Tyske filosofer]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Norske romanforfattere]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Tyske humanister]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden]]
[[Kategori:Friedenspreis des Deutschen Buchhandels]]
[[Kategori:Migranter fra Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Tyske migranter til Norge]]
[[Kategori:Personer fra svensketrafikken 1940–1945]]
[[Kategori:Norske humanister]]