Redigerer Max Hodann

{{Infoboks biografi}}
[[File:Gedenktafel Alt-Reinickendorf 45 (Reini) Max Julius Hodann.JPG|thumb|[[Plakett]] i [[Reinickendorf]] 45 i [[Berlin]] til minne om Max Hodann.]]
'''Max Julius Carl Alexander Hodann''', litterært psevdonym ''Henry M. Dawes'', (født [[30. august]] [[1894]] i [[Nysa (Polen)|Neisse]] i [[Øvre Schlesien]] i Tyskland, død [[17. desember]] [[1946]] i [[Stockholm]]) var en tysk [[lege]], [[eugenikk|eugeniker]], [[sexolog]] og [[sosialist]], blant annet omtalt som «den best kjente og mest omstridte medisinske seksualopplyseren i [[Weimar-republikken]]».<ref name="Hall1999">{{Cite book|author=Lutz D. H. Sauerteig|editor=Franx X. Eder, Lesley Hall & Gert Hekma|title=Sexual Cultures in Europe: Themes in Sexuality|url=http://books.google.com/books?id=DW8qzGvU4S4C&pg=PA31|accessdate=18. desember 2012|year=1999|publisher=Manchester University Press|isbn=978-0-7190-5321-4|pages=21–2|chapter=Sex education in Germany from the eighteenth to the twentieth century}}</ref> 

Han skrev seksualopplysningsbøker for lesere fra [[arbeiderklassen]], for eksempel ''Bub und mädel. Gespräche unter kameraden über die geschlechterfrage'' fra 1924, og for barn, for eksempel ''Woher die Kinden kommen: Ein Lehrbuch, für Kinder lesbar'' fra 1926. Høsten [[1933]] flyktet han fra [[det nazistiske Tyskland]] og bodde siden blant annet i Norge og Sverige.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Max Hodann var sønn av militærlegen Carl Hodann.<ref name="Biographisches Handbuch304">''Biographisches Handbuch der deutschsprachigen Emigration nach 1933'', Band 1: ''Politik, Wirtschaft, Öffentliches Leben'', München 1980, S. 304</ref> Etter at faren døde i 1899 flyttet han og moren til [[Berlin]], så til [[Meran]] i [[Sydtirol]] i [[Østerrike-Ungarn]], og så tilbake til Berlin i 1904. Han fikk gymnasieutdannelse i Berlin og ble med i [[Die deutsche Jugendbewegung]]. 

Han studerte medisin ved [[universitetet i Berlin]]. Under studiene fattet han særlig interesse for [[sosialhygiene]] ([[Alfred Grotjahn]]), [[antropologi]] ([[Felix von Luschan]]) og arvelære ([[Heinrich Poll]]).<ref name="Labisch/Tennstedt430f">Alfons Labisch / Florian Tennstedt: ''Der Weg zum "Gesetz über die Vereinheitlichung des Gesundheitswesens" vom 3. Juli 1934. Entwicklungslinien und -momente des staatlichen und kommunalen Gesundheitswesens in Deutschland'', Teil 2, Akademie für öffentliches Gesundheitswesen in Düsseldorf 1985, S. 430f.</ref> Han ble i 1915 kjent med seksualreformatoren [[Magnus Hirschfeld]], og tok sterkt inntrykk fra hans tanker. Ved diskusjoner hjemme hos [[Luise Kautsky|Luise]] og [[Karl Kautsky]], som han var blitt kjent med gjennom sin venn [[Benedikt Kautsky]], ble Hodanns interesse for venstreorientert politikk.<ref name="Grau297">Günter Grau: ''Max Hodann (1894–1946)''. In: Volkmar Sigusch und Günter Grau (Hrsg.): ''Personenlexikon der Sexualforschung.'' Campus, Frankfurt am Main/New York 2009, S. 297</ref> Etter avbrudd for militærtjeneste i [[lasarett]], fra 1917 til 1918, under [[første verdenskrig]], tok sin medisinske [[doktorgrad]] i 1919.<ref name="Phillips2001">{{cite book|author=Zlata Fuss Phillips|title=German Children's and Youth Literature in Exile 1933–1950: Biographies and Bibliographies|url=https://books.google.com/books?id=tGvDBQ64WPgC&pg=PA55|accessdate=18. desember 2012|year=2001|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-095285-8|pages=55–6}}</ref>

===Karriere===
Hodann ble etter studiene først ledende lege i avdelingen for sinnssykdommer i Berlins husklinikk, hos [[Ernst Kromayer]].<ref name="Labisch/Tennstedt430f"/> Fra 1921 til 1922 var han bylege i [[Nowawes]] og fra 1922 til 1933 bylege og leder for sunnhetsamtet i [[Reinickendorf]].<ref> Kathleen M. Paerle und Stephan Leibfried (Hrsg.). Käte Frankenthal. ''Der dreifache Fluch: Jüdin, Intellektuelle, Sozialistin. Lebenserinnerungen einer Ärztin in Deutschland und im Exil'', Campus, Frankfurt / NY 1981, ISBN 3-593-32845-3, S. 290</ref> I 1923 grunnla han det første mødrerådgivningssted i Berlin.<ref name="Grau297"/>

Han arbeidet ved Magnus Hirschfelds ''[[Institut für Sexualwissenschaft]]'' fra 1926 til 1929 som leder for seksualrådgivning og for ''Eugenische Abteilung für Mutter und Kind'' («eugenikkavdelingen for mor og barn»), og var en klar tilhenger av [[eugenikk]]. Han organiserte på kveldstid offentlige seksualopplysningsmøter i spørsmål-og-svar-format, og forfattet en rekke seksualundervisningsskrifter som var tidvis forbudte. Han var medlem av ''[[Verein sozialistischer Ärzte]]'' («Sosialistiske legers forening») og ''[[Reichsverband für Geburtenregelung und Sexualhygiene]]'' («Riksforbundet for fødselsregulering og seksualhygiene») i [[Weimarrepublikken]].<ref name=MHS>[http://www.hirschfeld.in-berlin.de/institut/en/ifsframe.html Online-Exhibition by the Magnus-Hirschfield Society]</ref>

I tillegg til [[seksualreform]] så Hodann på [[eugenikk]]en som en påtrengende viktig oppgave. Således siterte hani 1924 med tilslutnig rasehygienikeren [[Heinrich Poll]]: «Likesom organismen uten skånsel ofrer degenererte celler [… ] for å berge helheten, slik bør også de høyere organiske enheter - stammeforbund eller statsforbund -  ikke i alt for stor engstelse sky seg for å gripe inn i den personlige frihet for å forhindre at bærere av sykdomsbeheftet arvestoff å bringe videre skadelige kimer til generasjon etter generasjon».<ref>''Wie der Organismus schonungslos entartete Zellen opfert'' [… ], ''um das Ganze zu retten: so sollen auch die höheren organischen Einheiten, der Sippschaftsverband, der Staatsverband, sich nicht in übergroßer Ängstlichkeit vor dem Eingriff in die persönliche Freiheit scheuen, die Träger krankhaften Erbgutes daran zu verhindern, schädigende Keime durch Generationen weiterzuschleppen.''</ref>

Hodann tilføyde til dette: «Hvem er det vel som (i dag) for alvor bekymrer seg over over de utsjaltede skadede kimer?»  [… ] «det vil for det sosialistiske samfunn gjelde å ikke være det siste til å gripe til forholdsreger i eugenisk hensikt, for å beskytte samfunnet for å ble belastet av mindreverdig avkom.»

I denne ånd gikk Hodann inn for en «fornuftsbasert» regulering av befruktningshindring, for ellers ville det innebære et nødvendigvis ledsagende tap av verdifullt arvestoff. «Et slikt tap av verdifullt arvestoff er også betenkelig nåtr man har proletariatets interesser for øye.»<ref>Max Hodann: ''Was müssen unsere Genossen von der Eugenik wissen?'' In: ''Die Sozialistische Erziehung'' (Wien), Mai 1924; nachgedruckt in ders.: ''Sexualpädagogik. Erziehungshygiene und Gesundheitspolitik.'' Gesammelte Aufsätze und Vorträge 1916-1927. Greifenverlag, Rudolstadt 1928, S. 66–73; für Details und Kontext vgl. Wilfried Wolff: ''Max Hodann. (1894–1946). Sozialist und Sexualreformer'' (= ''Schriftenreihe der Magnus-Hirschfeld-Gesellschaft'' 9). von Bockel, Hamburg 1993, ISBN 3-928770-17-9, S. 203–223.</ref>

Hodanns oppfatning av eugenikken vat den gang bredt akseptert også blant de politisk venstreorienterte. Han propagerte dette som den «strålende taler» han var i hovedsak for et ungdommelig publikum; det ble vevd inn i hans øvrige budskap om det praktiske livs forskjellige utfordringer: En seksualbejaende oppdragelse, ansvarsfullhet med antall barnefødsler, mot alkoholmisbruk, fremfor alt mot en repressiv seksualmoral; - og det siste fremført med en konsekvent antiklerikal vinkling. Hodann var populær ved sine foredrag og sine opplysningsskrifter over hele Tyskland og i Østerrike. Inspirert av ham ble det organisert flere inistiativer, dor for eksempel i Wien i 1928 av [[Wilhelm Reich]] og [[Marie Frischauf]] det ''Sozialistische Gesellschaft für Sexualberatung und Sexualforschung.''<ref>Karl Fallend: ''Max Hodann „Hodenmaxe“''. I: samme: ''Wilhelm Reich in Wien. Psychoanalyse und Politik.'' Geyer-Edition, Salzburg 1988, S. 85–93.</ref> Hans innsats i det offentlige for å fjerne tabuer mot seksualitet, fødselskontroll, [[svangerskapsavbrudd]]; for avkrimnialisering av [[homoseksualitet]], og antimilitarisering, og fremhevelse av  [[Sovjetunionen]]s fortrefeeligheter, ble heftig avvist i konservative kretser. Hans publikasjoner «Geschlecht und Liebe» og «Klapperstorch» ble kritisert og beslaglagt. I 1928 ble det ivret for rettsforfølgelse av Hodann og hans forlegger for «skade mot den offentlige sedelighet». Også den nasjonalsosialiste presse agiterte heftig mot Hodann.<ref name="Grau298">Günter Grau: ''Max Hodann (1894–1946)''. In: Volkmar Sigusch und Günter Grau (Hrsg.): ''Personenlexikon der Sexualforschung.'' Campus, Frankfurt am Main/New York 2009, S. 298</ref>

===Landflyktighet===
Max Hodann ble arrestert i februar 1933 (før den nasjonalsosialistiske [[Machtergreifung|maktovertagelse]] men etter det riksdagsvalget som i noen grad la til rette for den) og satt i arrest i flere måneder uten rettergang. Han ble løslatt i juni, fratatt sin stilling, men fikk senere bevege seg fritt. Han krysset grensen til [[Sveits]], var en kort tid i [[Frankrike]], [[Nederland]] og [[Danmark]] før han havnet i [[England]],<ref name="Phillips2001"/> der han forsøkte - uten hell - å etablere et institutt.<ref name=MHS/> 

Han ble alvorlig rammet av [[astma]] og oppgav derfor i 1936 sitt forehavende å emigrere til Sovjetunionen. Det nasjonalsosialistiske Tyskland hadde fratatt ham borgerskapet i 1935<ref name="Heeke584">Matthias Heeke: ''Reisen zu den Sowjets. Der ausländische Tourismus in Rußland 1921–1941. Mit einem bio-bibliographischen Anhang zu 96 deutschen Reiseautoren'', Lit Verlag, Münster 2003, ISBN 3-8258-5692-5, S. 584.</ref>, og i samme forbindelse erklært ham som «forkynner av seksuelle vranglærer [...] som tar sikte på avmoralisering av det tyske folk og særlig av ungdommen».<ref name="Grau298"/> Doktortittelen frakjent ham i 1937.<ref name="Labisch/Tennstedt430f"/> I [[eksil]] led han under de tyngste økonomiske forhold.<ref name="Grau298"/> 

Deretter flyttet han til Norge, der han mottok finansiell støtte fra [[Arbeidernes Justisfond]], og begynte å skrive artikler om familie og seksualitet i norsk arbeiderpresse. Etter å ha besøkt Palestina i 1934, forfattet han sammen med [[Lise Lindbæk]] en bok om jødisk tilbakekomst til [[Palestina]]. Han virket som militærlege i [[Spania]] under [[den spanske borgerkrig|borgerkrigen der]] fra 1937 til 1938.<ref name="Biographisches Handbuch304"/>

Da han var tilbake i Norge skrev han en barnebok på norsk under psevdonymet '''Henry M. Dawes'''. Bokas tittel er ''Jakob går over grensen'', oversatt «efter forfatterens manuskript»  ved [[Anders Andreassen]] og Kristian Kristiansen, Tiden Norsk forlag 1938.{{tr}}

Kort før [[det tyske angrep på Norge i 1940]] flyttet han til Sverige. På samme manér som i Norge engasjerte han seg i seksualpolitikk; han skrev blant annet artikler for tidsskriftet ''Sexualfrågan'', og var aktiv støttrespiller for ''[[Riksförbundet för sexuell upplysning]]'' (RFSU).<ref name="SauerteigDavidson2009">{{cite book|author=Lena Lenerhed|editor=Lutz D. H. Sauerteig & Roger Davidson|title=Shaping sexual knowledge: a cultural history of sex education in 20th century Europe|url=https://books.google.com/books?id=d6NnD_RJyTcC|accessdate=18. desember 2012|year=2009|publisher=Taylor & Francis|isbn=978-0-415-41114-1|pages=60–1|chapter=Taking the Middle Way: Sex Education Debates in Sweden in the Early Twentieth Century}}</ref>

Han skrev også en roman.

Fra mars 1944 til juli 1945 var han rådgiver til den britiske ambassade i politiske spørsmål og påtok seg i denne sammenheng formidlerfunksjon til tyske emigrantorganisasjoner Han arbeidet blant tyske deserterte soldater,<ref name="Phillips2001"/>, utgav ''Mitteilungen für Militärflüchtlinge'' og var kontaktperson for en  ''Orientierungsgruppe junger Deutscher in Schweden''. Han var grunnleggende medlem av ''Freies Deutsches Kulturbund'' (FDKB) i Sverige. Frem til november 1945 var han formann for FDKB, men på grunn av motbør for sin rådgiverrolle for den britiske ambvassade trakk han seg fra formannsvervet. Han ble medarbeider for koordinasjonskomiteen for den demokratiske gjenoppbyggelse av Tyskland og firfattet skriftet «Die auslandsdeutschen Organisationen zur deutschen Frage».<ref name="Biographisches Handbuch304"/> 

Han døde av et astmaanfall i  [[Stockholm]] den 17. desember 1946.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hodann, Max}}
[[Kategori:Personer fra Nysa]]
[[Kategori:Tyske leger]]
[[Kategori:Sexologer]]
[[Kategori:Sosialister]]
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Flyktninger]]
[[Kategori:Tyskere i eksil]]