Redigerer Max Amann

{{Forveksles|Max Amann (vannpolo)}}
{{infoboks biografi}}
[[File:Bundesarchiv_Bild_146-1979-007-07A,_Max_Amann.jpg|thumb|Max Amann {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
'''Max Amann''' (født [[24. november]] [[1891]] i [[München]], død [[30. mars]] [[1957]]) var en tysk [[nasjonalsosialistisk]] politiker, [[SS]]-general og [[journalist]].  

Han ble etter krigen dømt til 10 års arbeidsleir.  

== Biografi ==
=== Første verdenskrig ===
Under [[første verdenskrig]] tjenestegjorde Amann i 16.reserveinfanteriregimentet (RIR 16) som innikk i 6. bayerske reservedivisjon. Regimentet var kjent under navnet «Regiment List» etter Julius List (1864–1914), som var dets første sjef. I dette regimentet kjempet visekorporal [[Adolf Hitler]], og Amann var som [[feldwebel]] tidvis hans overordnede.<ref name="Weber">{{Bokref|efternamn=Weber |förnamn=Thomas |titel=Hitlers första krig: Adolf Hitler, soldaterna vid Regiment List och första världskriget |år=2011 |utgivare=Historiska Media |utgivningsort=Lund |isbn=978-91-86297-60-2 |sid=126}}</ref><ref name="Klee">{{Bokref|efternamn=Klee |förnamn=Ernst |titel=Das Personenlexikon zum Dritten Reich |upplaga=2. Aufl. |år=2007 |utgivare=Fischer Taschenbuch Verlag |utgivningsort=Frankfurt am Main |språk=tyska |isbn=978-3-596-16048-8 |sid=14f}}</ref> Hitler tjenestegjorde i hovedsak som [[ordonnans]].<ref>Weber, sid. 128.</ref>

Amann foreslo Hitlers forfremmelse til underoffiser.

=== NSDAP ===
Etter krigen vendte Amann hjem til München. Han var med i [[Thuleselskapet]], og ble 1921 med i [[NSDAP]] (nazistpartiet); han hadde partibok nummer 3.<ref name="Klee" /> Hitler utpekte Amann til partiets første kasserer (''1. Geschäftsführer der NSDAP'') og pressesjef. I november 1923 forøvet Hitler det såkalte [[ølkjellerkuppet]]. Kuppet var mislykket, og  Hitler og flere andre tilhengere ble internert på festningen i [[Landsberg am Lech]]. 

Amann avtjente seks måneder i fengsel. Etter løslatelsen gav Hitler i 1925 Amann i oppdrag å bygge opp partiets bokforlag, ''[[Eher-Verlag]]''.<ref name="Klee" /> Amann var ansvarlig for avisene ''[[Das Schwarze Korps]]'' og ''[[Völkischer Beobachter]]''. Amann foreslo tittelen ''[[Mein Kampf]]'' på den boken som Hitler først hadde tenkt å kalle «Fire og et halvt års kamp mot løgner, dumhet og feighet» og ordnet med publiseringen av den. 

Amann mistet sin venstre arm i samband med en jaktulykke i september 1931.<ref>{{Webbref |url=http://www.geocities.com/~orion47/SS-POLIZEI/SS-Ogruf_A-G.html |titel=SS-Obergruppenführer & General der Polizei: Max Amann |hämtdatum=20. desember 2011 |författare=Miller, Michael D. & Collins, Gareth |verk=Axis Biographical Research |språk=engelska |arkivurl=https://www.webcitation.org/644rCQomb?url=http://www.geocities.com/~orion47/SS-POLIZEI/SS-Ogruf_A-G.html |arkivdatum=2011-12-20 }}</ref>

Da nazistene i januar 1933 kom til makten i Tyskland fikk Amann, ved siden av [[Joseph Goebbels]] og [[Otto Dietrich]], en vesentlig rolle i ensrettingen ([[Gleichschaltung]]) av den tyske presse. Amann ble ordførende i Rikets pressekammer (Reichspressekammer) og Rikets organisasjon for avisutgivere, og han kontrollerte dermed [[sensur|pressesensuren]]. Han sørget for at nazistene fikk kontroll over avisene i landet og fikk lagt ned aviser som ikke fullt ut støttet Hitler-regimet. I 1933 fikk NSDAP kontroll over 120 aviser og ukeblader, i 1939 kontrollerte partiet 2000 direkte.<ref>Jeffrey Herf: ''L'ennemi juif : la propagande nazie, 1939-1945'', Calmann-Lévy, 2011, ISBN978-2-702-14220-2</ref>

Den 30. juni 1934 var Amann til stede under mordaksjonen mot den homoseksuelle SA-Gruppenführer [[Edmund Heines]].<ref>Hans-Günther Seraphim (Hrsg.): ''Das politische Tagebuch [[Alfred Rosenberg]]s''. 1934/35 und 1939/40. Dokumentation. München 1964, S. 45. (Der Herausgeber war der Bruder von [[Peter-Heinz Seraphim]].)</ref>
I 1941 ble Max Amman forfremmet til [[Obergruppenführer]] i SS.

I 1943 inkorporerte han [[Alfred Hugenberg]]s aviskonsern  i nazistpartiets eiendomsmasse.

Amann var den største avis-baronen i [[det tredje rike]] og profitterte økonomisk på nazismen. Amanns formue økte fra 108&nbsp;000 i 1934 til 3&nbsp;800&nbsp;000 [[reichsmark|mark]] i 1944.

=== Etterkrigsoppgjøret ===
Amann ble funnet skyldig i å ha vært en «hovedskyldig» (''Hauptschuldiger'') under rettsoppgjøret etter krigen. Han ble dømt til ti år i arbeidsleir i 1948, men han ble løslatt i 1953.  Han ble fradømt eiendeler og pensjonsrettigheter og døde i fattigdom i München i 1957.

== Litteratur ==
* Wilhelm Baur, Rolf Rienhardt, Wilhelm Weiss: ''Max Amann - Ein Leben für Führer und Volk 1891-1941'', Betriebsgemeinschaft Deutscher Verlag, Berlin, 1941
* Oron J. Hale: ''The Captive Press in the Third Reich'', Princeton, 1964
* [[Robert S. Wistrich]]: ''Who's Who in Nazi Germany'', Bonanza Books, 1982

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}  
* [https://web.archive.org/web/20080115232948/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERamann.htm Spartacus Schoolnet]
* [http://www.calvin.edu/academic/cas/gpa/pt36aman.htm Amanns tale under rikspartidagene i 1936 (på  engelsk)]{{Død lenke}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Amann, Max}}
[[Kategori:Personer fra München]]
[[Kategori:Tyske nazister]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Tyske forretningsfolk]]
[[Kategori:Medlemmer av Thuleselskapet]]
[[Kategori:Deltakere i Ølkjellerkuppet]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt før 1925)]]
[[Kategori:NSDAP-funksjonærer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske krigsfanger under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser begått under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]