Redigerer Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir

{{Koord|48|15|31.777|N|14|30|4.0968|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:KZ Mauthausen.jpg|thumb|Amerikanske stridsvogner kjører inn i Mauthausen konsentrasjonsleir]]

'''Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir''' var et kompleks av konsentrasjonsleirer plassert rundt landsbyene [[Mauthausen]] og [[Sankt Georgen an der Gusen|Gusen]] i [[Oberösterreich]] omtrent 20 kilometer øst av byen [[Linz]]. Leiren var i bruk fra omtrent da [[Anschluss]] fant sted i 1938, til få dager før [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s kapitulasjon i mai 1945.

Det som begynte med en enkelt leir utenfor Mauthausen, ble utvidet over tid, og sommeren 1940 hadde Mauthausen blitt en av de største fangeleirene i den tyskkontrollerte delen av Europa.<ref name="Stan2000">[[Stanisław Dobosiewicz|Dobosiewicz, Stanisław Dobosiewicz]]: ''Mauthausen-Gusen; w obronie życia i ludzkiej godności'', ss. 191-202. Forlaget Bellona (Warszawa, 2000). ISBN 83-11-09048-3 {{Språkikon|pl}}</ref><ref name="bischof185">[[Günter Bischof|Bischof, Günter]]; [[Anton Pelinka|Pelinka, Anton]]: ''[http://books.google.no/books?id=75l45XlpXTsC&pg=PA185&lpg=PA185&dq=Mauthausen&hl=no#v=onepage&q=Mauthausen&f=false Austrian Historical Memory and National Identity]'', ss. 185-190. [[Transaction Publishers]] (1996). ISBN 1-56000-902-0 {{Språkikon|en}}</ref> I tillegg til de fire hovedleirene ved Mathausen og Gusen, var det 50 tilknyttede leirer i et større område av Østerrike og sør i Tyskland som brukte fangene til slavearbeid. De tilknyttede leirene drev steinbrudd, ammunisjonsfabrikker, gruver, våpenfabrikker og fabrikker som leverte deler til jagerfly av typen [[Messerschmitt Me 262|Me 262]].<ref name="STG" />

I januar 1945 hadde komplekset av leirer, som ble ledet fra et administrativt senter i Mauthausen om lag 85 000 fanger.<ref name="Stan1977">[[Stanisław Dobosiewicz; Dobosiewicz,Stanisław]]: ''Mauthausen/Gusen; obóz zagłady'', s. 449. Ministry of National Defence Press (Warszawa, 1977). ISBN 83-11-06368-0 {{Språkikon|pl}}</ref> Det eksakte antallet døde og drepte er ikke kjent, men de fleste kilder oppgir mellom 122 766 og 320 000 for hele leirkomplekset. Mauthausen-Gusen utgjorde en av de første massive komplekser av konsentrasjonsleirer i Tyskland, og var en av de siste som ble frigjort av [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. De to hovedleirene, Mauthausen og Gusen I, var betegnet som Grad III-leirer (tysk ''Stufe III''), som innebar at disse skulle være de mest brutale leirene overfor de «uforbederlige politiske fiender av det tyske riket». Mauthausen mistet aldri sin ''Stufe III''-klassifisering. I RSHAs ([[Reichssicherheitshauptamt]]) administrasjon gikk leiren under navnet ''Knochenmühle'' — «Beinknuseren».<ref>Pike, David Wingeate: ''Spaniards in the Holocaust: Mauthausen, Horror on the Danube'', s. 14. Routledge (2000). ISBN 978-0415227803 {{Språkikon|en}}</ref>

I motsetning til mange andre konsentrasjonsleirer som var tiltenkt alle typer fanger, var Mauthausen i større grad brukt til utryddelse gjennom hardt arbeid av [[intelligentsia]]en, som var utdannede personer og medlemmer av de høyere sosiale klassene i land underlagt det nasjonalsosialistiske regimet under [[andre verdenskrig]].<ref>Gębik, Władysław: ''Z diabłami na ty'', s. 332. Wydawnictwo Morskie (Gdansk, 1972) {{Språkikon|pl}}</ref> Området hvor leiren lå, er nå museum.

== Historie ==
=== KL Mauthausen ===
[[File:Bundesarchiv Bild 192-308, KZ-Mauthausen, Himmlervisite.jpg|thumb|[[Himmler]] og [[Karl Wolff]] på besøk i 1941. [[Otto Kumm]] til venstre for Himmler, leirsjef [[Franz Ziereis]] til høyre for Himmler. [[August Eigruber]] (i lys kappe) ble hengt etter krigen for forbrytelsene i leiren.]]
Den 7. august 1938 ble fanger fra [[Dachau konsentrasjonsleir]] sendt til Mauthausen utenfor [[Linz]] for å begynne byggingen av en ny leir. Stedet ble valgt ut som egnet plassering for en slaveleir på grunn av sin beliggenhet i nærheten av et granittbrudd, og på grunn av sin nærhet til Linz.<ref name="Stan1977" /> Selv om leiren fra starten av var kontrollert av den tyske stat, ble den grunnlagt av et privat selskap som et kommersielt foretak. Eieren av granittbruddet Wiener-Graben var et [[DEST]]-selskap: et akronym for ''Deutsche Erd- und Steinwerke GmbH''. Selskapet, ledet av [[Oswald Pohl]], som også var en høytstående befal i [[Schutzstaffel|SS]], leide steinbruddet fra byen [[Wien]] fra 1938, og startet byggingen av Mauthausen-leiren.<ref name="STG">[[Rudolf A. Haunschmied]]; Jan-Ruth Mills; Siegi Witzany-Durda: ''St. Georgen-Gusen-Mauthausen - Concentration Camp Mauthausen Reconsidered''. Norderstedt: Books on Demand (2008). ISBN 978-3-8334-7610-5 {{Språkikon|en}}</ref> Året etter ble byggingen av den første leiren utenfor Gusen beordret. 

Granitten som ble hentet ut fra steinbruddet, hadde tidligere blitt brukt til brosteinlegging av Wiens gater, men da styresmaktene i Tyskland hadde planer om en total ombygging av de største tyske byene i henhold til planene utformet av [[Albert Speer]] og andre arkitekter av [[nasjonalsosialistisk arkitektur]],<ref>[[Albert Speer|Speer, Albert]]: ''Inside The Third Reich''. The Macmillan Company (New York, 1970). ISBN 0-88365-924-7 {{Språkikon|en}}</ref> hvor det ville være behov for store mengder granitt. Pengene til byggingen av Mauthausen-leiren ble hentet fra ulike steder, og inkluderte kommersielle lån fra [[Dresdner Bank]] og den Praha-lokaliserte [[Escompte Bank]], det såkalte [[Reinhardt-fondet]] (som innebar penger stjålet fra konsentrasjonsleirenes egne fanger), og fra [[Tysk Røde Kors]].<ref name="Stan1977" />{{#tag:ref|Oswald Pohl, som i tillegg til å være et høytstående medlem av SS, eier av DEST og flere andre selskaper, samt administrativ leder og kasserer av en rekke nasjonalsosialistiske kontrollerte organisasjoner, var også administrerende direktør i Tysk Røde Kors. I 1938 overførte Pohl 8 000 000 RM fra medlemskontingentene til en av SS' kontoer (SS-Spargemeinschaft e. V.), som i 1939 donerte alle innskudd til DEST.<ref name="Stan1977" />|group=upper-alpha}}

Mauthausen var i begynnelsen en interneringsleir for vanekriminelle, prostituerte,<ref>Żeromski, Tadeusz: ''Międzynarodówka straceńców'', ss. 76ff. Książka i Wiedza (Warszawa, 1983). ISBN 83-05-11175-X {{Språkikon|pl}}</ref> og andre som falt under kategorien «uforbederlige lovbrytere». Fra 8. mai 1939 var leiren en arbeidsleir, og ble primært brukt til internering av politiske fanger.<ref>Maršálek, Hans: ''Die Geschichte des Konzentrationslagers Mauthausen''. Österreichischen Lagergemeinschaft Mauthausen u. Mauthausen-Aktiv Oberösterreich (Wien/Linz, 1995) {{Språkikon|de}}</ref>

=== KL Gusen ===
DEST kjøpte opp eiendom ved Gusen i 1938. I 1938 og 1939 marsjerte fanger fra Mauthausen daglig til granittbruddet ved Gusen, som allerede var mer lønnsomt for DEST enn steinbruddet Wienergraben.<ref name="STG" /> Mot slutten av 1939 var leiren i Mauthausen allerede overfylt, på grunn av Tysklands invasjon av Polen. Antallet fanger økte fra 1080 i 1938, til mer enn 3000 året etter. Omtrent samtidig begynte byggingen av en leir «for polakkene» ved [[Sankt Georgen an der Gusen|Gusen]], omtrent 4,5 kilometer unna. Den nye leiren (senere gitt navnet '''Gusen I''') var i drift fra mai 1940. De første fangene ble satt i de to første brakkene (nr. 7 og 8) 17. april 1940, mens første transport med fanger til leiren, først og fremst fra konsentrasjonsleirene [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] og [[Sachsenhausen]], ankom 25. mai samme år.<ref name="Stan1977" /> Den nye leiren ved Gusen sparte fangene i Mauthausen for den daglige marsjen mellom Mauthausen og Gusen.

På samme måte som for leiren i Mauthausen, ble fanger fra Gusen leid ut til ulike lokale forretningsforetak som slavearbeidere. I oktober 1941 ble flere brakker separert fra Gusen med piggtrådgjerde, og gjort om til en egen leir for krigsfanger (tysk: ''Kriegsgefangenenarbeitslager''). Leiren hadde mange [[krigsfange]]r, for det meste sovjetisk befal. I løpet av 1942 nådde produksjonen toppen både i Mauthausen og Gusen. Gusen ble utvidet til også å inneholde et sentralt depot for SS, hvor ulike varer beslaglagt i okkuperte områder, ble sortert og tilbakeført til Tyskland. Lokale steinbrudd og annen næringsvirksomhet hadde konstant behov for mer arbeidskraft, da flere og flere østerrikere ble innkalt til [[Wehrmacht]].

I mars 1944 ble det tidligere SS-depotet gjort om til en ny underleir, '''Gusen II'''. Depotet var en improvisert konsentrasjonsleir helt fram til Tysklands kapitulasjon. Gusen II hadde mellom 12&nbsp;000 og 17&nbsp;000 fanger, som var fratatt selv de mest grunnleggende fasiliteter.<ref name="Stan2000" /> I desember 1944 ble ytterligere en underleir åpnet i nærheten av [[Lungitz]], '''Gusen III'''. Deler av infrastrukturen til en fabrikk ble tilpasset etableringen av leiren.<ref name="Stan2000" /> Etableringen av nye underleirer kunne likevel ikke holde tritt med det stadig økende antallet fanger, og kapasiteten var sprengt i brakker i alle leirene tilhørende Mauthausen-Gusen. Fra slutten av 1940 og fram til 1944 økte antallet fanger per seng fra to til fire.<ref name="Stan2000" />

=== Utryddelse gjennom arbeid ===
Leirens politiske formål og dens økonomiske rolle gikk parallelt. Fram til 1942 ble leiren brukt til forvaring og drap på det nasjonalsosialistiske Tysklands politiske og ideologiske fiender, både virkelige og innbilte.<ref name="bischof185" /><ref>Richardson (1995), ss. 162-164.</ref> Leiren bidro også med forsyninger til det tyske krigsmaskineriet, hvor innsatsfaktoren kom fra tvangsarbeid med formål å utrydde. Etter hvert som leirens fanger ble utmattet av tolvtimersdager i leirens steinbrudd, eller de ble for svake eller syke til å arbeide, ble de overført til leirens ''Revier'' (egentlig ''Krankenrevier'', det vil si sykebrakke) eller andre steder for utryddelse. Opprinnelig hadde ikke leiren eget [[gasskammer]], og de svakeste av leirens fanger, kjent som ''[[Muselmann|Muselmänner]]'', som var så svekket på grunn av underernæring, utmattelse eller sykdom at de ikke kunne arbeide, ble fraktet til andre sentre for utryddelse, da først og fremst til det beryktede [[Schloss Hartheim]] 40,7&nbsp;km unna. Alternativt ble de henrettet med en giftsprøyte, før de ble kremert i det lokale krematoriet. Leirens økende antall fanger gjorde systemet for henrettelser lite kostnadseffektivt, og Mauthausen ble fra 1940 av en av få leirer i den vestlige delen av Hitlers imperium som brukte gass på regulær basis. I begynnelsen ble det brukt et improvisert [[Gassvogn|mobilt gasskammer]] – en varebil med et eksosanlegg som ledet gassen inn i bilen – som gikk i skytteltrafikk mellom Mauthausen og Gusen. I desember 1941 ble et permanent gasskammer med en kapasitet på 120 henrettelser om gangen, fullført.<ref>Abzug (1987), ss. 106-110.</ref><ref>Shermer (2002), ss. 168-175.</ref>

== Fanger ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 192-207, KZ Mauthausen, Häftlinge bei der Desinfektion.jpg|thumb|right|Nyankomne fanger som holdes tilbake for desinfisering utenfor Mauthausens verksteder.]]
Fram til 1940 besto de største gruppene med fanger av tyske, østerrikske og tsjekkoslovakiske [[Sosialisme|sosialister]], [[Kommunisme|kommunister]], [[Anarkisme|anarkister]], [[Homofili|homofile]], samt personer fra folkegruppen Roma. Andre av de innsatte var personer som ble forfulgt utelukkende for deres religiøse overbevisning, kjent som ''Bibelforscher'', som var den tyske betegnelsen for [[Jehovas vitner]] tidlig i det nasjonalsosialistiske Tysklands historie. Jehovas vitner nektet å avlegge en troskapsed til Hitler, og nektet også å delta i alle former for militærtjeneste.<ref>[http://www.cesnur.org/2006/sd_chryssides.htm «Provocation or Persecution? The 'Bibelforscher' in the Third Reich (An Examination of the Conflict between Jehovah's Witnesses and the Nazis)»], av George D. Chryssides, gjengitt av ''Center for Studies on New Religions'', 2006. Besøkt 9. september 2013 {{Språkikon|en}}</ref><ref name="Marsalek">[[Hans Maršálek|Maršálek; Hans]]: ''Die Geschichte des Konzentrationslagers Mauthausen'', Wien-Linz: Österreichischen Lagergemeinschaft Mauthausen u. Mauthausen-Aktiv Oberösterreich (1995) {{Språkikon|de}}</ref>

Tidlig i 1940 ble en større gruppe polakker overført til Mauthausen-Gusen. De første gruppene besto for det meste av kunstnere, vitenskapsmenn, speidere, lærere og universitetsprofessorer,<ref name="Stan1977" /><ref>[[Stanisław Nogaj|Nogaj, Stanisław]]: ''Gusen; Pamiętnik dziennikarza'', s. 64. Komitet byłych więźniów obozu koncentracyjnego Gusen (Katowice-Chorzów, 1945) {{Språkikon|pl}}</ref> alle arrestert i løpet av [[Intelligenzaktion]] og [[AB Aktion]].<ref>[[Tadeusz Piotrowski|Piotrowski, Tadeusz]]: ''Poland's holocaust: ethnic strife, collaboration with occupying forces and genocide in the Second Republic, 1918-1947'', s. 25. McFarland (1998) {{Språkikon|en}}</ref> Gusen II ble til ''Vernichtungslager fur die polnische Intelligenz'', «Utryddelsesleir for den polske intelligentsiaen».
[[Fil:Bundesarchiv Bild 192-054, KZ Mauthausen, Häftling Carlos Greykey.jpg|thumb|upright|Flere tusen republikanske soldater fra den spanske borgerkrigen ble deportert fra Frankrike, der de hadde søkt tilflukt etter Francos seier. Carlos Greykey (fra [[Barcelona]] med foreldre fra [[Ekvatorial-Guinea|Spansk Guinea]]) overlevde.<ref>{{Kilde avis|tittel=Reportaje {{!}} Un negro catalán en las garras de los nazis|avis=El País|url=https://elpais.com/diario/2005/06/19/domingo/1119153155_850215.html|besøksdato=2018-07-09|etternavn=País|fornavn=Ediciones El|dato=2005-06-19|språk=es|issn=1134-6582}}</ref> Omkring 150 av de internerte hadde afrikansk bakgrunn.<ref>{{Kilde www|url=https://derstandard.at/2000055381565/Afrikaner-im-KZ-Mauthausen-Anklang-an-Hofmohrentradition-und-Sklaverei|tittel=Afrikaner im KZ Mauthausen: "Anklang an Hofmohrentradition und Sklaverei" - derStandard.at|besøksdato=2018-07-09|forfattere=|dato=7. april 2017|verk=DER STANDARD|forlag=|sitat=}}</ref> {{Byline|Bundesarchiv, Bild 192-054 }}]]
I løpet av krigen ankom nye fanger av alle kategorier, men høyt utdannede og såkalte politiske fanger forble de største gruppene helt til leirens fanger ble befridd. Også en større grupper med [[Den spanske borgerkrig|spanske republikanere]] ble overført til Mauthausen og dens underleirer. De fleste av disse var tidligere republikanske soldater og aktivister, som hadde flyktet til Frankrike etter [[Francisco Franco|Franco]]s seier, hvor de så ble tatt til fange, enten av tyske styrker etter [[Slaget om Frankrike|Frankrikes kapitulasjon]] i 1940, eller ble overlevert tyske soldater av [[Vichy-regimet]]. Den største av disse gruppene ankom Gusen i januar 1941.<ref>Wnuk, Włodzimierz: ''Z Hiszpanami w jednym szeregu'', ss. 100-105. PAX (Warszawa, 1972) {{Språkikon|pl}}</ref> Tidlig i 1941 ble nesten alle polakker og spanjoler, med unntak av en liten gruppe spesialister som arbeidet i steinbruddets steinknuseverk, overført fra Mauthausen til Gusen.<ref>[[Stanisław Grzesiuk|Grzesiuk, Stanisław]]: ''Pięć lat kacetu'', s. 392. Książka i Wiedza (Warszawa, 1985). ISBN 83-05-11108-3 {{Språkikon|pl}}</ref> Etter at [[Operasjon Barbarossa|Tysklands invasjon av Sovjetunionen]] ble påbegynt våren 1941, ankom et større antall [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigsfanger. De fleste av disse ble holdt i egne brakker, separert fra resten av leiren. De sovjetiske krigsfangene utgjorde den største andelen av de som ble gasset i de nylig bygde gasskamrene tidlig i 1942. I 1944 ble en større gruppe ungarske og nederlandske jøder, til sammen 8&nbsp;000, overført til leiren. De fleste av disse døde i leiren som følge av hardt fysisk arbeid, dårlige sanitærforhold eller ved at de ble henrettet.

Etter [[Invasjonen av Jugoslavia|Tysklands invasjon av Jugoslavia]] i april 1941, etterfulgt av [[Partisaner (Jugoslavia)|partisanenes motstandskamp]] sommeren samme år, ble mange personer mistenkt for å støtte den jugoslaviske motstandsbevegelsen sendt til Mauthausen, de fleste fra det nordlige [[Slovenia]] og [[Serbia]], som var okkupert. Anslagsvis 1&nbsp;500 slovenere døde i Mauthausen.<ref>[http://www.mladina.si/112145/taborisce-v-katerem-je-umrlo-1500-slovencev/ «Taborišče, v katerem je umrlo 1500 Slovencev»], mladina.si, 13. mai 2012. Besøkt 15. september 2013 {{Språkikon|sl}}</ref>

Nye fanger ankom Mauthausen-Gusen i mindre grupper nærmest daglig, de fleste fra andre konsentrasjonsleirer i det tysk-okkuperte Europa, mest nobelt de beryktede leirene i [[Dachau konsentrasjonsleir|Dachau]] og [[Auschwitz]]. De første transportene med fanger fra Auschwitz ankom i februar 1942. Den andre ankomsten av fanger i juni 1942 talte 1&nbsp;200 personer. Tilsvarende grupper av fanger ankom fra Auschwitz til Gusen og Mauthausen i april og november i 1943, samt i januar og februar 1944. Etter [[Adolf Eichmann]]s besøk i leiren i Mauthausen i mai 1944, mottok leirkomplekset den første gruppen av totalt 8&nbsp;000 ungarske jøder fra Auschwitz; den første gruppen av fanger som ble evakuert fra leiren før Sovjetunionens framrykking. Innledningsvis besto de evakuerte gruppene fra Auschwitz av høyt kvalifiserte arbeidere valgt ut for å supplere den stadig voksende industrien rundt leirkomplekset. Senere evakueringer inkluderte andre grupper fanger, og ble i tillegg til Mauthausen og Gusen transportert til underavdelingene i [[Wien]] og [[Melk (by)|Melk]].

=== Fanger med egen artikkel ===
Blant fangene i Mauthausen var blant annet:
* [[János Kádár]], senere statsminister i Ungarn, flyktet under overførsel
* [[Antonín Novotný]], president i [[Tsjekkoslovakia]] (1957–1968)
* [[Peter van Pels]], kjent som Peter van Daan i dagboken til [[Anne Frank]], død 5. mai 1945 i leiren.
* [[Jacques Renouvin]], en fransk rojalist og motstandsmann, døde 24. januar 1944.
* [[Simon Wiesenthal]], stifteren av [[Simon Wiesenthal-senteret]]
* [[Eugen Lewin-Dorsch]], forfatter, ble arrestert i Norge, døde 2. oktober 1941

Norske fanger:
* [[Hans Levold]], overlevde
* [[Moritz Nachtstern]], overlevde
* [[Trygve Wyller (1888)]], overlevde

== Bemanning ==
Ifølge seniorforsker Terje Emberland ved [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter]], tjenestegjorde også norske statsborgere i Mauthausen, hvor de drev ulike former for vakttjeneste og var instruktører for nordiske fanger.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10011346 «- Norske vakter jobbet i Hitlers konsentrasjonsleire»], vg.no, 15. november 2010. Besøkt 9. september 2013.</ref>

== Fotnoter ==
{{Løpenummer|upper-alpha}}
<references group="upper-alpha" />

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* [http://www.gusen.org/gubh001x.htm Brief Historien om Mauthausen-GUSEN leiren]
* [http://www.gusen.org KZ Gusen Memorial Committee]
* http://www.remember.org/camps/mauthausen/
* [https://web.archive.org/web/20060420124648/http://www.sbg.ac.at/rom/ag/moderne/homepage/holocaust_praesentation_englisch.htm Literary Forskningsprosjekt på tekster fra overlevende]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.mauthausen-memorial.at Mauthausen-Gusen minnested]

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland]]