Redigerer Mausollos

[[Fil:Maussollos.JPG|right|thumb|Statue av en hekatomnidehersker, kanskje Mausollos ([[British Museum]])]] 
'''Mausollos''' ([[gresk]]: Μαύσωλος eller Μαύσσωλλος; på [[latin]] og [[engelsk]]: ''Mausolus'') var hersker av [[Karia]] i [[Anatolia]] i tiden 377–353 f.Kr. Han tok del i opprøret mot [[Perserriket|perserkongen]] [[Artaxerxes II av Persia|Artaxerxes II Mnemon]] i [[362 f.Kr.]], erobret en stor del av [[Lykia]], [[Jonia]] og flere greske øyer, og samarbeidet med [[Rhodos]] i [[den sosiale krig]]en mot [[Athen]]. Han flyttet sin hovedstad fra [[Milas|Mylasa]] – oldtidssetet til kongene i Karia – til [[Halikarnassos]]

Mausollos var den eldste sønnen til [[Hekatomnos]] (død 377 f.Kr.), en karisk innfødt som ble [[satrap]] (guvernør) for [[Perserriket]] av Karia da [[Tissafernes]] døde i 395 f.Kr. Disse kariske herskere, hekatomnidene, omfavnet [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk kultur]]. Hans søster og ektefelle var [[Artemisia II av Karia]]. Han hadde også to brødre, Idrieos, og Pixodaros – og enda en søster, [[Ada av Karia]].

[[Fil:MausolusCoin.jpg|thumb|left|Tetradrakme av Mausollos. Forsiden avbildet en løve, motsatt side en stjerne med åtte stråler.]]
Mausollos er best kjent for den monumentale helligdommen, [[mausoleet i Halikarnassos]], som ble reist for ham etter hans død i 353 f.Kr. på ordre av hans søster og enke Artemisia. Dette gravmonumentet til Maussolos ble kjent som «[[mausoleum]]», hvilket ga opphav til dette ordet, og ble av [[Antipatros fra Sidon|Antipatros]] av [[Sidon]] listet som et av [[Verdens syv underverker|de syv underverker]] i [[Antikken|den antikke verden]]. Minnesmerket sto sentralt plassert på en høyde midt i byen Halikarnassos.

<!--[[Fil:Mausoleum of Halicarnassus 2004.jpg|thumb|left|[[Mausoleet i Halikarnassos]] i dagens tyrkiske by [[Bodrum]].]]-->
[[Fil:The maussolleion model dsc02711-miniaturk nevit.jpg|thumb|Skalamodell av mausoleet på Miniatürk, [[Istanbul]]]]
Maussolos bygget om Halikarnassos og utvidet den betydelig. Den nye byen ble sentrert rundt havnen, noe som ga den utforming som et gresk teater med sin sirkulære, innesluttede havn (λιμην κλειστός) og med byen selv som steg opp ved høyden bakenfor. I selve byen ble vegene og plassene brolagt i en byplanlegging som hadde en utforming i rette vinkler. Rundt byen ble forsvarsmur reist, rundt 6&nbsp;km lang. Det ble også bygd brønner og vakttårn som en del av forsvarsverket, men også et teater i gresk stil og tempel for krigsguden [[Ares]]. Maussolos og deretter Artemisia benyttet en stor andel av borgernes skattepengene til å utsmykke byen.

En inskripsjon oppdaget i Mylasa<ref>Publisert av Philipp August Böckh i ''Coprus Inscriptiones Graecae (IG)'' ii. 2691 c.</ref> har gitt detaljer av avstrafningen av bestemte konspiratører som hadde forsøkt å snikmyrde ham ved en festival i et tempel ved Labranda i 353 f.Kr.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Volkmann, Hans(1969): «Maussollos» i: ''Der Kleine Pauly''. Bind 3, s. 1102.
* Hornblower, Simon (1982): ''Mausolus'', Clarendon Press, Oxford ISBN 0-19-814844-5

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Lendering, Jona: [http://www.livius.org/he-hg/hecatomnids/maussolus.html «Maussolus»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/hecatomnids/maussolus.html |date=20131030222759 }}, ''Livius.org''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Karia]]
[[Kategori:Dødsfall i 353 f.Kr.]]
[[Kategori:Fødselsdato ukjent]]