Redigerer Maurice Bardèche

{{Infoboks forfatter
| beskjeftigelse           = [[Forfatter]]
| periode        = [[Nyfascisme]]
| genre          = Fascistisk politikk
}}
'''Maurice Bardèche''' (født [[1. oktober]] [[1907]] i [[Dun-sur-Auron]], død [[30. juli]] [[1998]] i [[Paris]]) var en [[Frankrike|fransk]] [[essay]]ist, [[litteratur]]- og [[kunst]]kritiker, [[journalist]], og  en ledende eksponent for [[nyfascisme]] i etterkrigstidens [[Europa]].<ref name="Guardianobit">«French with tears», Obituary: Maurice Bardeche i ''[[The Guardian]]'', 6. august 1998</ref> Bardèche ble en ledende [[Holocaust-benektelse|holocaust-benekter]] og skrev omfattende om dette senere i livet. Bardèche var også svoger av [[kollaboratør]]en og [[antisemittisme|antisemitt]]en [[Robert Brasillach]] som ble henrettet for landsforræderi etter frigjøringen av Frankrike.<ref>«C'est la guerre?» i ''[[The Australian]]'', 9. august 2000.</ref>

== Den tredje republikken og Vichy ==
Bardèche var et produkt av de mulighetene til utdannelse som åpnet seg med [[Den tredje franske republikk|den tredje republikken]]. Han fikk [[stipend]] og gikk på [[Lycée Louis-le-Grand]], der han møtte og ble venn med [[Thierry Maulnier]] og sin fremtidig svoger [[Robert Brasillach]]. I [[1928]] begynte han på [[École normale supérieure]], og ble ferdig i [[1932]].

Bardèche ble først kjent gjennom sitt samarbeid med Brasillach, sammen skrev de historiske verk om [[film]] og om [[den spanske borgerkrig]]en, det siste er et [[manifest]] for forsvar av orden, mot «paralyserende [[demokrati]], det samme som [[malaria]]». Han var professor i [[fransk litteratur]] ved [[Université des Sciences et Technologies de Lille]] fra [[1942]] til [[1944]], og ble anerkjent som kritiker.

Etter opprinnelig å ha vært [[rojalist]], begynte han i [[1938]] å skrive for den [[Fascisme|fascistiske]] avisen ''[[Je suis partout]]'' (''«Jeg er overalt»''). Han konsentrerte seg fullt om politikk etter [[1945]], da [[Vichy-regimet]] og andre verdenskrig var over og Brasillach var henrettet som [[kollaboratør]].

== Etter andre verdenskrig ==
[[Fil:Tombe Maurice Bardèche, Cimetière de Charonne, Paris.jpg|thumb|Graven i Paris]]
Han skrev ''Lettre à [[François Mauriac]]'' (''Brev til François Mauriac'') i [[1947]], der han angrep det han så som streng behandling av tilhengerne til [[Philippe Petain]] etter krigen. I [[1948]] fulgte han det opp med ''Nuremberg ou la Terre Promise'' (''«[[Nürnberg]] eller det lovede land»''), hvor han gikk løs på [[Nürnbergprosessen]]. Denne boken første til at han ble idømt ett års fengsel (aldri avtjent) og fikk status som en av de fremste tenkerne innen [[nyfascisme]]n.

Han var en av grunnleggerne av [[Mouvement Social Européen]] i [[1951]] og ble nestleder, dette brakte ham i kontakt med personer som [[Oswald Mosley]], [[Karl-Heinz Priester]] og [[Per Engdahl]]. Han utga også et tidsskrift, ''Défense de l'Occident'' (''«Forsvar av Vesten»''), fra [[1952]] til [[1982]], som uttrykte de samme ideene om europeisk nasjonalisme og enhet.

I motsetning til noen av sine samtidige gjorde Bardèche ingen hemmelighet av sin fascisme, og skrev i innledningen til sitt verk ''Qu'est-ce que le fascisme?'' (''«Hva er fascismen?»'') i [[1961]] «Jeg er en fascistisk forfatter». Han prøvde å utvikle en mer tidsriktig ideologi, som han kalte ''fascisme amélioré'' (''«forbedret fascisme»''). Bardèche var også [[Holocaust-benektelse|holocaust-benekter]] og skrev mye om dette emnet på slutten av sitt liv.

Han døde i [[1998]] og hans hustru Suzanne døde i 2005.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.jcpa.org/phas/phas-11.htm Intervju om Holocaust-benektelse] med [[Deborah Lipstadt]]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bardeche, Maurice}}
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Franske journalister]]
[[Kategori:Personer fra departementet Cher]]
[[Kategori:Høyreekstremisme]]
[[Kategori:Franske essayister]]