Redigerer Maur

{{Refforbedre|dato=2019-10}}
{{Taksoboks
| navn=Maur 
| bilde= Ants eating fruit.jpg
| bildetekst=  
| norsknavn=maur 
| vitenskapsnavn=Formicidae
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Vepser]]
| superfamilia = [[Vespoidea]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=12&nbsp;500 beskrevne i verden<br />66 i Norge 
| utbredelse=[[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] 
| habitat=på land}}
* [[Amblyoponinae]] 
* [[Aneuretinae]] 
* [[Dolichoderinae]]
* [[Formicinae]]
* [[Myrmeciinae]] 
* [[Pseudomyrmecinae]] 
* [[Myrmicinae]]
* [[Agroecomyrmecinae]] 
* [[Ectatomminae]] 
* [[Heteroponerinae]] 
* [[Proceratiinae]] 
* [[Paraponera]] 
* [[Ponerinae]]
* [[Leptanillinae]] 
* [[Ecitoninae]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Maur''' er en tallrik [[familie (biologi)|familie]] av hovedsakelig små [[insekter]] av ordenen [[vepser]]. De er nær beslektet med vepsene, spesielt [[stikkvepser]] og [[Dolkvepser|Scoliidae]] (dolkvepser). Enkelte [[entomologi|entomologer]] plasserer maur [[Biologisk systematikk|systematisk]] i overfamilien [[Vespoidea]], andre i en egen overfamilie, [[Formicoidea]].

De fleste artene er under 1&nbsp;cm lange. Det er beskrevet 12&nbsp;500 [[art]]er i verden, men det blir stadig oppdaget nye, og man regner med at det finnes 15&nbsp;000. Maurene har mindre artsmangfold i kalde klima, og bare 66 arter er funnet i [[Norge]] <ref>Ødegaard, Frode, Olsen, Kjell Magne, Staverløkk, Arnstein og Gjershaug, Jan Ove (2015) Towards a new era for the knowledge of ants (Hymenoptera, Formicidae) in Norway? Nine species new to the country. [[Norwegian Journal of Entomology]] 62: 80-99.</ref>. Maur er [[eusosialitet|sosiale insekter]]. De lever i kompliserte samfunn, til dels noen av de største insektsamfunn vi kjenner. Mange arter bygger forseggjorte bol, kalt maurtuer. Maur samler inn mat for at kolonien skal overleve og vokse.

== Utbredelse ==
{| class="wikitable sortable"  style="float:right; margin:10px;"
|-
! Region !! Antall<br />arter&nbsp;<ref name="HolldoblerWilsonAnts">Hölldobler & Wilson (1990), p. 4</ref>
|-
| [[Neotropis]] ||align="right"| 2162
|-
| [[Nearktis]] ||align="right"| 580
|-
| [[Europa]] ||align="right"| 180
|-
| [[Afrika]] ||align="right"| 2500
|-
| [[Asia]] ||align="right"| 2080
|-
| [[Melanesia]] ||align="right"| 275
|-
| [[Australia]] ||align="right"| 985
|-
| [[Polynesia]] ||align="right"| 42
|}
Maur finnes på alle kontinenter unntatt [[Antarktis]], og bare noen få store øyer som [[Grønland]], [[Island]] og deler av [[Polynesia]] og [[Hawaii]] mangler innfødte maurarter.<ref>{{Cite web
 |url=http://ngm.nationalgeographic.com/2007/08/ants/did-you-know-learn 
 |title=Fantastic ants – Did you know? 
 |publisher=National Geographic Magazine 
 |author=Jones, Alice S 
 |accessdate=5. juli 2008 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080730071158/http://ngm.nationalgeographic.com/2007/08/ants/did-you-know-learn 
 |archivedate=2008-07-30 
 |url-status=dead 
}}</ref><ref>{{Cite web
| url=http://www.hear.org/ants/ |title=Pest Ants in Hawaii 
| year=2007
| author=Thomas, Philip
| publisher=Hawaiian Ecosystems at Risk project (HEAR)
| accessdate=6. juli 2008}}</ref> Maur finnes innen et bredt spekter av [[Nisje (økologisk)|økologiske nisjer]] og er i stand til å utnytte et bredt spekter av matressurser enten som direkte eller indirekte planteetere, rovdyr og åtseletere. Anslag i ulike miljøer antyder at de bidrar med 15-20% (i gjennomsnitt og nesten 25% i tropene) av den totale zoologiske biomassen, noe som overstiger vekten av [[virveldyr]].<ref name="schultz">{{Cite journal
 |author      = Schultz TR
 |year        = 2000
 |title       = In search of ant ancestors
 |journal     = Proceedings of the National Academy of Sciences
 |volume      = 97
 |issue       = 26
 |pages       = 14028–14029
 |url         = http://www.pnas.org/cgi/content/full/97/26/14028
 |doi         = 10.1073/pnas.011513798
 |pmid        = 11106367
 |pmc         = 34089
 |bibcode     = 2000PNAS...9714028S
 |accessdate  = 2012-10-08
 |archivedate = 2008-07-24
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080724005836/http://www.pnas.org/cgi/content/full/97/26/14028
|issn = 0027-8424}}</ref> De fleste artene lever i tropene. De nordligste forekomstene av maur er i Norge, hvor det er funnet maur så langt nord som 70. breddegrad.

== Utseende ==
[[Fil:Hym-head-formicinae-lasius-.gif|thumb|left|Hodet til en jordmaur i slekten ''Lasius''. Knebøyde antenner. Munnen har kraftige kjever. Tre [[Medianøye|punktøyne]] på pannen, [[Fasettøye|fasettøynene]] er ikke særlig store og ligger plant med hodet.]]
[[Fil:Septembre 2004 11.jpg|thumb|Maur (arbeidere og dronning)]]

[[Fil:Bladlus02.jpg|thumb|left|Mange maur beskytter [[bladlus]] og får [[honningdugg]] tilbake. Her på stilk av [[rødknapp]].]]

Mauren har et kuleformet kroppsledd (''[[pedicel]]''), mellom [[Thorax (leddyr)|brystet]] (''thorax'') og [[bakkropp]]en (''abdomen''), dette leddet er hos vepsene sammenvokst med brystet.

[[Hode (insekt)|Hodet]] har knebøyde [[Antenne (insekt)|antenner]], det vil si at de har et langt ledd først, som er omtrent så langt som halve antennen. Deretter kommer flere små ledd som er runde, eller litt avlange.

Foruten [[Fasettøye|fasettøynene]] er det tre [[Medianøye|punktøyne]] plassert i en trekant på pannen. Noen arter mangler øyne og er blinde.

Munnen domineres av noen kraftige kjever, som er svært store hos mange arter. De brukes både som forsvars- og angrepsvåpen. Med dem kan maur løfte og bære med seg mat og bygningsmaterialer til bolet, og de kan løfte og bære med seg mange ganger sin egen vekt. Kjevene brukes også til å dele opp større gjenstander.

De fleste maur i et samfunn er vingeløse og kalles for ''arbeidere'' (sterile hunner). Noen arter har også ufruktbare og oftest betydelig større hunner som kalles ''soldater''. Noen arter har arbeidere med forskjellige størrelser, som utfører forskjellige oppgaver.

''Dronningene'' (de forplantningsdyktige hunnene) og ''hannene'' har som regel [[Vinge (insekt)|vinger]] («flyvemaur»). Hos noen arter er det imidlertid bare ett av kjønnene som har vinger. Under svermingen, som består av kjønnsindivider (forplantningsdyktige), kan det være ''arbeidere'' med vinger. Når et nytt sted er valgt, biter disse arbeiderne av seg vingene. Kjønnsindividene er gjerne betydelig større enn arbeiderne. I Norge foregår svermingen ofte sensommers, men noen arter svermer alt i april–mai, iallfall i sørlige lavlandsstrøk.

De fleste maur er under 1&nbsp;cm lange. Hos [[bulldogmaur]]ene, som vesentlig finnes i [[Australia]], blir arbeiderne ofte 2–3&nbsp;cm. Kjønnsindividene hos noen maurarter kan bli opptil 4&nbsp;cm. Dronninger av [[stokkmaur]], de største maurene funnet i Norge, blir 15–18&nbsp;mm; arbeiderne 6–14&nbsp;mm.

Noen arter har brodd og kan gi til dels smertefulle stikk. I Norge gjelder dette bl.a. de små [[eitermaur]]ene. Andre, bl.a. de fleste større norske artene, mangler brodd. I stedet kan de bite hardt og sprøyte «gift» i såret, eller de kan bøye bakkroppen under seg og sprøyte giften et stykke av gårde («pissemaur», engelsk «pismire»). Giften kalles ''[[maursyre]]'' og minner om et stoff som også fins i enkelte [[planter]].

== Levevis ==
Maur er [[eusosialitet|eusosiale]] og har mange likhetstrekk med andre samfunnsdannende arter innenfor årevingene, som [[stikkvepser|stikkveps]], [[honningbier]] og [[humler]]. [[Egg]]ene legges av en eller, hos noen arter, flere fruktbare hunner eller ''dronninger''. De fleste utklekkede maurene utvikles til ufruktbare, vingeløse hunner som kalles ''arbeidere''. Grunnen til at de er sterile er dronningens [[kjemi]]ske innvirkning på samfunnet. Arbeideren som steller avkommet «fôrer ikke larvene nok» til at de blir helt utviklet og kjønnsmodne. For at de skal bli kjønnsmodne, må de fôres på ekstra næringsrik mat. Hanner utvikles av ubefruktede egg.
<!-- Må referansebelegges
Et interessant eksempel er arten Trøndelagsmaur (Monocotyledoneae Xeulius) som forekommer i Nordlige deler av Trøndelag. Et øyevitne, Bernt Klingen, fortalte til den lokale Namdalsavisa om da han så maur som sammen flyttet en kopp og en tennisball. Forsker ved Naturhistorisk fakultet sier at dette er uvanlig for maur, rundt om i verden, men at det finnes en bestand i Norge; i den lille bygda Klinga (Namsos Kommune) i Trøndelag. Tarald Hoddø, naturforvalter i Namsos, ber befolkningen på Klinga være obs når man observerer maur, eller små gjenstander på bakken. -->

=== Ernæring ===
Blant maur finnes et stort mangfold av spisevaner. Noen arter er nærmest altetende (polyfage); andre er mer spesialisert. Menyen kan også variere mye hos samme art, avhengig bl.a. av årstid og næringstilgang.

Mange maur liker søtsaker. Noen holder [[bladlus]] som husdyr fordi de liker de søte sekretene («honningdugg») som bladlusene skiller ut. Disse sekretene utgjør den viktigste næringskilden for enkelte maurarter. Betebladlus, som ofte sees på høye urter som [[åkertistel]] og [[burot]], passes ofte av [[svart jordmaur]]. Maurene beskytter bladlusene mot fiender og bærer dem over til nye, friske planter.

Mange maur er kjøttetere. Bl.a. noen [[hærmaur]] lever helt og holdent av animalsk føde, både av dyr de fanger og dreper og av selvdøde dyr. Ved hjelp av masseangrep kan maur ofte overmanne og drepe byttedyr som er langt større enn dem selv.

=== Kommunikasjon ===
Medlemmer av et samfunn kommuniserer ved hjelp av [[feromon]]er, lyd og berøring. Feromonene er bedre utviklet hos maur enn hos andre [[vepser]] (veps, bier, maur) fordi de for det meste ferdes nær jorden. Hvis en arbeider f.eks. finner føde på veien hjem etterlater den et spor på bakken. Dette sporet blir fulgt av andre fra kolonien, og når de vender hjem vil de forsterke sporet inntil matkilden er oppbrukt. Deretter fordamper sporstoffene langsomt og maurene slutter å følge sporet.

Feromoner benyttes ikke bare i jakten på mat. En såret maur sender ut et alarmferomon som gjør andre maur i nærheten klar til kamp hvis signalet er kraftig. Hvis det er svakere tilkaller det i stedet andre fra boet. På dette tidspunktet vil noen av maurene utskille propaganda-feromoner som skal forvirre eventuelle fiender.

I likhet med andre insekter bruker mauren [[Antenne (insekt)|følehornene]] som [[Luktesans|lukteorganer]]. De er svært bevegelige da de har et albueledd like utenfor det forlengede førsteleddet. Siden følehornene sitter parvis kan de gi opplysninger om både intensitet og retning til en luktkilde. Visse feromoner blir blandet med maten i bolet, på den måten utveksler maurene ikke bare føde, men også opplysninger om hverandres helse- og ernæringstilstand. Dessuten kan de også oppfatte hvilken arbeidsgruppe en annen maur tilhører (om det er fødesamlerne eller barnepleierne f.eks.). Det er også sentralt for samfunnet at dronningen utskiller et feromon som hindrer arbeiderne i å oppfostre nye dronninger. Når hun dør mangler dette stoffet, og arbeiderne går i gang med å fore opp nye arvtagere.

=== Sverming ===
Noen ganger svermer maur, det vil si at en gruppe av maur forlater bolet (samfunnet) for å etablere seg et nytt sted. Dette skjer til litt ulike tider og på ulike måter.

Når bolet har nådd en viss størrelse produserer samfunnet hanner (droner) og kjønnsmodne hunner (dronninger). Hos de norske artene, bortsett fra [[gjestemaur]]en, har disse kjønnsindividene vinger, og flyr ut på en kort eller lengre paringsflukt. Hos enkelte arter svermer også mengder av arbeidere. Disse svermene kan telle svært mange individer. Svermingen kan skje plutselig og til samme tid hos flere samfunn. På den måten kan gener fra ulike samfunn blandes. Disse kan noen ganger slå seg sammen til gigantiske svermer. Tidspunktet kan være styrt av blant annet temperatur, luftfuktighet og vindstille vær.<ref name="Haagvar1998">Hågvar, Sigmund. 1998.</ref>

=== Paring ===
Hos arter med lite antall individer i maurtuen er dronningen ofte vingeløs. Hun sitter ute på tuen og sender ut feromoner. Dette er luktstoff hun utsondrer på bakkroppen. Hannene (dronene) oppsøker dronningen for å pare seg på bakken, ved bolet.

Arter som lever i store samfunn, har vingede kjønnsindivider, og de flyr gjerne langt bort fra bolet. Her er det hannene som utsondrer feromoner og dronningene som kommer inn i svermen for å pare seg. Under paringsflukten griper ofte en hann tak i en hunn i lufta, og de lander på bakken hvor paringen finner sted.

Hannene dør kort etter paringen. Dronningene overvintrer.

=== Danning av nye samfunn ===
Hos noen få arter vil de befruktede dronningene vende tilbake til maurtua som de kom fra, for å legge egg der. Men de fleste grunnlegger nye samfunn etter en overvintring. Bare noen få av dronningene vil lykkes med å etablere et nytt bol. Dronninger som flyr, blir ofte bytte for [[fugler]], [[øyenstikkere]] og andre. Når de lander, biter de av seg vingene og kryper rundt for å finne et egnet sted for det nye samfunnet. På bakken er de utsatt for mange farer fra [[edderkopper]], [[biller]], [[fugler]] og [[pattedyr]].

==== Klaustral etablering ====
Hos enkelte arter danner dronningen et nytt samfunn alene, som hos jordmaur og [[stokkmaur]]. Det kan by på store påkjenninger. Om høsten finner hun seg et sted å overvintre, i et hulrom under en stein eller en grein. Hun tetter alle åpninger. Det er her hun etablerer det nye bolet.

Når vårsolen begynner å varme, legger hun inntil 20 [[egg]]. Hun må alene sørge for de første larvene og ale opp de første arbeiderne. De får et næringsrikt «spytt», og hun legger noen spesielle «egg» som larvene spiser. Når de første arbeiderne har nådd sitt voksne stadium begynner de straks å hjelpe dronningen med bolet. De skaffer mat og pleier avkommet.

Dronningen har nå helt siden høsten, nesten et helt år, fastet og ikke tatt til seg føde. Med sin egen opplagrede næring har hun funnet og begynt på byggingen av et nytt bol, overvintret, lagt egg og alet opp avkommet.

Hos stokkmaur og jordmaur kan to dronninger gå sammen om å danne et nytt samfunn. I noen tilfelle kan faktisk to dronninger av to nærstående arter gå sammen. Da hver koloni hos disse artene har bare en dronning, må den deles, som hos jordmaurene. Stokkmaurdronninger som har hjulpet hverandre med å etablere bol, slåss til [[død]]en, og den ene seirer.

==== Halvklaustral etablering ====
Hos de fleste ''Myrmica''-artene lager dronningen en åpning i bolet under etableringen og tar seg en tur ut for å finne mat til seg selv og avkommet. Mange dronninger blir spist av rovdyr før bolet er blitt etablert med utvokste arbeidere. Dersom den lykkes og arbeiderne tar over matsankingen, forblir dronningen i bolet.

==== Utvandring ====
Noen arter svermer ikke, men forlater moderbolet til fots for å etablere et nytt bol like i nærheten. Dette er vanlig hos de skogsmaur som bygger tue (''Formica sp.''). Ofte er det kontakt (en maursti) mellom bolene.

==== Temporære sosialparasitter ====
Noen maurarter er delvis parasitter og kalles ''temporære sosialparasitter''. De tar over et allerede etablert bol. Dronningen leter etter paringen opp et passende bol. Hun trenger seg inn og går til kamp mot bolets dronning. Klarer hun å drepe dronningen, tar hun over og starter eggleggingen. Arbeiderne i bolet hjelper hunnen med å ale opp avkommet. Etterhvert blir det flere og flere arter av parasittmauren, som til sist tar over hele bolet.

[[Fil:Hym-formicidae-sp.gif|thumb|En dronning av slekten ''Formica''. Dem kan man se hele sommeren, men særlig i juli-september.]]

=== Bolet ===
Mange maurarter bygger de typiske bolene som kalles ''maurtuer''. Slike tuer har innvendige rom og ganger og kan gå dypt ned i jorden. Noen arter bygger bol som henger i trær. Noen bor i trær eller nede i jorda, under en stein og lignende. [[Hærmaur]] (vandremaur) bor ikke fast, men flytter rundt. Noen hærmaur bygger midlertidige bol.

Bolet til [[svart jordmaur]] er oftest anlagt i [[jord]]en, ofte under en større [[Bergart|stein]], eller annen gjenstand. Det dannes ofte løse tuer av jord over bolet. Det hender at jordmaur etablerer bol i råteskadet [[tre]]verk innendørs, eller [[Varmeisolasjon|isolasjonen]], f.eks. under baderomsgulv. Maur i bygningsmaterialer er et problem som bør tas alvorlig. Ofte er det jakten på [[mat]] som er årsaken til at maur etablerer seg i hus.

Dronningen er i bolet hele tiden, dens funksjon er å legge egg.<ref name="Haagvar1998" />

== Maurgjester og maurvenner (myrmekofile) ==
Insektsamfunn trekker ofte til seg andre arter insekter og andre smådyr, og maursamfunnene kan ha en rik fauna av slike ''myrmekofile''. Over 2000 slike arter er beskrevet. Til dem hører ca. 1200 biller, hvorav mange [[kortvinger]]. Noen myrmekofile finnes bare i maurkolonier og oppholder seg der hele livet. Andre gjennomgår bare en del av utviklingen i selskap med maurene. Enkelte myrmekofile bruker de utroligste måter for å tilpasse seg livet i tua eller bolet.

Enkelte [[biller]] lever hele sitt liv i maurtuer og produserer et [[Narkotikum|narkotisk stoff]] som de gir til mauren og får mat som «betaling». De maurene som blir [[narkomani|avhengige]] av stoffet de får, konsentrerer seg om å skaffe mat til billene, og produksjonen i maurtua går ned. Blir det for mange biller og avhengige maur, kan tua gå til grunne. Da flytter billene til ei ny tue.

En annen bille, [[blind køllebille]], lever av maurlarver og [[egg]]. Utrolig nok hjelper maurene billene inn til ungene og nærmest fôrer dem med sitt eget [[avkom]]. Man kjenner ikke til hvordan billene lurer mauren til dette.

Det er også en del biller som lever rundt maurtua og utnytter maurene på ulike måter. Arter av [[glansbiller|glansbille]]-slekten ''[[Amphotis]]'' stopper maur på vei hjem til tua og får dem til å gulpe opp mat til billen. Dette klarer den ved å etterligne maurenes [[feromon]]er. [[Kortvinger]] av slekten ''[[Zyras]]'' ligger også på lur. De overfaller og dreper maurene. Uvanlig for insekter er det at flere biller tilsynelatende kan samarbeide om å overmanne en maur.

Flere arter lever i samspill (symbiose) med maur. Larvene til flere arter [[blåvinger]] (sommerfugl) er myrmekofile. De utskiller et sukkerholdig stoff og aminosyrer, kalt honningdugg, fra en kjertel på bakkroppens sjuende ledd. Maur tiltrekkes og spiser dette stoffet, samtidig gir dette sommerfugllarven en viss beskyttelse.

== Slaver hos maur ==
Ca. 35 kjente maurarter holder andre maur som [[slaveri|slaver]]. Forsøk har vist at disse artenes samfunn går til grunne om de mister slavene sine. De skaffer seg slaver ved å angripe andre maursamfunn og røve [[kokong]]er som inneholder [[puppe]]r av arbeidsmaur. Når arbeidsmaurene kommer ut av kokongen, starter de umiddelbart å finne mat til sine slavedrivere og annet arbeid de er genetisk programmert til. Slaver hos maur finnes bare i de nordlige kjølige områdene. I Norge fins det to arter som holder slaver, [[amasonemaur]] og [[rovmaur]]. Begge disse artene holder sauemaur som slaver.

== Myrmekokorer ==
Mange planter har [[frø]] som spres med maur. Slike planter kalles ''myrmekokorer'' og har fett- og proteinrike vedheng på frøene, [[elaiosom]]er. Mauren eter elaiosomet og kaster resten av frøet. Denne typen frøspredning er utviklet uavhengig minst 100 ganger blant [[Blomsterplanter|blomsterplantene]] og finnes hos minst 77 plantefamilier og 11&nbsp;000 arter. Eksempel på slike planter er [[lerkespore]], [[hårfrytle]], [[blåveis]], [[svaleurt]], [[kornblom]], [[gullstjerne]], [[snøklokke]] og [[russeblåstjerne]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=Lengyel, S. m.fl.
| tittel=Ants sow the seeds of global diversification in flowering plants
| publikasjon=PLoS ONE
| utgivelsesår=2009
| bind=4
| nummer=5
| side=e5480
| doi=10.1371/journal.pone.0005480
| pmc=2674952
| issn=1932-6203}}</ref><ref>
{{Kilde artikkel
| forfatter=Lengyel, S. m.fl.
| tittel=Convergent evolution of seed dispersal by ants, and phylogeny and biogeography in flowering plants: a global survey
| publikasjon=Perspectives in Plant Ecology, Evolution and Systematics
| utgivelsesår=2010
| bind=12
| nummer=1
| doi=10.1016/j.ppees.2009.08.001
| url=http://ecology.science.unideb.hu/files/08-Lengyel-et-al-2010.pdf
| issn=1433-8319
| besøksdato=2018-05-25
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180526041034/http://ecology.science.unideb.hu/files/08-Lengyel-et-al-2010.pdf
| arkivdato=2018-05-26
| url-status=død
}}
</ref><ref>{{Kilde www
| url=http://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/f/froespredning.html
| tittel=Frøspredning
| besøksdato=2016-12-07
| utgiver=UiO: Institutt for biovitenskap}}</ref>

== Plagsomme maur &ndash; skadedyr ==
Flere maurarter som normalt holder til under jordoverflaten kan også lage seg et bol i hus. [[Svart sauemaur]] (''Formica fusca'') kan etablere seg i hulrom under gulv eller i vegger særlig i kjellere i eldre hus. Den [[Svart jordmaur|svarte jordmauren]] (''Lasius niger'') velger gjerne morkent trevirke som oppholdssted og er derfor normalt ikke et problem i nyere hus. Den kan likevel være vanlig i hagen og enkeltindivider kan søke inn i hus. [[Stokkmaur]] velger helst trevirke som er svekket, men kan også etablere sitt bol i helt friskt treverk.

== Systematisk inndeling / norske arter ==
[[Fil:Hym-formicinae.gif|thumb|Maur. Formicinae &ndash; det lille runde ekstra kroppsleddet er enkelt og høyere enn langt.]]

De to mest artsrike underfamiliene i Norge kan skilles på det lille runde ekstra kroppsleddet (''[[pedicel]]''), som hos ''[[Myrmicinae]]'' er todelt og lengre enn det er høyt, mens det hos ''[[Formicinae]]'' er enkelt og høyere enn langt.

[[Biologisk systematikk|Systematikken]] følger delvis Bolton, 1995 og Seifert, 1996, delvis Rabeling, Brown og Verhaagh, 2008.[http://www.pnas.org/content/early/2008/09/13/0806187105.full.pdf+html] {{Wayback|url=http://www.pnas.org/content/early/2008/09/13/0806187105.full.pdf+html |date=20140429204757 }}. De norske navnene er hentet fra den norske navnelisten i Fauna 1982, 35(2). (se kilde)

== Annet ==
''Cataglyphis bombycina'' («Saharan silver ant» på engelsk) kan bevege seg ekstremt fort: 108 ganger sin egen kroppslengde per sekund, eller 85,5&nbsp;cm/s.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Fastest ants in world found in northern Sahara, researchers say|url=https://www.theguardian.com/science/2019/oct/16/fastest-ants-in-world-northern-sahara|avis=The Guardian|dato=2019-10-16|besøksdato=2019-10-17|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Ian Sample Science|etternavn=editor}}</ref> De kan ta 47 skritt per sekund, med tre leg om gangen.<ref name=":0" />

{{tre}}
* orden '''[[vepser]] (veps, maur og bier)''', (Hymenoptera) 
** underordenen '''[[stilkvepser]]''', (Apocrita)
*** gruppe '''[[broddvepser]]''', (Aculeata)
**** familie '''maur''' (Formicidae) 
***** underfamilie '''[[Martialinae]]''' – én merkelig art, ''[[Martialinae|Martialis heureka]]'', beskrevet i [[2008]]
***** (gruppe uten navn)
****** underfamilie '''[[Leptanillinae]]'''
****** (gruppe uten navn)
******* (gruppe uten navn)
******** underfamilie '''[[Agroecomyrmecinae]]''' 
******** underfamilie '''[[Amblyoponinae]]''' 
******* (gruppe uten navn)
******** (gruppe uten navn)
********* (gruppe uten navn)
********** underfamilie [[Paraponera|Paraponerinae]]
*********** slekten ''[[Paraponera]]'' 
********** underfamilie '''[[Proceratiinae]]'''
********* (gruppe uten navn) 
********** underfamilie '''[[Ponerinae]]''' 
*********** slekten ''Hypoponera''
************ [[kompostmaur]], ''Hypoponera punctatissima'' (Roger, 1859)
********** "Formicoide maur"
*********** undergruppe [[Dorylomorpha]]
************ underfamilie '''[[Aenictinae]]'''
************* slekten ''[[Aenictinae|Aenictus]]''
************ underfamilie [[Aenictogiton]]inae
************* slekten ''[[Aenictogiton]]''
************ underfamilie '''[[Cerapachyinae]]'''
************ underfamilie [[hærmaur]], '''[[Dorylus|Dorylinae]]'''
************* slekten ''[[Dorylus]]''
************ underfamilie '''[[Ecitoninae]]'''
************* slekten ''[[Eciton]]''
************ underfamilie '''[[Leptanilloidinae]]'''
*********** (gruppe uten navn)
************ underfamilie '''[[Aneuretinae]]''' 
************ (gruppe uten navn)
************* underfamilie '''[[Dolichoderinae]]'''
************** slekten ''Dolichoderus'' 
*************** [[Fireflekket tremaur]] ''Dolichoderus quadripunctatus'' ([[Carl von Linné|Linnaeus]], 1767)
************* (gruppe uten navn)
************** underfamilie '''[[Myrmeciinae]]'''
************** underfamilie '''[[Pseudomyrmecinae]]'''
************ (gruppe uten navn)
************* underfamilie '''[[Formicinae]]''' 
************** slekten [[Stokkmaur]] ''Camponotus'' 
*************** [[Vanlig stokkmaur]] ''Camponotus herculeanus'' (Linnaeus, 1758) 
*************** [[Varmekjær stokkmaur]] ''Camponotus ligniperda'' (Latreille, 1802) 
*************** [[Sotsvart stokkmaur]] ''Camponotus vagus'' (Scopoli, 1763) 
************** slekten ''Polyergus'' 
*************** [[Amasonemaur]] ''Polyergus rufescens'' (Latreille, 1798) 
************** slekten [[jordmaur]], ''[[Lasius]]'' 
*************** [[Tussejordmaur]] ''Lasius bicornis'' (Forster, 1850)
*************** [[Brun tremaur]] ''Lasius brunneus'' (Latreille, 1798)
*************** [[Gul kalkjordmaur]] ''Lasius carniolicus'' (Mayr, 1861) 
*************** [[Huldrejordmaur]] ''Lasius citrinus'' Emery, 1922
*************** [[Gul jordmaur]] ''Lasius flavus'' (Fabricius, 1781)
*************** [[Svart tremaur]] ''Lasius fuliginosus'' (Latreille, 1798)
*************** [[Kystjordmaur]] ''[[Lasius meridionalis]]'' (Bondroit, 1919)
*************** [[Gul fuktengmaur]] ''Lasius mixtus'' (Nylander, 1846)
*************** [[svart jordmaur]] ''Lasius niger'' (Linnaeus, 1758)
*************** [[Tvillingsukkermaur]] ''Lasius platythorax'' Seifert, 1991
*************** [[Sørlig sandmaur]] ''Lasius psammophilus'' Seifert, 1992    
*************** [[Høstjordmaur]] ''Lasius sabularum'' (Bondroit, 1918)
*************** [[Håret jordmaur]] ''[[Lasius umbratus]]'' (Nylander, 1846)   
************** slekten [[Skogmaur]] ''Formica'' 
*************** underslekten Sauemaur ''Serviformica'' 
**************** [[Hårete sauemaur]] ''Formica cinerea'' Mayr, 1853
**************** [[Svart sauemaur]] ''Formica fusca'' Linnaeus, 1758 
**************** [[Fjellsauemaur]] ''Formica gagatoides'' Ruzsky, 1904
**************** [[Nordlig sauemaur]] ''Formica lemani'' Bondroit, 1917 
**************** [[Rødlig sauemaur]] ''Formica rufibarbis'' Fabricius, 1793
**************** [[Myrsauemaur]] ''Formica transkaucasica'' Nassonov, 1889    
*************** underslekten [[Rød skogsmaur]] ''[[Formica rufa]]''
**************** [[Nordlig skogmaur]] ''[[Formica aquilonia]]'' Yarrow, 1955 
**************** [[Håret skogmaur]] ''[[Formica lugubris]]'' Zetterstedt, 1840
**************** [[Glatt skogmaur]] ''[[Formica polyctena]]'' Förster, 1850 
**************** [[Engskogmaur]] ''[[Formica pratensis]]'' Retzius, 1783
**************** [[Rød skogmaur]] ''Formica rufa'' Linnaeus, 1758  
**************** [[Lyshodet skogmaur]] ''Formica truncorum'' Fabricius, 1804
**************** [[Svarthodet skogmaur]] ''Formica uralensis'' Ruzsky, 1895   
*************** underslekten ''Raptoformica'' 
**************** [[Rovmaur]] (=[[Slaveholdermaur]]) ''Formica sanguinea'' Latreille, 1798 
*************** underslekten Kløftehodemaur ''Coptoformica'' 
**************** [[Håret heimaur]] ''Formica exsecta'' Nylander, 1846 
**************** [[Matt heimaur]] ''Formica foreli'' Emery, 1909
**************** [[Dvergheimaur]] ''Formica forsslundi'' Lohmander, 1949
**************** [[Blank heimaur]] ''[[Formica pressilabris]]'' Nylander, 1846 
**************** [[Lys heimaur]] ''Formica suecica'' Adlerz, 1902
*************** usikker underslekt:
**************** [[Brun sauemaur]] ''[[Formica cunicularia]]'' [[Latreille]], 1798
************** slekten [[Vevermaur]] ''Oecophylla'' 
************ underfamilie '''[[Ectatomminae]]''' 
************ underfamilie '''[[Heteroponerinae]]'''
************ underfamilie '''[[Myrmicinae]]''' [[Fil:Hym-myrmicinae.gif|thumb|Maur. Myrmicinae - det lille runde ekstra kroppsleddet er todelt og lengre enn det er høyt.]]
************* slekten eitermaur ''Myrmica'' 
************** [[mørk eitermaur]] ''Myrmica lobicornis'' Nylander, 1846
************** [[skåleitermaur]] ''[[Myrmica lonae]]'' Finzi, 1926
************** [[snylte-eitermaur]] ''Myrmica microrubra'' Seifert, 1993 - nå regnet som en form av ''Myrmica rubra''
************** [[hage-eitermaur]] ''Myrmica rubra'' Linnaeus, 1758
************** [[skogeitermaur]] ''Myrmica ruginodis'' Nylander, 1846 
************** [[dvergeitermaur]] ''Myrmica rugulosa'' Nylander, 1846 
************** [[Småeitermaur]] ''[[Myrmica sabuleti]]'' Meinert, 1860 
************** [[myreitermaur]] ''Myrmica scabrinodis'' Nylander, 1846  
************** [[Schencks eitermaur]] ''Myrmica schencki'' Emery, 1894
************** [[prakteitermaur]] ''[[Myrmica specioides]]'' Bondroit, 1918
************** [[ribbeeitermaur]] ''[[Myrmica sulcinodis]]'' Nylander, 1846 
************* slekten ''Symbiomyrma'' (ofte slått sammen med ''Myrmica'')
************** [[snyltemaur]] ''Symbiomyrma karavajevi'' Arnoldi, 1930 
************* slekten Smalmaur ''Leptothorax'' 
************** [[håret smalmaur]] ''Leptothorax acervorum'' (Fabricius, 1793)
************** [[parasittsmalmaur]] ''Leptothorax goesswaldi'' Kutter, 1967 
************** [[snyltesmalmaur]] ''Leptothorax kutteri'' Buschinger, 1965
************** [[småsmalmaur]] ''[[Leptothorax muscorum]]'' (Nylander, 1846) 
************** [[svarthodet smalmaur]] ''Leptothorax tuberum'' (Fabricius, 1775) 
************* slekten ''Formicoxenus'' 
************** [[gjestemaur]] ''Formicoxenus nitidulus'' (Nylander, 1846) 
************* slekten ''Harpagoxenus''
************** [[røvermaur]] ''[[Harpagoxenus sublaevis]]'' (Nylander, 1852) 
************* slekten ''Stenamma'' 
************** [[skyggemaur]] ''Stenamma debile'' (Förster, 1850) 
************* slekten ''Temnothorax'' Mayr, 1861
************** [[lys dvergmaur]] ''Temnothorax interruptus'' (Schenck, 1852)
************** [[skogdvergmaur]] ''[[Temnothorax nylanderi]]'' (Förster, 1850) – funnet første gang i Norge i Borre, Vestfold i 2008
************* slekten ''Tetramorium'' 
************** [[sandmaur]] ''[[Tetramorium caespitum]]'' ([[Linnaeus]], 1758) 
************* slekten ''Anergates''
************** [[gjøkmaur]] ''Anergates atratulus'' (Schenck, 1852)
************* slekten ''Myrmecina'' 
************** [[tregmaur]] ''Myrmecina graminicola'' (Latreille, 1802) 
************* gruppe [[soppdyrkende maur]], [[Attini]]
************** delgruppe [[bladskjærermaur]] – ikke i Norge.
*************** slekten ''[[Acromyrmex]]''
*************** slekten ''[[Atta]]''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bolton, B. 1994. ''Identification Guide to the Ant Genera of the world.'' Harvard University Press. 222 sider. ISBN 0-674-44280-6
* Bolton, B. 1995. ''A New General catalogue of the Ants of the World.'' Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X
* Collingwood, C.A. 1979. ''The Formicidae (Hymenoptera) of Fennoscandia and Denmark.'' [[Fauna Entomologica Scandinavica]] 8: 1-174
* Douwes, P. 1995. ''Sveriges Myror.'' [[Entomologisk Tidskrift]] 116 (3): 83-99
* Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. ''Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae'' [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]] 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
* Fauna 1982: ''Norske dyrenavn med tilhørende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder.'' [[Norsk Zoologisk Forening]]. [[Fauna]] 35(2): 1 – 45
* Ervik, Kenneth. 2003. ''Effektiv bekjempelse av maur''. [[Tønsberg skadedyrkontroll]]. 81 sider. ISBN 9788299665902
* Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. ''Journey to the Ants''. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4
* [[Sigmund Hågvar|Hågvar, Sigmund]]. 1998. ''Norske maurs forunderlige liv.'' [[Norsk entomologisk forening]]. [[Insekt-Nytt]] 23 (2): 5-51
* Kvamme, T. 1982. ''Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata).'' [[Insecta Norvegiae]] 2: 1 – 56
* Kvamme, T. & Collingwood, C. 2009. The first records in Norway of ''Myrmica specioides'' Bondroit, 1918 and ''Formica cunicularia'' Latreille, 1798 (Hymenoptera, Formicidae). [[Norwegian Journal of Entomology]] 56: 65-68.
* Kvamme, T. & Midtgaard, F. 1984. ''Myrmecina graminicola (Latreille, 1802) (Hym., Formicidae) new to the Norwegian fauna.'' [[Fauna norvegica]] Ser. B 31: 64 – 65
* Kvamme, T. 1999. ''Notes on Norwegian ants (Hymenoptera, Formicidae).'' [[Norwegian Journal of Entomology]] 46: 19-22
* Kvamme, T. og Olsen, T.J. 2011. ''Temnothorax nylanderi'' (Förster, 1850) new and a second record of ''Stenamma debile'' (Förster, 1850) (Hymenoptera, Formicidae) in Norway. [[Norwegian Journal of Entomology]] 58: 164-169.
* Olsen, T.J. 1999. ''Myrmica rugulosa Nylander, 1849 (Hymenoptera, Formicidae) new to Norway.'' [[Norwegian Journal of Entomology]] 46: 88
* Rabeling, C., Brown, J.M. og Verhaagh, M., 2008. ''Newly discovered sister lineage sheds light on early ant evolution.'' [[Proceedings of the National Academy of Science]] 105: 14913. [http://www.pnas.org/content/early/2008/09/13/0806187105.full.pdf+html] {{Wayback|url=http://www.pnas.org/content/early/2008/09/13/0806187105.full.pdf+html |date=20140429204757 }}
* Seifert, B. 1996. ''Ameisen: beobachten, bestimmen.'' Augsburg. Naturbuch Verlag. 352 sider
* Aanderaa, R.,  Rolstad J & Søgnen S. M. 1997. ''Biologisk mangfold i skog'' [[Tun forlag|Landbruksforlaget]]. s.75
* [[Ragnhild Sundby|Sundby, Ragnhild]], 1995. Landbruksforlaget. ISBN 82-529-1710-0

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20160809001705/http://data.beta.artsdatabanken.no/Pages/173519 Arter på nett: Maur]; Artsdatabanken
* [http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norhym/ Norges veps, maur, humler og bier]; Naturhistorisk museum Oslo
* [http://tolweb.org/tree?group=Formicidae&contgroup=Vespoidea Formicidae. Ants.]; Tree of Life Web Project, 2002
* [http://www.antweb.org Antweb]
* [http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/blind_kollebille Blind køllebille og andre maurgjester] {{Wayback|url=http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/blind_kollebille |date=20121017164024 }}; skogoglandskap.no

{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maur| ]]
[[Kategori:Skadedyr]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]