Redigerer Matvaresikkerhet

{{andrebetydninger2|sikker og tilstrekkelig matforsyning, dvs tilgang på nok mat|omhandler mat som er trygg å spise og som man ikke blir syk av|Matvaretrygghet}} 

'''Matvaresikkerhet''', omtales også som '''matsikkerhet''', er sikkerheten for tilstrekkelig tilgang på tilfredsstillende mat.<ref name="Otprp100" /> 
I Norge er nasjonal matproduksjon ansett som et fundament for nasjonal matvaresikkerhet.<ref name="meldSt9" /> 
Matvaresikkerhet har også vært på dagsordenen i [[De forente nasjoner|FN]] og [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling]]. I EU er matvaresikkerhet et premiss landbrukspolitikken.<ref name="meldSt9" /> De tre viktigste forutsetningene for nasjonal matsikkerhet er definert som kontinuerlig produksjon av mat, ivaretakelse av produksjonsgrunnlaget og et velfungerende handelssystem.<ref name="DSB2017" >Risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning [https://www.regjeringen.no/contentassets/b6d72c6946f143089f150aa7b166e8a1/dsb-rapport-mat-ros.pdf Risiko- og sårbarhetsanalyse for norsk matforsyning] januar 2017</ref>

Matvaresikkerhet er en menneskerett.<ref name=strategiUD/> 
I Norge ble matvaresikkerhet en del av norsk lov da «Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter» ble inkorporert som vedlegg i menneskerettsloven<ref>vedlegg 4 er den norske oversettelsen og vedlegg 3 er den opprinnelige engelske teksten</ref><ref name="OSK" /> I artikkel 11 står at mennesker har rett til «''tilfredsstillende mat''» og «''å være trygget mot sult''»: 
{{sitat|
# Konvensjonspartene anerkjenner retten for enhver til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold. Konvensjonspartene skal treffe de nødvendige tiltak for å sikre virkeliggjørelsen av denne rett, og erkjenner i den anledning den vesentlige betydning av internasjonalt samarbeid grunnet på frivillighet.
# Konvensjonspartene, som anerkjenner den grunnleggende rett for alle til å være trygget mot sult, skal, hver for seg og gjennom internasjonalt samarbeid, treffe de tiltak, innbefattet utarbeidelsen av konkrete programmer, som er nødvendige,
::a. For å forbedre metodene for fremstilling, oppbevaring og distribusjon av matvarer ved fullt ut å utnytte den tekniske og vitenskapelige kunnskap, ved å spre opplysning om ernæringsprinsippene og ved å utvikle eller forbedre jordbruksmetoder slik at naturrikdommene skal utvikles og utnyttes så effektivt som mulig,
::b. For å sikre en i forhold til behovet rimelig fordeling av verdens matvareforsyning, idet det tas hensyn til så vel matvareimporterende som matvareeksporterende lands problemer.| Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (norsk oversettelse)<ref name=OSK/> 
}}

[[FN]]s organisasjon for ernæring og landbruk ([[FAO]]) definerer matvaresikkerhet som "når alle mennesker, til hver tid, har fysisk og økonomisk tilgang på tilstrekkelig trygg og næringsrik [[mat]] som møter deres [[ernæring]]sbehov og preferanser for et aktiv og sunt liv. - 1996 World Food Summit"(norsk oversettelse)<ref>[http://www.fao.org/docrep/013/al936e/al936e00.pdf An Introduction to the Basic Concepts of Food Security, FAO, lest 12.11.2014]</ref>. 
FAO har estimert at 842 millioner mennesker i 2011-2013 led av kronisk [[sult]] i verden, dvs. 1 av 8 led av sult<ref>[http://www.fao.org/docrep/018/i3434e/i3434e.pdf the State of Food Insecurity in the World, FAO 2013, lest 12.11.2014]</ref>.  

==Verdens matvarelagre==

Forskjellige kornslag (hovedsakelig hvete, ris og mais) utgjør vel halvparten av det globale inntaket av kalorier og proteiner, og er bærebjelken i verdens matvareforsyning.<ref name=Worldwatch/>
Til tross for dette er verdens kornlager-beredskap svak, og i 1999 tilsvarte verdens kornlagre ikke mer enn 62 dagers verdensforbruk, og lagrene var ikke større enn i 1966.<ref name=Worldwatch/>
Verdens kornlagre hadde i år 2000 siden slutten av 1980-tallet i de fleste år vært lavere enn det nivået som FAO regner som kritisk for den globale matvareforsyningen.<ref name=Worldwatch/>

==Grunnforutsetninger==
Ifølge Verdens helseorganisasjon ([[WHO]]) bygger matvaresikkerhet på tre forutsetninger, nemlig [[tilgjengelighet]], tilgang og matbruk eller matutnyttelse<ref>[http://www.who.int/trade/glossary/story028/en/ Food Security, WHO, lest 12.11.2014]</ref>. [[FAO]] legger til en fjerde, [[stabilitet]]<ref>[http://www.fao.org/docrep/013/al936e/al936e00.pdf An Introduction to the Basic Concepts of Food Security, FAO, lest 12.11.2014]</ref>. 

Med [[tilgjengelighet]] menes fysisk tilgjengelighet, dvs. [[tilbud]]et av [[mat]], som blir påvirket av [[produksjon]], lager og [[handel]]. Produksjonen av mat påvirkes av avlingsstørrelser, besetningsstørrelser, type produksjoner, [[frø]], planter og husdyr, [[Vær (meteorologi)|værforhold]] og [[klima]], [[jord]]kvalitet, tilgang på [[gjødsel]] og frø samt flere andre faktorer. Lager påvirkes av de siste årets avlinger og kapasitet. Markeder styres av distribusjon, [[infrastruktur]], handelssystemer og [[institusjoner]].      

Med tilgang menes [[økonomi]]sk og fysisk tilgang på mat. Selv om det skulle være nok mat på et nasjonalt nivå, betyr ikke det at alle har tilgang på mat. [[Husholdning]]ens [[inntekter]], [[utgifter]], [[marked]]et og priser påvirker tilgangen på mat.   

Utnyttelse av mat handler om at man får i seg den [[ernæring|næringen]] som kroppen har behov for. Dette avhenger av gode matvaner, tilberedning og et variert [[kosthold]], samt at maten er næringsrik og [[matvaretrygghet|trygg å spise]].  

Stabilitet handler om at man har tilstrekkelig med mat over en periode. [[Vær (meteorologi)|Værforhold]], politisk stabilitet, [[arbeidsledighet]] og matpriser er faktorer som påvirker dette.

==Utfordringer for å oppnå matvaresikkerhet==
'''Global vannkrise''', mangel på [[vann]] er en av de store utfordringene verden står ovenfor. [[FN]] påpeker at 1,2 milliarder mennesker lever i et område med mangel på vann<ref>[http://www.un.org/waterforlifedecade/scarcity.shtml International Decade for Action `WATER FOR LIFE´ 2005-2015, FN, lest 12.11.2014]</ref>. Et overforbruk og [[forurensning]] av vann er et betydelig problem mange steder, samt [[eier]]rettighetene til vannet. Spesielt er dette et stort problem [[Nord-Afrika|nord i Afrika]], men også i andre verdensdeler skaper mangel på vann store utfordringer<ref>[http://www.fn.no/Tema/Vann/Vann-og-helse/Rent-drikkevann rent drikkevann, FN-sambandet 17.10.2014, lest 14.11.2014] {{Wayback|url=http://www.fn.no/Tema/Vann/Vann-og-helse/Rent-drikkevann |date=20141219085242 }}</ref>. 

'''Intensivt landbruk''' kan føre til forringelse av landbruksjord. Blant annet er det påstått at 40 % av verdens landbruksjord er forringet, og flere steder er det ikke lenger mulighet for å drive [[jordbruk]]<ref>[http://www.theguardian.com/environment/2007/aug/31/climatechange.food Global food crisis looms as climate change and population growth strip fertile land, The gardian 31.08.2007, lest 12.11.2014]</ref>.

'''Klimaendringene''' går i retning av et varmere [[klima]], noe som fører til redusert tilgang på [[vann]] i blant annet [[subtropisk]]e områder. Et varmere klima vil redusere fiskebestanden og avlinger på et globalt nivå. [[Klimaendring]]ene fører også til mer [[flom]], mer [[ekstremvær]], [[skogbrann]]er og [[tørke]]<ref>{{Kilde www |url=http://miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |tittel=FNs klimapanel konkluderer: Klimatilpasning og raske utslippskutt er nødvendig, Miljødirektoratet |besøksdato=2014-11-25 |arkiv-dato=2016-10-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161020160827/http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M254/M254.pdf |url-status=død }}</ref>. Klimaendringer utfordrer pilarene tilgjengelighet og stabilitet gjennom å påvirke produksjonen på kort og lang sikt, som eksempelvis ved oftere flom eller endrede vekstforhold.  

'''Matsuverenitet''' er ut uttrykk som brukes når mennesker eller [[samfunn]] har kontroll over de mekanismene og den [[politikk]]en som styrer matproduksjon og distribusjon til å skaffe seg selv nok mat. En økende utfordring til matsikkerhet er [[selskap]]er, [[organisasjon]]er og [[institusjon]]er som har stor kontroll over matkjeden og matproduksjonen, samt som også kjøper opp den mest produktive jorda i [[Den tredje verden|fattige land]], også kjent som "[[landran]]"<ref>{{Kilde www |url=http://www.utviklingsfondet.no/milj-og-utvikling/sult-og-matsikkerhet/landran/ |tittel=Landran, Utviklingsfondet, lest 20.11.2014 |besøksdato=2014-11-25 |arkiv-dato=2015-03-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150331125517/http://www.utviklingsfondet.no/milj-og-utvikling/sult-og-matsikkerhet/landran/ |url-status=yes }}</ref><ref>[http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2013-20142/Genmodifisert-mat-paa-forhandlingsbordet/%28part%29/5 Genmodifisert met på forhandlingsbordet DER 5: For mye makt til store selskaper, NUPI, lest 20.11.2014]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Landran fratar mange fattige i [[utviklingsland]] muligheten til å produsere egen mat. Det er fra flere hold vist bekymring for økt maktkonsentrasjon i verdens matproduksjon som en trussel mot verdens matvaresikkerhet, spesielt fordi mange av de såfrøene som selges, produseres av noen få selskaper<ref>[http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2013-20142/Genmodifisert-mat-paa-forhandlingsbordet/%28part%29/5 Genmodifisert met på forhandlingsbordet DER 5: For mye makt til store selskaper, NUPI, lest 20.11.2014]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>. Matsuverenitet vil være med å påvirke priser, produksjon og forutsigbarhet, på den måten utfordrer slik adferd og makt de tre pilarene tilgjengelighet, tilgang og stabilitet.           

Andre utfordringer for matvaresikkerhet er plante- og dyresykdommer, [[diktatur]]er eller et [[kleptokrati]] hvor en eller få personer eller myndigheter har [[makt]] over mattilgangen.

==Risikofaktorer==
'''Befolkningsvekst''' kan skape problemer for matvaresikkerhet, siden [[etterspørsel]]en etter mat vil øke måtte øke med 70 %<ref>[http://www.fao.org/fileadmin/templates/wsfs/docs/Issues_papers/HLEF2050_Global_Agriculture.pdf Global agricultural towards 2050, How to feed the world 2050 FAO 2009, lest 14.11.2014]</ref>. [[FN]] har estimert at verdens befolkning vil øke med 2,3 milliarder mennesker fra 2009 til 2050, totalt 9,1 milliarder mennesker.
Andre risikoer ved matvaresikkerhet er [[krig]] og [[krise]]r, hvor avlinger kan bli ødelagt, handelsveier stengt, eller det kan oppstå [[handelskrig]].<ref>[Arild Spissøy forsker, NILF, Sjølberging ordner ikke alt, Stavanger Aftenblad, Publisert: 04.jun. 2014]</ref>. Store [[naturkatastrofe]]r som i tillegg til å ødelegge avlinger, kan ødelegge [[infrastruktur]], er en annen risiko mot matvaresikkerheten.

==Matvaresikkerhet i Norge==
I Norge er det liten bekymring for norsk matvaresikkerhet og mattilgang blant folk flest. Sist det var [[hungersnød]] i Norge var før 1814, og det er i dag en generell oppfatning av at Norge har god og sikker tilgang på mat gjennom [[internasjonal handel]], samarbeid og [[allianse]]r<ref>[Arild Spissøy forsker, NILF, Sjølberging ordner ikke alt, Stavanger Aftenblad, Publisert: 04.jun. 2014]</ref>.
Norge hadde i 2013 en forsyningsgrad på 43 %<ref>[http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Publikasjoner/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202013.pdf Utvikling i norsk kosthold 2013, Helsedirektoratet] {{Wayback|url=http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Publikasjoner/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202013.pdf |date=20140419054000 }}</ref>. Dette er et tall som svinger litt hvert år på grunn av klimatiske forhold som påvirker norskprodusert mat[[korn]], men den har vært fallende de siste årene. Når man korrigerer for importert fôr er den norske forsyningsgraden under 40 %<ref>[http://www.nilf.no/om_nilf/Nyheter/2011/svekket_selvforsyning_og_tendens_til_storre_andel_forimport Svekket selvforsyning og tendens til større andel fôrimport, NILF 2011, lest 13.11.2014] {{Wayback|url=http://www.nilf.no/om_nilf/Nyheter/2011/svekket_selvforsyning_og_tendens_til_storre_andel_forimport |date=20141129104431 }}</ref><ref>[http://www.nrk.no/norge/under-halvparten-av-maten-er-norsk-1.11572051 Mindre enn 40 prosent av maten i Norge er norsk, NRK 27.02.2014, lest.13.11.2014]</ref>. Selvforsyning må ikke forveksles med selvberging, hvor selvforsyning inkluderer produksjon som ikke nødvendigvis er livsnødvendig. Under en krisesituasjon vil Norge være i stand til å produsere en større andel av maten selv<ref>[http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Publikasjoner/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202013.pdf Utvikling i norsk kosthold 2013, Helsedirektoratet] {{Wayback|url=http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utviklingen-i-norsk-kosthold-matforsyningsstatistikk-2013/Publikasjoner/Utviklingen%20i%20norsk%20kosthold%202013.pdf |date=20140419054000 }}</ref>.     
Nærings- og handelsdepartementet ([[NHD]]) har koordineringsansvaret for matvareberedskap i Norge og har ansvaret for Råde for matvareberedskap. I dette rådet sitter de fire største [[grossist]]ene ([[NorgesGruppen]], [[REMA 1000]], [[Coop Norge]] og [[ICA Norge]]) og landbrukets ferskvaredistribusjon<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2006/nou-2006-6/13/2.html?id=157597 Når matsikkerhet er viktigst, Justis- og beredskapsdepartementet, lest 13.11.1014]</ref>. Sammen koordinerer og samarbeider de om hvordan man skal reagere i en krisesituasjon. På kort sikt vil enkelte [[vare]]r i [[Dagligvareforretning|butikkene]] kunne gå tomme etter 1-2 dager, hvor [[infrastruktur]] og strømbrudd er nøkkelfaktorer, og hvor lagerholdet er spesielt følsomt for [[hamstring]]<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2006/nou-2006-6/13/2.html?id=157597 Når matsikkerhet er viktigst, Justis- og beredskapsdepartementet, lest 13.11.1014]</ref>. Lange kriser er mindre sannsynlige, men hvor stor avhengighet av [[import]] vil være uheldig<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/nouer/2006/nou-2006-6/13/2.html?id=157597 Når matsikkerhet er viktigst, Justis- og beredskapsdepartementet, lest 13.11.1014]</ref>. [[Konsernsjef]] i [[NorgesGruppen]], den største av de fire grossistene har uttalt at de antar at matvarebeholdningene deres holder i 30 dager i en slik situasjon, så vil butikkene være tomme for mat<ref>[http://www.vg.no/forbruker/saa-selvforsynte-vil-norge-vaere-i-en-krisesituasjon/a/23299745/ Så selvforsynte vil Norge være i en krisesituasjon, VG 12.10.2014, lest 13.11.2014]</ref>. I tillegg har Norge matvarelagre rundt om i landet med [[kjeks]], [[Frysetørring|frysetørret]] mat og [[hermetikk]] på hemmelige plasser i tilfelle krise<ref>[http://www.vg.no/forbruker/saa-selvforsynte-vil-norge-vaere-i-en-krisesituasjon/a/23299745/ Så selvforsynte vil Norge være i en krisesituasjon, VG 12.10.2014, lest 13.11.2014]</ref>.      
Norge har ikke hatt et nasjonalt kornlager som en del av et nasjonalt beredskapshensyn siden 2003<ref>{{Kilde www |url=http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Kornlager-i-Norge/ |tittel=Statsbudsjettet fra A til Å, Kornlager, lest 13.11.2014 |besøksdato=2014-11-25 |arkiv-dato=2015-05-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150520062404/http://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2015/Statsbudsjettet-fra-A-til-A/Kornlager-i-Norge/ |url-status=død }}</ref>. 

== Referanser ==
<references>
<ref name=Otprp100>{{Kilde www|tittel=Ot.prp. nr. 100 (2002-2003): Om lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven). 6.3 Avklaring av begrepene|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/otprp/20022003/otprp-nr-100-2002-2003-/6/3.html?id=175703|utgiver=Helse- og omsorgsdepartementet|besøksdato=2014-07-13|språk=norsk|sitat=''6.3.1 Matsikkerhet Begrepet matsikkerhet er nært forbundet med retten til mat. Artikkel 11 i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fastslår at hver enkelt stat skal anerkjenne retten til mat som en menneskerettighet. Konvensjonen gjelder som norsk lov jf. lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Det prinsipielle innholdet i retten til mat, med tilhørende rettigheter og plikter, har blitt klargjort gjennom General Comment 12. Her fremgår det at retten til mat er oppfylt når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat for et fullgodt kosthold, som møter deres ernæringsmessige behov og preferanser, og som danner grunnlag for et aktivt liv med god helse.''}}</ref> 
<ref name=meldSt9>{{Kilde www|tittel=Meld. St. 9 (2011–2012): Landbruks- og matpolitikken. 1.3 Matsikkerhet|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2011-2012/meld-st-9-20112012/2/3.html?id=664985|utgiver=Landbruks- og matdepartementet|besøksdato=2014-07-13|språk=norsk|sitat=''Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvalitet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfunnet. Regjeringen anser nasjonal matproduksjon fra land og sjø for å være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Under FNs mattoppmøte i 1996 ble Matsikkerhet i bred forstand definert som «når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse». Denne definisjonen ligger til grunn for Matloven i Norge og for omtalen av matsikkerhet i landbruks- og matmeldingen.''}}</ref> 
<ref name=strategiUD>{{Kilde bok|tittel=Strategi 2013–2015. Matsikkerhet i et klimaperspektiv.|dato=Desember 2012|forlag=Utenriksdepartementet i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-7177-891-0|kapittel=Matsikkerhet i et globalt perspektiv|side=5-13|språk=norsk|url=http://www.regjeringen.no/upload/UD/Vedlegg/Utvikling/Matsikkerhet/Matsikkerhet_klimaperspektiv_strategi.pdf|besøksdato=2014-07-13|sitat=''Under FNs mat-toppmøte i 1996 ble matsikkerhet definert slik: ”når alle mennesker til enhver tid har fysisk og økonomisk tilgang til nok og trygg mat, for et fullgodt kosthold som møter deres ernæringsmessige behov og matvarepreferanser som grunnlag for et aktivt liv med god helse”. Matsikkerhet er en menneskerettighet, nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Denne retten er strategiens bærende prinsipp. I 2009 var det for første gang over en milliard mennesker som led av underernæring og sult. Tallet har senere sunket til litt under en milliard. Verdens evne til å følge opp Konvensjonen om menneskerettighetene ved å sikre trygg mat for alle vil ha avgjørende betydning for fremtidig fred og stabilitet. Dette gjelder særlig for land som preges av stor matusikkerhet.''}}</ref> 
<ref name=OSK>{{Kilde www|tittel=Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Vedlegg 4. Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (norsk oversettelse)|url=http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4|utgiver=Lovdata|besøksdato=2014-07-13|språk=norsk}}</ref> 
<ref name=Worldwatch>{{ Kilde bok | forfatter = Norderhaug, Magnar (1939-2006) | utgivelsesår = 2000 | tittel = Miljøvern og sikkerhet | isbn = 8291854130 | utgivelsessted = Tønsberg | forlag = Worldwatch Institute Norden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011031606112 | side = 12}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mat]]