Redigerer Matsyre

{{Taksoboks
| bilde=Rumex acetosa - Hapu oblikas.jpg
| bildetekst=Engsyre
| norsknavn= engsyre<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=''Rumex acetosa''
| synonymer = ''R. acetosa'' ssp. ''acetosa''<br />
''R. acetosa'' ssp. ''pratensis''<br />
''R. acetosa'' var. ''pratensis''<br />
''R. acetosa'' var. ''vulgaris''<br />
''Acetosa pratensis''<br />
''Acetosa pratensis'' ssp. ''pratensis''
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete blomsterplanter]]
| classis = [[Tofrøbladete blomsterplanter]]
| ordo = [[Nellikordenen]]
| familia = [[Slireknefamilien]]
| genus = [[Syreslekta]]
| rødlistestatusno = '''Fastlands-Norge med havområder:'''<ref name="adb rano" />{{Rødliste|LC|no}}
| fremmedartstatusno = '''For Svalbard:'''<ref name="fremmedartS" />{{Fremmedart|LO|2023}}
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=Eurasia, New Zealand}}

'''Matsyre''' (''Rumex acetosa'') blir også kalt '''engsyre''', '''surstilk''', '''surblad''' eller bare '''syre''', noe som gjenspeiler den syrlige smaken. Den er en [[flerårig plante]] i [[syreslekta]] i [[slireknefamilien]]. Den kan bli mellom  30 og 90&nbsp;cm høy. I likhet med flere av sine slektninger inneholder den [[oksalsyre]] og kan gi forgiftninger. Til tross for det har den lange tradisjoner som mat for mennesker og dyr.

== Beskrivelse ==
Planten er [[særbu]]. [[Stengel]]en er rødaktig og hul. De grønne pilformede [[blad]]ene vokser spredstilt og former en rosett nede ved bakken. De nederste bladene blir mellom 4 og 12&nbsp;cm lange. De to til fire stengelbladene har bladfliker som omslutter stengelen.<ref name=Gyldendal2018 /> Bladenes syrlige smak er opphav til navn som «surblad» og «syre» og lignende.<ref name=Hoeg /> Bladene er grønne. Den blomstrer mellom mai og juli og bærer en glissen, smal [[blomsterstand]] med enkle, rette grener. Fargen er grønnaktig rød, eller mørk rød. Frukten er en nøtt omkring 2&nbsp;mm i størrelse.<ref name="Gyldendal2018">{{Kilde bok | forfatter=Stenberg, Lennart |forfatter2=Bo, Mossberg | utgivelsesår= 2018 | tittel= Gyldendals store nordiske flora | isbn=978-82-05-51139-2 | side= 593| ref= }}</ref> Stilken er ofte vridd.

== Utbredelse ==
Engsyre vokser over hele [[Eurasia]], og er innført på [[New Zealand]]. En nær slektning er [[fransk matsyre]] ''(Rumex scutatus)''. Den liker seg i nøytral eller litt sur jord, fra enger, veikanter og kulturmark i lavlandet, via skogsområder til fjellet i [[Sør-Norge]] inntil 1.900 moh.

== Bruk ==
Hele planten kan spises, men særlig bladene kan inntas rå. Opp gjennom historien har den blitt kokt til suppe, grøt og stuing.<ref name="Hoeg">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 563}}</ref> I [[Ukraina]] lages en rett som kalles ''grønn [[borsjtsj]]'', tradisjonelt med engsyre, men det er vanlig å erstatte den med [[nesleslekta|nesleblader]].<ref>{{kilde www|tittel = Green borsht |verk = Discover Ucraine |url = https://ukrainefood.info/recipes/soups/15-green-borsht |besøksdato = 2021-10-25}}</ref> I den polske suppen ''szczawiówka'' er også engsyre en viktig [[ingrediens]].<ref>{{kilde www |tittel = Szczawiówka , Polish Sorrel Soup |verk = Taste Atlas |url = https://www.tasteatlas.com/zupa-szczawiowa |besøksdato = 2022-01-10}}</ref> Den har blitt brukt i folkemedisin og blitt tilskrevet urindrivende og febernedsettende effekt. Planten er en god kilde til [[C-vitamin]]. Engsyre inneholder omkring 1,5% oksalsyre i plantesaften og bør derfor, i likhet med andre syrearter, [[gjøkesyre]] og blader av [[rabarbra]], ikke inntas i store mengder.<ref name=Lindemark75>{{ Kilde bok | forfatter = Lindemark, Otto | utgivelsesår = 1975 | tittel = Giftige blomsterplanter | isbn = 8250400151 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070305075 | side =27, 28}}</ref> «Syregrøt» ble noen ganger spist som [[dessert]] sammen med melk, noe som har en nøytraliserende virkning på oksalsyren. Folk med svake nyrer bør være spesielt forsiktige med å spise retter tilberedt med engsyre eller andre syrearter.<ref name=Mehus78>{{ Kilde bok | forfatter = Mehus, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037 | side = 14, 15}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedartS">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/3120
 | tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for matsyre ''Rumex acetosa'' som LO (NK i 2018) for Svalbard med kystsone
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
 | dato = 2023-08-11
 | verk = Fremmedartslista 2023
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
 | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/30551
 | tittel = Karplanter: Vurdering av matsyre ''Rumex acetosa'' for Norge
 | besøksdato = 2023-10-05
 | forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
 | dato = 2021-11-24
 | verk =  Rødlista for arter 2021
 | utgiver = Artsdatabanken
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
 | url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/102953
 | tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
 | besøksdato = 2023-10-05
 | utgiver = Artsdatabanken
 | dato = 2023-10-05
 | url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}
{{Helsenotis}}

[[Kategori:Slireknefamilien]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Grønne blomster]]
[[Kategori:Flerfargede blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]