Redigerer Matsvinn

[[Fil:Trashed_vegetables_in_Luxembourg.jpeg|miniatyr|Spiselige grønnsaker og frukt kastet i [[Luxembourg]].]]
'''Matsvinn''' er når spiselig mat kastes eller brukes til noe annet enn menneskemat. En tredjedel av mat som produseres i verden blir aldri spist fordi at maten blir ødelagt eller kastet. All maten som blir kastet ville vært nok til å fø alle jordas sultne mennesker, og det regnes med at omtrent én milliard mennesker i verden er feilernært.

== Matsvinn i ulike land ==
[[USA]] er et av landene med høyest matsvinn, mens [[Japan]] og [[Sør-Korea]] har noe av det laveste. I USA kastes det rundt 40 millioner tonn hvert år. Det regnes med at 11&nbsp;% av [[Industriland|i-landenes]] klimautslipp skyldes produksjon av mat som siden blir kastet.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.framtiden.no/201010063011/aktuelt/forbruk/matsvinn.html| tittel=Matsvin(n)| besøksdato=2019-09-26| fornavn=Arne|etternavn=Storrønningen|språk=nb-NO|verk=Framtiden.no|arkiv-dato=2019-09-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190925062248/https://www.framtiden.no/201010063011/aktuelt/forbruk/matsvinn.html| url-status=død}}</ref>

=== Reaksjon ===
Både [[De forente nasjoner|FN]] og [[Miljøbevegelsen|miljøorganisasjoner]] ønsker å redusere matsvinnet. Det er i tillegg en del av FNs bærekraftsmål.<ref name=":1" />

Det er også noen miljøaktivister som har blitt med i [[friganisme]]bevegelsen hvor de lever av den spiselige maten som blir kastet av butikker og matkjeder, i håp om å redusere svinnet. Når de leter i kontainere, blir det kalt for «[[søppeldykking]]». Bevegelsen startet på [[60-årene|60-tallet]], men ble ikke vanligere før på [[2000-årene|2000-tallet]]. Søppeldykking er noe som foregår i flere land, og både frivillige og fattige velger å gjøre det.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/astrid-finner-middagen-i-spla/3332745.html|tittel=Astrid finner middagen i søpla|besøksdato=2019-09-26|fornavn=Alexander|etternavn=Winger|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/xl/vil-fore-folk-med-mat-fra-sopla-1.12632930|tittel=Vil fôre folk med mat fra søpla|besøksdato=2019-09-26|dato=2015-11-15|fornavn=Kristine|etternavn=Sterud|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Matsvinn i Norge ===
I [[Norge]] kastes det over {{formatnum:450000}} tonn spiselig mat årlig av både bedrifter og privatpersoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matvett.no/bransje/om-matsvinn|tittel=Om matsvinn|besøksdato=2019-09-26|dato=2018-01-05|etternavn=Matvett|språk=no|verk=Matvett}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/68727036|tittel=Slik berøres du når Norge skal halvere matsvinnet: - Dette er verdens mest ambisiøse avtale| besøksdato=2019-09-26| dato=2017-09-25|fornavn=Christopher|etternavn=Sjuve|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.framtiden.no/201612137082/aktuelt/mat/norsk-matsvinn-kan-mette-800.000-mennesker.html|tittel=Norsk matsvinn kan mette 800.000 mennesker|besøksdato=2019-09-26|fornavn=Håkon|etternavn=Lindahl|språk=nb-NO|verk=Framtiden.no|arkiv-dato=2019-09-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190926170204/https://www.framtiden.no/201612137082/aktuelt/mat/norsk-matsvinn-kan-mette-800.000-mennesker.html|url-status=død}}</ref>

54&nbsp;% av matavfallet stammer fra private husholdninger, og det tilsvarte rundt {{formatnum:216600}} tonn mat per 2022. Husholdningenes andel kunne mette en halv million mennesker og tilsvarte årlig utslipp fra {{formatnum:260000}} biler. Det har også blitt anslått at en gjennomsnittsperson i Norge kaster rundt 38,2&nbsp;kg. mat hvert år.<ref name=":0" /> Dette har en stor økonomisk verdi, og samlet sett kaster vi mat for over 22 milliarder kroner hvert år. <ref>{{Kilde www|url=https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/nye-kartleggingsresultater-viser-positiv-utvikling-for-alle-sektorer-i-matbransjen|tittel=25 prosent reduksjon i matsvinnet fra matbransjen|besøksdato=2024-10-11|språk=nb|verk=www.matvett.no}}</ref>

I 2023 kastet forbruker i snitt 35&nbsp;kg mat per person i norske husholdninger. Matsvinnet er redusert for alle mattyper, og mest for de relativt dyre- og klimaintensive varegruppene som kjøtt, fisk og meierivarer. Forbruker kaster fremdeles mest måltidsrester (37&nbsp;%), frukt og grønnsaker (26&nbsp;%) og bakervarer (20&nbsp;%).<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/husholdningene-kaster-betydelig-mindre-mat|tittel=Husholdningene kaster betydelig mindre mat|besøksdato=2024-10-11|språk=nb|verk=www.matvett.no}}</ref>

De eldste aldersgruppene (60 år+) kaster minst mat. De mellom 40 og 59 år kaster mest, mens de under 40 år befinner seg i midten. Det er de unge (under 40 år) som har hatt størst reduksjon i selvrapportert matsvinn siden 2022. En mulig forklaring er den pågående dyrtiden som rammer unge i større grad.<ref name=":3" />

==== Tiltak mot matsvinn ====
Matsvinn er en stor utfordring som myndighetene og matbransjen er blitt enige om å løse i fellesskap med «Bransjeavtalen om redusert matsvinn»<ref>{{Kilde www|url=https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/bedriftene-slutter-opp-om-bransjeavtalen|tittel=Bedriftene slutter opp om Bransjeavtalen|besøksdato=2024-10-11|språk=nb|verk=www.matvett.no}}</ref>, som ble signert i juni 2017 mellom 12 bransjeorganisasjoner og myndighetene. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030 og å følge [[FNs bærekraftsmål]]. Myndighetene satte av {{formatnum:900000}} kroner til prosjektet. Et av tiltakene de satt i gang var [[Matsentralen Norge|Matsentralen]] i [[Oslo]]. Matsentralen deler ut mat til veldedighetsorganisasjoner.<ref name=":1">{{Kilde www
|url=https://ndla.no/subjects/subject:37/topic:1:186467/resource:1:164098|tittel=Restaurant- og matfag Vg1 - Intensjonsavtalen for å redusere matsvinn - NDLA|besøksdato=2019-09-26|språk=nb|verk=ndla.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/matsvinn-skal-reduseres/id2505644/|tittel=Matsvinn skal reduseres| besøksdato=2019-09-26| dato=2016-06-22|forfatter=Klima-og miljødepartementet| språk=no| verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/avtale-om-redusert-matsvinn/id2410201/|tittel=Avtale om redusert matsvinn|besøksdato=2019-09-26|dato=2015-05-07|forfatter=Klima-og miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Matsvinnarbeidet begynte allerede fra bransjens side i 2010 med "ForMat"-prosjektet, som utviklet seg til å bli selskapet [https://www.matvett.no/bransje/om-matvett Matvett] i 2012. Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn og samarbeider på vegne av bransjen med myndigheter og forskningsmiljøer. Selskapet eies av NHO Mat og Drikke, Dagligvareleverandørenes forening (DLF), Dagligvarehandelens miljøforum, NHO Reiseliv og Virke. Målet med arbeidet er å være en kompetansehub for alle aktørene i bransjen å kaste mindre mat i tillegg til å bedre lønnsomheten for bedriftene, omdømmet til bransjen og for samfunnet. For å oppnå dette er det viktig å utvikle gode verktøy og tiltak samt stimulere til samarbeid og heve det generelle kunnskapsnivået hos forbrukerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matvett.no/bransje/om-matvett|tittel=Om Matvett|besøksdato=2024-10-11|språk=nb|verk=www.matvett.no}}</ref>

Både [[Q-Meieriene]] og [[TINE]] begynte, i samarbeid med Matvett, å merke produktene sine med «ikke dårlig etter» og «best før» for å få færre forbrukere til å kaste maten etter anbefalingsdatoen.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/samfunnskunnskap-okologi-ressursokonomi/mest-mat-kastes-hjemme-hos-deg/445311|tittel=Mest mat kastes hjemme hos deg|besøksdato=2019-09-26|dato=2016-01-17|fornavn=Bård Amundsen|etternavn=journalist|språk=no|verk=forskning.no}}</ref><ref>{{Kilde www
|url=https://www.dagbladet.no/a/67562541|tittel=- Se godt på disse bildene. Dette er mat som er reddet fra søpla| besøksdato=2019-09-26|dato=2017-05-11|fornavn=Mina Liavik| etternavn=Karlsen| språk=no| verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dinside.no/a/61268839|tittel=Nordmenn har datoskrekk|besøksdato=2019-09-26|dato=2013-08-02|fornavn=Tuva|etternavn=Moflag|språk=no|verk=DinSide.no}}</ref>

=== Matsvinnutvalget i 2023 ===
Matsvinnutvalget, som ble nedsatt av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren i februar 2023, leverte i januar 2024, en rapport med 35 anbefalinger til nye og forsterkede tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om halvering av matsvinnet innen 2030, inkludert en matkastelov i tråd med mandatet. 

Det kartlagte matsvinnet i Norge (2021) er på {{formatnum:450000}} tonn. Det er estimert at tiltakene og virkemidlene som utvalget foreslår har et samlet potensial tilsvarende {{formatnum:340000}} tonn, hvilket tilsvarer 75&nbsp;% reduksjon av det kartlagte matsvinnet. Av denne reduksjonen er ca. halvparten forventet å oppnås i husholdningene, mens en femtedel vil oppnås i henholdsvis dagligvarehandel og matindustri. De siste 10 prosentene forventes utløst i de øvrige sektorene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.matvett.no/bransje/aktuelt/33-klare-anbefalinger-fra-matsvinnutvalget|tittel=35 klare anbefalinger fra matsvinnutvalget|besøksdato=2024-10-11|språk=nb|verk=www.matvett.no}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Treasure trove of wasted food.JPG|Til dels brukbar mat kastet i en søppelkontainer.
Dumpster diving Linkoping.jpg|Mat funnet i en container i [[Linköping]], [[Sverige]].
ROYAL food, NY.jpg|Person som søppeldykker for å finne mat.
MendigosDisputamComLixeiro.jpg|Personer som søppeldykker.
</gallery>

== Se også ==
* [[Matsentralen Norge|Matsentralen]]
* [[Søppeldykking]]
* [[Friganisme]]
* [[Skolestreik for klima]]
* [[Greta Thunberg]]
* [[Havforurensning|Havforurensing]]
* [[Global oppvarming|Globaloppvarming]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://miljostatus.miljodirektoratet.no/matavfall-og-matsvinn Miljøstatus.no: Matavfall og matsvinn]
* ''[https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M1016/M1016.pdf «Nasjonal beregning av mengde matsvinn på forbrukerleddet»]'' hos ''[[Miljødirektoratet]]''. ''Besøkt 26. september 2019''

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Mat]]
[[Kategori:Avfall]]