Redigerer Matstellet i antikkens Hellas

[[Fil:Kylix euerdiges.jpg|thumb|300px|[[Kylix|Kyliks]], drikkeskåltype som ble brukt i finere selskaper i antikkens Hellas, c. [[500 f.Kr.]], fra [[British Museum]]]]
'''Maten i antikkens Hellas''' var karakterisert av sparsommelighet, noe som reflekterte de dårlige  levevilkårene på landsbygden. Kostholdet var basert på de tre grunnleggende råvarene ved Middelhavet: [[hveteslekten|hvete]], [[olivenolje]] og [[vin]].

== Daglig kost ==

[[Grekere|Grekerne]] hadde tre måltid om dagen:
*Frokost (ἀκρατισμός / ''akratismós'') som bestod av [[Bygg (korn)|bygg]]brød dyppet i [[vin]], ἄκρατος / ''ákratos'', noen ganger supplert med [[Ekte fiken|fiken]] eller [[oliven]]
*lunsj (ἄριστον / ''ariston'') 
*middag (δεῖπνον / ''deĩpnon''), det viktigste måltidet, vanligvis satt til kveldingen

Et tilleggsmåltid (ἑσπέρισμα / ''hespérisma'') ble noen ganger inntatt i løpet av ettermiddagen.
[[Fil:Salt cellar Athens Louvre ED524.jpg|thumb|Saltbeholder i keramikk, fra det 499-tallet f.Kr., [[Louvre]]]]
Grekerne spiste i sittende stilling, for bruken av lavere benker var reservert for banketter. Bordene var høye for vanlige måltider og lave for banketter, og var ofte av rektangulær form. På 300-tallet f.Kr. ble bordene runde, og bordbeina var ofte formet som dyreføtter, for eksempel løvepoter. Det var vanlig for grekerne å plassere [[terrakotta]]<nowiki></nowiki>miniatyrer av deres møbler i barnas graver, noe som har gitt ettertiden et innsyn i den greske innredningsstilen fra denne perioden.

Flatbrød kunne bli brukt som tallerken, men terrakotta og metallboller var mer vanlig. Asjettene ble mer forfinet over tid, og i [[Hellas under Roma|romertiden]] var tallerkene ofte laget av edle metaller eller glass. Bruk av [[gaffel]] var ukjent, folk spiste med fingrene. Kniver ble brukt til å skjære kjøtt, og skjeer lik de vi har i dag ble brukt til supper.
[[Fil:NAMA Figurine pétrissante 1.jpg|thumb|left|Kvinne som baker [[brød]], c.&nbsp;[[500 f.Kr.|500]]-[[475 f.Kr.]], Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]

=== Brød ===
Kornproduktene (σῖτος / ''sĩtos'') stod for fiberen i kostholdet. De to hovedkorntypene var [[hveteslekten|hvete]] og [[Bygg (korn)|bygg]]. Kornet ble myknet ved bløtleggelse, deretter ble det enten redusert til velling eller knust til [[mel]] (ἀλείατα / ''aleíata'') og bakt til brød (ἄρτος / ''ártos''). Brødproduktene ble spist sammen med [[ost]] eller [[honning]]. [[Hevemiddel]] som gjær var kjent, men steinovnene kom ikke i bruk før den romerske perioden. Ifølge [[Solon]] skulle hevede brød være reservert til helligdager. Under den klassiske perioden ble imidlertid hevede brød solgt i bakeri, dog til en ganske høy pris.

Bygg var enklere å produsere, men mer vanskelig å lage brød av. Korntypen ga god næring, men svært tunge brød. Av den grunn ble bygget ofte grillet før det ble malt, noe som førte til at det ble til et mel (ἄλφιτα / álphita) som kunne brukes til å lage μᾶζα / mãza, den vanligste matretten i antikkens Hellas. I ''Fred'' bruker [[Aristofanes]] uttrykket ἔσθειν κριθὰς μόνας, som ordrett betyr «å spise kun bygg», som er ensbetydende med uttrykket «å leve på vann og brød». Mange oppskrifter for maza er kjent; det kunne bli servert kokt eller rått, som en suppe, eller laget som en bolle eller flatbrød. Som hvetebrød, kunne også maza bli servert med ost eller honning.

=== Frukt og grønnsaker ===
Kornproduktene ble ofte servert sammen med det som ble referert som ὄψον / ''Òpson''. Ordet betydde, til å begynne med, alt som ble laget på flammer, og alt som var tilbehør til brød. I ''[[Iliaden]]'' viser uttrykket kun til kjøtt; i ''[[Odysseen]]'' dekker det også fisk. I den klassiske perioden kom uttrykket til å bety [[grønnsak]]er ([[kål]], [[løkslekta|løk]], [[Linse (plante)|linse]]r og [[bønne]]r) i [[suppe]], spesielt γάρον (''etnos'', «bønnesuppe» ), krydret med olivenolje, eddik, γάρον / ''garon'' – en fiskesaus som ligner [[nuoc mam|vietnamesisk fiskesaus]] (''nước mắm'') – og urter. Ifølge Aristofanes var bønnesuppe en av favorittrettene til [[Herakles]], som alltid var fremstilt som en fråtser i de greske komediene. Rå eller syltede oliven var vanlig tilbehør.

I byene var friske grønnsaker dyre og veldig sjelden brukt. De fattige byboerne måtte nøye seg med tørkede grønnsaker. Løk var assosiert med militærlivet. I ''Fred'' beskriver Aristofanes lukten av løk som lukten av soldater; i versene fra 1127 til 1129 feier man slutten på krigen og synger «Hurra hurra, ingen flere hjelmer, og ikke mer ost og løk».<ref>Aristofanes. ''[http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0038&layout=&loc=1127 Peace]''. Overs. til engelsk av Eugene O'Neill, Jr. 1938.</ref>

[[Frukt]], frisk eller tørket, og nøtter ble spist som dessert. Viktige frukter var [[Ekte fiken|fiken]], [[rosin]]er og [[granateple]]r. Tørkede fiken ble også brukt som en appetittvekker eller som tilbehør til vin. I det sistnevnte tilfellet ble de spist sammen med grillede [[Edelkastanje|kastanjer]], [[kikert]]er og [[bøkeslekten|bøkenøtter]]. 
[[Fil:Goat sacrifice Louvre K238.jpg|thumb|Offerdyr, en viktig kjøttkilde for byboerne c.&nbsp;[[360 f.Kr.|360]]-[[350 f.Kr.]], [[Louvre]]]]

=== Kjøtt og fisk ===
Inntaket av fisk og kjøtt varierte i takt med velstanden og lokaliseringen til husholdet. På landsbygden førte jakt (primært feller, lagt av ungdommer) til at også fugler og kaniner ble en del av kostholdet. Bøndene hadde også gårdsplasser der de kunne ha kyllinger og gjess. De litt rikere landeierne kunne i tillegg ha litt ekstra geiter, griser eller sauer. I byen, derimot, var kjøtt dyrt, bortsett fra svinekjøtt. På Aristofanes tid kostet en liten gris tre [[drakme]]r, som tilsvarte tre dagers arbeidslønn for en offentlig tjenestemann.

Fra midten av den [[Klassisk tid|antikke perioden]] ble det mindre vanlig med husdyr, og kjøtt i kostholdet ble en sjeldenhet. Å spise ferskt kjøtt ble knytt til religiøse ritualer der gudenes del, fettet og beinene, ble brent, mens menneskenes del, kjøttet, ble grillet og spist av deltakerne. Det var imidlertid en utbredt handel av tilberedt og saltet kjøtt som ikke krevde noen form for ritualer.

[[Sparta]]nerne spiste stort sett svinestuing, den berømte svarte vellingen (μέλας ζωμός / ''mélas zômós''). [[Dikaiarkhos]], sitert av [[Athenaios]], gir oss oppskriften: svinekjøtt, salt, eddik og blod. Retten ble servert med fiken og ost. Skriveren [[Claudius Aelianus|Aelian]], fra det 2. og 3. århundre, hevder at de spartanske kokkene ble forbudt å tilberede alt bortsett fra kjøtt.(''Miscellany'' (XIV, 7))

På de greske øyene og ved kysten var fisk og annen sjømat ([[akkar]], [[blekkspruter|blekksprut]] og [[skalldyr]]) vanlig. De ble spist lokalt, men noe sjømat ble også fraktet innlands. [[Sardin]]er og  [[ansjos]] var vanlig kost for borgerne av Athen. Dette ble noen ganger solgt ferskt, men stort sett ble sjømaten saltet.
[[Fil:NAMA Rhyton Anavyssos.jpg|thumb|[[Attika|Attisk]] [[rhyton]], c.&nbsp;[[460 f.Kr.|460]]-[[450 f.Kr.]], Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.]]

== Drikkevarer ==
Den mest vanlige drikken var naturlig nok vann. Å hente vann var kvinnenes daglige oppgave. Selv om brønner var utbredt, var kildevann mest foretrukket. Kildevann ble sett på som nærende, det fikk planter og trær til å vokse.

[[Athenaios]] hevder at flere filosofer kun drakk vann, en vane som ble kombinert med vegetar-diett. Melk, vanligvis geitemelk, ble også drukket.

Det vanligste drikkebegeret var en [[skyfos]], laget av tre, terrakotta, eller metall. I finere selskaper og banketter, brukte grekerne drikkebegerne [[kylix]] og ''[[kantharos]]'', eller ''[[rhyton]]'', et drikkehorn som ofte var formet som et menneske-, eller dyrehode.

=== Vin ===
[[Fil:Banquet Louvre Kylix G133 by Cage Painter.jpg|thumb|En slave som etterfyller gjestenes [[kylix]]er ved å  hente vin i et [[kratér]] (blandekrukke) med en oinokhoe (mugge), c.&nbsp;[[490 f.Kr.|490]]-[[480 f.Kr.]], [[Louvre]]]]

Grekerne lagde [[rødvin]] så vel som [[rosévin|rosé]]- og [[hvitvin]]. Som i dag varierte produksjonskvaliteten på vinen fra vanlig bordvin til årgangsvin. Den beste vinen, kom etter sigende fra [[Thasos|Thassos]], [[Lesbos]] og [[Khíos]]. Vin fra [[Kreta]] ble mer fremtredende senere. En tilleggsvin, laget av vann og presserester (det som var igjen etter at druene hadde blitt presset), blandet med [[berme]], ble laget av folket på landsbygden for eget bruk. Grekerne søtet noen ganger vinen med [[honning]], og laget medisinvin ved å legge til [[timian]], [[mynter|poleimynte]] og andre urter. Innen det første århundre e.Kr. var grekerne kjent med vin som var tilsatt retsina, [[harpiks]]. [[Claudius Aelianus]] nevner en vin som var blandet med parfyme (Various History, XII, 31).

Vinen ble generelt tynnet ut med vann. Å drikke ''akraton'', ublandet vin, som bare ble gjort av barbarerne i nord, kunne (trodde grekerne) føre til galskap og død.<ref>F.eks. [[Menander]], ''[[Samia]]'' 394.</ref> Vinen ble blandet i et [[kratér]] der slavene ville hente vinen med en oinokhoe (mugger) og fylle de i gjestenes [[kylix|kylikser]]. Det nygreske ordet for vin, i ublandet form, er beslektet med denne praksisen: Krasi (κρασί) ble etterhvert ordet for vin fordi man alltid skulle ha den blandet.<ref>Det samme har skjedd med ordet for vann, der man ba om ''rent vann'' når man skulle ha drikkevann, og etterhvert ble ''neró'', «rent» det vanlige ordet for vann.</ref>

Vin ble brukt i flere medisinske sammenhenger. Athenaios hevdet at vinen fra Heraia og Arkadia fikk menn til å bli dumme, mens kvinner ble fruktbare. Vinen fra Akhaia, derimot, kunne medføre [[abort]].<ref>Athenaios, XIII, 6.</ref>

Det greske samfunnet godtok ikke at kvinner drakk vin. De skulle heller holde seg kun til vann. Det var bare i Sparta at kvinner drakk vin.

Vin reservert for lokal bruk ble oppbevart i skinn. Vinen som skulle selges ble helt i [[Pithos|píthoi]] (πίθοι) (store terrakottamugger). Fra disse ble helt i [[amfora]]er, forseglet med bek for detaljsalg. Bruken av bek som tetningsmiddel sies å være opphavet til den greske vintypen [[retsina]], som er smaksatt med [[harpiks|kvae]]. Årgangsvinen hadde stempel fra produsenten og/eller magistraten som garanterte dets opphav.

=== Kykeon ===
Grekerne drakk også [[kykeon]] (κυκεών, fra κυκάω / ''kykáô'', «å riste, eller mikse»), som fungerte som en krysning av en drikke og et måltid. Det var en byggvelling blandet med vann og urter. I ''Iliaden'' er også geitost blandet i drikken, mens [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] i ''[[Odysseen]]'' blander i honning og en magisk dose.

== Middagsselskap ==
[[Fil:Banquet scene Louvre G135 full.jpg|thumb|right|Bankettdeltaker og musiker, [[5. århundre f.Kr.400-tallet f.Kr.]], [[Louvre]]]]

Grekerne hadde vanlige middagsselskaper, der venner og familie var invitert, men i tillegg hadde de to andre former for sammenkomster, som var svært sentrale i antikkens Hellas: '''Symposium''' og '''Syssitia'''.

=== Symposion ===
[[Symposion]], tradisjonelt oversatt som «bankett», var et av de mest populære tidsfordrivet til grekerne. Det bestod av to sett: i første omgang skulle det spises og drikkes, sammen med litt tilbehør (''tragếmata''), som kastanje, bønner, ristet hvete eller honningkaker; alt for å absorbere alkoholen og forøke drikkeopplevelsen.

Andre omgang ble innviet med et [[drikkoffer]] oftest i ære til [[Dionysos]], etterfulgt av en debatt eller bordspill, som for eksempel [[kottabos]]. Gjestene ville ligge på stoler med lave bord med mat eller spill ved siden av. Dansere, akrobater og musikere underholdt ofte selskapsgjestene. En «bankettkonge» ble valgt ved loddtrekning, og fikk jobben med å bestemme styrken på vinen som slavene skulle blande.

Med unntak av dansere og kurtisanere, var banketten strengt reservert for menn, og fungerte som et essensielt element i det greske, sosiale livet. De store selskapene var stort sett for de rike, for i de fleste hjem i Hellas, var religiøse fester og familiesammenkomster av en mer moderat art.

=== Syssitia ===

Syssitia (τὰ συσσίτια / ta sussitia) var i antikkens Hellas et vanlig måltid for menn og ungdommer i sosiale eller religiøse grupper, spesielt på [[Kreta]] og [[Sparta]]. Det var et obligatorisk måltid, kalt ''hetairia'', ''pheiditia'' eller ''andreia'' (det siste betyr «hører til menn»), og var en sentral del av livet i mange byer, og fylte en rolle som en aristokratisk klubb så vel som en militær messe. På lik linje med symposium, var syssitia kun for menn.

== Fråtseri, gourmet og kokker ==
[[Fil:Fish plate Louvre K588.jpg|thumb|Fersk fisk, en av favorittrettene til grekerne - [[350 f.Kr.|350]]-[[325 f.Kr.]], [[Louvre]]]]
Frem til 200-tallet f.Kr., var begrensingene, påført av de fysiske og klimatiske forholdene på landet, sett på som hellig. Grekerne satte pris på gledene ved maten, men verdsatte enkelthet.

Kulinariske og [[gastronomi]]ske undersøkelser ble sett på som en form for orientalsk holdningsløshet; [[perserriket|perserne]] ble sett på som dekadente på grunn av sin luksuriøse smak, som manifesterte seg gjennom deres matstell.<ref>For en sammenligning av persisk og gresk kokekunst, se Briant, P. (1996): ''Histoire de l'Empire perse de Cyrus à Alexandre'', Fayard, s.&nbsp;297-306.</ref>

Grekerne fremhevet heller enkeltheten i sitt kosthold. [[Plutark]], i ''[[Lykurg]]s liv'' (XII, 13), forteller om hvordan kongen av [[Pontus]], ivrig etter å smake den berømte spartanske svarte velling, kjøpte en [[Lakonia|lakonsk]] kokk, «men han hadde ikke før smakt den før han fant den ekstremt dårlig», til hva den observante kokken sa «herre, du skulle ha badet i elven Evrotas først, slik at suppen hadde smakt bedre.»<ref>Plutark: ''[http://classics.mit.edu/Plutarch/lycurgus.html Life of Lycurgus] {{Wayback|url=http://classics.mit.edu/Plutarch/lycurgus.html |date=20110524202532 }}'' XII, 13. oversatt til engelsk av John Dryden.</ref>

Ifølge [[Polyainos]]<ref>Polyainos: ''Stratagems'', IV, 3, 32</ref> hånte [[Aleksander den store]] perserne da han fikk se middagsrommet i persernes kongepalass, og hevdet at det var deres eksentriske smak som forårsaket deres nederlag.

Som en konsekvens av denne sparsommeligheten, og den påfølgende forminskede aktelsen for matstellet det forårsaket, var kjøkkenet lenge en arena kun for kvinner, fri eller slave. I den klassiske perioden begynte, imidlertid, kulinariske spesialister å komme frem. Både Claudius Aelianus og Athenaios nevner de tusen kokkene som var med Smindryine av [[Sybaris]] på hans reise til Athen, på tiden til [[Kleisthenes]]. [[Platon]] nevner i dialogen med Gorgias at «kokken Tharian, Mithikos, forfatteren av en avhandling om siciliansk matlaging, og Sarambos, vinforhandleren; tre eminente kjennere av kake, kjøkken og vin.» Noen kokker skrev også avhandlinger om matstellet.

Gjennom tiden, begynte flere og flere grekere å presentere seg som gourmeer. Fra den [[hellenisme|hellenistiske]] perioden til den [[Hellas under Roma|romerske]], var ikke lenger grekerne, i alle fall de rike, mer simple enn andre. De kultiverte gjestene i selskapet til Athenaios, på 100- og 200-tallet, er svært opptatt av vin og gastronomi. De diskuterer de ulike verdiene på forskjellige viner, grønnsaker og kjøtt, og nevner velkjente matretter og kjente kokker, som Soterides, kokken til kong [[Nikomedes I]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Amouretti, Marie-Claire (1989): ''Le Pain et l'huile dans la Grèce antique. De l'araire au moulin'', Belles Lettres, Paris
* Dalby, Andrew (1996):''Siren Feasts: A History of Food and Gastronomy in Greece'', Routledge. ISBN 0-415-15657-2
* Delatte, Armand (1955): ''Le Cycéon, breuvage rituel des mystères d'Éleusis'', Belles Lettres, Paris
* Détienne, Marcel & Vernant, Jean-Louis (1979): ''La Cuisine du sacrifice en pays grec'', [[Gallimard]], samlingen «Bibliothèque des histoires», Paris
* Finley, Moses (1997): ''Grekerne i antikken: Et møte med mennesker og kultur'', oversatt av Bente Lassen, Universitetsforlaget, ISBN 82-13-00903-7
* Flacelière, Robert (2002): ''Daily Life in Greece at the Time of Pericles'', Phoenix Press (1. utg. 1959). ISBN 1-84212-507-9
* Migeotte, Léopold (2002): ''L'Économie des cités greques'', Ellipses, "Antiquité : une histoire" collection. ISBN 2-7298-0849-3, s. 62–63.

{{Oversikt antikkens Hellas}}
{{Autoritetsdata}}

{{anbefalt}}

[[Kategori:Antikkens Hellas]]
[[Kategori:Gresk mat og drikke|Antikkens Hellas]]