Redigerer Matolje

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Caminos de Pasión - Baena (5) (10573668103).jpg|mini|Flasker med olivenolje ved Museo del Olivar y el Aceite de [[Baena]].]]
'''Matoljer''' er forskjellige organiske [[olje]]r som blir brukt til å lage [[mat]], både som [[tilsetningsstoff (næringsmidler)|tilsetningsstoff]] og ingrediens og under tilberedningen, for eksempel [[steking]]. 

''Vegetabilske'' matoljer framstilles av [[fett]]stoffer fra [[plante]]riket, for eksempel fra [[oliven]], [[peanøtt]]er, [[soya]], [[solsikke]]r, [[raps]], [[mais]], [[Druekjerneolje|druekjerner]], [[bomull]]sfrø og [[kopra]] (kokosmasse), mens ''animalske'' oljer kommer fra [[dyr]]eriket og kan være [[fisk]]e- og [[hval]]oljer. De ulike matoljene inneholder forskjellige typer [[fettsyre]]r i ulike mengder.

== Raffinering ==
Kaldpressede oljer er oljer som har beholdt det meste av sin opprinnelige kvalitet og næringsstoffer i utvinningsprosessen. Varmpressede oljer (også kalt raffinerte oljer) er oljer som er blitt varmet opp og deretter presset og filtrert. Dette reduserer til en viss grad innholdet av [[Næringsstoff|næringsstoffer]], plantesteroler og smak. Ekstraherte oljer er i tillegg til raffinering, tilsatt [[kjemikalier]] for å utnytte råmaterialet maksimalt, noe som reduserer næringsstoffer og [[smak]] ytterligere.

== Fettsyrer ==
For matolje og matfett kommer ofte sunnhet i fokus. Det viktigste stikkordet er balansen mellom [[Omega-3-fettsyre|omega-3]] og -6 fettsyrene. Det beste forholdet er 2:1. De gode fettsyrene er helsebringende og regulerer blodtrykk og immunforsvaret. Andre sanseorganer blir også positivt påvirket av omega-3 og -6, som f.eks hjernen og synet. Omega-6 er i utgangspunktet ganske helseskadelig, men blir nøytralisert av omega-3. Omega-3 finnes spesielt i fisk, [[skalldyr]] og planter.

For sunn [[matlaging]] mener noen at man bør unngå mye [[mettet fett]]. [[enumettet fett|Enumettet]] og [[flerumettet fett|flerumettet]] fett bør derimot aktivt brukes i matlaging, for å få en viss tilføring av egenskapene nevnt over. Flerumettet fett er sunt, men man bør ikke få i seg for mye av dette fettet. Den rette sammensetningen av fettsyrene kan oppnås med en kombinasjon av olivenolje, rapsolje og [[Smør|meierismør]] i matlagingen. 

Rapsolje har det laveste innholdet av det mettede fettet (7 %), så kommer solsikkeolje, maisolje, olivenolje og [[soyaolje]] (alle verdiene ligger mellom 10 % og 16 %). [[Kokosolje]] har til sammenligning hele 90 % mettet fett.

Olivenolje har høyest innhold av det enumettede fettet (75 %); rapsolje har 60 % og maisolje 27 %. [[Solsikkeolje]] har mest [[flerumettet fett]] (65 %); soyaolje har 61 % og maisolje 60 %. Rapsolje har 33 %, og olivenolje har 10 %, og begge to kommer ett godt stykke ned på lista.

== Matlaging ==
En hovedregel er at kaldpresset olje bør brukes til salater og [[dressing]]er og bør til en viss grad skånes for høye temperaturer, som [[steking]]. 

Olivenolje, rapsolje, soyaolje og solsikkeolje er oljer som godt kan benyttes til steking, men det forutsetter at steketemperaturen ikke blir for høy. 

[[Fritering|Frityrsteking]] krever høy temperatur. Da bør oljer med mer [[mettet fett]] benyttes. Det er omdiskutert hvorvidt slikt mettet fett er sunt eller usunt.

== Se også ==
* [[Olivenolje]]
* [[Druekjerneolje]]
* [[Rapsolje]]
* [[Smørolje]]
* [[Oljevekster]]
* [[Fett]]
* [[Frityr]]
* [[Glyserol]]
* [[Ernæring]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:Matlaging]]
[[Kategori:Vegetabilske oljer]]