Redigerer Mathilde Wesendonck

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Villa-Wesendonck-1857.jpg|thumb|''Villa Wesendonck'' i 1857]]
[[Fil:Mathilde-Wesendonck-1.jpg|mini|Mathilde Wesendonck i 1860]]
'''Agnes Mathilde Wesendonck''' (1828–1902) var en [[Tyskland|tysk]] forfatter og lyriker. 

Bortsett fra fem dikt tonesatt av [[Richard Wagner]] under navnet ''[[Wesendonck-Lieder]]'' er Mathilde Wesendoncks litterære verk stort sett glemt og hun huskes i dag mest som Wagners nære venn og [[muse]]. 

== Liv og virke ==
Agnes Luckemeyer var datter av Johanna Stein og kongelig [[kommerzienrat]] Karl Luckemeyer. Hun ble født ved [[Wuppertal]] og vokste opp i [[Düsseldorf]] der hun gikk på en skole for døtre av bedrestilte. Hun var språkinteressert, snakket fransk, engelsk og italiensk, og var i stand til å lese klassikere fra antikkens Hellas.<ref name="blogs">[http://wesendonck.blogspot.de/p/mathilde.html ''Mathilde Wesendonck: Leben – Werk – Wirkung'']</ref>

I 1848 giftet Agnes seg med den velstående silkehandleren Otto Wesendonck (1815–1896). Hun tok fornavnet Mathilde etter hans første hustru som døde i ung alder.<ref name="blogs"/>

De bodde først i Düsseldorf, etterfulgt av et lengre opphold i  [[New York City|New York]] i 1850, før de i 1851 slo seg ned i [[Zürich]]. I 1872 flyttet de til [[Dresden]] og i 1882 til [[Berlin]]. De fikk fire barn, hvorav bare sønnen Karl overlevde foreldrene. 

Wesendonck skrev eventyr, «naturmyter»<ref>myter som knytter guder til naturfenomener</ref>, dramaer, dikt og romaner, deriblant ''Edith oder die Schlacht bei Hastings'' (1872), ''Odysseus'' (1878) og ''Märchenspiele'' (1900). Hun oversatte også noen verk av [[Dante Alighieri|Dante]] og [[Giacomo Leopardi|Leopardi]] som forble upublisert.

[[Fil:120909 Karin Musik Wagner Wesendonck Grab Vergoldung Enthuellung (201).JPG|mini|Wesendoncks familiegrav i Bonn]]
Mathilde Wesendonck døde i [[Altmünster]] am Traunsee i 1902 og er gravlagt på ''[[Alter Friedhof Bonn|Alter Friedhof]]'' i Bonn.

=== Forholdet til Richard Wagner ===
Richard Wagner, som levde i eksil i Sveits etter å ha deltatt i [[revolusjonene i 1848|den tyske revolusjonen i 1848/49]], ble kjent med Wesendoncks i 1852. Otto Wesendonck var en stor beundrer av Wagners musikk og støttet ham finansielt slik at det ble mulig for ham å bo og arbeide i [[Zürich]]. 

Wagner og kona Minna bodde i et enkelt [[bindingsverk]]shus i parken ved ''Villa Wesendonck''. Det utviklet seg et dypt ''Seelenfreundschaft'' mellom Wagner og Mathilde, hun forsto hans kunst, åpenbart til forskjell fra Minna. Wagner var fullstendig oppslukt av Mathilde og betrodde en venn at «hun var og ble min første og eneste kjærlighet».<ref>„Sie ist und bleibt meine erste und einzige Liebe.“</ref> Livet gjennom fastholdt Mathilde Wesendonck at forholdet deres var av rent platonsk karakter.

Wagner satte musikk til fem av Mathildes dikt, i dag kjent som ''[[Wesendonck-Lieder]]''. To av disse stykkene regnet Wagner som en musikalsk forstudie til operaen ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]''. På denne tida var han i gang med ''[[Nibelungenringen]]'', men la dette arbeidet på is til fordel for ''Tristan und Isolde''. Teksten baserte han på middelaldermyten om et trekantforhold mellom ridderen Tristan og den gifte Isolde. Operaen er Wagners musikalske minnesmerke over Mathilde; hun var hans «Isolde». 

Forspillet til [[Valkyrien (opera)|''Die Walküre'']] er utstyrt med initialene ''G.S.M.'' – ''«Gesegnet sei Mathilde»''.

Sommeren 1858 snappet Minna Wagner opp et brev fra Wagner til Mathilde og provoserte fram en skandale som førte til skilsmisse. Wagner reiste til [[Venezia]] og fortsatte arbeidet med ''Tristan und Isolde'' der.

Wagners andre hustru, [[Cosima Wagner|Cosima Liszt]], forsøkte å ødelegge det tette forholdet mellom ektemannen og Mathilde Wesendonck, blant annet brant hun all korrespondanse fra Mathilde til Wagner. Bare brevene fra Wagner til Mathilde Wesendonck er bevart for ettertida. 

== Verk i utvalg ==
<div style="{{spaltebredde}}">
* ''Naturmythen'' (1865)
* ''Genoveva'' (1866)
* ''Gudrun Schauspiel (1868)
* ''Deutsches Kinderbuch in Wort und Bild'' (1869)
* [[Fredrik II av Preussen|Friedrich der Große]]. Dramatische Bilder (1871)
* ''Edith oder die [[Slaget ved Hastings|Schlacht bei Hastings]]'' (1872)
* ''Gedichte, Volksweisen, Legenden und Sagen'' (1874)
* ''Alte und neue Kinderlieder'' (1890)
</div>

== Se også ==
* [[Richard Wagner]]
* ''[[Tristan und Isolde (opera)]]''

== Referanser og noter ==
<references/>

== Litteratur ==
* Friedrich Wilhelm (Freiherr) von Bissing und [[Conrad Ferdinand Meyer]]: ''Mathilde Wesendonck, die Frau und die Dichterin.'' Verlag Anton Schroll, Wien 1942
* Wolfgang Golther (red.): ''Richard Wagner an Mathilde Wesendonck.'' Tagebuchblätter und Briefe 1853-1871, Leipzig 1922.
* Judith Cabaud, ''Mathilde Wesendonck ou le rêve d´Isolde'', Arles 1990, ISBN 2-86869-572-8
* Martha Schad: ''Meine erste und einzige Liebe, Richard Wagner und Mathilde Wesendonck.'' Verlag Langen Müller, 2002, ISBN 3-7844-2881-9
* ''Minne, Muse und Mäzen: Otto und Mathilde Wesendonck und ihr Zürcher Künstlerzirkel'', red. Axel Langer og Chris Walton, Zürich: Museum Rietberg 2002, ISBN 3-907070-96-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{DNB-Portal|118767267}}
* {{PGDA|635}}
* {{FemBio|http://www.fembio.org/biographie.php/frau/biographie/mathilde-wesendonck/}}
* [http://wesendonck.blogspot.de/p/mathilde.html Mathilde Wesendonck: Leben – Werk – Wirkung]
* TV-reportasje  [https://www.youtube.com/watch?v=v7y14oHKZgk/ ''Lokalzeit Bonn'' om familiegraven i Bonn]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wesendonck, Mathilde}}
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyske lyrikere]]
[[Kategori:Personer fra Düsseldorf]]
[[Kategori:Personer fra Wuppertal]]
[[Kategori:Personer rundt Richard Wagner]]