Redigerer Mathesongården

{{infoboks bygning}}

'''Mathesongården''' er en forretningsgård i Trondheim sentrum. Navnet har den fått, på folkemunne, etter den første eieren. Bygningen ble oppført for kjøpmann Jacob Matheson. Han hadde grunnlagt Trondheims første rene manufakturhandel i 1852, og kjøpte denne eiendommen i 1861. Gården var da gjenreist i tradisjonell stil etter bybrannen i 1841.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Hus med hedersmerke: historiske bygninger i Trondheim|etternavn=Christiansen|fornavn=Per R.|dato=2009|utgiver=Tapir|isbn=978-82-519-2475-7|utgivelsessted=Trondheim|sider=60–61|kapittel=Mathesongården}}</ref> Matheson ønsket en større bygning, og engasjerte arkitekt [[Karl Norum]] til å stå for planlegging og utforming. [[Britannia Hotel]], som ligger i parallellgaten [[Dronningens gate (Trondheim)|Dronningens gate]], hadde samme arkitekt og var ferdig utformet i 1895.   

Mathesongården sto ferdig i 1898 og står fortsatt, i 2025, omtrent som den fremsto i 1890-årene.   

== Arkitektkonkurranse i 1896 ==
Flere arkitekter fikk mulighet til å levere utkast til hvordan Mathesongården burde utformes, og flere leverte tegninger, blant annet trondheimsarkitektene [[Lars Solberg|Solberg & Christensen]], som blant annet hadde tegnet [[Strinda kirke]]. En annen av forslagsstillerne var arkitekt [[Einar Halleland]] fra Haugesund. Arkitekt Karl Norum leverte også et utkast, og var den som fikk oppdraget.<ref>Konkurransetegningene finnes i Trondheim byarkiv</ref>

== Arkitektur og planløsning ==
Mathesongården ble reist i [[Historisme|historismens]] tidsalder (omtrent 1850–1910).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=historisme|url=https://snl.no/historisme|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-12-29|besøksdato=2025-02-01|språk=no|fornavn=Bjørg|etternavn=Agasøster}}</ref> Det ble på denne tiden vanlig å søke tilbake til tidligere tiders stilarter og benytte motiver fra [[Gotisk arkitektur|gotikken]], [[renessansen]] og [[barokken]]. De nye uttrykkene fikk ofte tilføyd ny- foran stilnavnet. Samme bygning kunne ha elementer fra flere tidligere stilarter, og perioden ble i årene etter kalt «stilforvirringens tid». Mathesongårdens stilart er kalt både [[Historisme|nybarokk]], berlinerbarokk og berlinerrenessanse.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010508067|tittel=Boligby og praktbygg|etternavn=Carstens|fornavn=Svein|utgiver=TOBB|år=1996|utgivelsessted=Trondheim|side=28}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Arkitektur i 1000 år : arkitekturguide for Trondheim|utgiver=Trondhjems arkitektforening|år=2009|isbn=9788299543316|redaktør-etternavn=Solberg|redaktør-fornavn=Helge|utgivelsessted=Trondheim|side=108|kapittel=Mathesongården}}</ref> 

Bygningen er utført i pusset tegl. I første etasje er muren pusset for å illudere [[Kvadersten|kvaderstein]], mens de øvrige etasjene er frodigere og rikere på detaljer. Veggene har [[Pilaster|pilastre]], vinduene er utstyrt med overstykker, og flere av takvinduene er utstyrt med små tårn i tillegg til andre detaljer. Etasjene og [[Gesims|gesimsene]] bygger seg opp mot det sentrale motivet; en stor [[kuppel]].<ref name=":1" /> Ut mot gaten er nederste del av «barokk-kuppelen» utsmykket med en gylden dekorasjon med Jacob Mathesons initialer som sentralt element. Utsmykningen har noen elementer som minner om [[rokokko]], med det sentrale skjellet og grenene, og at det hele er gyldent, men utsmykningen er strengt symmetrisk, et grep som sjelden ble brukt i den «asymmetriske rokokkoen».<ref>{{Kilde www|url=https://byggogbevar.no/pusse-opp/byggeskikk/rokokko/|tittel=Rokokko 1760-1790 - Bygg og Bevar|besøksdato=2025-02-02|etternavn=Oppdatert 02.02.2024|språk=no|verk=byggogbevar.no}}</ref>
[[Fil:Nidaros Cathedral.jpg|thumb|120px|Nidarosdomen i 2021]]
Kobber var et eksklusivt taktekkingsmateriale. Mathesongårdens kuppel ble kledd med [[sink]], som var billigere enn [[kobber]], men for å få et «kobberuttrykk» ble kuppelen malt grønn.<ref>{{Kilde www|url=https://byggogbevar.no/pusse-opp/tak-og-tekking/artikler/kobber-og-sink-paa-tak/|tittel=Kobber og sink på tak - Bygg og Bevar|besøksdato=2025-02-01|etternavn=Oppdatert 16.04.2023|språk=no|verk=byggogbevar.no}}</ref> 

Grønne tak, kupler og tårn var ettertraktet også langt senere enn 1800-tallet. Da [[Nidarosdomen]] ble restaurert på 2000-tallet, ble takene og tårnet kledd med kobber, samme materiale som før restaureringen, men for å få dem grønne raskest mulig, slik man ønsket, ble de smurt inn med hesteurin. Uten denne løsningen kunne det ta 50 år før [[Oksidasjon|oksideringsprosessen]] hadde gitt den ønskede grønnfargen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/nidaros-domkirkes-restaureringsarbeider-skal-bruke-hesteurin-pa-taket-til-nidarosdomen-1.15961750|tittel=Samler inn hesteurin til Nidarosdomen|besøksdato=2025-02-02|dato=2022-05-11|fornavn=Marthe|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Mathesongården har i dag (pr. 2025) et areal på i overkant av 2100 m2.<ref>2146 m2 ifølge E.C. Dahls eiendom, 2151 m2 ifølge den andre eieren, Koteng Eiendom. Det er ikke opplyst om dette er brutto- eller nettoareal.</ref> Bygningen har adresse [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]] 14 og ligger på hjørnet av Olav Tryggvasons gate og [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]]. Den rager godt over bygningene i nabolaget, som alle er toetasjes trebygninger, oppført etter bybrannen i 1841, men før [[murtvang]] ble innført i byen i 1845.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bybrann.no/blog/sp%C3%B8rsm%C3%A5l-om-murtvang|tittel=Spørsmål om murtvang|besøksdato=2025-02-02|dato=2024-10-02|språk=no|verk=bybrann.no}}</ref> De første årene hadde bygningen en åpen løsning. Fra første etasje kunne man se helt opp til undersiden av kuppelen, som var rikt dekorert på undersiden. Rundt dette åpne sentrum, var det opprinnelig gallerier i de to øvre etasjene.<ref name=":0" />

Deler av øverste etasje mot nord har overlys. Her hadde fotograf Aune atelier den første tiden (se bilde), og her leide og innredet en gruppe av byens kunstnere atelierrom under [[Andre verdenskrig]]. 

Bygården inneholdt de første årene stoffer og manufakturvarer i to fulle etasjer: «1898  ble Trondheims første Stormagasin åpnet. Her ble det handlet med finere stoffer og fasjonabel manufaktur.»<ref>{{Kilde www|url=https://koteng.no/eiendommer/olavtryggvasonsgate14/olavtryggvasonsgate14-historie/|tittel=Historie Olav Tryggvasonsgate 14 - Koteng Eiendom|besøksdato=2025-02-03|dato=2022-02-22|språk=nb-NO}}</ref> I boken ''Det gamle og det nye Trondhjem'', som ble publisert i 1906, kun få år etter at bygningen sto ferdig, er innholdet i forretningen beskrevet i detalj: 

:''«Forretningen […] omfatter alle Slags Manufakturvarer en detail, og de store rummelige Lokaler i den monumentale Bygning er inddelt i 6 Afdelinger med hver sin Afdelingschef, nemlig: I 1ste Etage for Kjoletøier, Modeartikler og Herreartikler. 2den Et. Overtøj, Møbelstoffe, og i Kjælderetagen Linoleum og Gulvtæppetøier. I Konfektionsfabriken for Kjoler og Kaaber, med Bestyrerinde for hver Afdeling, arbeider op til 30 Syersker. I Salgslokalerne sysselsættes10 Damer og 12 Herrer foruden Cheferne, og desuden er der ansat Maskinist for det elektriske Lysanlæg og Centralopvarmningen, Dreng og 2 Bud»''.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014040105114|tittel=Det gamle og det nye Trondhjem|etternavn=Richter|fornavn=J.|utgiver=Oscar Andersens Bogtr.|år=1906|utgivelsessted=Kristiania|side=33|kapittel=Jacob Matheson}}</ref> 

<gallery class="center" mode="packed" heights="140px" caption="Bilder fra boken ''Det gamle og det nye Trondhjem (1906)''.{{break}}{{nobold|Ukjent fotograf}}">
Fotograf Peder O. Aunes atelier.jpg|Fotograf Peder O. Aunes atelier, øverste etasje
Jacob Mathesons kåpelager.jpg|Kåpeavdelingen
Jacob Matheson butikkinteriør.jpg|Kjolestoffer
Jacob Matheson butikklokale.jpg|Møbelstoffer, gardiner o.l.
</gallery>

I 1930-årene ble den åpne løsningen endret. Arkitekt Axel Guldahl junior ble engasjert til å planlegge ominnredningen. Det ble nå bygget gulv mellom etasjene. Også tårnrommet fikk gulv. Hovedetasjene ble forbundet med en svingtrapp. Denne ble i 2020 rehabilitert og fikk et rekkverk som i størst mulig grad ligner det opprinnelige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/okonomi/i/7dKrGv/apner-ny-butikk-i-klassisk-bygning-denne-garden-sto-overst-pa-onskelista|tittel=Åpner ny butikk i klassisk bygning:- Denne gården sto øverst på ønskelista|besøksdato=2025-02-02|dato=2020-09-17|fornavn=Sissel|etternavn=Lynum|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>

Mathesongården har hatt flere eiere og leietagere etter at Jacob Mathesons manufakturhandel opphørte i 1946.<ref name=":0" /> Fra 2000 eies gården av E.C. Dahls Eiendom AS og Koteng Eiendom AS, som også har forvaltingen.<ref>{{Kilde www|url=https://koteng.no/eiendommer/olavtryggvasonsgate14/|tittel=Olav Tryggvasons gate 14 - Koteng Eiendom|besøksdato=2025-01-30|dato=2022-02-22|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://ecde.no/eiendommer/olav-tryggvassons-gate-14/|tittel=Olav Tryggvasons gate 14 - E C Dahls Eiendom|besøksdato=2025-01-31|språk=nb-NO|verk=ecde.no}}</ref>

I 1997 utfordret ''Adresseavisen'' sine lesere til å kåre byens vakreste bygning. Mathesongården vant leseravstemningen, nesten 100 år etter at den sto ferdig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/magasin/i/wO8AL5/se-hvordan-garden-som-er-karet-til-byens-vakreste-sa-ut-i-1958|tittel=Se hvordan gården som er kåret til byens vakreste så ut i 1958|besøksdato=2025-02-01|dato=2017-11-06|fornavn=Kjell A.|etternavn=Olsen|språk=nb|verk=adressa.no}}</ref>   

Bygningen er ikke [[Kulturminnevern|fredet]], men er et av [[Liste over kulturminner i Trondheim|Trondheim kommunes listede kulturminner]], kategorisert som kategori B= Høy antikvarisk verdi, med forslag om kategori A= Svært høy antikvarisk verdi.<ref>{{Kilde www|url=https://kart5.nois.no/trondheim/Content/Main.aspx?layout=trondheim&east=570889&north=7022884.5&scale=198052&map=kulturminnekartet&time=638740200186845914&vwr=asv|tittel=Trondheim|besøksdato=2025-02-01|verk=kart5.nois.no}}</ref>
[[Fil:Mathesongården plaque.jpg|miniatyr|Plakett på ytterveggen. Satt opp av [[Trondhjems Historiske Forening]]]]
[[Trondhjems Historiske Forening]] har siden 1975 satt opp bronseskilt med kortfattet historisk informasjon på fasaden av historiske bygninger i Trondheim. Pr. 2009 fantes en slik plate på mer enn 100 bygninger i byen. I 2004 fikk Mathesongården sitt skilt.<ref>For en oversikt over plaketter satt opp av THF i Trondheim fram til 2009, se Per Christiansens bok ''Hus med hedersmerke. Historiske bygninger i Trondheim.''</ref> 

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* {{Kilde www|url=https://koteng.no/blogg/slik-kunne-mathesongarden-ha-sett-ut/|tittel=Slik kunne Mathesongården ha sett ut|besøksdato=2025-02-03|språk=nb-NO|verk=|kommentar=Huseier Kotengs blogg med tegninger fra den første konkurransen i 1896}}


{{autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Mathesongården}}

[[Kategori:Byggverk i Trondheim]]
[[Kategori:Byggverk fullført i 1898]]
[[Kategori:Detaljhandel]]