Redigerer Materialisme

{{andrebetydninger}}
[[Fil:Stylised atom with three Bohr model orbits and stylised nucleus.png|200px|thumb|Ifølge materialismen er det eneste som eksisterer forskjellige former for ''[[materie]]'' og [[kraft|krefter]] som virker på disse. Bildet viser et [[lithium]]-[[atom]].]]
'''Materialisme''' er en [[monisme|monistisk]] [[filosofi]]sk retning som hevder at [[materie]]n, som menneskene kan erfare gjennom sine [[sanser]] og utforske gjennom [[vitenskap]]elige undersøkelser, er det eneste som [[eksistens|eksisterer]].

== Materialistisk metafysikk ==
Materialisme betegner først og fremst den [[ontologi]]ske og [[sinnsfilosofi]]ske posisjonen at alle ting og alle fenomener grunnleggende sett består av materie i bevegelse på grunnlag av [[fysikk|fysiske]] [[naturlov|lover]]. I&nbsp;[[sinnsfilosofi]]en betegnes den materialistiske posisjonen i dag mest som [[fysikalisme]]. Den hevder at vår egen [[bevissthet]] og [[tenkning]] er et produkt av et stofflig, legemlig organ, [[hjerne]]n. [[Ånd]]en forklares som – og [[reduksjonisme|reduseres til]] – et produkt av materien. Materialismen skiller seg dermed både fra [[idealisme]]n («alt er ånd») og fra [[dualisme]] («ånd og materie kan ikke reduseres til hverandre»). 

Materialismen ser altså på materien som det primære, og ånd, tanker og idéer som det sekundære. Menneskenes oppfatning av verden rundt dem er en subjektiv avspeiling av den objektive virkeligheten, og ikke omvendt. Idealismen hevder derimot at idéene er det primære. Mens idéen går framfor materien ifølge f.eks. [[kristendom]]mens [[skapelsesberetning]], der [[Gud]] skapte verden i sitt bilde<ref>''[[Bibelen]]'', [http://bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&part=1 1 Mos 1] {{Wayback|url=http://bibelen.no/chapter.aspx?book=GEN&part=1 |date=20060718074157 }}</ref>, hevder den materialistiske filosofen [[Karl Marx]] at «det er ikke menneskenes bevissthet som bestemmer deres tilværelse, men omvendt: deres samfunnsmessige tilværelse som bestemmer deres bevissthet».<ref>''[http://marxists.org/archive/marx/works/1859/critique-pol-economy/preface.htm Til kritikk av den politiske økonomi]'' av [[Karl Marx]] (1859)</ref>

== Materialistisk erkjennelsesteori ==
Ved sin avvisning av at det eksisterer noe åndelig eller «[[overnaturlig]]», hevder materialismen at ethvert fenomen grunnleggende sett lar seg forklare gjennom materiens egenskaper og prosesser. Dette betyr ikke at alt lar seg forklare med vår eksisterende kjennskap til materien. Det er mange ting menneskene ikke kan forstå eller forklare i dag. Derimot vil en materialist hevde at å skille et område som for eksempel [[bevissthet]] fra materien, å erklære det som uforklarlig, «overnaturlig» eller løsrevet fra den materielle virkeligheten rundt det, er fånyttes. 

Materialismens [[erkjennelsesteori|erkjennelsesteoretiske]] posisjon er vanligvis knyttet til versjoner av [[empirisme]] og/eller [[realisme (erkjennelsesteori)|realisme]]. Menneskenes subjektive tanker og idéer om verden antas altså å være mer eller mindre korrekte avspeilinger av den objektive virkeligheten. Et viktig spørsmål her er da: hvordan kan vi vite hva som er sant? Hvordan kan menneskene finne ut hvorvidt deres teorier er i samsvar med virkeligheten eller ikke? Ifølge materialismen er den eneste måten å avklare hvorvidt en teori er sann eller ikke, er å prøve den ut i praksis.

[[Mao Zedong]] sier følgende om dette:
<blockquote>
Det som skjer i virkeligheten, er at menneskenes kunnskaper først blir stadfesta når de oppnår de resultatene de hadde venta seg i den samfunnsmessige praksisen (materiell produksjon, klassekamp eller vitenskapelige eksperimenter). Hvis menneskene vil ha framgang i arbeidet sitt, det vil si oppnå de resultatene de venter seg, må de sørge for at ideene samsvarer med lovene for den objektive verden utafor dem sjøl. Hvis ideene ikke samsvarer med virkeligheten, kommer de til å mislykkes i praksis. Etter at de mislykkes, trekker de lærdommer av det og retter på ideene, slik at ideene skal svare til lovene for verden utafor dem sjøl.<ref>''[http://www.akp.no/hefter/mao/om-praksis-mao.htm Om praksis]'' av [[Mao Zedong]] (1937)</ref>
</blockquote>

== Materialistisk etikk ==
Den [[etikk|etiske]] maksime at det høyeste gode er materielle verdier og sanselige gleder, kan betegnes som etisk materialisme. Den blir i så fall omtrent sammenfallende med [[hedonisme]]n.

== Materialismens historie ==
[[Fil:Pollution_de_l'air.jpg|150px|thumb|Viktige oppdagelser innen [[vitenskap]] og [[industri]] gjorde at et vitenskapelig, materialistisk verdenssyn fram mot moderne tid gjenvant mye av hegemoniet fra [[middelalderen]]s [[kristendom]].]]
Materialismen er like gammel som filosofien selv. De første [[Antikkens greske filosofi|greske naturfilosofene]] var alle materialister. Framfor å lete etter sannheten om verden omkring seg i [[mytologi]]en, undersøkte de virkeligheten. [[Tales fra Milet]] (født ca. 640 f.Kr.), den første kjente filosofen, mente at alle ting er bygget opp av [[vann]] i forskjellige former. Filosofen [[Anaximander]] mente at alt er bygget opp av urstoffet ''apeiron''. Andre filosofer igjen mente at alle ting er bygget opp av [[de fire elementene]] jord, ild, luft og vann. [[Demokrit]] mente at dersom en deler opp en ting i mindre og mindre deler, vil man til slutt ende opp med noen ørsmå, udelelige [[partikkel|partikler]]. Disse partiklene kalte han [[atom]]er.

Med [[Platon]] (født ca. [[427 f.Kr.]]) oppstod den idealistiske filosofi, hvilket etter de [[Hellas|greske]] [[bystat]]enes fall oppnådde [[hegemoni]] og forble dominerende helt fram til [[moderne]] tid.

[[Opplysningstiden]] med sine påfølgende vitenskapelige oppdagelser og [[teknologi]]ske nyvininnger førte til en oppblomstring av materialismen. Sentrale materialistiske filosofer fra denne tiden var [[Julien Offray de La Mettrie|La Mettrie]], [[Paul Henri Thiry d'Holbach|Holbach]], [[Claude Adrien Helvétius|Helvétius]], [[Denis Diderot|Diderot]] og [[Pierre-Simon Laplace|Laplace]].

Materialismen har også hatt stor betydning for [[sosialisme|sosialistiske]] filosofier. Den tyske filosofen [[Friedrich Engels]] uttalte f.eks.: «Den materialistiske verdensanskuelse innebærer ganske enkelt en oppfatning av naturen som den er, uten noen som helst fremmed tilsetning».<ref>''[http://www.marxists.org/archive/marx/works/1886/ludwig-feuerbach/index.htm Ludwig Feuerbach og slutten på den klassiske tyske filosofi]'' av [[Friedrich Engels]] (1886)</ref> Med sine [[dialektisk materialisme|dialektiske]] og [[historisk materialisme|historiske]] varianter av materialismen avgrenset sosialistene seg ikke bare fra idealismen (og dermed bl.a. kirken), men også fra den rent naturvitenskapelige materialismen.

Blant nyere vitenskapelige materialistiske strømninger har f.eks. [[behaviorisme]]n vært nokså innflytelsesrik. I&nbsp;dag er materialismen bl.a. representert ved [[Daniel Dennett]]s eller [[Patricia Churchland|Patricia]] og [[Paul Churchland]]s [[eliminativ materialisme|eliminative materialisme]] og ved [[Donald Davidson]]s [[anomal monisme|anomale monisme]].

==Se også==
* [[Dialektisk materialisme]]
* [[Erkjennelsesteori]]
* [[Historisk materialisme]]
* [[Reduksjonisme]]
* [[Vitenskap]]

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filosofi]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Monisme]]