Redigerer Matauk

[[File:Grouse Hunting.JPG|thumb|[[Fjellrype]] skutt under støkkjakt på Nordfjelli, [[Voss]], 2010, jakt er en av mange former for matauk]] 
'''Matauk''' er et begrep som brukes om høsting av matressurser man har i [[naturen]] rundt seg, i tillegg til det man dyrker eller går til innkjøp av. Matauk spilte en viktig rolle i [[naturalhusholdning]]en, men i [[pengehusholdning]]en er det i større og større grad en fritidsaktivitet. Selv om behovet for innsamling av det naturen byr på av matauk har avtatt, har interessen for det vedvart. Jegere, fiskere og sankere er mange ganger motivert av ønsket om avkobling og hobby, men ønsker også å drive med matauk som en side ved [[friluftsliv]]et. Å høste av naturens ressurser på en bærekraftig måte er nødvendig, siden det finnes mange eksempler på at matauk har ført til at [[økosystem]]er har blitt skadet eller ødelagt. En ansvarsfull forvaltning av naturens ressurser krever lover som regulerer friluftsliv og matauk.

Ordet er sammensatt av ''mat'' og ''auke'' eller øke. Det sikter til økningen i en husholdnings matforråd.<ref name="naob-1"/> Kunnskap om mulige kilder til matauk spiller fortsatt en rolle i tider med økonomisk nød. Viktige former for matauk er [[jakt]], [[fiske]], [[fangst]] og sanking av [[bær]], [[frukt]], [[sopp]], [[planter]] og annet. For mange jegere, fiskere og sankere er det å holde i hevd de gamle tradisjonene en viktig motivasjon og det finnes foreninger på nasjonalt og internasjonalt nivå som arbeider for å ivareta interessen for slike tradisjoner. I Norge har fiske og bær- og sopplukking hatt en nedgang siden 1970-tallet, men siden 2007 ser denne nedgangen ut til å ha stoppet opp.<ref name="miljødirektoratet-1"/>

== Sanking ==

Ifølge [[FNs naturpanel]] Det er estimert at én av fem verden over er avhengig av å høste ville planter, sopp og alger, enten for inntekt, mat eller medisin.<ref name="ipbes"/> Selv om det er vanlig å forbinde innhøstning av ville spiselige arter med dårlig råd, er det også mange i utviklingsland som høster inn motivert av et ønske om å videreføre tradisjoner, eller rett og slett for rekreasjon. Det anslås at andelen av enkeltpersoner og husstander som deltar i en eller annen form for innhøsting av ville arter er fra 4–68% i Europa og Nord-Amerika. De høyeste anslagene dekker områder i øst-Europa.<ref name="ipbes"/>

En av hovedelementene i den norske [[allemannsretten]] er allmennhetens høstingsrett. I dag er den lovfestet i [[friluftsloven]]. {{sitat| Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.|Friluftsloven §5 <ref name="friluftsloven"/>}}

Det finnes likevel unntak fra denne bestemmelsen. Multer har særlig i tidligere tider hatt økonomisk betydning i deler av Nord-Norge, og derfor gjelder det ennå særregler for forekomster som er spesielt rikholdige. I Troms og Finnmark har grunneier anledning til å nedlegge forbud mot plukking.<ref name="friluftsloven"/> Den nå opphevde straffeloven av 1902 § 400 hadde en regel om dette, som senere ble videreført i friluftsloven av 1957 ved en lovrevisjon i 2011. Lov om forbud mot plukking av moltekart fra 1970 forbød plukking av moltekart på grunn av skadene dette påførte planten. Dette ødela høsten de påfølgende år. Kartplukkingsloven ble opphevet i 2003 i forbindelse med en opprydding av lite brukte lover og enkeltbestemmelser. Trolig var vanskelighetene med å håndheve loven effektivt grunnen til det.<ref name="snl-1"/> Naturmangfoldloven forplikter dessuten dem som benytter seg av høstingsretten å holde seg informert om fredede arter siden de ikke omfattes av høstingsretten.<ref name="stortingsmelding-1"/>

=== Bær ===
Bærplukking har lange tradisjoner som matauk over hele verden. Hvilke [[bær]] som plukkes kan variere fra land til land. I [[Norge]] er det tradisjon for å plukke skogsbær, som [[tyttebær]], [[blåbær]] og [[multe]]. Men det finnes også en rekke andre bær som er spiselige og som plukkes i større eller mindre grad. Eksempler omfatter [[markjordbær]], [[bringebær]], [[tranebær]] og [[bjørnebær]]. Noen bær kan man benytte [[bærplukker]] for å høste inn. 

=== Egg ===
Sanking av [[egg]] fra ville [[fugler]] som [[måke]] og [[ærfugl]] er en gammel [[tradisjon]] i Norge, fra den tiden da folk stort sett var selvforsynt. Retjing ble det kalt. Land og øyer kunne være eid av noen, mens andre hadde retjeretten på det samme området. Retjing innebærer en fornuftig forvaltning av naturens overskudd. Uttrykket ''tjyvretjing'' (tyvretjing) ble brukt om folk som sanket uten rett. Eggene «sømmes» for å bedømme om de er ferske eller ikke. Sømming er når man vurderer mengden luft i eggene etter deres flyteevne. Egg som ligger helt flatt på bunnen i eks en bøtte vann, er ''blodferske'', mens egg der den butte enden løfter seg er ''ongåt'' (ikke ferske).{{tr}} Eggsanking i bratte fuglefjell var ikke ufarlig og det kunne lett skje fallulykker under sankingen. Én slik ulykke som kostet et menneskeliv skjedde i Syltefjord i Finnmark i 1943.<ref name="olsen"/>

Fiskere i ishavet fra 1820-årene og utover sanket egg både til matauk og salg fra fuglefjell på [[Bjørnøya]]. Etter at [[Svalbard]] og Bjørnøya kom under Norge i 1925 kom det etter hvert på plass lover som beskyttet fuglelivet ved å regulere sanking, fangst og jakt.<ref name="rossnes"/> I perioden 1952 til 1970 er det anslått at det ble sanket over 500&nbsp;000 egg fra fuglefjellene på Bjørnøya.<ref name="sak"/>

I dag reguleres eggsanking i det meste av Norge ved forskrift basert på [[naturmangfoldloven]] og [[viltloven]],<ref name="forjakt" /> men Svalbard har egne lover og forskrifter,<ref name="svalbardloven"/> og finnmarksloven gir innbyggere i kommuner i Finnmark spesielle rettigheter på [[finnmarkseiendommen]].<ref name="finnmarksloven"/> I Norge kan det sankes egg av [[gråmåke]], [[grågås]], [[kanadagås]], [[kvinand]], [[sildemåke]], [[snøgås]], [[stripegås]], [[svartbak]] og ærfugl slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».<ref name="forjakt"/>

=== Sopp ===
{{utdypende artikkel|soppsanking}}
Mange [[sopp]]er er giftige eller uspiselige, men det er også mange som regnes som gode matsopper. Selve soppens [[mycel]] er vanligvis utilgjengelig og uinteressant for sankeren, men fruktlegemet hos matsopper som vokser over bakken kan sankes til mat. [[Lav]] regnes også blant soppene og har i tidligere tider vært brukt til matauk i nødsår.

== Jakt ==
{{utdypende artikkel|jakt}}
Jakt eller veiding (av [[norrønt språk|norr.]] ''veiðr'')<ref name="ordbok-1"/> er å [[sporing|spore]] opp og fange eller felle [[ville dyr]] og [[fugl]]er,<ref name="naob-2"/><ref name="snl-2"/><ref name="viltloven"/> som kan brukes til matauk eller [[klær]], eller på annen måte ha nytteverdi for [[jeger]]en. Jakt kan også tjene til å regulere en viltbestand, for eksempel for å begrense eller unngå skade på beitemark.<ref name="fylkesmannen"/> I den industrialiserte delen av verden er det ikke lenger behov for å jakte for matauk og klær, så der er jakt en mer eller mindre kontroversiell [[hobby]] med stor økonomisk betydning for mange.

== Fangst ==
{{utdypende artikkel|fangst}}
Fangst er en form for jakt som handler om [[kommersiell]] utnyttelse av ulike dyrearter, for eksempel [[pattedyr]]arter, enten for å utnytte [[kjøtt]]et eller [[spekk]]et i matauk, eller for å nyttiggjøre seg av [[pels]], [[fjær]] og andre ting.

== Fiske ==
{{utdypende artikkel|fiske}}
Noen typer fiske kan omtales både som fangst og fiske. Det dreier seg om fangst av viltlevende [[fisk]] og [[krepsdyr]] i [[Sjøvann|saltvann]] og [[ferskvann]]. For fiske i liten skala brukes gjerne en fiskeinnretning som [[fiskestang]] eller [[oterfjøl]] med én eller flere [[fiskekrok]]er mot enden av et fiskesnøre. Alternativt kan man bruke et stikkvåpen, som en [[lystregaffel]], men dette er nå forbudt i [[Norge]]. Andre redskaper er garn, not, ruse, teine, line og lignende.

I fiskevann i Norge som er overfylt av ørret og/eller røye oppfordres det til å slippe løs all fisk over 0,5 kg. De store individene spiser mindre individer og regulerer økosystemet.

== Referanser ==
<references>
<ref name="finnmarksloven">{{kilde www 
   | tittel = Finnmarksloven 
   | url = https://lovdata.no/lov/2005-06-17-85/§22 
   | besøksdato = 7. mai 2021
}}</ref>
<ref name="forjakt">{{Kilde www
   |tittel = Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022 
   | url = https://lovdata.no/forskrift/2017-01-25-106 
   | verk = Lovdata.no
   | besøksdato = 2021-05-09
   | språk = norsk
}}</ref>
<ref name="friluftsloven">{{kilde www 
   |tittel = Friluftsloven 
   |url = https://lovdata.no/lov/1957-06-28-16/§5
   |verk = lovdata.no
   |besøksdato = 3. mai 2021
}}</ref>
<ref name="fylkesmannen">[https://docs.google.com/viewer?a=v&q=cache:n6Kqe2_nhVcJ:www.fylkesmannen.no/8b-Vebj%25C3%25B8rn_Veiberg_03-03-08_yYDok.pdf.file+viltbestand&hl=no&gl=no&pid=bl&srcid=ADGEEShFob6zp1Pug5uV-6F4elu_YryWpZ0weM62LfnujM6byvLa62Qa7nPO5EBE6YG2U-MKaet1KLArLg7wyCdDaW6FEAKEDolnhxyK6znvuhsUswlXNpJPtdY_CcKTnnpDsAlc4HZy&sig=AHIEtbSl05aoRGZSsSNsa97jM7errTd-bA Vebjørn Veiberg: ''Hjort, hjortejakt og beiteskader'' (PDF)]</ref>
<ref name="ipbes">{{Kilde artikkel
   | år = 2022
   | tittel = Summary for Policymakers of the Thematic Assessment Report on the Sustainable Use of Wild Species of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services
   | forfatter1 = Fromentin, J.M.
   | forfatter2 = Emery, M.R.
   | forfatter3 = Donaldson, J.
   | forfatter4 = Danner, M.C.
   | forfatter5 = Hallosserie, A.
   | forfatter6 = Kieling, D.
   | forfatter7 = Balachander, G.
   | forfatter8 = Barron, E.S.
   | forfatter9 = Chaudhary, R.P.
   | forfatter10 = Gasalla, M.
   | forfatter11 = Halmy, M.
   | forfatter12 = Hicks, C.
   | forfatter13 = Park, M.S.
   | forfatter14 = Parlee, B.
   | forfatter15 = Rice, J.
   | forfatter16 = Ticktin, T.
   | forfatter17 = Tittensor, D. (eds.)
   | utgiver = IPBES secretariat
   | sted = Bonn, Germany
   | doi = 10.5281/zenodo.6425599
}}</ref>
<ref name="miljødirektoratet-1">{{kilde www 
   | tittel = Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet 
   | utgiver = [[Klima- og miljødepartementet]] 
   | url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/?q=bær&ch=3#match_6 
   | besøksdato = 3. mai 2021
}}</ref>
<ref name="naob-1">{{NAOB|matauk}} besøkt 30. april 2021.</ref>
<ref name="naob-2">{{Kilde www
   | url = https://www.naob.no/ordbok/jakt_1
   | tittel = jakt - Det Norske Akademis ordbok
   | besøksdato = 2019-08-26
   | verk = www.naob.no
   | sitat = det å oppspore (og forfølge) og felle dyr (særlig pattedyr eller fugl)
}}</ref>
<ref name="olsen">{{ Kilde bok 
   | forfatter = Olsen, Margido 
   | utgivelsesår = 1994 
   | tittel = Beretningen om Syltefjord 
   | forlag = Båtsfjord kommune, Kultur- og oppvekstetaten : Lions Club, Båtsfjord 
   | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102808038 
   | side =25, 25
}}</ref>
<ref name="ordbok-1">[http://www.dokpro.uio.no/perl/ordboksoek/ordbok.cgi?OPP=veiding&begge=S%F8k+i+begge+ordb%F8kene&ordbok=bokmaal&s=n&alfabet=n&renset=j Norsk ordbok (online). Bokmålsordboka og Nynorskordboka. Dokumentasjonsprosjektet.] Besøkt 1. august 2009</ref>
<ref name="rossnes">{{ Kilde bok 
   | forfatter = Rossnes, Gustav 
   | utgivelsesår = 1983 
   | tittel = Eggsanking på Bjørnøya 
   | forlag = Sparebanken 
   | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112508314 
   | side = 4-8
}}</ref>
<ref name="sak">{{ Kilde bok 
   | utgivelsesår = 1989 
   | tittel = Studier i arktisk kulturhistorie 
   | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108036 
   | side = 62
}}</ref>
<ref name="snl-1">{{kilde www 
   | forfatter1 = Reusch, Marianne
   | forfatter2 = Eriksen, Gunnar 
   | tittel = molteplukking 
   | verk = [[Store norske leksikon]] på snl.no 
   | besøksdato = 3. mai 2021 
   | url = https://snl.no/molteplukking
}}</ref>
<ref name="snl-2">{{Kilde www
   | url = https://snl.no/jakt
   | tittel = jakt – Store norske leksikon
   | besøksdato = 2019-08-26
   | verk = snl.no
   | sitat = Jakt, å oppspore og felle eller fange ville dyr og fugler.
}}</ref>
<ref name="stortingsmelding-1">{{kilde www 
   | tittel = Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet 
   | verk = Stortingsmelding 
   | url = https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-18-20152016/id2479100/?q=b%C3%A6r&ch=9#kap8-6    
   | besøksdato = 3. mai 2021
}}</ref>
<ref name="svalbardloven">{{kilde www 
   | tittel = Svalbardloven 
   | url = https://lovdata.no/lov/1925-07-17-11/§27 
   | besøksdato = 7. mai 2021
}}</ref>
<ref name="viltloven">{{Kilde www
   | url = https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-05-29-38
   | tittel = Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) - Lovdata
   | besøksdato = 2019-08-26
   | verk = lovdata.no
   | sitat = Den som krenker en annens rett ved å jage, sette fangstredskaper for, fange eller drepe dyr som ikke er i noens eie, straffes med bøter.
}}</ref>

</references>

== Se også ==
* [[Sportsfiske]]
* [[Mat]]
* [[Safting]]
* [[Sylting]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://www.matportalen.no/matvaregrupper/tema/fisk_og_skalldyr/oversikt_over_havner_fjorder_og_innsjoer_med_forurensning Mattilsynets oversikt over forurensede havner, fjorder og innsjøer]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/forurensning/advarsler-mot-fisk-og-sjomat/ Miljødirektoratets kart med advarsler mot fisk og sjømat]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ernæring]]
[[Kategori:Jakt]]