Redigerer Maskarenepapegøye

{{Taksoboks
| bilde=Mascarinus mascarinus.jpg
| bildetekst= Illustrasjon av [[Jacques Barraband]] fra 1801
| norsknavn= Maskarenepapegøye
| vitenskapsnavn=''Mascarinus mascarinus''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=[[Vitenskapsåret 1771|1771]]
| overgrupper= [[Ryggstrengdyr]], <br />[[Fugler]], <br />[[Papegøyefugler]], <br />[[Parakitter]], <br />[[Psittrichasiidae]], <br />[[Coracopsinae]]
| rødlistestatus={{Rødliste|EX|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCN">{{IUCN|id=106001493 |title=''Mascarinus mascarinus''  | last = Le Corre | first = M. | assessors=[[BirdLife International]] |version=2012.1 |year=2013 |downloaded=27 May 2013}}</ref>
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| kart=LocationReunion.svg
| habitat=Tidligere habitat (innsirklet)
}}
{{Taksoboks-slutt}}
'''Maskarenepapegøye''' eller '''maskarin''' (''Mascarinus mascarinus'') er en [[Utryddelse|utdødd]] [[papegøye]]art som var [[endemisk]] på øya [[Réunion]] i [[Maskarenene]], vest i [[Indiahavet]]. Den [[taksonomi]]ske relasjonen til denne arten har vært gjenstand for debatt. Den har blitt koblet til [[Psittaculini]]-papegøyene basert på et anatomisk grunnlag, men til [[vasapapegøyer]] basert på et genetisk grunnlag. Den eksakte plassering er uløst.

Maskarenepapegøye var 35&nbsp;cm lang med et stort rødt [[nebb]] og lange, avrundede [[halefjær]]. Bena var røde, og den hadde naken rød hud rundt øyne og nesebor. Den hadde en svart ansiktsmaske og delvis hvite halefjær, men den fargen på kroppen, vingene og hodet er uklar. Beskrivelser fra livsstilen indikerer at kroppen og hodet var askegrå, og den hvite delen av halen hadde to mørke fjær i midten. I kontrast, beskrivelser basert på utstoppede eksemplarer oppgir at kroppen var brun og hodet blålig, men nevner ikke de mørke halefjærene i midten. Dette kan skyldes at eksemplarene etter å ha skiftet farge som følge av aldring og eksponering for lys, så vel som andre former for skade. Svært lite er kjent om fuglens i liv.

Maskarenepapegøye ble først nevnt i 1674 og at eksemplarer ble brakt til [[Europa]], hvor de levde i fangenskap. Arten ble beskrevet vitenskapelig i 1771. Det eksisterer bare to utstoppede eksemplarer, et i [[Paris]] og et i [[Wien]]. Tidspunktet og årsaken til at maskarenepapegøyen døde ut er uklar. Den siste observasjonen fra 1834 regnes som tvilsom, så det er sannsynlig at arten ble utryddet før 1800, og kan ha blitt utryddet i vill tilstand enda tidligere.

== Taksonomi ==
[[Fil:Buffon Mascarinus.jpg|thumb|upright|left|Glassplate fra Buffons ''Histoire Naturelle'']]
Maskarenepapegøyen ble første gang nevnt av franskmannen [[Sieur Dubois]] i hans [[reiseskildring]] fra 1674, og har bare blitt beskrevet et par ganger siden. Minst tre levende eksemplarer ble tatt med til [[Frankrike]] på slutten av 1700-tallet og holdt i fangenskap, hvor to av dem ble beskrevet mens de var i live.<ref name="Mascarene Parrots" /> Det eksisterer to utstoppede eksemplarer i dag. Eksemplar MNHN 211 hos [[Muséum National d'Histoire Naturelle]] i Paris har vært grunnlag for artsbeskrivelsen, mens den andre, eksemplar NMW 50.688, er hos [[Naturhistorisches Museum]] i Wien. Det siste eksemplaret ble kjøpt fra [[Leverian Museum]] under et salg i [[London]] i 1806.<ref name="Mascarene Parrots" /> Et tredje utstoppet eksemplar fantes rundt på starten av 1800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = A. S. Cheke
 | tittel = An ecological history of the Mascarene Islands, with particular reference to extinctions and introductions of land vertebrates
 | publikasjon = Cambridge University Press
 | år = 1987
 | bind = 
 | hefte = 
 | sider = 5-89
 | doi = 10.1017/CBO9780511735769.003
 | url = https://www.cambridge.org/core/books/studies-of-mascarene-island-birds/an-ecological-history-of-the-mascarene-islands-with-particular-reference-to-extinctions-and-introductions-of-land-vertebrates/B7A6A34DC2140EA6B1ED6DBDB051C280#
}}</ref>

Maskarenepapegøyen ble [[Artsbeskrivelse|beskrevet]] som ''Psittacus mascarinus'' (forkortet som «''mascarin''») av den svenske [[Zoologi|zoologen]] [[Carl von Linné]] i 1771.<ref>{{Cite book
 | last = Linnaeus
 | first = C.
 | author-link =
 | title = Mantissa plantarum. Regni Animalis Appendix
 | publisher = Impensis Direct. Laurentii Salvii
 | page = 524
 | language = Latin
 | year = 1771 }}</ref> Navnet ble først brukt av den franske zoologen og naturfilosofen [[Mathurin Jacques Brisson]] i 1760, men var ikke ment som et vitenskapelig navn. Navnet er en referanse til [[Maskarenene]], som ble oppkalt etter den portugisiske oppdageren [[Pedro de Mascarenhas]].<ref name="Mascarene Parrots" />

Tidlige kilder hevdet at maskarenepapegøyen ble funnet på [[Madagaskar]], noe som fikk den franske [[Naturhistorie|naturhistorikeren]] og [[Ornitologi|ornitologen]] [[René Primevère Lesson]] til å gi den navnet ''Mascarinus madagascariensis'' i 1831.<ref name="Psittaci">{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = Edward Newton
 | tittel = XXVII.—On the Psittaci of the Mascarene Islands
 | publikasjon = IBIS
 | år = 1876
 | bind = 18
 | hefte = 3
 | sider = 281-289
 | doi = 10.1111/j.1474-919X.1876.tb06925.x
 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1474-919X.1876.tb06925.x
}}</ref> Hans nye [[Slekt (biologi)|slekt]] ble godkjent, og når [[Tommaso Salvadori]] kombinerte navnet med det tidligere navnet i 1891, ble det et [[tautonym]] (et vitenskapelig navn der de to delene er identiske).<ref name="Mascarene Parrots" /> Lesson tok også med artene ''[[Tanygnathus]]'' og ''[[Psittacula]]'' i ''Mascarinus''-familien, men dette ble ikke godkjent. Det påfølgende året beskrev den tyske [[Herpetologi|herpetologen]] [[Johann Georg Wagler]] slekten ''[[vasapapegøyer]]'', for Maskarenepapegøyen (som ble ''Coracopsis mascarina'') og [[svartpapegøye]] (''Coracopsis nigra''). Den engelske zoologen [[William Alexander Forbes]], mente at ''mascarinus'' ikke var tilstrekkelig som vitenskapelig navn, siden det var identisk med slektsnavnet og laget det nye navnet ''Mascarinus duboisi'' i 1879, til ære for Dubois.<ref name="Forbes">{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = W. A. Forbes
 | tittel = On the Systematic Position and Scientific Name of “Le Perroquet mascarin” of Brisson.
 | publikasjon = IBIS
 | år = 1879
 | bind = 21
 | hefte = 3
 | sider = 303-307
 | doi = 10.1111/j.1474-919X.1879.tb07712.x
 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1474-919X.1879.tb07712.x
}}</ref>

En uidentifisert mørk papegøye som ble observert av den svenske naturhistorikeren [[Fredrik Hasselqvist]] i [[Afrika]], ble gitt navnet ''Psittacus obscurus'' av Linné i 1758. Senere, i 1766, ble det hevdet at det var en maskarenepapegøye. På grunn av denne tilknytningen mente noen at den kom fra Maskarenene også, men denne mørke papegøyen skiller seg fra beskrivelsen av maskarenepapegøyen.<ref name="Extinct Birds" /> Dene uenigheten førte til av enkelte brukte ugyldige vitenskapelige navn som ''Mascarinus obscurus'' og ''Coracopsis obscura''. Den uidentifiserte papegøyen kan ha vært en [[gråpapegøye]] (''Psittacus erithacus'') i stedet.<ref name="Mascarene Parrots" />

En annen uidentifisert papegøyeart, denne brun og bodde hos [[Cabinet du Roi]], ble beskrevet av den franske naturhistorikeren [[Comte de Buffon]] i 1779 under hans undersøkelser av maskarenepapegøyen, der han pekte på likheter og forskjeller mellom de to. Den engelske [[Paleontologi|paleontolog]]en [[Julian Hume]] har antydet muligheten for at dette kan ha vært en svartpapegøye, hvis ikke en misfarget gammel [[grå maskareneparakitt]] (''Psittacula bensoni''). Eksemplaret er nå tapt.<ref name="Mascarene Parrots" /> Den engelske zoologen og forfatteren [[George Robert Gray]] tok med noen [[edelpapegøye]]-arter (''Eclectus roratus'') fra [[Molukkene]] til ''Mascarinus'' i boka ''A List of the Genera of Birds'' fra 1840-tallet, men denne ideen ble avvist av andre forfattere.<ref>{{Kilde artikkel
 | forfatter1 = PHILIP LUTLEY SCLATER M.A.
 | tittel = NOTES ON AN UNNAMED PARROT FROM THE ISLAND OF ST. DOMINGO, NOW LIVING IN THE SOCIETYS GARDENS; AND ON SOME OTHER SPECIES OY THE SAME FAMILY
 | publikasjon = Journal of Zoology
 | år = 1857
 | bind = 25
 | hefte = 1
 | sider = 224-226
 | doi = 10.1111/j.1096-3642.1857.tb01231.x
 | url = https://zslpublications.onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1096-3642.1857.tb01231.x
 | url-status=død
 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel 
 | forfattere = 
 | tittel = Recent Ornithological Publications
 | publikasjon = IBIS
 | år = 1859
 | bind = 1
 | hefte = 3
 | sider = 318-329
 | doi = 10.1111/j.1474-919X.1859.tb06212.x
 | url = https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1474-919X.1859.tb06212.x
}}</ref>

[[Halvfossil]]e papegøyelevninger ble senere gravd ut fra [[grotte]]r på Réunion. [[Røntgen]] av de to eksisterende utstoppede maskarenepapegøyene gjorde det mulig å sammenligne de gjenværende beinene med halvfossilene, noe som viste at disse var mellomliggende i målene i forhold til de moderne eksemplarene. Svartpapegøye ble introdusert til Réunion så tidlig som 1780, men selv om halvfossil-papegøyens levninger var lik arten på noen områder, var de mer lik maskarenepapegøyen og regnes å tilhøre denne arten.<ref name="Avifauna">{{Cite conference
| last1 = Mourer-Chauvire 
| first1 = C.
| last2 =  Bour
| first2 = R.
| last3 =  Ribes 
| first3 = S. 
| last4 =  Moutou 
| first4 = F. 
| chapter = The avifauna of Réunion Island (Mascarene Islands) at the time of the arrival of the first Europeans
| title = Avian Paleontology at the Close of the 20th Century: Proceedings of the 4th International Meeting of the Society of Avian Paleontology and Evolution, Washington D.C., 4–7 June 1996| series = Smithsonian Contributions to Paleobiology
| volume = 89
| pages = 8–11
| date = 
| year = 1999
| url = http://hdl.handle.net/10088/2005}}</ref>

=== Evolusjon ===
[[File:Macarene Parrot skull.jpg|thumb|left|Deler av hodeskallen hentet fra eksemplaret i Paris, 1866]]
[[Affinitet]]ene til maskarenepapegøyen er uklare, og to hypoteser har vært rådene siden midten av det 1800-tallet.<ref name="Rothschild" /> Noen grupperte den med [[vasapapegøyer]] (av afrikansk opprinnelse) på grunn av sin mørke [[fjærdrakt]], men andre har gruppert den med [[Psittaculinae]]papegøyer (av asiatisk opprinnelse) basert på den store røde nebbet, en ting som er karakteristisk for.<ref name="Forbes" /><ref>{{Cite book| last1 = Wagler  | first1 = J. G. |year= 1832 | pages = 501–502 |title= Monographia Psittacorum  |publisher= S.N. |location= München |language= tysk og latin |url= http://archive.org/stream/monographiapsitt00wag#page/500/mode/2up}}</ref> Dens fjærdraktmønster var stort sett atypisk for en psittaculine, selv om andre arter har svart ansiktsmønster.<ref name="Mascarene Parrots" />

[[Havnivå]]et var lavere i [[pleistocen]], så det var mulig for artene å migrere til Maskarenene fra andre områder.<ref name="Check & Hume 69-71">Check & Hume. (2008). pp. 69–71.</ref> Selv om lite er kjent rundt de utdødde papegøyeartene på Maskarenene, viser halvfossil at de delte vanlige trekk, for eksempel store hoder og kjever, reduserte pectoralbein og kraftige bein. Hume støttet deres felles opphav i [[evolusjonær stråling|stråling]]en av Psittaculini-[[Tribus (biologi)|stammen]] basert på [[Morfologi (biologi)|morfologiske]] trekk og det faktum at ''Psittaculapapegøyer'' har klart å migrere til mange isolerte øyer i Det indiske hav.<ref name="Mascarene Parrots" /> Ifølge denne teorien, kunne Psittaculini har migrert til området flere ganger, fordi så mange av artene så spesisielle at de kan ha utviklet seg betydelig på øyer som var [[varmepunkt]], før Maskarenene dukket opp fra havet.<ref name="Check & Hume 69-71" />

Réunion er 3 millioner år gammel, som er nok tid for nye arter å utvikle seg, men mange arter skal ha blitt utryddet av utbruddet fra [[vulkan]]en [[Piton des Neiges]] for mellom 300.000 og 180.000 år siden. De nyeste og bevart arter vil derfor trolig være etterkommere av dyr som hadde remigrert til øya fra Afrika eller Madagaskar etter dette utbruddet. Hvis maskarenepapegøyen hadde utviklet seg til en distinkt slekt på Réunion før vulkanutbruddet, ville det ha vært en av de få overlevende etter denne [[masseutryddelse]]n.<ref name="Avifauna" />
[[File:Mascarinus mascarinus, L'Histoire Naturelle Des Oiseaux.jpg|thumb|upright|Illustrasjon av Jean-Baptiste Massard fra 1850]] 
Et genetisk studie fra 2011 fant i stedet ut at maskarenepapegøyen skulle listes blant underart av svartpapegøye fra Madagaskar og nærliggende øyer og derfor ikke relatert til '' Psittacula''-papegøyer. Studiet fant også at linjen fra maskarenepapegøyen stammer 4,6 til 9 millioner år siden, før dannelsen av Réunion, noe som indikerer dette må ha skjedd andre steder.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = S.Kundu
 | forfatter2 = C.G.Jones
 | forfatter3 = R.P.Prys-Jones
 | forfatter4 = J.J.Groombridge
 | tittel = The evolution of the Indian Ocean parrots (Psittaciformes): Extinction, adaptive radiation and eustacy
 | publikasjon = Molecular Phylogenetics and Evolution
 | år = 2012
 | bind = 62
 | hefte = 1
 | sider = 296-305
 | doi = 10.1016/j.ympev.2011.09.025
 | url = https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1055790311004155?via%3Dihub
}}</ref> [[Kladogram]]et fra studien er vist nedenfor:
{{Clade|style=font-size:100%;line-height:100%
    |label1= <span style="color:white;">E</span>
             |1={{Clade
                 |label1=
                 |1={{Clade
                     |1=''Coracopsis vasa drouhardii'' (Vest-Madagaskar)
                     |2=''Coracopsis vasa vasa'' (Øst-Madagaskar) }}
                 |label2=
                 |2={{Clade
                     |1=''Coragopsis nigra barklyi'' (Praslin (Seychellene))
                     |label2=
                     |2={{Clade
                         |1=''Mascarinus mascarinus'' 
                         |label2=
                         |2={{Clade
                             |1=''Coracopsis nigra siblans'' (Komorene)
                             |label2=
                             |2={{Clade
                                 |1=''Coracopsis nigra nigra'' (Vest-Madagaskar)
                                 |2=''Coracopsis nigra libs'' (Øst-Madagaskar) }} }} }} }} }} }}

En annen gruppe forskere erkjente senere funnene, men påpekte at eksemplaret kan ha blitt skadet, og at videre testing var nødvendig før saken kunne være fullstendig løst. De bemerket også at hvis ''Mascarinus'' ble bekreftet å være en del av ''Vasapapegøyeslekten'', vil sistnevnte bli et juniorsynonym, siden dets tidligere navn er eldre.<ref>{{Cite journal| last = Joseph | first = L. | last2 = Toon | first2 = A. | last3 = Schirtzinger | first3 = E. E. | last4 = Wright | first4 = T. F. | last5 = Schodde | first5 = R. | title = A revised nomenclature and classification for family-group taxa of parrots (Psittaciformes)  | journal = [[Zootaxa]]  | series = 3205  | volume =  | edition =  | year =  2012  | pages = 26–40  | doi =   | isbn = }}</ref> Hume var overrasket over disse funnene på grunn av de anatomiske likheter mellom maskarenepapegøye og andre papegøyer fra øyene som antas å være psittaculines. Han påpekte også at det ikke er funnet noen fossile bevis på andre øyer for å støtte opp hypotesen om at arten utviklet seg andre steder før de migrerte Réunion.<ref name="Extinct Birds">{{Cite book
| last1 = Hume
| first1 = J. P.
| first2 = M.
| last2 = Walters
|pages= [https://archive.org/details/extinctbirds0000juli/page/177 177]–178
|year= 2012
|location= London
|title= Extinct Birds
| url = https://archive.org/details/extinctbirds0000juli
|publisher= A & C Black
|isbn=978-1-4081-5725-1}}</ref>

== Beskrivelse ==
[[File:Mascarinus.jpg|thumb|upright|Plate av Martinet, 1779, viser et blåaktig hode og brun kropp.]]
Maskarenepapegøyen var 35&nbsp;cm lang. Vingene var 211&nbsp;mm, halen 144–152&nbsp;mm, nebbet 32–36&nbsp;mm, og [[tars]]en 22–24&nbsp;mm.<ref name="Fuller Extinct">{{Cite book
  | last = Fuller
  | first = E.
  | authorlink = Errol Fuller
  | year = 2001
  | title = Extinct Birds
  | edition = revised
  | publisher = Comstock
  | location = New York
  |pages = 228–229
  | isbn = 978-0-8014-3954-4
  | ref = harv
  }}</ref> Den hadde en stor rødt nebb og moderat lange, avrundede halefjær. Den hadde en svart [[fløyel]]saktig ansikt på den forreste delen av hodet. Det er store forskjeller i hvordan fargen av kroppen, har vinger, hale fjær og hodet, historisk har blitt beskrevet og avbildet.<ref name="Mascarene Parrots" /> I 1674, beskrev Dubois levende eksemplarer som «petit-gris», som er fargen på den mørke fasen på [[ekorn]].<ref name="Avian extinctions">{{Cite journal
| last1 = Mourer-Chauviré
| first1 = C.
| first2 = S.
| last2 =  Bour
| first3 = R.
| last3 =  Ribes
|year=2006
|title=Recent avian extinctions on Réunion (Mascarene islands) from paleontological and historical sources
|journal=Bulletin of the British Ornithologists' Club
|series=
|volume=
|issue=126
|pages=40–48}}</ref> Denne fargen er mørk gråsort-grå eller brun.<ref name="Mascarene Parrots" /> I 1760 publiserte Brisson følgende beskrivelse basert på et eksemplar i fangenskap (som kan ha vært eksemplar som nå er bevart i Paris):
{{Quotation|Oversiden av hodet og hals er klart (aske) grå. Rygg, rumpe, nederste del av hals, brystet, mage, sidene, ben, skulderkammen fjær, underdelen av halen veldig mørk (aske) grå. Vingefjær av samme farge. Halen består av 12 fjær: de to midterste er også veldig mørk (aske) grå. Alle de laterale er av samme farge, bortsett fra at de har litt hvitt innerst. Øynene er omgitt av en naken hud, lyse rød. Pupill svart, iris rød. Basen av den største halvdel av nebbet er også omgitt av en rød naken hud der neseborene er plassert. Nebb like rødt. Føttene blek hud. Klør grå-brun. Jeg er uvitende om i hvilket land den er funnet. Jeg har sett den som bor i Paris.<ref name="Mascarene Parrots" />}}
[[Fil:Mascarene Parrot.jpg|thumb|left|Illustrasjon av eksemplaret i Paris etter at skallen er fjernet, 1879]]
Flere har senere i stedet beskrev kroppen som brun og hodet som blålilla, basert på utstoppede eksemplarer, og dette har blitt det vanlige bilde av fuglen. Levende fugler ble aldri beskrevet med disse fargene. Hume har foreslått at denne fargen er et resultat av [[taksidermi|utstoppede]] eksemplarer som har alders og blitt utsatt for lys, noe som kan få grå og svart til å bli brunt. En slik transformasjon har også slått et avvikende [[sisselspurv]]eksemplar (noen ganger referert til som en egen art, [[Townsends sisselspurv]],'' Spiza townsendi'') fra grå til brun.<ref name="Mascarene Parrots" />

Forvirring rundt fargen til maskarenepapegøyn har også blitt videreført av en plate av franske gravørn og naturhistorikeren [[François-Nicolas Martinet]] i Buffon sin ''Histoire Naturelle Des Oiseaux'' fra 1779, det første illustrasjonen i farger av arten. Den viser fuglen som brun med et lilla hode, og styrken på disse fargene varierer betydelig mellom forskjellige kopier, et resultat av å ha blitt [[Håndkolorering|fargelagt for hånd]] av mange forskjellige kunstnere som jobbet under Martinet i verkstedet hans. På tvers av disse kopiene, spenner kroppen seg fra [[kastanjebrun]] til grålig sjokolade, halen fra lys grå til gråsort-brun, og hodet fra blå-grå til due-grå. Platen mangler også to mørke halefjær i midten, som ikke er hvite innerst, et særtrekk beskrevet av Brisson, og disse særtrekkene blitt brukt av andre kunstnere senere. Illustrasjonen og Buffons beskrivelse var kanskje basert på eksemplaret i Paris, som fikk sine hale- og vingefjær fjær alvorlig skadet av [[svovelsyre]] i et forsøk på [[utgassing]].<ref name="Mascarene Parrots" /> Eksemplaret i Wien er delvis [[Albinisme|albino]] og har hvite fjær på halen, rygg og vinger.<ref name="Rothschild">{{Cite book
  | last = Rothschild
  | first = W.
  | authorlink = Walter Rothschild, 2nd Baron Rothschild
  | title = Extinct Birds
  | publisher = Hutchinson & Co
  | year = 1907
  | location = London
  | pages = 63–64
  | url = http://www.archive.org/download/extinctbirdsatte00roth/extinctbirdsatte00roth.pdf
}}</ref> Det kan derfor ikke brukes til sammenligning heller.<ref name="Mascarene Parrots">{{Cite journal|last=Hume|first=J. P. | pages = 4–41|year=2007 |url=http://julianhume.co.uk/wp-content/uploads/2010/07/Hume-Mascarene-Parrots.pdf |title=Reappraisal of the parrots (Aves: Psittacidae) from the Mascarene Islands, with comments on their ecology, morphology, and affinities |journal=[[Zootaxa]] |volume=1513}}</ref>

I 1879 uttalte Forbes [[cere]]n var dekket av fjær som skjult neseborene.<ref name="Forbes" /> Dette motsier andre kilder som nevner at neseborene var omgitt av rød hud. Forbes baserte sin beskrivelse på eksemplaret i Paris, som tidligere hadde fått skallen og [[kjeve]]n fjernet for å studeres av den franske mammologen og ornitologen [[Alphonse Milne-Edwards]]. Dette kan ha ført til forvrengning av formen på hodet og neseborene som angitt i illustrasjonen i Forbes artikkel.<ref name="Mascarene Parrots" />

== Oppførsel og økologi ==
[[File:Mascarinus.png|thumb|upright|Maleri av [[John Gerrard Keulemans]] fra 1907.]]
Veldig lite er kjent rundt maskarenepapegøyens liv.<ref name="Extinct Birds" /> Siden flere eksemplarer ble holdt i fangenskap, var det muligens ikke en [[Generalist (økologi)|specialisert eter]].<ref>Check & Hume. (2008). p. 42.</ref> At eksemplaret i Wien var delvis Albino kan ha vært resultert i en lang periode i fangenskap.<ref name="Mascarene Parrots" /> I 1705 ga Feuilley en beskrivelse av papegøyene på Réunion og deres økologi som indikerer at de fettet seg opp avhengig av sesong:
{{Quotation|Det finnes flere slags papegøyer, i forskjellige størrelser og farger. Noen er på størrelse med en høne, grå, [maskarenepapegøyen] med rødt nebb, andre med samme farger på størrelse med en due [Grå Maskareneparakitt], og atter andre, mindre, er grønne [Réunionparakitt]. Det er mange, spesielt i Sainte-Suzanne området og i fjellsidene. De er veldig gode å spise, spesielt når de er fet, som i månedene fra juni til september, fordi på den tiden produsere trærne en spesiell vill type frø som disse fuglene spiser.<ref name="Extinct Birds" />}}
Maskarenepapegøye kan en gang bodd på [[Mauritius]], basert på betraktninger av engelske reisende [[Peter Mundy]] på 1700-tallet, som nevnt «russet papegøyer».<ref name="Greenway">{{Cite book
 | last = Greenway
 | first = J. C.
 | authorlink = 
 | title = Extinct and Vanishing Birds of the World
 | publisher = American Committee for International Wild Life Protection 13
 | series = 
 | volume =
 | edition = 
 | location = New York
 | year = 1967
 | page = 127
 | doi = 
 | isbn = 978-0-486-21869-4
 | mr = 
 | zbl =  }}</ref> Dette er en mulighet, siden Réunion og Mauritius har noen av de samme typer dyr, men ingen fossile bevis ennå blitt oppdaget.<ref name="Mascarene Parrots" />

Mange andre endemiske arter på Réunion ble utryddet etter at menneskene migrerte dit og de resulterende forstyrrelsene i øyas [[økosystem]]. Maskarenepapegøye levde sammen med andre nylig utdødde fugler som [[réunionstare]], [[eremittfugl]], [[réunionsparakitt]], [[réunionsporphyrio]], [[réunionsugle]], [[réunionsk natthegre]], og [[rosa réunionsk due]]. Utdødde reptiler på Réunion omfatter [[réunionsk kjempeskilpadde]] og en ubeskrevet'' [[Leiolopisma]]'' skink. [[Liten Mauritisk flaggermus]] og sneglen ''[[tropidophora carinata]]'' levde på Réunion og Mauritius, men forsvant fra begge øyene.<ref>Check & Hume. (2008). pp. 30–43.</ref>

== Utryddelse ==
[[Fil:Panorama-Cilaos-Greatoutdoors.jpg|thumb|left|Skogkledd fjellområde på [[Réunion]]]]
Av de ca. åtte papegøyeartene som var endemiske på Maskarenene, har bare [[mauritiusparakitt]] ('' Psittacula ekko'') overlevd. Alle de andre har sannsynligvis blitt utryddet på grunn av en kombinasjon av overdreven jakt og [[avskoging]]. Årsak og dato for utryddelsen for maskarenepapegøyen er usikker.<ref name="Mascarene Parrots" /> I 1834, publiserte den tyske zoologen og forfatteren [[Carl Wilhelm Hahn]] en ofte sitert beretning om en levende maskarenepapegøyen, som var eid av [[Maximilian I av Bayern]]. Fuglen må ha vært veldig gammel på det tidspunktet, og Hahn hevdet at en medfølgende illustrasjon ble tegnet etter dette eksemplaret.<ref name="old sources" /> 
[[IUCNs rødliste]] aksepterer beretningen fra 1834, som den siste omtalen av et levende eksemplar.<ref name="IUCN" />
[[File:Hahn Mascarinus.jpg|thumb|upright|Hahns illustrasjon fra 1834]]
Valiteten til Hahns beretning ble stilt spørsmål så tidlig som 1876, og illustrasjonen ser ut til å bli plagiert fra platen til François-Nicolas Martinet som ble publisert minst 50 år tidligere. Etter at kong Maximilian døde i 1825, ble hans samling auksjonert bort, men ingen maskarenepapegøye ble nevnt i listen over arter blant eiendelene hans. Hahn nevnte ikke datoen der han faktisk så fuglen, som kunne ha vært lenge før 1834. Men det faktum at Martinets bilde ble kopiert og at ingen eksemplar foreligger (selv om en så sjelden fugl ville trolig ha blitt bevart) gjør Hahn beretning tvilsom.<ref name="old sources">{{Cite journal
|author= 
| last1 = J. P.
| first1 = Hume
| last2 = Prys-Jones
| first2 = R. 
|year=2005
|title=New discoveries from old sources, with reference to the original bird and mammal fauna of the Mascarene Islands, Indian Ocean
|journal=[[Zoologische Mededelingen]]
|volume=79
|issue=3
|pages=85–95
|url=http://www.repository.naturalis.nl/document/42166
|format=PDF}}</ref> Han kan i stedet ha basert beretningen sin på andre kilder, eller til og med rykter.<ref name="Mascarene Parrots" />

Hvis det sees bort fra Hahns beretning, døde maskarenepapegøyen trolig ut før 1800. Den siste oppservasjonen av ville eksemplarer på Réunion er fra 1770-tallet.<ref name="Mascarene Parrots" /> Det er antas at maskarenepapegøyen [[utdødd i vill tilstand|dødd ut i vill tilstand]], mens eksemplarer i fangenskap fortsatt levde i Europa, siden eksemplarene er kjent for å ha levd der, etter at de siste oppservasjonene av ville fugler fant sted. På 1790-tallet, uttalte den franske forfatteren, oppdageren og naturhistorikeren [[François Levaillant]] at arten var sjelden og at han hadde sett tre eksemplarer i Frankrike.<ref name="Extinct Birds" /> En av de bestemte siste oppservasjonene av et levende eksemplar er en beskrivelse av Mauduyt fra 1784, basert på eksemplarer i fangenskap:
{{Quotation|Maskarenepapegøye finnes på Ile Bourbon [Réunion]. Jeg har sett flere i live i Paris, de var ganske snille fugler, de hadde et røde nebb i god kontrast med den mørke fjærdrakten sin i bakgrunnen, de hadde ikke lært å snakke.<ref name="Mascarene Parrots" />}}
I motsetning til Feuilley påstander, nevnte Dubois at maskarenepapegøyen ikke var spesielt spiselig, som kan ha ført til at besøkende på Réunion stort sett ignorerte den.<ref>Check & Hume. (2008). s. 107.</ref> Det var den siste av de innfødte papegøyene på Réunion til å dø ut.<ref name="Extinct Birds" /> De eneste endemiske fuglearten på Réunion som har forsvunnet etter maskarenepapegøyen var réunionstaren på midten av 1800-tallet.<ref name="Avian extinctions" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Réunion]]
[[Kategori:Papegøyer]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1771]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Utryddede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Utdødde fugler]]