Redigerer Mary Anderson (skuespiller, født 1859)

{{infoboks biografi}}
'''Mary Antoinette Anderson''' (født [[28. juli]] [[1859]] i [[Sacramento]] i [[California]] i [[USA]], død [[29. mai]] [[1940]] i [[Broadway (Worcestershire)|Broadway]] i [[West Midlands]] i [[England]]) var en amerikansk skuespiller. 

Hun debuterte som scenekunstner i 1875. Fra 1885 gjorde hun også suksess i [[England]], blant annet som Julie i ''[[Romeo og Julie]]'', som ble regnet som en av hennes glansroller.{{tr}}

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Mary Anderson var datter av Charles Henry Anderson, en [[New York City|''new yorker'']] utdannet ved [[University of Oxford]], og hans hustru Antonia Leugers, som ble gjort arveløs av sin katolske familie etter at paret hadde rømt til [[California]] for å gifte seg.{{tr}}

Kort etter Marys fødsel flyttet ekteparet til [[Louisville]] i Kentucky, der faren gikk med i [[Confederate States Army|sørstatshæren]] og kjempet i [[den amerikanske borgerkrig]]<nowiki/>en. Han falt i kampen ved [[Mobile (Alabama)|Mobile]] da Mary Anderson var tre år gammel.

Mary fikk skolegang i [[Ursulinerne|ursulinernes]] klosterskole og så ved den katolske [[High School]] for jenter, ''Presentation Academy'', i Louisville. Bortsett fra at hun hadde en brennende interesse for [[William Shakespeare]]s verker, var hun ingen flittig elev.{{tr}} Fjorten år gammel reiste hun, med støtte fra stefaren, til New York for å ta timer hos skuespilleren [[George Vandenhoff]].{{tr}} Hos ham fikk hun sin eneste skolering i skuespillerfaget.{{tr}}

===Teaterkarriere===
I 1875 opptrådte Mary Anderson for første gang på teaterscenen, i en veldedighetsforestilling i ''Macauley’s Theatre'' i Louisville. Hun spilte Julie i Shakespeares [[Romeo og Julie]]. Manageren Barney Macauley så hennes talent og lot henne opptre én uke til i rollen som Julie; deretter fikk hun roller som Julia i ''The Hunchback'' (norsk: ''Den pukkelryggede'') av [[Sheridan Knowles]], som Bianca i [[Henry Hart Milman]]s ''Fazio'', og i [[R. L. Sheil]]s ''Evadne''.
[[Fil:Stage-actress-maryanderson.jpg|left|150px|thumb|Mary Anderson]]
Videre engasjementer i [[St. Louis (Missouri)|St. Louis]], [[New Orleans]] og ved [[John McCullough]]s teater i [[San Francisco]] førte til en kontrakt med [[John T. Ford]]. I 1877 spilte hun ''[[Macbeth (skuespill)|Lady Macbeth]]'' i hans teater i [[Washington, D.C.]] og dro med denne forestillingen på en omfattende turné rundt i USA. Hun fikk et seksukers engasjement i [[Edward George Bulwer-Lytton|Edward Bulwer-Lyttons]] ''The Lady of Lyons'' ved [[5th Avenue Theatre]] i New York. Anmeldelsene spriket, men publikum var åpenbart mest enige med de mest positive og hun fikk tilnavnet «Vår Mary».{{tr}}

Det fulgte en tolv år lang karriere med ubrutte suksesser med regelmessige opptredener i New York og på turneer landet rundt. I 1879 bega hun seg på en reise til Europa, og der traff hun [[Sarah Bernhardt]] og [[Adelaide Ristori]].

I 1883, etter å ha spilte hovedrollen i en amerikansk oppsetning av stykket [[Pygmalion av Galatea|''Pygmalion av Galatea'']] av [[William Schwenck Gilbert|W. S. Gilbert]], dro hun til [[London]] og opptrådte ved [[Lyceum Theatre (London)|Lyceum Theatre]] der. Hun hadde seks suksessrike år i England,{{tr}} og opptrådte ved ''Shakespeare Memorial Theatre'' i [[Stratford-upon-Avon]]. Under dette oppholdet ble hun kjent med forfatteren [[William Black]].

I 1887 opptrådte hun i London i dobbeltrollen Perdita / Hermione i ''[[Vintereventyret]]'' (som første skuespillerinne som spilte begge rollene i samme oppsetning{{tr}}). Produksjonen ble oppført 160 ganger og ble også spilt i USA.{{tr}} 

I 1889 hadde Mary Anderson et sammenbrudd på scenen i Washington. Hun oppløste sitt selskap og erklærte i en alder av 30 år at hun trakk seg tilbake fra scenelivet. Noen kommentatorer, særlig i britisk presse, tilskrev dette negative teateranmeldelser etter hennes tilbakekomst til USA.<ref>[http://query.nytimes.com/gst/abstract.html?res=9E07E6D71131E233A25754C0A9669D946096D6CF ''Return of Mary Anderson''.] In: ''New York Times'', 7. oktober 1911</ref>  Forfatterinnen [[Willa Cather]] gikk lenger enn dette, og mente at det var en særlig sårende kritikk fra en nær venn som hadde gått inn på henne.<ref>Bernice Slote (utg.): ''The Kingdom of Art:  Willa Cather’s First Principles and Critical Statements''. University of Nebraska Press, Lincoln 1966. [http://books.google.co.uk/books?id=RLlxuJ4-RV8C&pg=PA156&dq=%22Mary+Anderson%22+journalist&sig=zPAopmapyMQ_X0pssaFqpZIhNxE Google Books]</ref>

===Fotografier fra opptredener===
<gallery class="center">
File:Mary Anderson as Parthenia by Napoleon Sarony 1883.jpg|Som Parthenia i [[Baron Eligius Franz Joseph von Münch-Bellinghausen|Friedrich Halm]]s ''Ingomar the Barbarian'', 1883
File:Mary Anderson as Perdita by Henry Van der Weyde 1887.jpg|Som Perdita i Shakespeares ''[[The Winter's Tale|Winter's Tale]]'', 1887   
File:Mary Anderson as Hermione by Henry Van der Weyde 1887.jpg|Som Hermione i Shakespeares ''[[The Winter's Tale|Winter's Tale]]'', 1887
File:Mary Anderson as Galatea by Napoleon Sarony 1883.jpg|Som Galatea i [[W. S. Gilbert]]s ''Pygmalion and Galatea'', 1883  
Fil:Mary_Anderson_as_Rosalind.jpg|Som Rosalind i Shakespeares ''As you like it''
<!-- dead link? File:Mary Anderson as Juliet by WIlliam Shakespeare 1885.jpg|Som Juliet i Shakespeares (Romeo og Juliet) 1885 -->
</gallery>

=== Videre livsløp ===
Mary Anderson fikk etter sammenbruddet beskjed om å søke ro, og hun reiste til England.{{tr}} I 1890 giftet hun seg med Antonio Fernando de Navarro, en amerikansk sportsmann av baskisk avstamning. De slo seg ned i [[Broadway (Worcestershire)|Broadway]] i [[Worcestershire]], der Anderson pleiet sine musikalske interesser og ble en kjent vertinne for en ansett krets av musikere, litterater og geistlige.{{tr}} Hun ble nevnt som modell for skikkelser i [[Mapp and Lucia|Lucia]]-romanene av [[Edward Frederic Benson]], enten for sopranen Olga Bracely<ref>''Mr Benson remembered in Rye, and the world of Tilling'', Cynthia & Tony Reavell, 1984</ref><ref>''The Papers of the Bibliographical Society of America'', Contributor Adolf Carl von Noé, v.47 1953, University of Chicago Press</ref> eller for Lucia selv,<ref name="EB-2007">[http://search.eb.com/eb/article-9007443 ''Anderson, Mary''.] I: ''[[Encyclopædia Britannica]]'', 10. desember 2007</ref><ref name="doab">''Dictionary of American Biography'', The American Council of Learned Societies, Scribner, 1959</ref> og som heltinnen i [[William Black]]s roman ''The Strange Adventures of a House-Boat.''

Hun lot seg ikke overtale til å vende tilbake til teateret, men var med på noen veldedighetsforestillinger til støtte for krigsinnsatsen under [[første verdenskrig]], i Worcester, Stratford og London. I disse oppsetningene spilte hun blant annet Galatea, og opptrådte også som både Julia og Clarice i [[William Schwenck Gilbert|W. S. Gilberts]] stykke ''Comedy and Tragedy.''<ref>''Obituary, Mme. de Navarro''. I: ''The Times'', 30. mai 1940</ref> 

Hun publiserte to erindringsbøker. I 1896 ga hun ut ''A Few Memories'' og i 1936 kom oppfølgeren ''A Few More Memories''. I 1911 samarbeidet hun med [[Robert Smythe Hichens]] om å få satt hans roman ''[[The Garden of Allah]]'' opp på scenen i New York.

== Ettermæle==
Mary Anderson testamenterte en eiendom i [[Mount St. Francis i Indiana]] til [[fransiskanerkonventualene]]. Denne eiendommen ble senere til Mount Saint Francis Center for Spirituality, som rommer både hovedsetet for presteordenens ''Province of Our Lady of Consolation'', og kunstnerkolonien Mary Anderson Center. I 1989 fikk den delen av motorveien [[U.S. Route 150|US Route 150]] som passerer eiendommen, navnet ''The Mary Anderson Memorial Highway''.<ref>{{cite web 
 |url=http://www.in.gov/indot/3005.htm 
 |title=INDOT: Memorial Highways and Bridges 
 |accessdate=2010-01-20 
 |publisher=INDOT 
 |url-status=dead 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20101215222524/http://www.in.gov/indot/3005.htm 
 |archivedate=2010-12-15 
 |df= 
 }} {{Kilde www |url=http://www.in.gov/indot/3005.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-04-29 |arkiv-dato=2010-12-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101215222524/http://www.in.gov/indot/3005.htm |url-status=yes }}</ref>

Huset og gården som Mary og Antonio Navarro kjøpte og utvidet i småbyen Broadway, ''Court Farm'', er kjent for en særdeles fin [[edwardiansk]] hage.<ref>{{Cite web|url=http://broadwayartsfestival.com/wp-content/uploads/2013/10/BAF_40pp_catalogue_2012_LR.pdf|title=COUNTRY GARDENS: John Singer Sargent RA, Alfred Parsons RA, and their Contemporaries Broadway Arts Festival 2012|last=Willsdon|first=Clare A. P.|date=2012|website=http://broadwayartsfestival.com/wp-content/uploads/2013/10/BAF_40pp_catalogue_2012_LR.pdf|publisher=Broadway Arts Festival|access-date=31. oktober 2016|archive-date=2016-10-31|archive-url=https://web.archive.org/web/20161031150604/http://broadwayartsfestival.com/wp-content/uploads/2013/10/BAF_40pp_catalogue_2012_LR.pdf|url-status=yes}}</ref> Denne eiendommen overtok hennes sønn Toty de Navarro, som bodde der med sin hustru [[Dorothy De Navarro|Dorothy]], deres sønn Michael, og Dorothys venn fra Cambridge, [[Gertrude Caton Thompson]]. På samme måte som da Mary bodde der fylte hennes etterkommere ofte huset med besøkende kunstnere og musikere, som [[Myra Hess]] og en ung [[Jacqueline du Pré]].<ref>{{Cite book|title=Mixed memoirs|last=Caton Thompson|first=Gertrude|publisher=Paradigm Press|year=1985|isbn=0950610429|location=Gateshead|pages=318|quote=|via=}}</ref>

== Vurderinger ==
Ifølge oppslagsverket [[Oxford Dictionary of National Biography]] var Mary Anderson «en skuespillerinne med en stor ytre skjønnhet» (hun ble hyppig malt og fotografert, og bildene ble ofte brukt i reklame) med en «tydelig og uttrykksfull stemme».{{tr}} [[Encyclopædia Britannica]] tilføyer at hun også stod bak «et særdeles vellykket offentlighetsarbeid».<ref name="EB-2007" /> Kritikerne delte seg i to leirer: noen priste hennes kunst som mektig og bevegende, mens andre mente hun var for meget av en statue og innskrenket i sine uttrykksmuligheter (noe de mente var på grunn av mangelfull skolering). Men blant publikum nøt hun stor og langvarig popularitet.<ref>''Oxford Dictionary of National Biography''</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Donald Roy: 'Anderson, Mary (1859–1940)', Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004
* [[William Winter (forfatter)|William Winter]]: ''Stage Life of Mary Anderson'' (1886)

* [[Svensk uppslagsbok]]. Lund 1929

==Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}

{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Anderson, Mary}}
[[Kategori:Skuespillere fra USA]]
[[Kategori:Personer fra Sacramento]]
[[Kategori:Personer fra Louisville]]