Redigerer Marxisme-leninisme

{{kommunisme}}
[[Fil:Lenin in Zürich on March 1916.jpg|left|mini|[[Lenin]], som videreutviklet [[Karl Marx]]' ideer.]]

'''Marxisme-leninismen''' er en politisk ideologi som baserer seg på ideene til [[Karl Marx]], [[Friedrich Engels]] og [[Vladimir Lenin]]. Begrepet brukes av mange [[kommunisme|kommunistiske]] partier som anser at deres ideologi er basert på [[marxisme]]n og [[leninisme]]n. Begrepet oppstod i [[Sovjetunionen]] etter Lenins død, og det antas at det først ble brukt av [[Josef Stalin|Stalin]], men også mange partier som ikke støtter Stalin beskriver seg som marxist–leninister. Antistalinistiske marxist–leninister mener ofte at Stalins styresett ikke hadde noe med marxisme og leninisme å gjøre. 

== Ideologi ==
I ulike sammenhenger har forskjellige (ofte motstridende) politiske grupper anvendt betegnelsen «marxisme-leninisme» for å beskrive de ideologier de retter seg etter. De sentrale ideologiske komponenter i marxismen–leninismen er de man finner i marxismen og i leninismen, med andre ord troen på nødvendigheten av et oppgjør med [[kapitalisme]]n gjennom en [[revolusjon]] etterfulgt av [[proletariatets diktatur]] som første trinn på veien mot [[kommunisme]], og videre behovet for et [[kaderparti|ledende parti]] som skal vise vei for [[proletariat]]et i denne prosessen. Det innebærer også etterlevelse av læren til og arven etter [[Karl Marx]] og [[Friedrich Engels]] (marxisme) og etter Lenin. Med henblikk på de ledere og tenkere som etterfulgte Lenin, er det ikke én enkelt oppfatning hos dem som regner seg som marxist–leninister. 

== Terminologi ==
Den første kjente bruken av ordet «marxisme-leninisme» var da Stalin anvendte begrepet om ideologien til [[Sovjetunionens kommunistiske parti]]. Begrepet ble avvist av tilhengere av [[Lev Trotskij|Trotskij]] og andre anti-stalinistiske tilhengere av Marx og Lenin, som mente at [[stalinisme]] ikke hadde noe med hverken marxisme eller leninisme å gjøre. Det er omstridt blant historikere om Stalin virkelig fulgte prinsippene til Marx og Lenin.

Det må i midlertidig presiseres at marxisme-leninisme er langt fra synonymt med stalinisme, selv om Stalin var først til å bruke begrepet. Det finnes også mange som regner seg som marxist–leninister som tar avstand fra Stalin. Tradisjonelt kan man dele marxist–leninister i to hovedgrupper: [[antistalinisme|antistalinister]], som tar avstand fra Stalin, og såkalte [[antirevisjonisme|antirevisjonister]], som mener Stalin var mer god enn dårlig, og at Sovjetunionen gikk bort fra marxismen–leninismen og ble [[revisjonisme|revisjonistisk]], [[statskapitalisme|statskapitalistisk]] eller [[sosialimperialisme|sosialimperialistisk]] etter Stalin døde. 

Blant antistalinistene finner man bl.a. de som støtter [[Nikita Khrusjtsjov]]. Et annet eksempel er [[Josip Broz Tito]] i [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia|Jugoslavia]], som skapte sin uavhengige form for marxisme-leninisme, [[titoisme]]n, da han brøt med Stalin og stalinismen, samtidig som han fortsatt regnet seg som marxist–leninist. Blant antirevisjonistene er det [[maoisme|maoistene]] som har hatt størst betydning. De er tilbøyelige til å legge mindre vekt på alle andre tenkere til fordel for [[Mao Zedong]]. Det norske kommunistpartiet [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]] kunne fram til 1989 regnes til denne siste kategorien. Under antirevisjonistene hører også [[Enver Hoxha]] og hans støttespillere.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{snl}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Marxisme]]
[[Kategori:Sosialisme]]
[[Kategori:Kommunisme]]

[[ca:Comunisme#Marxisme-Leninisme]]