Redigerer Martin Bormann

{{Infoboks biografi
| bildetekst = Martin Bormann iført [[NSDAP]]s partiuniform i 1934.}}
'''Martin Bormann''' (1900–1945) var en [[Tysklands historie (1933–1945)|tysk]] [[Nasjonalsosialisme|nazist]] som var [[Adolf Hitler]]s personlige sekretær og [[partisekretær]] i [[NSDAP]] (nazipartiet). Under [[andre verdenskrig]] var han en av [[det tredje rike]]s mest innflytelsesrike personer gjennom sin rolle som «sluse» inn til Hitler og sin kontroll over partiapparatet. De nasjonalistiske [[Gauleiter]]ne rapporterte til Bormann. Han ble gjennom sin ledelse av NSDAP likestilt som [[minister]] i [[Adolf Hitlers regjering|Hitlers regjering]].

== Bakgrunn ==
Bormann ble født i [[Wegeleben]] nær [[Halberstadt]] som da var en del av [[Kongeriket Preussen]]. Hans far var ansatt i [[postvesen]]et, mens han selv sluttet på skolen for å jobbe på en gård i [[Mecklenburg]]. På slutten av [[første verdenskrig]] var han en kort periode i hæren, og etter krigens slutt gikk han inn i [[Freikorps]].

I mars 1924 ble han dømt til ett års fengsel for medvirkning til det brutale mordet på [[Walther Kadow]] i [[Ruhr]], som ble antatt å være den som hadde angitt [[Albert Leo Schlageter]] til [[Frankrike|franskmennene]]. En annen som var involvert, var [[Rudolf Höß]], en nær venn av Bormann og senere beryktet som kommandant i [[Auschwitz]].

== Karriere i partiet ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H12168, Nürnberg, Reichsparteitag der NSDAP.jpg|miniatyr|Martin Bormann (fremst til høyre) under et opptog under nazistpartiets [[Rikspartidag Stor-Tyskland|partikongress]] i [[Nürnberg]] i september 1938. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-R99057, Führerhauptquartier, Adolf Hitler mit Stab.jpg|miniatyr|Den tyske diktatoren og rikskansleren [[Adolf Hitler]] og hans stab ved ''[[Felsennest]]'', et førerhovedkvarter sørvest for Bonn, i juni 1940. Hitlers sekretær og leder for partikanselliet Martin Bormann står i fremste rekke som nummer tre fra høyre.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-H0422-0502-001, Berlin, Beisetzung Oberst Werner Mölders.jpg|miniatyr|Hitler og hans stab under bisettelsen av oberst Werner Mölder i luftfartsministeriet i Berlin november 1941. «Riksminister, sjef for rikskanselliet og SS-Obergruppenführer» Bormann går fremst ved Hitlers høyre side. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
Etter å ha blitt løslatt gikk han inn i [[NSDAP]] i [[Thüringen]]. Han var ikke spesielt kompetent som leder og gjorde seg bemerket som uslepet og brutal. Han ble allikevel presseansvarlig og i 1928 også forretningsfører for partiet. I oktober 1933 ble han ''[[Reichsleiter]]'' i NSDAP, og i november samme år kom han inn i Riksdagen. Fra juli 1933 til 1941 var han Rudolf Hess' personlige sekretær.

Da [[Rudolf Hess]] hoppet av til [[Storbritannia]], ble Bormann sjef for partikanselliet. Etter dette viste Bormann seg som en mester i den indre politiske maktkampen. Han utviklet og administrerte det enorme fondet hvor tyske industriledere mer eller mindre frivillig plasserte bidrag til partiet og benyttet dette til å dele ut gaver til personer i partiet. Bormann skapte dermed et stort nettverk av personer som hadde en personlig lojalitet til ham. Han styrte også Hitlers personlige finanser, blant annet de enorme inntektene fra salg av ''[[Mein Kampf]]'', og han administrerte Hitlers avtaler og de byråkratiske detaljene.

Noen hundre meter nedenfor Hitlers feriested [[Berghof]] ligger tømmerhuggerfamilien Hölzls gamle gjestgiveri, ''Zum Türken''.<ref>{{Kilde www |url=http://www.hotel-zum-tuerken.com/history.html |tittel=Gjestgiveriets internettside |besøksdato=2009-08-08 |arkiv-dato=2009-02-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090224024840/http://www.hotel-zum-tuerken.com/history.html |url-status=død }}</ref> De har fremdeles en innrammet utkastelsesordre hengende på veggen i foyeren, undertegnet «M.Bormann». Nasjonalsosialistene ville ha gjestgiveriet fjernet av sikkerhetsgrunner, men kroverten Simon Hölzl nektet. Bormanns svarbrev begynner: «Det eneste mulige svaret på Deres skriv av 10.2.1940 ville være å sende Dem til [[konsentrasjonsleir]]en [[Dachau]].»<ref>Geert Mak: ''Europa'' (s. 250-1), forlaget Cappelen Damm, Oslo 2008, ISBN 978-82-02-27348-4</ref>

Bormann vek sjelden fra Hitlers side, først og fremst fordi han ønsket å utøve konstant innflytelse på føreren. Det var også han som bestemte hvem som fikk audiens hos Hitler og dermed hvilken informasjon Hitler fikk tilgang til. Under Hitlers bordsamtaler tok han omfattende notater, som ble gitt ut i 1951. Hitler stolte fullt ut på ham og trodde dermed på alt han sa, noe som ga Bormann en fordel i maktkampen. Hitler skal engang ha skreket: «For å vinne denne krigen, trenger jeg Bormann!» Kort tid etter Hess' avhopping forærte Bormann Hitler en schäfer, [[Blondie (hund)|Blondie]], som ble Hitlers favorittkjæledyr, og som fulgte ham inntil det siste. Hitler testet [[cyanid]]en han fikk til sitt [[selvmord]] på Blondie.

== Siste tid ==
Bormann oppholdt seg som vanlig i [[Førerbunkeren]] under [[slaget om Berlin]]. 29. april 1945 undertegnet han som vitne Hitlers politiske testamente sammen med [[Joseph Goebbels]], [[Hans Krebs]] og [[Wilhelm Burgdorf]]. Hitler bestemte rett før sitt [[selvmord]] 30. april 1945 at Bormann skulle etterfølge ham som partisjef. 1. mai 1945 gjorde han et desperat, men forgjeves forsøk på å flykte fra Berlin sammen med en gruppe medarbeidere fra [[Førerbunkeren]]. De tok sikte på å nå frem til Karl Dönitz, som skulle etablere Tysklands nye regjering i Flensburg. En av de få i gruppen som slapp unna, [[Artur Axmann]], påstod å ha sett Bormann falle under skuddsalvene som kom da de støtte på [[Sovjetunionen|sovjetiske]] soldater i Berlin. 

Det ble lenge spekulert i om Bormann likevel hadde overlevd og kommet seg i dekning. I 1972 ble et skjelett funnet under anleggsarbeider i [[Berlin]], og dette ble identifisert som Bormanns gjennom tannkort. En [[DNA]]-test viste i 1998 at identifiseringen var korrekt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Martin-Bormann|tittel=Martin Bormann {{!}} German Nazi leader|besøksdato=2020-12-08|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Identification of the skeletal remains of Martin Bormann  by mtDNA analysis|publikasjon=International Journal of Legal Medicine|doi=10.1007/s004140000176|url=https://doi.org/10.1007/s004140000176|dato=2001-02-01|forfattere=|fornavn=K.|etternavn=Anslinger|etternavn2=Weichhold|fornavn2=G.|etternavn3=Keil|fornavn3=W.|etternavn4=Bayer|fornavn4=B.|etternavn5=Eisenmenger|fornavn5=W.|via=|serie=3|språk=en|bind=114|hefte=|sider=194–196|issn=1437-1596|besøksdato=2020-12-08|sitat=In 1972, skeletal remains were found during construction work, and by investigating the teeth and the bones experts concluded that they were from Bormann. Nevertheless, new rumours arose and in order to end this speculation we were commissioned to identify the skeletal remains by mitochondrial DNA analysis. The comparison of the sequence of HV1 and HV2 from the skeletal remains and a living maternal relative of Martin Bormann revealed no differences and this sequence was not found in 1500 Caucasoid reference sequences. Based on this investigation, we support the hypothesis that the skeletal remains are those of Martin Bormann.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/dna-test-closes-book-on-mystery-of-martin-bormann-1161449.html|tittel=DNA test closes book on mystery of Martin Bormann|besøksdato=2020-12-08|forfattere=|dato=1998-05-04|språk=en|verk=The Independent|forlag=|sitat=Contrary to legend, Hitler's deputy died in all probability on 2 May 1945.}}</ref>  Det ble først antatt at han ble drept av sovjetiske soldater, hvilket ville betydd at han var den eneste av topplederne i NSDAP som ble drept av fienden. De andre begikk selvmord. Men da man undersøkte [[skjelett]]et grundigere, ble det funnet [[glass (materiale)|glass]]fragmenter mellom tennene, noe som tyder på at også han begikk selvmord ved å bite over en ampull med cyanid.<ref name="Martin Bormann 1973">[[Charles Whiting]] ''The Hunt for Martin Bormann'', Ballantine Books, 1973.</ref>

I forhørene bekreftet [[Traudl Junge]], Hitlers sekretær, Martin Bormanns døde som privatsjåføren Erich Kempka var vitne til og fortalte om straks etterpå.<ref>Breitman, R. (2010). ''Hitler's shadow: Nazi war criminals, US intelligence, and the Cold War''. National Archives and Records Administration.</ref>

På grunn av usikkerheten omkring hans skjebne ble han under [[Nürnbergprosessen]] dømt til døden ''[[in absentia]]'', i oktober 1946. Forsvareren forsøkte, uten å lykkes, å få ham frikjent med den begrunnelse at han allerede var død og dermed ikke kunne dømmes.  De allierte okkupasjonsmaktene forpliktet seg til å fullbyrde dødsstraffen dersom han skulle bli funnet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Martin Bormann was last seen definitely in a tank in Berlin on May 2, 1945. Does he live? (Published 1973)|url=https://www.nytimes.com/1973/01/14/archives/martin-bormann-was-last-seen-definitely-in-a-tank-in-berlin-on-may.html|avis=The New York Times|dato=1973-01-14|besøksdato=2020-12-08|issn=0362-4331|språk=en-US|etternavn=|fornavn=|side=|sitat=Martin Bormann, Hitler's deputy, has been the most wanted man in Europe for 27 years. Of the major war criminals who were arraigned before the international military tribunal at Nuremberg in 1945, he alone could not be found. His death in Berlin was reported, but could not be confirmed. His survival also was reported but the reports were insubstantial. In the end he was presumed living and sentenced to death in absence.}}</ref> Dette kunne ha ført til at han hadde sluppet unna dersom han senere ble pågrepet i live. Det ble flere ganger meldt at han hadde blitt observert i Europa, [[Paraguay]] og andre steder. Som man senere fant ut, dreide dette seg om forvekslinger.

Martin Bormann var gift med Gerda Buch, datter av den øverste partidommeren [[Walter Buch]]. Paret hadde ti barn. En av sønnene, [[Martin Bormann den yngre]], har senere fortalt at han var svært redd for at faren hadde overlevd krigen, særlig da han konverterte til [[Den katolske kirke|katolisismen]] og ble prest, fordi «det var bare én gruppe [hans] far hatet mer enn [[jøde]]ne, og det var [[katolikk]]ene».

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* [https://www.youtube.com/watch?v=rjUtrTAtPFg «The Hunt for Martin Bormann - The Complete Story»], fra YouTube, lengde 1:15:25

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bormann, Martin}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Harz]]
[[Kategori:NSDAP-funksjonærer]]
[[Kategori:SS-generaler]]
[[Kategori:Ministre i Adolf Hitlers regjering]]
[[Kategori:Ministre uten portefølje]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Tiltalte i Nürnbergprosessen]]
[[Kategori:Personer dømt in absentia]]
[[Kategori:Personer dømt for drap]]
[[Kategori:Tyskere dømt for forbrytelser mot menneskeheten]]
[[Kategori:Tyskere dømt for krigsforbrytelser]]
[[Kategori:Personer dømt til døden]]
[[Kategori:Medlemmer av Riksdagen (1933-1945)]]