Redigerer Marta Steinsvik

{{Infoboks biografi}} 
'''Marta Steinsvik''' (1877–1950) var en norsk [[forfatter]] og [[oversetter]]. Hun var en forkjemper for [[kvinnesak]] og [[nynorsk]] og en pioner innen [[antroposofi]]en i Norge. Steinsvik vendte tilbake til protestantisk kristendom og agiterte kraftig mot [[jøder]] og [[katolikker]].<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Jesuittparagraf og antikatolisisme - Debatt om og endring av Grunnlovens § 2|publikasjon=Teologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1893-0271-2014-04-04|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1893-0271-2014-04-04|dato=2014-11-27|fornavn=Bernt Torvild|etternavn=Oftestad|serie=|språk=no|bind=3|hefte=4|sider=408–430|issn=1893-0263|besøksdato=2024-05-12}}</ref> Hun var spredte [[Antisemittisme|antisemittiske]] [[Konspirasjonsteori|konspirasjonsteorier]] og sto høyreradikale, nasjonalister og fascister politisk nær i mellomkrigstiden. 

Steinsvik argumenterte mot medisinske eksperiementer på levende dyr og mot overgrep i psykiatrien. Hun var [[Teosofi|teosof]] fra ungdomsårene og meldte seg i 1918 ute av det antroposofiske selskap da hun mente at det pågikk en autoritær ensretting. Steinsvik støttet med stort engasjement arbeidet for at kvinner kunne bli prester.<ref name=":5" /> Hun studerte blant annet [[teologi]] ved [[Menighetsfakultetet]] for å bli prest, men sluttet i protest i 1922 uten å fullføre studiet. 

== Bakgrunn ==

Marta Steinsvik ble født Marta Tonstad 23. mars 1877 i Bakke (Flekkefjord).<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Marta Steinsvik|url=https://nbl.snl.no/Marta_Steinsvik|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2022-06-29|besøksdato=2024-05-12|språk=no|fornavn=Lise|etternavn=Skogstad}}</ref> Faren Torkell Tonstad var født i [[Sirdal]] og var lærer i [[Flekkefjord]] da Marta ble født. Moren Ingeborg Haugann var også fra [[Tonstad]], og begge var av gamle bondeætter. Torkell Tonstad eide gården Skjeggestad i Bakke sogn ved Flekkefjord, der familien bodde til Marta var tre år gammel. Marta vokste for det meste opp i Mandal.<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Arnhild Skre: Hulda Garborg. Nasjonal strateg. Ingeborg Solbrekken: Kors og kårde. Marta Steinsviks liv og virke 1877–1950.|publikasjon=Teologisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1893-0271-2012-04-08|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1893-0271-2012-04-08|dato=2012-12-04|fornavn=Per|etternavn=Halse|serie=4|språk=no|bind=1|sider=441–446|issn=1893-0263|besøksdato=2024-05-12}}</ref> 

Marta Steinsvik tok [[Examen artium|realartium]] ved [[Fru Ragna Nielsens skole|Ragna Nielsens skole]] i 1894.<ref name=":5" /> Hun giftet seg med [[Rasmus Olai Steinsvik]] i 1896 og avbrøt da medisinstudiene.<ref name=":0" /> Hun var mor til redaktør [[Kjell Steinsvik (redaktør)|Kjell Steinsvik]] og farmor til industrilederen og museumsmannen [[Kjell Rasmus Steinsvik]].<ref name=":0" /> 

Den [[16. mai]] [[1896]] giftet hun seg med [[Anarkisme|anarkisten]] Rasmus Olai Steinsvik, som var en av mennene bak ''Den 17de Mai''. Hun fikk fem barn før hun fylte 30 år,<ref name=":5" /> blant annet datteren Kari og sønnen Torkjell. Ekteskapet med Rasmus var vanskelig.<ref name=":5" /> Flere av fødslene var problematiske, og da legen advarte om at enda et svangerskap høyst sannsynlig ville ta livet av henne, flyttet hun fra sin mann.

Rasmus samarbeidet med [[Arne Garborg]]. Det var Hulda Garbort som ga navn til tidsskriftet [[Norsk Tidend|''Den 17de Mai'']]. De to ekteparene var knyttet til [[Askerkretsen]] og småbruket [[Labråten]] fra 1897. Arne Garborg og til dels Marta Steinsvik samarbeidet med [[Swami Sri Ananda Acharya]] om oversettelse av eposet ''[[Ramayana]].''<ref name=":5" />

== Prestestudier ==
Marta studerte medisin i Kristiania, men sluttet da hun var imot [[viviseksjon]]. Hun studerte flere andre fag, blant annet [[egyptologi]] i London.

Hun ønsket å bli prest i den norske kirke og begynte teologistudier i 1918 ved [[MF vitenskapelig høyskole|Menighetsfakultetet]].<ref name=":5" /><ref name=":4" /> I 1921 holdt hun som første kvinne preken i Grønland kirke under en gudstjeneste. Kirken var fullsatt. Det vakte oppsikt, og på hennes studiested, Menighetsfakultetet, gikk professorene aktivt ut og kritiserte det som hadde skjedd og la ansvaret på sokneprest Carl Johan Ecktell. Overrasket, skuffet og sint valgte hun å avslutte sitt studium i teologi.

== Skribent ==
I 1894 begynte hun å skrive i avisa ''[[Den 17de Mai]]''<ref>[https://www.nb.no/search?mediatype=aviser&sort=dateasc&series=%22Den%2017de%20mai%22 Nasjonalbiblioteket Oslo]</ref> som hadde begynt å komme ut samme året. Redaktør var Rasmus Steinsvik. Hun oversatte en god del utenlandsk litteratur (blant annet ''[[Tsarens kurér|Tsarens kurer]]'' og ''[[Jerusalem (roman)|Jerusalem]]'' av [[Selma Lagerlöf]]) til landsmål (nynorsk) og en del av disse gikk som føljetong i avis før de kom i ut bokform.<ref name=":5" /> 

Marta Steinsvik var venn av [[Ingeborg Møller]], [[Ivar Mortensson-Egnund]] og [[Arne Garborg]]. Hun kjente også [[Rudolf Steiner]] og besøkte ham i [[Det tyske keiserriket|Tyskland]] i 1910. Ifølge [[Ingeborg Solbrekken]]s bok om henne var hun ulykkelig forelsket i Steiner, men hennes mann fikk hentet henne hjem til Norge, og fikk [[Johan Scharffenberg]] til å legge henne inn på sykehus som «[[sinnssyk]]».

I 1910 ble hun redaktør for tidsskriftet ''[[Kringsjaa]]''<ref>[https://www.nb.no/search?mediatype=tidsskrift&sort=dateasc&seriestitle=%22Kringsjaa%22 Nasjonalbiblioteket Oslo]</ref>. Hun var språkmektig og oversatte mange bøker til nynorsk. Blant annet oversatte hun ''Jeanne d’Arc'' av Louis de Conte fra 1905 og ''Kvar gjeng du?'' (originaltittel: ''[[Quo vadis]]'') av [[Henryk Sienkiewicz]] fra 1903.

Etter sin manns død i 1913 livnærte hun familien ved å dra rundt i Norge og holde foredrag om emner så ulike som [[arkeologi]] i [[Midtøsten]], [[viviseksjon]], alternative energikilder til olje, religion og mere.<ref name=":1" /><ref name=":2" /><ref name=":3" /> [[Espen Søbye]] skriver at Solbrekkens biografi viser at Steinsvik sto fascismen nær i mellomkrigstiden og at Marta Steinsvik levde nært opp til høyreradikale krefter.<ref>Søbye, Espen: I åndenes rike. ''Morgenbladet'', 20. januar 2012.</ref>

Det skal også være hun som har skrevet «De hvite ravners broderskap: Noen shortstories». som ble utgitt under pseudonymet Marstein på eget forlag i [[1945]], Boka er en samling besynderlige noveller, til dels med overnaturlig innhold.

=== Antisemittisme ===
Steinsvik var en ivrig [[Propaganda|propagandist]] for det antisemittiske og var en 1920-tallets mest aktive antisemitter i Norge. Hun forsvarte ''[[Sions vises protokoller]]'' lenge etter at det var påvist som forfalskning. Hun holdt flere foredrag om det hun mente var [[Jøder|jødenes]] destruktive innflytelse og den hun mente var jødenes forsøk på å vinne verdensherredømme. Hun ivret også for gjeninnføringen av «[[jødeparagrafen]]» i [[Norges Grunnlov|den norske Grunnloven]].<ref name=":1">Strømmen, Øyvind: [http://oyvindstrommen.be/2012/04/25/galtungs-galskap/ Galtungs galskap] {{Wayback|url=http://oyvindstrommen.be/2012/04/25/galtungs-galskap/ |date=20120427211651 }}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/oppkaller-gate-etter-antisemitt-1.14502232|tittel=Oppkaller gate etter antisemitt|besøksdato=2019-04-05|forfattere=|dato=2019-04-04|fornavn=Heather Ørbeck|etternavn=Eliassen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=– Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.}}</ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel=Marta den ustoppelige|avis=Aftenposten|url=|etternavn=Eriksen|fornavn=Trond Berg|dato=15. januar 2012|side=|sitat=Ideologisk sett var hun et elskelig og hyperenergisk virrehode, som blant annet var en av de mest aktive antisemitter i Norge på 1920-tallet. Hun forsvarte det autentiske ved Zion Vises Protokoller lenge etter at de var avvist som falskneri. Hun holdt talløse foredrag om jødenes forsøk på å vinne verdensherredømme og ville gjenoppvekke paragrafene i Grunnloven av 1814 som utestenger jøder og jesuitter fra riket.}}</ref> [[Kjetil Braut Simonsen]] skriver at Steinsvik var en «antisemittisk multiplikator» ved at hun spredte jødefiendtlige ideer til et bredt publikum.<ref>Simonsen, Kjetil Braut: En antisemittisk multiplikator. ''Morgenbladet'', 20. januar 2012, s. 21. «...i Aftenposten 6. mai 1925. Her hevdet hun at samtlige revolusjoner – fra den franske revolusjon til bolsjevikrevolusjonen i 1917 – var frembrakt av et «jødisk komplott», at jødene stod bak første verdenskrig og at de styrte verdenskapitalen og verdenspressen. Motivet var ifølge Steinsvik en streben etter verdensherredømme – drømmen om at jødene en gang kunne «herske over alle de andre jordens nationer.»»</ref> [[Øyvind Strømmen]] skriver i sin masteroppgave: «I denne samanhang er det ikkje naturleg å gå djupare inn i debatten om Steinsvik sin antisemittisme, utover å slå fast at Steinsvik definitivt var ein sentral aktør i å spreia antisemittiske konspirasjonsteoriar i norsk offentlegheit. Ho heldt blant anna ei lang rekkje føredrag om det vidgjetne antisemittiske falsknarverket Sions Vises Protokollar.»<ref>Strømmen, Ø. (2015). ''Marta Steinsvik og anti-katolisismen'' (Master's thesis, The University of Bergen).</ref>

=== Antikatolisisme ===
Steinsvik var på 1920-tallet en markant motstander av å oppheve grunnlovens forbud mot [[jesuitter]] i landet – den såkalte «jesuittparagrafen».<ref>Thorkildsen, D. Frode Ulvund: Nasjonens antiborgere: Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814–1964. ''Teologisk tidsskrift'', 7(02), 152-154. «Forbudet mot jesuitters adgang til riket var til slutt det siste som var igjen av grunnlovfedrenes frykt for antiborgere som kunne skape en stat i staten. I 1920-årene ble det drøftet å fjerne forbudet. Men forslaget møtte sterk motstand både i offentligheten og politisk. Særlig oppsikt vakte Marta Steinsvik, som var student ved Menighetsfakultet, en ivrig antisemitt (hun ville ha jødeforbudet gjeninnført) og en sterk forkjemper for nynorsk. Hun reiste rundt og holdt antikatolske foredrag og utga i 1928 den beryktete boken St. Peters himmelnøkler, hvor hun bl.a. angrep den katolske kirkes morallære. »</ref> Steinsvik var inspirert av antikatolsk og antijesuittiske ideer fra 1800-tallet. Steinsvik anså den katolske kirke som moralsk skadelig, statsfiendtlig og ødeleggende for kulturen.<ref name=":4" />

I 1923 foreslo regjeringen å oppheve grunnlovsforbudet mot jesuitter. I 1925 skrev Marta Steinsvik en artikkel i ''Aftenposten'' om jøder og jesuitter, og argumenterte for å opprettholde jesuittparagrafen. I 1925 avviste [[Stortinget]] å oppheve jesuittparagrafen i [[Norges Grunnlov|Grunnloven]].<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Religionspolitikken i Norge før og etter 1814|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2014-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2014-01-07|dato=2014-04-02|fornavn=Dag|etternavn=Thorkildsen|serie=1|språk=no|bind=119|sider=58–65|issn=0023-186X|besøksdato=2024-05-12}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=«..det er noget kastrert ved den..» – Sigrid Undsets oppgjør med protestantismen|publikasjon=Norsk Teologisk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2979-2006-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2979-2006-04-03|dato=2006-12-06|fornavn=Bernt T.|etternavn=Oftestad|serie=4|språk=no|bind=107|sider=211–229|issn=0029-2176|besøksdato=2024-05-12}}</ref>  

Steinsvik reiste landet rundt med foredraget «I moderkirkens favn», og agiterte gjennom en artikkelserie i ''Aftenposten'' i 1925 kraftig mot den katolske kirke og opphevelse av [[jesuittparagrafen]].<ref name="norderval">{{Kilde www|url=http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/akademi/artikler/20100508|tittel=Foredrag: Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956|besøksdato=2024-07-11|forfattere=Øyvind Norderval|språk=no|verk=Den katolske kirke|sitat=Foredrag holdt av professor i kirkehistorie Øyvind Norderval, Universitetet i Oslo, ved Katolsk Akademi 8. mai 2010 : Øyvind Norderval er professor i kirkehistorie ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo. Da grunnloven ble vedtatt i 1814, var den ilagt tre forbehold: Jødeparagrafen, paragrafen om munkeordener og jesuittparagrafen. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, paragrafen om munkeordener i 1857 - og først i 1956 ble jesuittparagrafen opphevet. Professor Norderval har et pågående arbeid om dette og har satt søkelyset på hvorfor paragrafen vedvarte så lenge.}}</ref> Det var stort oppmøte på foredragene hennes, og kritikken av den katolske kirke vekket betydelig gjenklang blant folk. Mange prester, biskoper og teologiprofessorer – blant annet den konservative [[Ole Hallesby]] og den liberale [[Johannes Ording]] – delte hennes syn. Den svenske erkebiskop [[Nathan Söderblom]] håpet på guddommelig støtte i hennes kamp for sannheten.<ref name=":4" />

Da den katolske sognepresten i Kristiansand, Celestin Riesterer, offentlig beskyldte Marta Steinsvik for løgn, gikk hun til injuriesøksmål mot ham. Riesterer ble ikke idømt straff, men 11 av 15 omstridte utsagn ble mortifisert, noe advokat [[Cato Schiøtz]] i 2012 omtalte som en seier for Steinsvik.<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/debatt/2012/pa_kanten_marta_steinsvikdebatten|tittel=På kanten: Marta Steinsvik-debatten|besøksdato=2019-04-04|dato=2012-02-23|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref> Riesterer ble frifunnet og Steinsvik idømt saksomkostninger fordi retten mente at Steinsvik hadde provosert Riesterer.<ref name=":6" />

Mens rettsprosessen pågikk, ga hun i 1928 ut boka ''St. Peters himmelnøkler''<ref name="nøkler">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060706056|tittel=Sankt Peters himmelnøkler|forfatter=Steinsvik|fornavn=Marta|forlag=M. Steinsvik|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1928}}</ref> som var et voldsomt og detaljert angrep på [[den katolske kirke]]. I 1930 ga hun ut boken på nytt; i andre opplag hadde hun inntatt en rekke sitater fra personer som roste henne for bokutgivelsen i 1928, samt utdrag fra dokumentene i rettsprosessen mot den katolske sognepresten i Kristiansand.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070808043|tittel=Sankt Peters himmelnøkler|forfatter=Steinsvik, Marta|forlag=Eugen Nilsen|side=|utgivelsesår=1930}}</ref>

Boka vakte stor debatt, og hun reiste land og strand rundt og holdt foredrag basert på boka. Hun ble møtt av tydelig kritikk fra katolikker i Norge.<ref name=":4" />

Steinsviks agitasjon medvirket trolig til at jesuittparagrafen ikke ble opphevet før i 1956 da Norge sluttet seg til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|den europeiske menneskerettskonvensjonen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frode Ulvund: Nasjonens antiborgere: Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814–1964|publikasjon=Teologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1893-0271-2018-02-07x|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1893-0271-2018-02-07x|dato=2018-06-05|fornavn=Dag|etternavn=Thorkildsen|serie=2|språk=no|bind=7|sider=152–154|issn=1893-0263|besøksdato=2024-05-12}}</ref><ref name=":6" />

=== Landssvikoppgjøret ===
''Frimodige ytringer'' kom i 1946 og handlet om landssvikoppgjøret etter den andre verdenskrig.<ref name=":0" /> Boken gir blant annet eksempler på tortur foretatt på fritt initiativ fra norske hjemmestyrker og andre sommeren 1945. Den tar også opp lovligheten av å frata menneskerettigheter til en gruppe mennesker (de som var medlem av NS etter 9. april 1940), ved tilbakevirkende lov ( forbudt etter Grunnlovens paragraf 97) og tilsidesettelse av en internasjonal traktat som Norge hadde ratifisert ([[Haagkonvensjonen]]).

==Ettermæle==
I 2019 vakte det oppsikt at Mandal kommune hadde vedtatt å omdøpe en gate til Marta Steinsviks gate. Det ble fremholdt at hennes sterke antisemittisme burde være til hinder for å hedre henne på denne måten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/oppkaller-gate-etter-antisemitt-1.14502232|tittel=Oppkaller gate etter antisemitt|besøksdato=2019-04-04|forfattere=|dato=2019-04-04|fornavn=Heather Ørbeck|etternavn=Eliassen|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Årsaken til navneendringen er den kommende kommunesammenslåingen. Mandal kan ikke lenger ha like gatenavn som Lindesnes og Marnardal. Peder Claussøns gate i Mandal er endret til Marta Steinsviks gate. {{!}} Også en gate i Oslo er kalt opp etter Steinsvik. – Hun var en av de mest hatefulle propagandistene vi hadde på 20-tallet, sier forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo, og nestleder i Antirasistisk Senter, Ervin Kohn.}}</ref> Den 5. april 2019 gikk ordføreren i Mandal kommune ut i media og kunngjorde at gaten likevel ikke ville få navn etter Marta Steinsvik.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/ordforer-legger-seg-flat---omstridt-gatenavn-endres-1.14506038|tittel=Ordfører legger seg flat - omstridt gatenavn endres|besøksdato=2019-04-05|dato=2019-04-05|fornavn=Heidi|etternavn=Ditlefsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Marta Steinsviks vei (Oslo)|Marta Steinsviks vei]] på [[Mortensrud]] i [[Bydel Søndre Nordstrand]] i [[Oslo]] ble oppkalt etter Marta Steinsvik i 2005. 22. november 2020 gikk Oslo Byråd inn for at navnet skulle endres, med bakgrunn i Steinviks antisemittisme.  <ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/nyhet/na-skal-marta-steinsvik-fjernes-fra-gatenavn-1.1802502?paywall=true|tittel=Nå skal Marta Steinsvik fjernes fra gatenavn | besøksdato=2020-11-22 | dato=2020-11-22 | fornavn=Andreas | etternavn=Lindvåg | språk=nb-NO | verk=Vårt Land}}</ref>

== Bibliografi ==
* ''Hellig Olav og Den norske statskirke'',  1930 og 1976
* [[Litteraturåret 1946|1946]]: ''Frimodige ytringer'' <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Steinsvik, Marta (1877-1950) | utgivelsesår = 1946 | tittel = "Frimodige ytringer" | utgivelsessted = Oslo | forlag = Forfatteren | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501001 | side = }}</ref>
* ''Tang og tare som vitaminkilde: botemiddel mot mangelsykdommer hos mennesker, husdyr og kulturplanter'', 1943
* ''Kvinnornas självmordspolitik: barnbegränsning och kvinnornas andra ungdom'', 1938
* ''Kvinner som prester'', 1934
*[[Litteraturåret 1928|1928]]: ''Sankt Peters himmelnøkler''<ref name ="nøkler"/>
* ''Et retslig opgjør med den katolske kirke: interview med fru Marta Steinsvik'', 1926
* ''Isis-sløret: mysterie-drama i 5 akter'', 1921
* ''Bispen: eit sjæle-drama i 3 akter'', 1918
* ''Gammelægyptiske mysterie-indvielser'', 1917
* ''Ægteskabet og forplantningen'', 1910
* ''Ivar Mortensson: ''Skogtroll'': Spelstykke i 5 vendingar'', 1906

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
| forfatter=
| redaktør= Hans Fredrik Dahl
| utgivelsesår=2001
| artikkel=
| tittel= Norsk idéhistorie
| bind=5
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Aschehoug
| side=
| isbn= 82-03-22485-7
| id=
| kommentar=
| url= }}
* {{Kilde bok
| forfatter=
| redaktør= Hagen, Ingrid
| utgivelsesår=2009
| artikkel=
| tittel= Oppgjørets time
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Spartacus Forlag
| side=
| isbn= 978-82-430-0502-0
| id=
| kommentar=
| url=}}
* [[Ingeborg Solbrekken|Solbrekken, Ingeborg]] ''Kors og kårde. Marta Steinsvik liv og virke 1877 – 1950'' [[Vidarforlaget]] 2011

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://libra.antropos.no/TC_Marta_Steinsvik.html «Marta Steinsvik», Terje Christensen, Libra 1989-3/4] {{Wayback|url=http://libra.antropos.no/TC_Marta_Steinsvik.html |date=20110724174149 }}
{{Portal|litteratur}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Steinsvik, Marta}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Antikatolisisme i Norge]]
[[Kategori:Antisemittisme]]
[[Kategori:Personer fra Flekkefjord kommune]]