Redigerer Marsvinfamilien

{{Taksoboks
| bilde = 7840 Pantanal capybaras JF2.jpg
| bildetekst = <small>– [[flodsvin]] (''Hydrochoerus hydrochaeris'')</small>
| norsknavn = marsvinfamilien
| vitenskapsnavn = Caviidae
| synonymer =
| autor= [[Gotthelf Fischer von Waldheim|Fischer von Waldheim]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1818|1818]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Gnagere]]
| superfamilia = [[Cavioidea|Marsvindyr]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall = ca. 20
| habitat = [[terrestrisk]], variert, fra [[ørken]] og [[fjellmark]] til [[savanne]] og [[våtmark]]
| utbredelse = [[Sør-Amerika]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}}
'''Marsvinfamilien''' (Caviidae) inngår i gruppen [[gnagere]] (Rodentia) og inkluderer cirka 20 arter fordelt i seks eller sju slekter, som videre sorteres i tre underfamilier. Alle artene hører naturlig hjemme i [[Sør-Amerika]].

== Taksonomi ==
[[Fil:Dolichotis patagonum.jpg|miniatyr|venstre|[[Mara (dyr)|Maraen]] har et [[hare]]lignende uttrykk, men tilhører altså marsvinfamilien.{{foto||''Dolichotis patagonum''}}]]
Inndelingen i arter og slekter regnes ikke som endelig avklart og kan vaiere noe mellom ulike autoriteter.

[[Mara (dyr)|Mara]] (''Dolichotis patagonum'') og [[dvergmara]] (''Pediolagus salinicola'') ble begge inntil ganske nylig (2020) regnet til slekten ''[[Dolichotis]]'', men ny informasjon bekrefter større ulikheter enn tidligere antatt. Dvergmara er derfor flyttet til slekten ''Pediolagus'', som tidligere ble regnet som en synonym til ''Dolichotis''.<ref name="Campo (2020)"/>

Tradisjonelt har det blitt regnet med kun tre arter til slekten ''[[Galea]]'' («gultannmarsvin»), men en studie publisert i 2010 bekrefter at den omhandler minst fem arter.<ref name="Dunnum & Salazar-Bravo (2010)"/> Det knytter seg dessuten usikkerhet til om underarten ''G. musteloides monasteriensis'' bør reises til full art (''G. monasteriensis''), slik at gruppen kan telle seks arter.<ref name="Dunnum & Vargas (2016)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Guinea Pig Farm.jpg|miniatyr|venstre|[[Tammarsvin]] kan gi et variert uttrykk, som følge av [[domestisering]]sprosessen.{{foto||''Cavia porcellus''}}]]
[[Fil:Cavia magna (Wroclaw zoo).JPG|miniatyr|''[[Cavia magna]]'' er viltlevende og kalles også «stormarsvin», fordi arten er større enn sine nærmeste slektninger i gruppen [[egentlige marsvin]].]]
Mest kjent er det [[domestisering|domestiserte]] marsvinet, som gjerne omtales med det vitenskapelige navnet ''[[Cavia porcellus]]'' og er et populært [[kjæledyr]]. Blant artene i denne familien finner man også [[flodsvin]]et (''Hydrochoerus hydrochaeris''), som er verdens største gnager. Det har blitt hevdet at prosessen med å domestisere marsvinet startet på [[Altiplano]] i [[Andes]], nærmere bestemt i [[Peru]] og [[Bolivia]], omkring {{formatnum:5000 år}} [[før vår tidsregning]].<ref name="Forstadt"/> Den opprinnelige arten skal ha vært [[fjellmarsvin]]et (''Cavia tschudii)''. [[Nederland|Hollenderne]] introduserte marsvin til [[Europa]] på [[1500-tallet]], der de etter hvert ble avlet fram til en rekke ulike raser.

Med unntak av maraene, som har et [[kanin]]- eller [[hare]]lignende utseende, har artene korte, tunge kropper med store hoder. De fleste har ingen synlig hale. Artene varierer i størrelse, fra de minste marsvinene med en kroppsstørrelse på omkring 22 cm og 300 gram, til det enorme flodsvinet på 106–134 cm og en vekt på typisk 35–66 kg. Maraene er de nest største artene og veier i snitt omkring 2 (dvergmara) og 8 kg (mara).<ref name="Madozzo-Jaén (2019)"/> Utdødde former i denne familien har veid mye mer en det store flodsvinet, som for eksempel †''[[Phugatherium]]'' som var på størrelse med en [[tapirer|tapir]]. Alle artene i denne familien har føtter med fire tær på framlabbene og tre tær på baklabbene. Sålene på labbene er hårløse og klørne på tærne er korte og skarpe.

Alle artene er [[planteeter]]e, som i hovedsak beiter på ulikt gress og mykt løv, avhengig av art. Tannformelen (1/1, 0/0, 1/1, 3/3) er lik andre gnageres. Den sosiale organiseringen varierer mellom artene. Mange marsvin er [[promiskuitet|promiskuøse]], og danner ikke langvarige forhold. Maraene er [[monogami|monogame]]. Flodsvin lever normalt i grupper på opptil 10 individer, og enkelte dominate hanner danner av og til [[harem (biologi)|harem]].

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[IUCNs rødliste]] per januar 2024.<ref name="IUCN (2024-01)"/> Listen er nødvendigvis verken komplett eller i korrekt rekkefølge. Norske navn i «klammer» er ikke offisielle.
{{tre}}
* [[gnagere|Rodentia]], gnagere
** [[Hystricomorpha]], marsvingruppen
*** [[Hystricognathi]]
**** [[Caviomorpha]]
***** [[Cavioidea]], marsvindyr
****** [[marsvinfamilien|Caviidae]], marsvinfamilien, 3 underfamilier, 7 slekter, 20+1 arter
******* [[Caviinae]], marsvin, 3 slekter, 14+1 arter
******** ''[[Cavia]]'', egentlige marsvin (6+1 arter)
********* ''[[Cavia magna|C. magna]]'', «stormarsvin»
********* ''[[Cavia intermedia|C. intermedia]]''
********* ''[[Cavia fulgida|C. fulgida]]''
********* ''[[Cavia tschudii|C. tschudii]]'', «fjellmarsvin»
********* ''[[Cavia aperea|C. aperea]]''
********* ''[[Cavia patzelti|C. patzelti]]''
********* ''[[Cavia porcellus|C. porcellus]]'', «tammarsvin» (trolig oppstått fra fjellmarsvinet)
******** ''[[Galea]]'', gultannmarsvin (5 arter)
********* ''[[Galea spixii|G. spixii]]''
********* ''[[Galea flavidens|G. flavidens]]''
********* ''[[Galea musteloides|G. musteloides]]''
********* ''[[Galea comes|G. comes]]''
********* ''[[Galea leucoblephara|G. leucoblephara]]''
******** ''[[Microcavia]]'', ørkenmarsvin (3 arter)
********* ''[[Microcavia shiptoni|M. shiptoni]]'', 
********* ''[[Microcavia niata|M. niata]]'', 
********* ''[[Microcavia australis|M. australis]]'', 
******* [[Dolichotinae]], maraer, 2 slekter, 2 arter
******** ''[[Dolichotis]]'',<ref name="Campo (2020)"/> (monotypisk)
********* ''[[Dolichotis patagonum|D. patagonum]]'', mara
******** ''[[Pediolagus]]'',<ref name="Campo (2020)"/> (monotypisk)
********* ''[[Pediolagus salinicola|P. salinicola]]'', dvergmara
******* [[Hydrochoerinae]], flodsvingruppen, 2 slekter, 4 arter
******** ''[[Kerodon]]'', klippemarsvin (2 arter)
********* ''[[Kerodon acrobata|K. acrobata]]'', «klatremarsvin»
********* ''[[Kerodon rupestris|K. rupestris]]'', «klippemarsvin»
******** ''[[Hydrochoerus]]'', flodsvinslekten (2 arter)
********* ''[[Hydrochoerus hydrochaeris|H. hydrochaeris]]'', flodsvin
********* ''[[Hydrochoerus isthmius|H. isthmius]]'', «dvergflodsvin»

== Referanser ==
<references>
<ref name="Campo (2020)">{{cite journal |last1=Campo |first1=D.H. |title=Integrative taxonomy of extant maras supports the recognition of the genera ''Pediolagus'' and ''Dolichotis'' within the Dolichotinae (Rodentia, Caviidae) |journal=Journal of Mammalogy |date=2020 |volume='''101''' |issue=3 |pages=817–834 |doi=10.1093/jmammal/gyaa038 |url=https://academic.oup.com/jmammal/article/101/3/817/5836015|doi-access=free }}</ref>

<ref name="Dunnum & Salazar-Bravo (2010)">Jonathan L. Dunnum, Jorge Salazar-Bravo, Phylogeny, evolution, and systematics of the Galea musteloides complex (Rodentia: Caviidae), ''Journal of Mammalogy'', Volume '''91''', Issue 1, 17 February 2010, Pages 243–259, https://doi.org/10.1644/08-MAMM-A-214R1.1</ref>

<ref name="Dunnum & Vargas (2016)">Dunnum, J. & Vargas, J. 2016. ''Galea musteloides'' ssp. ''monasteriensis''. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T136748A97372284. Accessed on 20 January 2024. https://www.iucnredlist.org/species/136748/97372284#taxonomy</ref>

<ref name="Forstadt">Michael S. Forstadt (udatert) History of the Guinea Pig (Cavia porcellus) in South America. https://cavyhistory.tripod.com/</ref>

<ref name="IUCN (2024-01)">IUCN 2024. The IUCN Red List of Threatened Species. Version 2023-1. [https://www.iucnredlist.org/search?taxonomies=101768&searchType=species https://www.iucnredlist.org]</ref>

<ref name="Madozzo-Jaén (2019)">Madozzo-Jaén, M. C. (2019). Systematic and phylogeny of ''Prodolichotis prisca'' (Caviidae, Dolichotinae) from the Northwest of Argentina (late Miocene–early Pliocene): advances in the knowledge of the evolutionary history of maras. Comptes Rendus Palevol, 18(1), 33-50. doi: https://doi.org/10.1016/j.crpv.2018.07.003</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gnagere]]