Vis kilden til Marshallplanen

[[Fil:Marshall Plan.png|thumb|Mottakere av Marshallplanhjelp.]]
[[Fil:General George C. Marshall, official military photo, 1946.JPEG|thumb|George Marshall.]]
'''Marshallplanen''', også kalt '''Marshallhjelpen''', offisielt '''European Recovery Program''' ('''ERP'''),<ref name="SSB1998">{{Kilde www|url = http://www.ssb.no/a/histstat/not/not_9877.pdf|tittel = Marshallplanen og norsk offisiell statistikk|besøksdato = 2013-06-09|utgiver = [[Statistisk sentralbyrå]]|dato = 1998}}</ref> var et amerikansk hjelpeprogram for [[Europa]] som følge av ødeleggelsene under [[andre verdenskrig]]. Planen ble vedtatt av [[Kongressen (USA)|Kongressen i USA]] i 1948. Den er oppkalt etter den amerikanske politikeren [[George Marshall|George C. Marshall]], som var initiativtaker til planen.

Marshallplanen medførte økonomisk hjelp i form av lån, økonomisk støtte, og forsyning av næringsmidler og andre varer, til 18 europeiske land og territorier. Samlet beløp hjelpen seg til 13 milliarder dollar. Den er ansett som avgjørende for gjenoppbyggingen av Europa i årene etter andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bpb.de/nachschlagen/lexika/lexikon-der-wirtschaft/20091/marshallplan|tittel=Marshallplan {{!}} bpb|besøksdato=2018-04-07|fornavn=Bundeszentrale für politische|etternavn=Bildung|språk=de|verk=www.bpb.de}}</ref> 

== Historie ==
Planen ble lansert av Marshall i en tale ved [[Harvard University]] 5. juni 1947.<ref name="SSB1998" /> Den ble vedtatt av kongressen i 1948 og sanksjonert av president [[Harry S. Truman]] 3. april 1948.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|tittel=Marshall Plan {{!}} Summary & Significance {{!}} Britannica|besøksdato=2022-04-03|dato=2021-08-17|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2021-08-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210817141443/https://www.britannica.com/event/Marshall-Plan|url-status=unfit}}</ref> Hjelpeprogrammet ble snart omtalt som Marshallplanen. Hele Europa&nbsp;&ndash; i tillegg til [[Sovjetunionen]]&nbsp;&ndash; fikk tilbud om hjelpen, som innebar at USA aktivt skulle gå inn med økonomisk støtte for å få landene på fote mot at de åpnet for mer frihandel. Med unntak av [[Spania]] og [[Finland]] takket alle de vestlige landene ja til støtten, mens [[Sovjetunionen]] sa nei. I tillegg nektet alle de [[Øst-Europa|østeuropeiske landene]] å motta støtten.{{Sfn|Ellingsen|1997|s=25}}

Det var totalt 16 land som sluttet seg til Marshallplanen: [[Storbritannia]], [[Frankrike]], [[Tyskland]] ([[Vest-Tyskland]]), [[Italia]], [[Territorio libero di Trieste|Trieste]], [[Nederland]], [[Belgia]], [[Luxembourg]], [[Østerrike]], [[Danmark]], [[Norge]], [[Hellas]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Tyrkia]], [[Irland]], [[Portugal]] og [[Island]].<ref name=":0" />

I løpet av de fire neste årene (1948–1952) utbetalte USA omtrent 13 milliarder dollar,<ref name="SSB1998" /> hvor Frankrike og Storbritannia fikk til sammen fem milliarder.{{sfn|Schain|2001}} Det var [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|«Organisasjonen for økonomisk samarbeid i Europa»]] (OEEC) som bestemte hvor mye hvert enkelt land skulle få.<ref name="SSB1998" /> Utbetalingen skjedde i form av både lån og gaver.<ref name="SSB1998" /> Gavene var hovedsakelig ren kapital, men også mye industri- og landbruksutstyr som kunne fremskynde den økonomiske veksten.{{Trenger referanse}}

USA selv tjente også godt på dette, da de europeiske landene etter hvert ble betalingsdyktige og kunne kjøpe mer utstyr fra USA. Norge mottok i denne fireårsperioden 439&nbsp;millioner&nbsp;dollar ifølge [[Statistisk sentralbyrå]] – av disse var 11&nbsp;% lån og resten gaver.<ref name="SSB1998" /> I dagens pengeverdi (2022) tilsvarer dette omkring 70 milliarder kroner.<ref>[https://www.smartepenger.no/kalkulatorer/939-inflasjonskalkulator Smarte Penger - ''Inflasjonsberegning''] (beregnet fra 1950 til 2022), besøkt 3. april 2022.</ref>

== Fordeling ==
Tabellen under viser fordelingen i millioner dollar fra ''The Marshall Plan Fifty Years Later.''{{sfn|Schain|2001}} Andre kilder oppgir andre summer. Se detaljer under avsnittet om Marshalljelpen i Norge.  
{|class="wikitable sortable"
|-
!class="unsortable"|Land
!1948/49<br/>(mill. USD)
!1949/50<br/>(mill. USD)
!1950/51<br/>(mill. USD)
!Til sammen<br/>(mill. USD)
|-
|{{BEL}} og {{LUX}}
|style="text-align: right" |195
|style="text-align: right" |222
|style="text-align: right" |360
|style="text-align: right" |777
|-
|{{DEN}}
|style="text-align: right" |103
|style="text-align: right" |87
|style="text-align: right" |195
|style="text-align: right" |385
|-
|{{FRA}}
|style="text-align: right" |{{formatnum:1085}}
|style="text-align: right" |691
|style="text-align: right" |520
|style="text-align: right" |{{formatnum:2296}}
|-
|{{GRE}}
|style="text-align: right" |175
|style="text-align: right" |156
|style="text-align: right" |45
|style="text-align: right" |376
|-
|{{ISL}}
|style="text-align: right" |6
|style="text-align: right" |22
|style="text-align: right" |15
|style="text-align: right" |43
|-
|{{IRL}}
|style="text-align: right" |88
|style="text-align: right" |45
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |133
|-
|{{ITA}} og [[Trieste]]
|style="text-align: right" |594
|style="text-align: right" |405
|style="text-align: right" |205
|style="text-align: right" |{{formatnum:1204}}
|-
|{{NLD}}
|style="text-align: right" |471
|style="text-align: right" |302
|style="text-align: right" |355
|style="text-align: right" |{{formatnum:1128}}
|-
|{{NOR}}
|style="text-align: right" |82
|style="text-align: right" |90
|style="text-align: right" |200
|style="text-align: right" |372
|-
|{{POR}}
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |70
|style="text-align: right" |70
|-
|{{UK}}
|style="text-align: right" |{{formatnum:1316}}
|style="text-align: right" |921
|style="text-align: right" |{{formatnum:1060}}
|style="text-align: right" |{{formatnum:3297}}
|-
|{{CHE}}
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |0
|style="text-align: right" |250
|style="text-align: right" |250
|-
|{{SWE}}
|style="text-align: right" |39
|style="text-align: right" |48
|style="text-align: right" |260
|style="text-align: right" |347
|-
|{{TUR}}
|style="text-align: right" |28
|style="text-align: right" |59
|style="text-align: right" |50
|style="text-align: right" |137
|-
|{{GER}} ([[Vest-Tyskland]])
|style="text-align: right" |510
|style="text-align: right" |438
|style="text-align: right" |500
|style="text-align: right" |{{formatnum:1448}}
|-
|{{AUT}}
|style="text-align: right" |232
|style="text-align: right" |166
|style="text-align: right" |70
|style="text-align: right" |468
|- class="sortbottom"
! style="background:#efefef; text-align: left;" |Totalt
! style="background:#efefef; text-align: right;" |{{formatnum:4924}}
! style="background:#efefef; text-align: right;" |{{formatnum:3652}}
! style="background:#efefef; text-align: right;" |{{formatnum:4155}}
!style="background:#efefef; text-align: right" |{{formatnum:12731}}
|}

== Virkninger ==
[[Fil:Marshall Plan poster.JPG|right|thumb|260px|En av mange plakater som ble laget for å promotere Marshallplanen i Europa]]
Da Marshallplanen gikk mot slutten, var økonomien til alle landene som hadde takket ja, med unntak av [[Tyskland]], blitt mye større enn den hadde vært før krigen.

Over de neste 20 årene opplevde mange land i [[Vest-Europa]] en enestående vekst og gode [[konjunktur]]er. I løpet av de første fire årene steg [[industri]]produksjonen med over 35&nbsp;%, og [[jordbruk]]sproduksjonen overgikk betraktelig det den hadde vært før krigen. Fattigdommen og hungersnøden som hadde preget landene før krigen var nå vekk.

De politiske virkningene av Marshallplanen kan kanskje ha vært minst like viktig som de økonomiske. Nødhjelpen bidro til at nasjonene i Vest-Europa kunne ha en mildere [[rasjonering]], redusere misnøyen og å bringe politisk stabilitet. Den kommunistiske innflytelsen ble i sterk grad redusert. Gjennom hele regionen mistet kommunistpartiene popularitet. 

USA dro også nytte av Marshallplanen som bidro til å demme opp for [[kommunisme|kommunistisk innflytelse]]. Gjennom å styrke økonomien i vesteuropeiske land fikk USA etter hvert en økonomisk sterk alliert samarbeidspartner.

Marshallplanen ble sett på som et av de første elementene til europeisk-integrering fordi den blant annet fjernet [[toll]]barrierer. Både amerikanske og flere europeiske lederne mente at den [[Europeisk integrasjon|europeiske integrasjonen]] var nødvendig for å sikre fred og fremgang, og ønsket derfor å bruke Marshallplanen til å styrke denne utviklingen. OEEC ble imidlertid aldri mer enn et middel for økonomisk samarbeid. Det var snarere [[Det europeiske kull- og stålfellesskap]] som med tiden vokste og ble til [[Den europeiske union]].

I [[Vest-Tyskland]] kom den økonomiske bedringen delvis fra den økonomiske bistanden fra Marshallplanen, men hovedsakelig fra [[valuta]]reformen i [[1948]] som erstattet [[Reichsmark]] (''Riksmark'') med [[tysk mark]] som lovlig betalingsmiddel og effektivt stoppet den stigende [[inflasjon]]en. Grunnen til at Marshallplanen ikke fikk så stor innvirkning på Tyskland var at de måtte betale erstatninger til de allierte for kostnaden for okkupasjonen som var på 2,4 milliarder dollar hvert år. Det var mye mer enn bistanden de fikk fra Marshallplanen og gjorde at det tok lengre tid før Vest-Tyskland kom opp på samme nivå som de andre landene.

== Marshallhjelpen i Norge ==
[[Statistisk sentralbyrå]] oppga i en rapport i forbindelse med 50-årsjubileet for Marshallplanen i 1998 at den direkte hjelpen til Norge var på 255,3 millioner USD, av det var 216,1 millioner USD gave og 39,2 millioner USD lån. I tillegg kom indirekte hjelp på 183,7 millioner USD, til sammen 439,0 millioner USD.<ref name="SSB1998" /> Dette tilsvarer 3 135 millioner NOK etter valutakursen i 1950,<ref>{{Kilde www|url=https://fx.sauder.ubc.ca/etc/USDpages.pdf|tittel=PACIFIC Exchange Rate Service Foreign Currency Units per 1 U.S. Dollar, 1950-2020|besøksdato=2022-4-3|forfattere=Prof. Werner Antweiler, University of British Columbia.|forlag=fx.sauder.ubc.ca}}</ref> som tilsvarer 70 mrd i 2022-kroner. 

Sogns Avis den 5. january 1952 ga følgende detaljer:
:I og med avslutningen av året 1951 opphører også Marshall-planen. I de 3 1/2 år Norge har vært med i Marshall-planen, har landet mottatt økonomisk hjelp fra De Forente Stater til en samlet verdi av 425.7 millionar dollar, (over 3 milliarder kroner etter dagens kurs). Av dette beløp var 45 millionar dollar lån. Resten, dvs. 380.7 millionar dollar (ca. 2718 millioner kroner) har Norge mottatt som gaver i form av direkte dollar-hjelp, trekkrettigheter og medlemsskap i den europeiske betalings-union (EPU), opplyser Marshall-plankontoret i Oslo.<ref>''Sogns Avis'', 5. januar 1952, s. 1</ref>

Historikeren [[Helge Øystein Pharo]] oppga i 2015 at Norge mottok bistand til en verdi av rundt 450 millioner dollar over fire år, noe som tilsvarte 60 milliarder norske kroner i 2015-verdi.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1847-marshallplanen-fra-skepsis-til-omfavnelse.html «Marshallplanen – fra skepsis til omfavnelse»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Opprinnelig ønsket [[Einar Gerhardsens andre regjering|regjeringen Gerhardsen]] å takke nei til Marshallhjelpen fordi man mente at Norge ikke trengte økonomisk bistand, og fordi det ikke passet med regjeringens utenrikspolitiske linje. Frem til [[1948]] førte Norge en såkalt «brobyggingspolitikk» der man ønsket å være nøytrale og samarbeide med både øst og vest.<ref>[https://www.nb.no/items/7361aba2e1728bbaec1204ae2aa7b8a8?page=95&searchText=Etterkrigshistorie%202 Svein Andreassen: ''Norge og Marshallplanen. Utenrikspolitisk balansekunst i uværstider''] - Etterkrigshistorie 2. Et alliert Norge, s. 94-113, Universitetsforlaget 1971</ref> Det innebar en betydelig kursendring da Norge takket ja til Marshallhjelpen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Ø. Pharo]], [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1854-brobyggingspolitikken-1944-1948.html «Brobyggingspolitikken» 1944–1948»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref> Norsk tilslutning til Marshallhjelpen innebar i praksis at Norge valgte side i [[den kalde krigen]]. Mange var skeptiske, men stemningen snudde etter kort tid. Avtalen ble signert av [[utenriksminister]] [[Halvard Lange]] og USAs ambassadør [[Charles Ulrick Bay]] [[3. juli]] [[1948]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Helge Danielsen]]: [http://www.norgeshistorie.no/velferdsstat-og-vestvending/artikler/1852-norske-reaksjoner-pa-marshallhjelpen.html «Norske reaksjoner på Marshallhjelpen»]. Hentet 4. jan. 2017.</ref>

== Kritikk ==
{{refforbedreavsnitt}}
Kritiske røster{{hvem}} til Marshallplanen i 1960- og 1970-åra mente at planen var uttrykk for amerikansk økonomisk [[imperialisme]] og at det var et forsøk på å få kontroll over [[Vest-Europa]] på samme måte som Sovjetunionen kontrollerte [[Øst-Europa]]. De mente at Marshallplanen var et resultat av USAs [[geopolitikk|geopolitiske]] mål, heller enn sjenerøsitet.{{Sfn|Ellingsen|1997|s=26}}

Andre historikere{{hvem}} fremhever fordelene av Marshallplanen for USAs industri. Et resultat av ødeleggelsene i Europa gjennom to verdenskriger var at USAs jordbruk og industri hadde en overlegenhet internasjonalt. De mente at amerikanske virksomheter bare kunne tjene på dette ved å åpne nye markeder og innføre frihandel. Selv om den europeiske gjenoppbyggingen trengte produkter fra USA, hadde ikke europeerne i etterkrigstiden pengene til å kjøpe utstyret.

USA hadde nok av handelsfortjenester, og pengebeholdningen var stor og økte kraftig. Men kredittinnretningene til [[det internasjonale pengefondet]] (''International Monetary Fund'') og [[den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] (''International Bank for Reconstruction and Development'') kunne ikke takle Vest-Europas enorme handelsunderskudd.{{tr}} Derfor begynte USA å gi ut dollarkreditt i Europa, blant annet gjennom Marshallplanen.

På 1980-tallet hevdet noen historikere{{hvem}} at Marshallplanen kanskje ikke hadde spilt en så stor rolle i Europas gjenoppbygging som tidligere antatt. De mente at den økonomiske veksten i mange europeiske land var godt i gang allerede før Marshallplanen ble satt til verks; selv om bistand fra Marshallplanen lettet vanskeligheter og bidrog til gjenvinningen av noen nøkkelsektorer, var veksten fra etterkrigstiden stort sett en uavhengig prosess.{{Tr}}

Noen historikere{{hvem}} mente at de nasjonene som fikk mest bistand fra Marshallplanen, hadde minst utbytte av planen og vokste minst mellom 1947 og 1955. De nasjonene som mottok lite bistand, vokste til gjengjeld mest. Landene som fikk mest bistand, var de mest ødelagte og hadde derfor et dårligere utgangspunkt.

== Se også ==
*[[Mutual Defense Assistance Program]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | redaktør=Ellmann Ellingsen  | ref= {{SfnRef|Ellingsen1997}}|utgivelsesår = 1997 | tittel = Marshallhjelpen 50 år | isbn = 8290161549 | forlag = [Den norske atlanterhavskomité] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071504065 | side = }}
* {{cite book |last=Schain |first=Martin |title=The Marshall Plan: Fifty Years After |date=2001 |location=New York |publisher=Palgrave |isbn=978-0333929834 |oclc=45284585}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Den kalde krigen}}
{{Tyskland etter kapitulasjonen i 1945}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Europas historie]]
[[Kategori:USAs historie]]
[[Kategori:Eponymer]]