Redigerer Marmorkirken

{{Infoboks katedral
| navn = Marmorkirken<br />Frederiks kirke
| bilde = Marmorkirken Copenhagen front.jpg
| byline = {{byline|Ib Rasmussen}}
| dato = 
| sted = [[Frederiksstaden]] i [[København]]
| byggeår = 1749–1770 og 1877–1894 
| endringer = 
| viettil = 
| kirkegård = Det er ikke kirkegård ved kirken
| arkitekt = [[Nicolai Eigtved]], [[Nicolas-Henri Jardin]] og [[Ferdinand Meldahl]]
| teknikk = 
| materiale = Marmor
| mål = 
| tårn = 
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = Utført i norsk marmor og tegnet av arkitekt [[Emanuel Monberg]]
| døpefont = To døpefonter; en dåpsengel i bronse tegnet av [[Stephan Sinding]] og en marmorfont utført av [[Joakim Skovgaard]]. Sindings døpefont er ikke lenger i bruk og er utstilt i kirkens museum.
| alter = Altertavle i furu og stukk dekorert som marmor. Tegnet av Meldahl og utført av billedhugger [[Hans Christian Petersen (billedhugger)|Hans Christian Petersen]], staffering av maler [[C.N. Overgaard]]. 
| sitteplasser = 900<ref>[http://kirkehistorie.dk/holm/ki15.htm Kirkehistorie.dk]</ref>
| diverse = [[Marcussen & Søn|Marcussen & Søn-orgel]] 
| kategori = Marmorkirken
}}
'''Marmorkirken''' ('''Frederiks kirke'''), er en kirke i [[Frederiks sogn (København)|Frederiks sogn]] i [[København]] med adresse [[Frederiksgade (København)|Frederiksgade]]. Kirken ligger som et fokuspunkt i den delen av København som kalles [[Frederiksstaden]].

Da man på midten av [[1700-tallet]] anla Frederiksstaden ville man bygge en monumental kirke ved enden av bydelens tverrakse, [[Amalienborg]]aksen.<ref name=rids>[http://marmorkirken.dk/index.php?page=historie-dk Rids af Marmorkirkens historie] {{Wayback|url=http://marmorkirken.dk/index.php?page=historie-dk |date=20120425142623 }} fra Marmorkirken.dk</ref> Kirken skulle markere [[Huset Oldenburg|oldenborgernes]] 300 år på tronen og [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik den V]] la ned grunnstenen den [[30. oktober]] [[1749]] som en del av jubileumsfeiringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.marmorkirken.dk/historie|tittel=Historie|besøksdato=2022-03-29|forlag=Frederiks Kirke (Marmorkirken)}}</ref>

Det skulle imidlertid gå nesten 150 år før kirken kunne innvies den [[19. august]] [[1894]].

Arkitekten bak gjenreisningen var [[Ferdinand Meldahl]],<ref name="meldahl">[https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=9365&wsektion=alle Ferdinand Meldahl] fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref> som skapte en kuppelbygning i romersk barokk med inspirasjon fra [[Peterskirken]] i [[Roma]].<ref name="dac">[http://www.dac.dk/visKanonVaerk.asp?artikelID=2565 Om Marmorkirken]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} fra Dansk Arkitektur Center</ref> Gjenoppbyggingen av Marmorkirken anses som Meldahls hovedverk.
== Historie ==
=== Det opprinnelige prosjektet ===  
<!--[[Fil:Jardin_elevation.jpg|thumb|left|Oppstalt av [[Nicolas-Henri Jardin|Jardin]]s kirkeprosjekt]]-->
[[Fil:Jardin_section.jpg|thumb|left|Lengdesnitt av Jardins kirkeforslag]]
[[Fil:Frederiks Kirke comparison.png|thumb|left|Sammenligning mellom Jardins prosjekt (sort) og den nåværende kirken (hvit). Selv om rotunde og kuppel har samme diameter og [[Tårn|spirene]] rager nesten like høyt opp, virker Jardins versjon mye større.]]
[[Fil:Frederikskirkens ruin ca 1875 by Budtz Müller.jpg|thumb|Kirkeruinen ca. 1875, umiddelbart før byggestart{{byline|Budtz Müller}}]]
Hoffbyggmester [[Nicolai Eigtved]] fikk i oppgave å tegne kirken og lede byggeprosjektet. Man kjenner til minst 5 tegninger fra hans hånd fra årene [[1750]]–[[1754]]. Kirkebyggingskommisjonen var imidlertid ikke helt tilfreds med Eigtveds prosjekter som var i en gammeldags [[Rokokko|rokokkostil]]. Det ble derfor innhentet forslag fra blant annet de franske arkitektene [[Ange-Jacques Gabriel]] og [[Nicolas-Henri Jardin]]. Man kjenner også til prosjekter fra [[Laurids de Thurah]] og [[Georg David Anthon]].

Felles for de fleste av prosjektene var kirkens grunnplan; et rundt sentralt kirkerom med en stor tamburbåret [[kuppel]], flankert av to mindre [[klokketårn]] og med tempelinnganger på øst–og vestsiden.   

Da Eigtved døde [[7. juni]] [[1754]] ble Thurah satt inn som leder av byggingen. Men det skjedde ikke noe inntil Jardin ble hentet til Danmark og overtok ansvaret den [[1. april]] [[1756]]. Byggingen ble videreført etter Jardins egne tegninger som han publiserte i form av graveringer i henholdsvis [[1765]] og [[1769]] under navnet  ''Plans, coupes et élévations de l'église royale de Fréderic V''. 

Det var [[Frederik V av Danmark og Norge|Frederik den V]] som finansierte det kostbare prosjektet og da han døde i [[1766]] ble han etterfulgt på tronen av [[Christian VII av Danmark og Norge|Christian VII]]. Han var ikke særlig interessert i å føre det videre. Byggingen fortsatte derfor for halv maskin inntil det stoppet helt i [[1770]] etter ordre fra kabinettminister [[Johann Friedrich Struensee]].<ref name=rids/> Man var på dette tidspunktet nådd opp til toppen av de nederste søylene i rotunden og inngangen på østsiden og litt lavere på vestsiden.

Det skulle nå gå over hundre år før det igjen ble bygget på kirken. Ikke at det skortet på idéer til videreføring av bygningen i mellomtiden; det kjennes til planer fra stort sett alle av tidens kjente arkitekter, bl.a. [[C.F. Harsdorff]] og [[G.F. Hetsch]], men ingen av dem ble realisert.<ref name=rids/>

=== Den eksisterende kirken ===
I 1874 kjøpte finansmannen [[Carl Frederik Tietgen|C.F. Tietgen]] kirkeplassen med ruinen av staten. Staten hadde overtatt eierskapet fra kongehuset i 1849 med det formål å videreføre byggingen, noe som også ble satt som betingelse for kjøpet. Tietgen ønsket at kirken ikke bare skulle være et minne om kongehuset, men også et monument over [[N.F.S. Grundtvig]] og grundtvigianismen.<ref name=dac/><ref name=meldahl/>
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_interior1.jpg|thumb|left|Kirkerommet  med kuppelen som går opp i en høyde på 46 meter og blir båret av 12 søyler. Kuppelen er smykket ut med 12 apostelmalerier utført av C.N. Overgaard etter utkast av Henrik Olrik. Under kuppelen kan man se 12 symbolske medaljonger: Fugl Føniks (gjenfødselen), korset (troen), lyren (Lovsangen), liljen (renheten), hanen (årvåkenheten), vinen (nattverden), Duen (dåpen), de fire evangelistsymbolene og Lammet (Kristus).{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Tietgens plan var å la arkitekt [[Christian Zwingmann]] lede byggingen og benytte [[Ferdinand Meldahl]] som konsulent. Men da Zwingmann måtte legge ned sin arkitektvirksomhet i midten av 1870–årene pga. sykdom, overtok Meldahl ledelsen. Han hadde også sine egne meninger om hvordan bygningen skulle ferdigstilles. Meldahl overlot den daglige ledelse av byggingen til sin nære medarbeider arkitekt [[Albert Jensen]].

Meldahls plan innebar at sidetårnene ble sløyfet og rotunden ble redusert i høyden. Planene ble for øvrig løpende justeret under byggingens gang. Tempelinngangen ble redusert til fire søyler i stedet for seks og helt sløyfet på St. Kongensgadesiden. Tamburen ble også lavere enn Jardins, men allikevel lyktes det Meldahl å komme nesten like så høyt i været takket være en oppadstrebende kuppelform og fremfor alt vesentlig høyere tårn og spir.

Byggeplassen ble åpnet igjen på slutten av 1877. I forbindelse med kjøpet i 1874 hadde Tietgen fått en 10 års frist til å fullføre kirken, men det tok allikevel 20 år. Blant annet viste det seg at ruinen var betydelig mer forvitret enn man hadde antatt på forhånd og man måtte derfor rive ned mer enn man hadde regnet med. Dessuten ble Tietgens forretninger påvirket av den internasjonale økonomiske depresjonen i disse årene og dette gjorde det vanskelig å skaffe midler til byggingen.

Imidlertid overvant man forhindringene og den [[19. august]] [[1894]] kunne kirken innvies – 145 år etter at  grunnstenen ble lagt ned. Kirken var på dette tidspunkt fremdeles Tietgens private eiendom og han overdro den på samme dag til staten.  

== Kirkebygningen ==
Kirkens nederste del fremstår som en sirkulær ringmur med to firkantede tilbygg mot øst og vest hvor inngangspartiene er. Det er dessuten mindre dører på nord–og sydsiden. Hovedinngangen mot øst er forsynt med en søylebåret [[Frontispis (arkitektur)|frontispis]]. Disse delene er kledd med grå [[marmor]] (norsk [[gjellebekkmarmor]]). Rotunden og tilbyggene toppes av en [[Baluster|balustre]] som er utsmykket med vaser.

Over rotunden reiser tamburen seg som er delt i 12 deler med rundbuede nisjer med mindre rektangulære vinduer. Materialene er Fakse kalksten og Ølandssten. Tamburen toppes også av en balustre med vaser.

Tamburen bæres sammen med kuppelen av tolv innvendige søyler. Spennet er 31 m, noe som gjør den til Skandinavias største kirkekuppel. Kuppel og spir er kledd med kobber med forgylte detaljer. I tårnet er kirkens klokker. Spiret toppes av et kors med en strålekrans mellom armene. På den nedre delen finnes et filigranornament hvor C.F. Tietgens initialer er risset inn.

Innvendig avgrenses det sirkulære kirkerommet av de tolv søylene som bærer tambur og kuppel. Mellom søylene og yttermuren er det en smal gang. Over denne finnes en lav pulpituretasje.

Gulvet er grå terrazzo med sorte markeringer av gangarealer. I det hevede korområdet inngår det brune felter i mønsteret.

Loftshvelvingen starter rett over tamburens glassmosaikkvinduer, som er kirkerommets primære dagslyskilde, da lyset fra de fleste av vinduene i rotunden blokkeres av de tolv søylene.

Loftkuppelen er oppdelt i 12 felter av gipsstukk og i hvert felt er det et maleri av en apostel og over det et englebarn. Maleriene er utført av [[C.N. Overgaard]], apostlene etter utkast av [[Henrik Olrik]]. Olrik døde da halvparten var gjort ferdig, så [[Anton Dorph]] utførte de seks resterende etter Olriks utkast.

== Inventar ==
=== Alter og prekestoler ===
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_altar.jpg|thumb|left|Altertavlen i furu og stukk dekorert som marmor i forskjellige farver. Den er tegnet av [[Ferdinand Meldahl]] og utført av billedhugger [[Hans Christian Petersen (billedhugger)|Hans Christian Petersen]]. Tavlen rammer inn alteret og det nesten 3 m høye alterkorset som står bak og som er utført av arkitekt [[Harald Garde]].{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_pulpit.jpg|thumb|[[Emanuel Monberg]]s prekestol fra 1930-31 er utført i marmor og murt opp ved den nordvestlige søylen{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Altertavlen er utført i furu og stukk som er dekorert som marmor i forskjellige farver. Den er tegnet av Meldahl og utført av billedhugger [[Hans Christian Petersen (billedhugger)|Hans Christian Petersen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=4261&wsektion=alle|tittel=Hans Christian Petersen|besøksdato=2022-03-29|verk=www.kulturarv.dk|forlag=Kunstindeks Danmark & Weilbachs kunstnerleksikon}}</ref> og snekker H.N. Andersen, stafferingen av maler C.N. Overgaard. Tavlen rammer inn alteret og det nesten 3 m høye alterkorset som er bak, som er utført av arkitekten [[Harald Garde]].

På grunn av akustikken i kirken ble den innredet med to prekestoler i fremspring i korskranken på hver sin side av alteret. Dette fungerte imidlertid ikke tilfredsstillende og allerede året etter (1895) ble den sydlige sløyfet og den andre forsynt med en bakside og en lydhimmel tegnet av Meldahl. Delene var rikt utsmykket og ble utført av billedhugger Petersen og snekker Lars Jørgensen. Samtidig hengte man opp draperier i arkadene mellom søylene for å forbedre akustikken.

I 1930–1931 ble Meldahls prekestol demontert og kassert, og en ny ble murt opp i marmor ved den nordvestlige søylen. Den er tegnet av [[Emanuel Monberg]], og svært enkel av utforming.

=== Døpefonter ===
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_font.jpg|thumb|left|Døpefonten utført av [[Joakim Skovgaard]] i grå–hvit marmor fra Sveits.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_old_font.jpg|thumb|Den to meter høye dåpsengelen og fonten i bronse utført av [[Stephan Sinding]]{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Den opprinnelige døpefonten var en gave til Tietgen og man hadde valgt både kunstner – [[Stephan Sinding]] – og utforming uten Meldahls godkjennelse. Verket var utført i bronse og omfattet i tillegg til selve fonten en to meter høy mannlig [[dåpsengel]]. <!-- Hverken Meldahl eller Tietgen var begeistret for den. ??-->

1925 ble det reist en alternativ døpefont i korskrankens sydlige fremspring. Den er utført i grå-hvit marmor fra Sveits. Modellen er laget av [[Joakim Skovgaard]] etter forbilde av en «gammelkristelig font på Sicilia». 

Sindings bronsefont ble i mange år bevart i kirken rett nord for hovedinngangen, men ble senere flyttet til kirkens lille museum, som man passerer på vei til kuppelen.

=== Orgler ===
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_old_organ.jpg|thumb|left|Den gamle orgelfasaden smykket med utskjæringsarbeider av [[Hans Christian Petersen (billedhugger)|Hans Christian Petersen]]{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Marmorkirken_Copenhagen_new_organ.jpg|thumb|Den nye orgelfasaden bygget av [[Marcussen & Søn]] etter tegninger av Rolf Graae{{byline|Ib Rasmussen}}]]
[[Fil:Marmorkirken Copenhagen relief.jpg|thumb|left|Relieffene i ek som er datert til ca. år 1500 fremstiller nedtagelsen fra korset. Til høyre jomfru Maria sammen med evangelisten Johannes.{{byline|Ib Rasmussen}}]]
Kirkens opprinnelige [[orgel]] ble bygget i 1894 av Knud Olsen, København, etter Meldahls tegninger. Orgelet hadde 29 stemmer. Fasaden er inspirert av forbilder i [[Venezia]] og [[Roma]] og smykket ut med utskjæringsarbeider av H.Chr. Petersen. [[Pulpitur|Orgelpulpituret]] er innfelt i en av åpningene mellom pilarene mot nord.

I 1963 ble et nytt orgel installert. Det er bygget av [[Marcussen & Søn]] etter tegninger av Rolf Graae. Det gamle orgelets fasade ble bevart, men piper fra elleve av stemmene ble gjenbrukt i det nye orgelet som har 51 stemmer. Det nye orgelet er plassert i åpningen mellom pilarene like syd for hovedinngangen.

=== Relieffer fra middelalderen ===
Marmorkirken har to relieffer fra en tidligere altertavle datert til ca. år 1500.<ref name=altertavler>[http://asp.altertavler.dk/ Altertavler.dk - Under Københavns Stift - Register.nr.KØ.02.01.01]  {{Wayback|url=http://asp.altertavler.dk/ |date=20101219082604 }} fra Altertavler.dk</ref> Relieffene er i ek, utgjør et samlet hele og måler henholdsvis 115 x 40 x 11 cm og 88 x 35 x 11 cm. Releiffet viser nedtagelsen fra korset og i delen til høyre ser man jomfru Maria sammen med evangelisten Johannes.

== Skulpturene som omkranser bygningen ==
{{Utdypende artikkel|Skulpturene rundt Marmorkirken}}
På takterrassen står det 18 [[skulptur]]er utført i sink og i gatehøyde rundt kirken 14 bronseskulpturer av danske kirkefedre fra Ansgar til Grundtvig og Kierkegaard.
{|
| valign="top" width="45%" |
;Skulpturene på takterrassen 
* [[Benedikt av Nursia]] og Sankt [[Elia]]s – av [[Johannes Hoffmann]]   
*Sankt [[Hieronymus]] – [[Otto Evens]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=2238&wsektion=alle|tittel=Otto Evens|besøksdato=2022-03-29|verk=www.kulturarv.dk|forlag=Kunstindeks Danmark & Weilbachs kunstnerleksikon}}</ref>
*Sankt Augustin – av [[Johannes Gelert]]  
*Sankt [[Johannes Chrysostomos]],  [[Apostelen Paulus|Paulus]], pave [[Gregor I den store]] – av [[C.C. Peters]] 
*Sankt [[Athanasius av Alexandria|Athanasius]], Sankt [[Ireneus av Lyon]], [[Johannes Døperen]] og [[Moses]] –  av [[Carl Rohl-Smith]] 
* Sankt Polykarpus – av [[Ferdinand Edvard Ring]]  
* Sankt Peter – av [[August Saabye]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=909&wsektion=alle|tittel=August Saabye|besøksdato=2022-03-29|verk=www.kulturarv.dk|forlag=Kunstindeks Danmark & Weilbachs kunstnerleksikon}}</ref>
*[[Martin Luther]], [[Jan Hus]] og [[John Wycliff]] – av [[Theobald Stein]]<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=898&wsektion=alle|tittel=Theobald Stein|besøksdato=2022-03-29|verk=www.kulturarv.dk|forlag=Kunstindeks Danmark & Weilbachs kunstnerleksikon}}</ref>
*Bernhard av Clairvaux – av [[Georg Christian Freund]] 
*Sankt [[Ambrosius av Milano|Ambrosius]] – av [[Aksel Hansen]] 
| valign="top" width="45%" |
;Skulpturene i gatehøyde
*[[Johan Nordahl Brun|Nordahl Bruun]] – av [[J.F. Willumsen]] 
*[[Peder Palladius]], [[Knut den hellige]], [[Thomas Kingo]], [[Jesper Rasmussen Brochmand|Jesper Brochmand]] og [[Hans Tausen]] – av [[Viggo Jarl]]
*[[Hans Adolf Brorson|Brorson]] og [[Hans Egede]] – av August Saabye<ref>{{Kilde www|url=http://www.kirkehistorie.dk/holm/ki15.htm|tittel=Frederiks Kirke / Marmorkirken, København|besøksdato=2022-03-29|verk=www.kirkehistorie.dk}}</ref>
*[[N.F.S. Grundtvig]] – av [[Vilhelm Bissen]]
*[[Ansgar]] – Theobald Stein<ref name=":0" />
*[[Søren Kierkegaard]] og [[B.S. Ingemann]] – av [[Knud Nellemose]] 
*[[Jacob Peter Mynster|J.P. Mynster]] – av [[Johannes Bjerg|Johs. Bjerg]]
*Nicolai Edinger Balle – av [[Jørgen Gudmundsen-Holmgreen]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulturarv.dk/kid/VisWeilbach.do?kunstnerId=58&wsektion=alle|tittel=Jørgen Gudmundsen-Holmgreen|besøksdato=2022-03-29|verk=www.kulturarv.dk|forlag=Kunstindeks Danmark & Weilbachs kunstnerleksikon}}</ref>
|}

== Gravminner ==
Det er ingen kirkegård ved Marmorkirken, men det finnes en minnetavle i kirken over C.F. Tietgen og hustru. Den er utført av [[Niels Skovgaard]] rundt 1920.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* ''Danmarks Kirker'', København, bind 5: Frederiks Kirke 1749-1874, s. 467-634 (Hefte 28-29, ISBN 87-7468-500-7), Nationalmuseet 1987
* ''Danmarks Kirker'', København, bind 5: Frederiks Kirke II Marmorkirken, s. 637-771 (Hefte 30, ISBN 87-7468-502-3), Nationalmuseet 1987

== Eksterne lenker ==
* [http://marmorkirken.dc246.rackhosting.com/kirkens-historie/frederiks-kirke-marmorkirken Kirkens bygningshistorie]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20070927082230/http://www.ibras.ishoejby.dk/frederik/frederik.htm Jardin's Frederik's Church] 
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|Danmark}}
[[Kategori:Kirker i København]]
[[Kategori:Frederiksstaden]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1770]]
[[Kategori:1770 i Danmark]]
[[Kategori:Kirker i Københavns stift]]