Redigerer Marmorering

'''Marmorering''' er en type [[Dekorasjonsmaleri|dekorasjonsmaling]] hvor man ønsker å kjennskape utseendet til naturlig [[marmor]]<ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019010777008|tittel=Norsk geologisk ordbok med engelsk-norsk ordliste|etternavn=Sigmond|fornavn=Ellen M. O.|etternavn2=Bryhni|fornavn2=Inge|forfatter2-lenke=Inge Bryhni|etternavn3=Jorde|fornavn3=Knut|dato=2013|utgiver=[[Akademika forlag]]|år=2013|isbn=978-82-321-0151-1|utgivelsessted=Trondheim|side=238}}</ref> eller en annen naturlig steinsort.{{Sfn|Brænne|1998|s=85}} Marmorering utføres også av [[Bokbinder|bokbindere]], både på [[Bokomslag|omslaget]] samt snittet.{{Sfn|Brænne|1998|s=87}}<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=marmorering – papir|url=https://snl.no/marmorering_-_papir|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-04-27|språk=no|fornavn=Erik|etternavn=Mørstad}}</ref>
== I Norge ==
[[Fil:Røros kirke - Intérieur 06.JPG|miniatyr|Eksempel på marmorering i Røros kirke]]
Mens det i andre land i [[Skandinavia]] og [[Europa]] var vanlig å bruke mur og stein, så var tre det viktigste byggematerialet i Norge fram til 1860-tallet.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=marmorering – dekorasjonsmaling|url=https://snl.no/marmorering_-_dekorasjonsmaling|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-04-27|språk=no|fornavn=Erik|etternavn=Mørstad}}</ref> For elitene var det viktig at byggene i tre skulle ligne på stein- og murarkitektur, og for å gjennskape utseendet ble da grunnmur og eksteriør malt så det lignet teglstein og marmor.<ref name=":0" />{{Sfn|Brænne|1998|s=88}} Mange av byggene som ble malt var større private boliger, som [[Herregård|herregårder]], men også flere kirker.<ref name=":0" /> 

Marmorering var likevel ikke noe som var forbeholdt eliten med ressurser, men større verk ble gjort av de som hadde råd til det.{{Sfn|Brænne|1998|s=88}}{{Sfn|Brænne|1998|s=89}} En begrensende faktor var dog tilgjengeligheten av dyktige [[Handverker|håndverkere]].{{Sfn|Brænne|1998|s=89}} Enkelte dyktige malere hadde ikke mangel på arbeid, og man kan man spore arbeidet deres gjennom flere gårder og hus i samme bygd.{{Sfn|Brænne|1998|s=89}} 

I enkelte deler av landet ble arbeidet gjort i kirkene et forbilde for marmorerings-arbeid i regionen, slik som det var med [[Røros kirke]] og [[Tynset kirke]] som fikk betydning for arbeidene i [[Sør-Trøndelag]] og [[Nord-Østerdal|Nord-Østerdalen]], samt [[Bodin kirke]] og Bodin prestegård i sin region.{{Sfn|Brænne|1998|s=88}}  

Marmorering i Norge var vanlig mellom 1660 til 1840{{Efn|Brukt fra 1630 til 1860, og fra 1910 til 1925.{{Sfn|Brænne|1998|s=18}}}}{{Sfn|Brænne|1998|s=18}} og ble benyttet i hele landet,{{Sfn|Brænne|1998|s=88}} men sto særdeles sterkt i [[Østerdalen]].{{Sfn|Brænne|1998|s=89}} 

== Se også ==

* [[Malerkunst]] 

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103038|tittel=Dekorasjonsmaling : marmorering, ådring, lasering, patinering, sjablondekor, strukturmaling|etternavn=Brænne|fornavn=Jon|utgiver=Teknologisk forlag|år=1998|isbn=8251204682|ref={{sfnRef|Brænne|1998}}}}
* {{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051504004|tittel=Marmorering|etternavn=Nyström|fornavn=Jan-Olov|utgiver=[[Tiden Norsk Forlag]]|år=1990|isbn=8210032941|oversetter-fornavn=Bjørg|oversetter-etternavn=Helle|ref={{sfnRef|Nyström|1990}}}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Malerkunst]]
[[Kategori:Kunstteknikker]]