Redigerer Marmor

{{Bergart|
navn= Marmor |
bilde= MarbleUSGOV.jpg |
hoved= for det meste [[kalsitt]] |
gruppe=  [[metamorf bergart|metamorf]]|
tetthet= '''Norwegian rose''': 2,70<br />'''Tundra''': 2,82|
bruk= [[byggningstein]], [[interiør]], [[skulptur]], [[gravminner]] m.m. |
annet= |
}}
'''Marmor''' ([[gresk]]: ''marmaros'', «skinnende stein») er en [[metamorf bergart]] som hovedsakelig består av [[mineral]]et [[kalsitt]] (en krystallinsk form for [[kalsiumkarbonat]] [[calcium|Ca]][[carbon|C]][[Oksygen|O]]<sub>3</sub>), som betyr at steinen inneholder mye [[kalsium]], [[Karbon (grunnstoff)|karbon]] og [[oksygen]]. Steinen har en utstrakt bruk som materiale til [[skulptur]]er og [[arkitektur|bygninger]], og har i tillegg en mengde andre bruksområder. Det er også store forekomster av marmor i Norge.

Innen [[kunsthistorie]] og [[arkeologi]] brukes marmor som betegnelse også på andre steinarter som brukes i skulptur og arkitektur, inkludert [[sandstein]] og [[granitt]]. Det er mange marmortyper hver med tydelige overflateegenskaper, tekstur og farge, inkludert Creole, Carrara, Parian, Yule, Vermont, Pentelic og Etowah-marmor, blant mange andre.<ref>{{Cite web |url=http://www.actforlibraries.org/the-uses-of-marble/ |title=The uses of Marble |website=Actforlibraries.org |language=en-US |access-date=2019-06-19}}</ref><ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/450431/Pentelic-marble Pentelic marble], ''Britannica Online Encyclopaedia''. Britannica.com. Besøkt 2011-09-30.</ref>

== Opprinnelse ==
Marmor dannes når de [[sedimentær bergart|sedimentære bergartene]] [[kalkspat]] eller [[dolomitt]] smelter og siden forsteines igjen, noe som betyr at marmor er en [[metamorf bergart]]. Utgangspunktet kan for eksempel være avsetninger på havbunnen av [[Muslinger|skjell]] og [[skalldyr]] som er forsteinet til [[kalkstein]]. [[Temperatur]]en og [[trykk]]et som er nødvendig for å danne marmor ødelegger vanligvis eventuelle [[fossil]]er og sedimentær tekstur i den opprinnelige steinen.

'''Farger'''
* Ren, hvit marmor dannes ved [[metamorfose]] av veldig ren kalkstein. De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller [[jernoksid]]. 
* Grønn farge kommer ofte av [[serpentin]]{{Sfn|Sigmond|2013|s=345}} fra kalkstein med høyt innhold av [[magnesium]] eller dolomitt med [[silisium]]urenheter. [[Kobber]] gir også en grønn farge.
* Rosa farge kommer av [[mangan]].
* Svart kommer av jernoksid.
* Blanding av farger i marmoren kommer av at det rene kalksteinen var forurenset av ulike mineraler.

== Marmortyper ==
[[Fil:Naxos Marble.JPG|thumb|Marmorbrudd på øya [[Naxos (øy)|Naxos]] i [[Hellas]].]]

Noen historisk viktige typer av marmor har navn etter [[steinbrudd]]ets beliggenhet:

* [[Paros]] ([[Hellas]])
* [[Penteli]] ([[Hellas]])
* [[Carrara]] ([[Italia]]){{Efn|Kjent som carraramarmor, og har blitt utvinnet siden romertiden. Har stedvis gule, grønne og svarte årer.{{Sfn|Sigmond|2013|s=60}}}}{{Sfn|Sigmond|2013|s=60}}
* [[Proconnesus]] ([[Tyrkia]])
* [[Macael]] ([[Spania]])

Den berømte italienske marmoren fra [[Carrara]] er helt hvit og har sin opprinnelse som kalkspat. Den har vært brukt til marmorskulpturer siden [[oldtiden]]. Marmor har vært favorittmaterialet til [[hellas|greske]] og [[romerriket|romerske]] billedhoggere og arkitekter, og er blitt et kulturelt [[symbol]] for tradisjon og forfinet smak. I folketradisjonen assosieres marmor med det [[astrologi]]ske tegnet ''[[tvillingene (stjernetegn)|tvillingene]]''. Ren hvit marmor er også symbol på renhet, udødelighet og står for suksess i utdanning.

== Marmor i Norge ==
[[Fil:Fauskemarmor-1-norway.jpg|thumb|Marmor fra [[Fauske]] i Nordland.]]
[[Fil:Hornfels01.jpg|thumb|Lag av svart marmor i [[hornfels]] fra [[Hurum]] i Asker, Akershus.]]

* Akselberg i [[Brønnøy kommune]] har pågående uttak av kalkspatmarmor. Brønnøy Kalk AS åpnet dagbrudd her i 1998. Kalken grovknuses og sendes med båt til [[Hustadmarmor]] i Elnesvågen. Kalken brukes som fyllstoff og bestrykningsmiddel i papirindustrien.<ref>{{Kilde www|url = http://www.bronnoykalk.no/|tittel = Brønnøy Kalk|forfattere = |dato = |forlag = }}</ref> Brønnøy har og forekomster av grønnstripet serpentitt-marmor, kjent som tundramarmor, som blir brukt som prydstein.{{Sfn|Sigmond|2013|s=403}}
* [[Eide (Møre og Romsdal)|Eide på Nordmøre]] har hatt marmoruttak i «over 100 år». Marmoren er grå, svart og hvit, eller rosa og hvit. I dag tas marmor ut av fjellet til bygningsstein, men i liten målestokk. I flere tiår er det bare blitt tatt ut [[kalk]] fra fjellet.
* [[Fauske]] har den mest kjente marmorforekomsten i Norge. Denne marmoren er [[kalkspat]]marmor. Der tas flere fargevarianter av marmor ut av fjellet: Hvit og rød, hvit og grønn, hvit og blå, hvit og sort. Tre av variantene markedsføres med handelsnavnene ''Coloritt'', ''Antique Fonce'' og ''Norwegian Rose''. Fauskemarmoren brukes mest innendørs som bygningssten.{{Sfn|Sigmond|2013|s=310}}
* [[Lier]] i [[Buskerud]] hadde et marmoruttak for hvit marmor. Marmorbruddet ved [[Gjellebekkmarmor|Gjellebekk]] ble nærmest tømt i [[dansketiden]]. [[Marmorkirken]] i [[København]] ble planlagt med Gjellebekk-marmor som materiale.{{Sfn|Sigmond|2013|s=127}}
* [[Porsgrunn]] hadde et uttak av en gråblå marmor som hadde handelsnavnet ''Hove marmor''. Den var rik på [[fossil]]er. Rådhuset i Århus er bekledt med porsgrunnmarmor.
* [[Snåsa]] har en liten produksjon av blålig/grå marmor med lysere (hvite) striper. Den består av [[kalkspat]]&nbsp;/&nbsp;[[dolomitt]] og har handelsnavnet ''Blå Olav''.
* [[Terråk]] har en marmorforekomst med marmor som består av [[kalkspat]]&nbsp;/&nbsp;[[dolomitt]]. Fargene er i grønt, blått, brunt og hvitt. Denne marmoren har et rolig mønster med myke overganger sett fra [[Steinbrudd#Ord og uttrykk|kløvsiden]]. [[Steinbrudd#Ord og uttrykk|Bustsiden]] får et mer urolig mønster, med striper og skiftninger i struktur og farge.
* Marmorøynene i Nordåsvannet i Bergen kommune.

== Norsk marmor i kjente byggverk ==
* I [[FNs generalforsamling|Generalforsamlingens]] sal i [[FN-bygningen]] er det brukt grønn [[fauskemarmor]]
* [[Marmorkirken]] i [[København]] er bygget med hvit marmor fra [[Lier]]{{Sfn|Sigmond|2013|s=127}}
* I [[Radisson Blu Hotel Scandinavia]] er deler av inventaret bygget med norsk marmor
* [[Aarhus rådhus]] er bygget med porsgrunnsmarmor
* [[Westminster Cathedral]] i [[London]] har søyler av rosa norsk marmor blant annet i koret.
* Oslo lufthavn Gardermoen har marmor fra Fauske på gulvene i avgangshallen og i pirene.
* [[Giske kirke]], marmor fra ukjent sted i Norge
* [[Ålesund kirke]], marmor (hvit og farget) fra Lyngstad i Eide på Nordmøre, fraktet med båt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ålesund kirke: et landemerke og et budskap | isbn = 8299408709 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Aarflots bokh. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121038059 | side = }}</ref>
* [[Nidarosdomen]] har deler av marmor hentet blant annet fra [[Roan]] på Fosen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 1997 | tittel = Med kleber og kalk: norsk steinbygging i mellomalderen | isbn = 8252147542 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304094 | side = }}</ref>

== Norske bygg med marmor ==
* [[Operahuset i Oslo]] er bygget med italiensk marmor fra [[Carrara]]

== Se også ==
*[[Liste over bergarter]]
*[[Marmorering]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019010777008|tittel=Norsk geologisk ordbok med engelsk-norsk ordliste|etternavn=Sigmond|fornavn=Ellen M. O.|etternavn2=Bryhni|fornavn2=Inge|forfatter2-lenke=Inge Bryhni|etternavn3=Jorde|fornavn3=Knut|dato=2013|utgiver=[[Akademika forlag]]|år=2013|isbn=978-82-321-0151-1|utgivelsessted=Trondheim|ref={{sfnRef|Sigmond|2013}}}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Metamorfe bergarter]]