Redigerer Marken (Bergen)

[[Fil:Lille Lungegårdsvannet 01.jpg|thumb|Marken er strøket i forgrunnen.]]
'''Marken''' er et [[strøk i Bergen]] i bydelen [[Bergenhus]]. Marken grenser fra Peter Motzfeldts gate, Nygaten, Heggebakken, Asylplassen til St. Jørgens gate, St. Jacobs kirkegård, [[Stadsporten]]. Ned Jernbanebakken, bak Jernbanestasjonen til Nonneseter klosterkapell, bak [[Bergen Offentlige Bibliotek|biblioteket]] til strømmen i Smålungeren. Marken grenser til strøkene [[Sentrum (Bergen)|Sentrum]] og [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] i nord, [[Fjellet (Bergen)|Fjellet]] i øst og [[Kalfaret]] i sør. I sørvest, mot [[Store Lungegårdsvannet]], ligger et område som tidligere var vann, men som nå er oppfylte arealer for blant annet [[Bergen Storsenter]], Bygarasjen, Bystasjonen (som er Bergens sentrale busstasjon), Statens hus og [[Bergen hovedbrannstasjon]]. Marken grenser i vest også til [[Lille Lungegårdsvannet]].

== Beskrivelse ==
Marken kjennes som bystrøk allerede fra 1500-tallet. Deler av strøket lå tidligere under eiendommen Lungegården, men var opprinnelig jordbruksland til Nonneseter kloster. [[Nonneseter kapell]] fra 1250 sørvest i strøket er det eneste som står igjen av klosteret. Hovedgatene i strøket er [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscarsgate]], Marken, [[Kaigaten (Bergen)|Kaigaten]] og [[Strømgaten]].
[[Fil:Bergen_-_Sankt_Jørgens_hospitals_gårdsplass_(sør)_mot_klokkerboligen.jpg|thumb|[[St. Jørgen hospital]]s gårdsplass mot klokkerboligen er et rolig hjørne av Marken.]]
I Marken er det bygårder, [[brosten]]sbelagte smau og trehus. Her ligger også [[Seminarium Fredericianum]] (Bergen barneasyl) fra 1752, [[Lepramuseet]] med [[St. Jørgen hospital]] fra 1411 og [[Sankt Jørgen kirke]] fra 1706, [[Danckert Krohns stiftelse]] fra 1789 og [[Zander Kaaes stiftelse]] fra 1770, begge i [[senbarokk]], [[Sankt Jacobs kirkegård]] fra 1629, [[Stadsporten]] (byport fra 1628), [[Bergen handelsgymnasium]], Domkirkehjemmet, gamle Betanien sykehus, [[Kunsthøgskolen i Bergen]], [[Bergen stasjon|Bergen Jernbanestasjon]], [[Bergen Offentlige Bibliotek|Bergen offentlige bibliotek]], [[Nonneseter kapell]] fra [[1250]] og statuen av byens grunnlegger [[Olav Kyrre]].

Strøkets lokale [[buekorps]] heter [[Markens Bataljon]].

Marken omfattes av [[grunnkrets]]ene Marken, Dankert Krohn og Betanien, som hadde til sammen 1&nbsp;047 innbyggere 1. januar 2014, et [[areal]] på 0,15&nbsp;km² og 0,01&nbsp;km² [[ferskvann]]. I tillegg ligger nordøstlige deler av grunnkretsen Jernbanen innenfor strøkets grenser (biblioteket, kapellet, jernbanestasjonen, storsenteret, hotell Terminus og Zander Kaaes stiftelse).

=== Marken 1 ===
Hjørnehuset med adressen Marken 1 ble i 1828 kjøpt av [[Georg C.C.W. Prahl]]. Huset hadde da hage ned mot Lille Lungegårdsvann, en stor gårdsplass og hele tre [[brønn]]er. Prahl etablerte [[trykkeri]] og andre [[verksted]]er på tomten. I 1834 giftet han seg med Henny Münster, og etter hvert fikk paret åtte barn - i tillegg til at de hadde Prahls ansatte, nærmere 30 mann, i kosten.<ref>Bjørn Arvid Bagge: «Fra gevær til plog», ''[[Bergens Tidende]]'' 1. juli 2023</ref> 

== Trussel om sanering 1908-74 ==
Fra [[1908]] til [[1974]] ble det utarbeidet flere saneringsplaner for Marken. I [[1907]] ble det vedtatt å bygge en ny jernbanestasjon i Strømgaten, slik at Marken ble liggende mellom trafikknutepunktene [[Bergen jernbanestasjon]] og [[havn]]en. De togreisendes første møte med Bergen ville dermed bli et virvar av gamle trehus. I stedet ønsket man en 15 meter bred gate mellom Strømgaten og Allehelgensgaten. Hele østsiden av Lungegårdsgaten ble derfor [[Ekspropriasjon|ekspropriert]], og man rakk å rive husene nærmest jernbanestasjonen før resten ble reddet av [[Bergensbrannen 1916|bybrannen i 1916]], [[første verdenskrig]] og nedgangstider. De midler som fantes, gikk med til gjenreisningen av den nedbrente bykjernen. Til gjengjeld var det stadige planer om å bygge et nytt [[Bergen rådhus]], og en rettere forbindelse mellom [[Stadsporten]] og Rådstuplassen. Her ble det foreslått en [[aveny]] tvers gjennom Marken, men kantet med trær. Kostnadene for gjenreisningen etter bybrannen satte likevel alt annet på vent; og så kom [[andre verdenskrig]]. Først i [[1953]] kom man tilbake til saneringen av Marken, da med fokus på trafikkproblemene. [[Arkitekt]] Bjarne Lous Mohr<ref>https://snl.no/Bjarne_Lous_Mohr</ref> var reguleringssjef i Bergen [[1946]]-56 og opptatt av å gi det slitne strøket et tydelig ''city''-preg. I [[1955]] utlyste reguleringsvesenet i Bergen [[Norden]]s til da største [[Byplanlegging|byplan-konkurranse]], som omhandlet Marken og [[Vågsbunnen]].<ref>[http://bora.uib.no/handle/1956/20555] Susanne Berge: ''Fra vekstoptimisme til bærekraftig byutvikling i Bergen'' (s. 28-29)</ref>

Deltakerne fikk utlevert et kart og en modell, der bare historiske monumenter og fredete bygninger stod tilbake. To svenske arkitekter vant. Sture Runberg og Ole Braesch-Andersen<ref>https://runeberg.org/vemarvem/gota65/0192.html</ref> så for seg en [[motorvei]] på søyler foran [[Bergen Offentlige Bibliotek|hovedbiblioteket]]. Den historiske Vågsbunnen skulle gi plass til et [[veikryss]], samt 1.025 [[parkeringsplass]]er. Fokus var på biltrafikk og [[høyhus]]. I 1956 ble reguleringsvesenet omdøpt til byplankontoret, og reguleringssjefen til byplansjef. Olav Nesse som var Bergens første byplansjef, fikk imidlertid hendene fulle med boligbygging utenfor sentrum, knappe midler og et underbemannet byplankontor. Kritisk ble det likevel i [[1961]], da [[forsikringsselskap]]et [[Tryg|Vesta]] lanserte en reguleringsplan for Marken som de selv ville bekoste. Hele Marken skulle rives, bortsett fra [[Sankt Jørgen kirke]] og [[Lepramuseet|leprasykehuset]]. Uten kostnad for kommunen skulle alle historiske gateløp, til og med middelalderveien, utraderes, slik at Vesta kunne få plass til et kjempemessig [[kjøpesenter]] med 1&nbsp;200 parkeringsplasser. Forslaget ble vedtatt i Bergen [[bystyre]] i [[1964]] uten debatt overhodet. Vesta trakk seg imidlertid da prosjektet trakk ut i tid, og de i stedet fikk tildelt tomt på [[Nattland]] og i [[Fyllingsdalen]] (ved [[Oasen bydelssenter|Oasen]]).<ref>[http://bora.uib.no/handle/1956/20555] Susanne Berge: ''Fra vekstoptimisme til bærekraftig byutvikling i Bergen'' (s. 30-32)</ref>

I [[1972]] var Marken fremdeles regulert til kjøpesenter, enda det var et boligområde med 670 innbyggere, 69 butikker, 40 [[verksted]]er og 34 [[kontor]]er. Saneringsplanen ble like fullt stadfestet av [[Kommunaldepartementet]] samme år. Men i [[1970]] hadde studenter fra [[sosiologisk institutt (UiB)|sosiologisk institutt]] utgitt en rapport, ''Derfor skal Marken saneres'', som påpekte at Saneringsinstituttet hadde ignorert sin plikt til å vurdere de sosiale og miljømessige konsekvensene av byplanlegging - enda Saneringsloven av [[1967]]<ref>https://www.regjeringen.no/contentassets/c6add8258bdd4500a3a95ebbbbd4a4f2/rundskriv_jnr_3655_67d_080667.pdf</ref> uttrykkelig sier at det må være «påtrengende nødvendig» å fornye et strøk før det kan etableres som et saneringsstrøk. Men næringslivet vil anse sanering «påtrengende nødvendig» når det er penger å tjene; beboerne først når boligstandarden er så dårlig at fraflytting er ønskelig. Og boligstandarden fantes vesentlig dårligere i andre bydeler enn i Marken.<ref>[http://bora.uib.no/handle/1956/20555] Susanne Berge: ''Fra vekstoptimisme til bærekraftig byutvikling i Bergen'' (s. 55)</ref>

Studentene kritiserte også at strøkets beboere var umyndiggjort, mens næringslivet fritt fikk bestemme hvor og hvorfor det skulle saneres. Saneringsinstituttet avviste at det var deres plikt å intervjue beboerne i Marken, siden strøket var regulert til kjøpesenter allerede i 1964, så alt utenom Sankt Jørgen skulle rives i alle fall. Angivelig hadde heller ingen protestert da reguleringsplanen ble kjent. Imidlertid hadde [[Fortidsminneforeningen]] protestert, i likhet med Foreningen Markens venner, representanter for beboerne, Bergen arkitektforening, Bergen miljøforening m.fl. Arkitektgruppen CUBUS<ref>https://arkcubus.no/om-oss/historien/</ref> som ble stiftet i 1972, var en sammenslåing av tre mindre arkitektkontorer med ønske om å redde eldre bymiljøer, deriblant Marken.<ref>[http://bora.uib.no/handle/1956/20555] Susanne Berge: ''Fra vekstoptimisme til bærekraftig byutvikling i Bergen'' (s. 56)</ref>
[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424678?s=Marken Bergen byleksikon på nett, om Marken]
* [https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/bergen-byarkiv/9688/9690/article-154465 Industri og håndverk i Marken]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://tv.nrk.no/program/FOLA01001774  NRK-program om Marken]
{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]