Redigerer Markedsøkonomi

{{referanseløs}}
[[Fil:Free Trade and Protection.jpg|thumb|300px|Propagandaplakat fra et britisk [[liberalisme|liberalt]] parti ca. 1910 som viser forskjellen mellom økonomi bygd på [[frihandel]] kontra [[proteksjonisme]].]]
'''Markedsøkonomi''' er en [[samfunnsøkonomi]]sk koordineringsform der [[marked]]et og [[fri konkurranse]]  bestemmer [[pris (økonomi)|priser]] på og fordeling av knappe ressurser og [[gode (økonomi)|gode]]r ved hjelp av markedskrefter som [[tilbud]] og [[etterspørsel]]. Privat sektor er eier av [[bedrift]]ene, som konkurrerer om å levere de varene og tjenestene [[forbruker]]ne vil ha (etterspør). Myndighetene griper sjelden direkte inn for å påvirke markedsutviklingen i en bestemt retning. Markedsøkonomi blir ofte assosiert med [[liberalisme|liberalistiske]] eller [[kapitalisme|kapitalistiske]] stater.

{{sitat|Markedsøkonomien er den sterkeste mekanismen for å bryte ned likhet som menneskeheten noen gang har skapt.<ref>Hobson 2015, s. 21</ref>|John Dunn, professor, Cambridge}}

Markedsøkonomi er det «motsatte» av [[planøkonomi]]. Ingen av disse organiseringsformene eksisterer imidlertid i ren form i noe samfunn. Staten vil normalt forsøke å regulere de største utslagene av [[konjunktur]]svingninger ved lovgivning og [[skatt]]er for at økonomien skal holde seg stabil og forutsigbar på lang sikt. 

==Adam Smith==
Ifølge den britiske økonomen [[Adam Smith]] på 1700-tallet representerte markedets frie krefter ''«[[den usynlige hånd]]»'' som en selvregulerende mekanisme som koordinerte økonomien til alles beste. Mange ser på USA i dag som et samfunn der markedsøkonomien er den dominerende økonomiske koordineringsform. Men det kan pekes på at på 1930-tallet, ble mange amerikanske bedrifter slått sammen til så store enheter at de nærmest ble [[monopol]]ister i sine markeder, også i verdensmålestokk og altså stikk motsatt av [[fri konkurranse]]. Denne [[kartell]]virskomheten ble dermed, som en  parallell til den usynlige hånd, kalt «den synlige hånd» der ledelseshierarki og overordnede, koordinerte planer var styrende prinsipper som tilsvarer tankegang i [[kommunisme|kommunistiske]] regimer i planøkonomier.

==Nyklassisme==
Sentralt i markedsøkonomien er den nyklassiske visjonen som ble formet på slutten av 1800-tallet. Visjonen går ut på at samtidig med nyskapning innenfor industrien skulle økonomien vokse i harmonisk likevekt mellom knapphet og individuelle valg. Sentral for disse ideene var [[Alfred Marshall]] og hans bok [[Principles of Economics]]. Nyklassisk økonomi tar utgangspunkt i individet som søker lykke og unngår smerte. Videre defineres verdien til en vare som en dynamisk størrelse tilsvarende bruksverdien og som bestemmende for markedsverdien. Nyklassikerne brøt dermed både med klassikerne og [[marxisme]]n. I naturvitenskapens ånd ble det utarbeidet teoretiske [[modell (vitenskap)|modeller]] for [[nytteverdi]] og [[grenseverdi]] ved knapphet. Markedet ville regulere [[tilbud og etterspørsel]] ved at [[pris (økonomi)|pris]]ene varierte. 

==Joseph Schumpeter==
Markedsøkonomiens suksesshistorie fikk en alvorlig knekk i mellomkrigstiden, da hverken [[keynesianisme]] eller nyklassisk økonomisk teori kunne hindre [[deflasjon]] og [[depresjon (økonomi)|depresjon]]. Tvert imot ble muligens krisen forsterket ved å øke [[pengemengde]]n. [[Joseph Schumpeter]] kritiserte klassiske og nyklassiske økonomer for å være for statiske og kun var opptatt av hvordan lønn, pris og [[arbeidsledighet]] tilpasset seg markedet. Han reviderte disse teoriene for å forklare hva som gav grunnlaget for økonomisk vekst, og han rettet da oppmerksomheten mot [[innovasjon]] av varer og produksjonsmetoder. I Schumpeters teoretiske byggverk er det ikke de gode tidene som skaper de nye tekniske eller organisatoriske løsningene. 

== Se også ==
*[[Blandingsøkonomi]]
*[[Sosial markedsøkonomi]]
*[[Børskrakket i 1929]]
*[[Den store depresjonen]]
*[[New Deal]]
*[[Ressursbasert økonomi]]

== Referanser == 
<references />

== Kilder ==
* Amdam, Gran, Hansen, Songer: ''Markedsøkonomienes utvikling.'' 2 utgave. 2005 ISBN 82-450-0238-0
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økonomiske ideologier]]
[[Kategori:Styreformer]]