Redigerer Marius Hægstad

{{infoboks biografi}}
'''Kristofer Marius Hægstad''' (født [[15. juli]] [[1850]] i [[Ålesund]], død [[21. november]] [[1927]]) var en [[Norge|norsk]] lingvist, skolebestyrer og politiker ([[Venstre|V]]). Han var professor i [[norsk]] språk fra [[1899]], da han ble utnevnt til den første professor i [[landsmål]]. 

==Slekt==
Han var sønn av juristen Ole Hægstad og Charlotte Abigael Rønneberg, datter av en kjøpmann på [[Larsnes]]. Selv var han far til filologen [[Leiv Heggstad]] og professor [[Olav Heggstad]].

==Liv==
Faren kom fra gården Hegstad ved [[Fiskumvannet]] i [[Øvre Eiker]]. Han hadde et godt hode og fikk derfor utdannelse ved middelskolen på [[Kongsberg]], hvor [[Maurits Hansen]] ledet undervisningen. Senere tok han [[juridisk embetseksamen]] og ble sakfører i [[Ålesund]]. Her ble sønnene Marius og Johan Gabriel født.

I 1854 kjøpte faren gården Frimannslund i [[Davik]] i [[Nordfjord]], som [[Claus Frimann]] hadde eid på begynnelsen av 1800-tallet. Her levde familien som «kondisjonerte» blant bøndene, men den første undervisningen fikk Marius Hægstad ved bygdeskolen. Senere hadde brødrene egen [[huslærer]], og i 1861 flyttet familien til [[Bergen]] for at de skulle komme på en byskole. Etter noen år på Frimanns skole og [[Tanks videregående skole|Tanks skole]] kom Marius Hægstad i 1865 inn på [[Bergen katedralskole]], hvor han ble kjent med den senere filologen [[Alf Torp]]. Det var i Bergen han ble oppmerksom på [[landsmålet]] og begynte å regne seg som målmann. Det siste året før ''[[examen artium]]'' ble han tatt ut av skolen og leste privat med sin far, trolig av økonomiske grunner.

Som student i Christiania sluttet Hægstad seg til kretsen omkring [[Olaus Fjørtoft]], som delte hans interesse for målsaken. Han lot seg også påvirke av [[Christopher Bruun]], som i 1870 holdt foredrag om [[folkehøyskole]]tanken. Sommeren 1871 tok han [[anneneksamen]] med de sjeldne fagene [[gotisk]] og [[angelsaksisk]].

Deretter måtte han på grunn av familiens økonomiske forhold fortsette studiene hjemme i Bergen. Men i 1872 arvet han penger etter en onkel, som gjorde ham i stand til å ta et kort studieopphold ved [[universitetet i Oxford]]. 

Her lærte han [[fonetikk]] hos professor Henry Sweet (1845-1912),<ref>[https://thijsporck.com/2016/05/29/henrysweet/ Henry Sweet, the man who taught the world Old English]</ref> og ble kjent med filologen [[Max Müller]]<ref>Venås, Kjell: «Marius Hægstad» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 29. januar 2025 fra [https://nbl.snl.no/Marius_H%C3%A6gstad]</ref> som mente at det ikke lar seg gjøre å blande språk. [[Arne Garborg]] var påvirket av Müllers oppfatning, og Hægstad hevdet at «''å blande norsk og dansk er som å blande hund og katt''».<ref>[[Johan Hammond Rosbach]]: «På kryss og tvers i ordhistorien», ''Vårt eget språk'' (s. 143), Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6</ref>

Tilbake i Bergen ble familien rammet av at moren døde høsten 1872, og broren et halvt år etterpå. Faren kunne ikke lenger støtte ham, så han måtte avbryte studiene og skaffe seg egen inntekt. Høsten 1873 ble han huslærer på [[Eidsvåg]] i Bergen, og året etter fikk han en lærerstilling ved borgerskolen i [[Namsos]].

Hægstad ble ved denne skolen i ti år. I 1884 stiftet han [[Namdals folkehøgskole]] på gården Hylla i Namsos, og drev den til 1892. Deretter ble han [[rektor]] ved [[middelskole]]n i [[Steinkjer]]. I 1899 ble han utnevnt til den første professoren i «norsk folkemål» ([[landsmål]] og [[dialekt]]er) ved universitetet i Kristiania.

==Hægstad-normalen==
[[Fil:VFG KristoferMariusHægstad01.JPG|thumb|Hægstads grav på [[Vår Frelsers gravlund]]]]
I [[1898]] ble Marius Hægstad formann for en nemnd som skulle finne frem til en offisiell rettskrivning for landsmål ([[nynorsk]]). De andre medlemmene i nemnda var [[Arne Garborg]] og [[Rasmus Flo]]. Flertallet i nemnda ville gjennomføre en radikal nyskapning, men Hægstad gikk inn for en moderat endring av [[Ivar Aasen]]s norm. Departementet delte Hægstads syn, og Hægstad-normalen ble den 6. februar [[1901]] dermed vedtatt som den første offisielle rettskrivningen
for landsmål.

Marius Hægstad satt også på [[Stortinget]] for Venstre i [[Nordre Trondhjems amt]] [[1892]]–[[1894]] og [[1898]]–[[1900]], og var vararepresentant [[1889]]–[[1891]] og [[1895]]–[[1897]].

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* {{ Kilde bok | forfatter = Heggstad, Sigvat | utgivelsesår = 1943 | tittel = Or soga um Marius Hægstad | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072609008 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Venås, Kjell | utgivelsesår = 1992 | tittel = Aasens fotefar | isbn = 8270991937 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106083 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20060927183746/http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=233 Då nynorsken kom til universitetet – eit hundreårsminne] av [[Kjell Venås]]
* [http://www.nb.no/utlevering/nb/4311b7b00ba2d9484ea6e1c481b67191 Marius Hægstad: Norsk maallæra, 1905] www.nb.no
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&mediatype=bøker&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:%22Hægstad,Marius%22 Digitaliserte bøker av Hægstad] hos [[Nasjonalbiblioteket]].


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hægstad, Marius}}
[[Kategori:Norske professorer i språkvitenskap]]
[[Kategori:Nynorskforkjempere]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter fra Venstre]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter for Nord-Trøndelag]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1898–1900]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter 1892–1894]]
[[Kategori:Personer fra Ålesund kommune]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]