Redigerer Marineholmen

{{Infoboks bygning}}
'''Marineholmen''' var en norsk marinebase beliggende langs [[Damsgårdssundet]] innerst i [[Puddefjorden]] i [[Bergen]]. Holmen basen lå på, het opprinnelig Koholmen fordi den ble brukt som beiteland for kyr (''ko''). Dit kunne man gå tørrskodd ved lavvann.<ref>Jon Rustung Hegland: ''Marineholmens historie'' (s. 32), [[Gyldendal Norsk Forlag]], [[Oslo]] 1966</ref> Basen ble opprettet i 1818, og var landets eldste operative marinebase da den ble offisielt nedlagt i mai 1962. Under [[første verdenskrig]] var Marineholmen viktig med hensyn til [[nøytralitetsvern]]et. Det var her fartøyene ble reparert og vedlikeholdt, og det var her de hentet sitt drivstoff – nemlig [[kull]].

Som losji ble her benyttet både brakker satt opp på land, men også den gamle [[korvett]]en [[«Nordstjernen» (korvett) (1864–1945)|«Nordstjernen»]] ble benyttet til losji. Senere gjorde også [[Statsraad Lehmkuhl|«Statsraad Lehmkuhl»]] tjeneste som losjiskip. I dag er det lite eller ingenting igjen av Marinebasen i Bergen, [[Høyteknologisenteret]] ligger i stedet der skurene for [[kanonjolle]]ne opprinnelig ble reist i en gang i 1818.

==Den spede begynnelse==
I 1818 ble kyrne som tilhørte den [[sicilia]]nske [[kjøpmann]]en Litorio Foberti<ref>[https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000599127 Litorio Foberti, Domkirken prestegjeld]</ref> (1773–1827) på [[Møhlenpris]] gård flyttet for å gi plass til båter. Ved [[Kielfreden]] i 1814 var Norge blitt underlagt [[Sverige]], og ved juletider samme år ble alle de norske [[kanonbåt]]mannskaper permittert. En del av [[sjøforsvaret|Marinens]] gjenværende [[fartøy]]er lå i Bergen, og de to kanonbåtene ble midlertidig landsatt i [[Dokken]]. 3. april 1818 ble Rasmus Rosing Bull utnevnt til [[kapteinløytnant]] med ansvar for den bergenske flotilje. I november 1818 hadde han forhandlet seg til leie av et stykke av [[strandlinje]]n på Koholmen for 100 [[spesidaler]] [[sølv]] årlig, inkludert [[veirett]] over Møhlenpris gård. Kanonbåtene satte seil for [[Fredriksvern]], mens daglønnede arbeidere manøvrerte ni bergensjoller og to [[stavanger]]joller fra [[roflotiljen]] opp på Koholmen. Der stod de på rad på stranden mens Marinen fikk satt opp skur for dem. Området var opprinnelig på 144 x 36 [[alen]] (91 x 23 meter eller knapt to [[dekar]]). Skurene som stod ferdige sommeren 1819, var av billigste sort, uten grunnmur og av dårlig kvalitet – med takene frem i en spiss, så skulle båtene på vannet igjen, måtte skurene først rives. Rundt de 11 båtskurene som utgjorde Marineestablissementet i Bergen, ble der bygget et plankegjerde og et vakthus. I 1821 ble det bevilget penger til å innrede boder på skurenes loft til lagring av jollenes utstyr. Da oppdaget Bull at takene allerede var råtnet så mye at det dryppet vann ned på jollene. Pengene til loftsmagasiner ble derfor nyttet til 14 000 [[takstein]], og først i mai 1823 var skurene ferdige til lagring av utstyret.<ref>Jon Rustung Hegland: ''Marineholmens historie'' (s. 33)</ref>

==Utvidelse og kjøp av Koholmen==
Det ble ikke gjort stort mer, før det den 10. mars 1837 ble vedtatt ved kongelig [[resolusjon]] å reise enda flere og større bygninger på Koholmen, som ledd i en utvidelse og fornyelse av flotiljen i Bergen. I forkant av dette var det innledet forhandlinger med eieren om kjøp av hele holmen. Etter langvarig diskusjon og opptil flere rettssaker, ble prisen fastsatt til 2.550 [[spesiedaler]] – en overpris av dimensjoner den gang, men [[skjøte]]t ble likevel underskrevet 13. september 1837, og dermed overtok Marinen hele Koholmen.

Ettersom årene gikk, kan man i arkivene lese om stadig korrespondanse for å få tak i mer penger til selv det aller mest nødvendgive vedlikehold. Denne strenge sparelinjen var ikke bare forbeholdt marinen, også andre forsvarsgrener led under nedprioriteringen av forsvaret oppover 1800-tallet. Først da konflikten med Sverige trappet opp sent på 1800-tallet, og man begynte å bygge moderne marinefartøyer, så som [[torpedobåt]]er og [[Tordenskjold-klassen|panserskip]], opphørte sparelinjen. Marineholmen ble nå utvidet for å kunne ta imot og ha panserskip liggende i opplag, og kaiene ble utvidet med dette mål for øye. Samtidig anla man kaianlegg til [[2. klasse torpedobåt|torpedobåtene]], og bygget verksteder og andre nødvendige bygg for vedlikehold av fartøyene.

==Første verdenskrig og nøytralitetsvern==
Nøytralitetsvernet under [[første verdenskrig]] slet mye på både personell og materiell. Materiellet var gammelt og nedslitt, og ble satt til oppgaver det overhodet ikke var konstruert for. Små torpedobåter ble satt til å vokte tremilsgrensen, og fikk stadig oppgaver de aldri hadde trent på. Nøytralitetsvernet var også svært kostbart – store mengder kull måtte skaffes og kjøpes – torpedobåtene var billige i drift sammenlignet med de store panserskipene, som førte til at sistnevnte ble lagt i opplag i [[Haugesund]], fremfor å bli satt inn i [[konvoi]]tjenesten langs kysten.

==Stagnasjonstid - andre verdenskrig og nedleggelse==
Etter første verdenskrig og gikk det atter nedover med Marineholmen, og sågar forsvaret som helhet. Få nye fartøyer ble bygget, og ikke før 1933 fikk man nye planer for utvidelser og nyanskaffelser. Fra Marineholmen ble Bergen sjøforsvarsdistrikt ledet, og det var her [[kontreadmiral]] [[Carsten Tank-Nielsen (1877–1957)|Carsten Tank-Nielsen]] ledet forsvaret av 2. sjøforsvarsdistrikt (som strakte seg fra [[Jærens rev]] til [[Nordland]] fylke<ref>[[Tim Greve]]: ''Bergen i krig'' (s. 16), [[J. W. Eide Forlag|J.W. Eide forlag]] 1978, ISBN 82-514-0132-1</ref>) under invasjonen [[9. april]] [[1940]]. Dagen før hadde han, dels på eget initiativ, plassert ut de fartøyer han maktet å få mobilisert og istandsatt. Materiellet var gammelt og upålitelig, men likevel var de fleste fartøyene på post da tyske [[krigsskip]] stevnet inn [[Korsfjorden (Hordaland)|Korsfjorden]]. Da tyske tropper inntok Bergen i morgentimene 9. april, flyttet han sitt hovedkvarter fra Marineholmen. Tyskerne brukte Marineholmen til både ubåtverksted og administrasjonsboliger, og sammen med de sivile verkstedene og [[Bruno (ubåtbunker)|ubåtbunkeren på Laksevåg]] utgjorde dette den tyske marinens base i Bergen. 

=== Eksplosjonsulykken 8. mai 1940 ===
Natt til 8. mai 1940 våknet titusenvis av bergensere til et enormt brak. [[Lufttrykk]]et førte til knuste ruter over store deler av [[Nygårdshøyden]], [[Møhlenpris]], [[Kalfaret]], [[Solheimsviken]], [[Damsgård]] og [[Laksevåg]]. Det hadde tatt fyr i et mindre trebygg på Marineholmen, og tyskerne ringte brannvesenet kl 3:30 da de ikke fikk brannen under kontroll. Brannvesenet betinget seg at det ikke var fare for eksplosjon på brannstedet. Under ledelse av brannsjef Harald Sontum nærmet brannfolkene seg verkstedsbygningen der brannen var på sitt kraftigste. Da kom eksplosjonen. Sontum og seks av hans menn ble drept; ti andre såret. Flere mindre eksplosjoner gikk av. Tyskerne mistet 15 militære, mens 43 ble såret. De kom senere frem til at det var 40 [[dyptvannsbombe|dypvannsbomber]] som «Karl Peters» hadde fraktet med seg 9. april, som utløste katastrofen; men i utgangspunktet mistenkte de [[sabotasje]] og iverksatte en nitid kontroll av trafikken inn og ut av byen fra tidlig om morgenen 8. mai. [[Takstein]] lå knust og trær lå veltet i gatene. Flere bergensere ble arrestert, blant andre nattportieren på hotell Terminus, der tyske offiserer var innkvartert. De ble likevel satt på frifot igjen. Brannen skyldtes mest trolig at at tyske soldater hadde vært uforsiktige i omgang med eksplosiver. Eksplosjonsulykken gjorde det tydelig at Bergen lå i en krigssone, og alt dagen etter angrep britiske [[bombefly]] byen uten at [[flyalarm]]en ble utløst.<ref>Tim Greve: ''Bergen i krig'' (s. 62-63)</ref>  
[[Fil:BI Bergen Marineholmen DSC 0666.jpg|thumb|[[Handelshøyskolen BI]]s bygning (til venstre) på Marineholmen.]]
=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen ble det klart at Marineholmens begrensede areal, samt endringen i trusselbildet, var ødeleggende for dens nytteverdi som marinebase. Det ble besluttet å bygge marinens hovedbase, [[Haakonsvern]], ved [[Mathopen]] i daværende [[Laksevåg]] kommune like utenfor Bergen. Siste flagghal på Marineholmen var den [[4. mai]] [[1962]]. På den tiden var dette landets eldste marinestasjon i drift.

== Marineholmen etter 2000 ==
I dag er Marineholmen en av Bergens større arbeidsplasser. Her finnes et bredt spekter av kunnskap, som for eksempel [[Høyteknologisenteret]]. Fagområder omfatter marinbiologi, bioteknologi, klima og miljø, IKT og [[petroleum]]. Per januar 2009 fantes nær to tusen arbeidsplasser på området, og tallet var beregnet å øke.

Det er GC Rieber Eiendom<ref>{{Kilde www|url=https://www.gcrieber-eiendom.no/|tittel=Forside|besøksdato=2024-07-04|språk=nb-NO|verk=GC Rieber Eiendom}}</ref> som står bak utviklingen og driften av Marineholmen gjennom Marineholmen Forskningspark AS.

== Referanser ==
<references />

==Se også==
*[[Haakonsvern]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1425054?s=Marineholmen Bergen byleksikon på nett, om Marineholmen]
* [http://www.marineholmen.com Marineholmen.com – om dagens utnyttelse og fremtidig utnyttelse av Marineholmen.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske orlogsstasjoner]]
[[Kategori:Forsvaret i Bergen]]
[[Kategori:Bergen havn]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Byggverk i Bergen]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]