Redigerer Marie Wexelsen

{{Infoboks biografi}}
'''Inger Marie Lycke Wexelsen'''<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051904082|tittel="Jeg er så glad hver julekveld" : en bok om Marie Wexelsen, samledikter og opprører|forfatter=Hagemann, Sonja|forlag=Forening for Norsk Bokkunst|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1968}}</ref> (født [[20. september]] [[1832]] på Sukkestad i [[Østre Toten kommune]], død [[7. desember]] [[1911]] i [[Trondheim]]) var en norsk [[forfatter]] og [[salmedikter]]. Hennes mest kjente [[salme]] er «[[Jeg er så glad hver julekveld]]», som stod i hennes første publikasjon, ''Kjetil. En liten julegave for barn'' som var på 16 sider og kom ut i 1859 og siden i flere opplag. Melodien er av organist [[Peder Knudsen]] fra samme år.<ref name=":0" /> 

== Bakgrunn og livsløp ==
Hennes fulle navn var Inger Marie Lyche Wexelsen, hun var den yngste av de ni barna til gårdbruker Wexels Hansen Wexelsen (1784–1867) og hans hustru Marie Lyche Wexels (1793–1873), som var fetter og kusine. Det var Maries morbror som oppdaget at den lille jenta var ualminnelig begavet, og som sørget for at hun ble sendt på skole i [[Leikanger]], hos daværende res.kap. [[Jacob Andreas Lindeman]]. I 1844 ble Lindeman sogneprest i [[Davik]] i [[Nordfjord]], og flyttet pikeskolen med seg dit. Marie Wexelsen var en av elevene som fulgte med til Daviken, hvor hun fortsatte sin skolegang fra hun var tolv til hun var seksten år gammel.<ref name=":0" /> 

Deretter bodde Marie hjemme hos sine foreldre så lenge de levde, siden bodde hun i [[Kristiania]]. I 1878 gikk hun på [[Askov Højskole|Askov folkehøyskole]], og hun kjente seg sterkt knyttet til [[Danmark]] og impulsene fra [[Grundtvig]]. I tolv år var hun lærerinne på [[Hamar]], de siste årene av sitt liv bodde hun i [[Trondheim]]. 

Flere av Marie Wexelsens søsken gjorde seg også bemerket i sin samtid. Brødrene [[Fredrik Nannestad Wexelsen]] (1818–1896) og Hans Wexelsen (født i 1823).<ref name=":0" /> Broren [[Christian Delphin Wexelsen]] var en kjent landskapsmaler. 

Husmannssønnen, læreren og dikteren [[Ole Vig]] (1824–1857) var venn av Maries to brødre Fredrik og Hans.<ref name=":0" /> Ole Vig ble betatt av den vakre og oppvakte Marie. Omsider tok han mot til seg og skrev et brev til henne hvor han satte ord på sine innerste følelser for henne, og han avslutter brevet med å fri.  Svaret ble negativt, for selv om hun følte et varmt vennskap til han, var det ikke nok for et evigvarende ekteskap. Avslaget gikk sterkt inn på Ole Vig, men gjennom sitt korte liv forble han trofast i sin kjærlighet til Marie. Vennskapet mellom dem holdt livet ut, og begge forble ugifte. Mye tyder på at hun innerst inne gjengjeldte hans kjærlighet, men selv om familien Wexelsen var tolerant i sine holdninger, var det kanskje for stort sprang å ta til ekte en husmannsgutt fra [[Stjørdalen]]. Ved Ole Vigs død skal Marie ha sagt: «Jeg er i grunnen Ole Vigs enke».

Maries bror Fredrik ble far til [[Vilhelm Andreas Wexelsen]], som ble biskop og stortingsmann. Hans sønn igjen var revyforfatteren Vidar Wexelsen, bedre kjent under psevdonymet [[Per Kvist]].

== Forfatterskap ==
{{Seksjonsstubb}}
I 1866 ga hun ut romanen ''Et Levnetsløb'', som hennes biograf [[Sonja Hagemann]] betegner som en kamuflert selvbiografi.<ref name=":0" /> Hagemann mente også at nettopp denne romanen viste hvor radikal Marie Wexelsen var i sitt kvinnesyn.<ref name=":0" /> 

== Minnesmerker ==
I 2003 ble det reist et minnesmerke  over Marie Wexelsen på Lena i [[Østre Toten kommune]] laget av billedhuggeren [[Angelina Engelsen]].

I Strindheim hageby i Trondheim er det en 250 meter lang gate som heter Marie Wexelsens veg.

== Bibliografi ==

* 1858: ''Vesle Kari eller de Foreldreløse'' (roman)
* 1860: ''Ketil, en Julegave for de Smaa'' (fortelling) – boken inneholdt også sangen «Jeg er så glad hver julekveld»
* 1860: ''Steffen. En gammel Præstedatters Ungdomsminder'' (roman)
* 1866: ''Et Levnetsløb'' (roman)
* 1894: ''En Julehistorie'' (fortelling)
* 1895: ''En liden Barnebog. Rim og Smaahistorier af Marie Wexelsen'' – inneholder blant annet de to fortellingene ''Bedstefar Hartvig og den lille Inga'' og ''Ragnar''<ref name=":0" />

== Biografi ==
I 1968 utga [[Forening for Norsk Bokkunst]] en biografi om Marie Wexelsen, skrevet av litteraturhistorikeren Sonja Hagemann. Biografien har tittelen ''"Jeg er så glad hver julekveld" : en bok om Marie Wexelsen, samledikter og opprører''.<ref name=":0" />

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
{{Bibsys|Wexelsen, Marie}}

* Ivar Holsvik: ''Salmediktere i våre salmebøker'' 1950 side 129 – 132 «Marie Wexelsen»
* [[Anne Kristin Aasmundtveit]]: ''Biografisk leksikon til Norsk Salmebok og Norsk Koralbok'' 1995 side 80, nr. 372 «Wexelsen, Inger Marie Lycke»

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Wexelsen, Marie}}
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Norske salmediktere]]
[[Kategori:Personer fra Østre Toten kommune]]