Redigerer Marie Antoinette av Frankrike

:''Denne artikkelen handler om dronning Marie Antoinette, for filmen som ble lansert i Norge i 2007, se [[Marie Antoinette (film)]]''
{{Infoboks biografi}}
[[Fil:MarieAntoinette1769-70.jpg|thumb|Marie Antoinette{{Byline|[[Franz Xaver Wagenschön]]|type=Malt av}}]]
'''Marie Antoinette''' (uttales /maʀi ɑ̃twanɛt/; født [[2. november]] [[1755]] i [[Wien]] som ''Maria Antonia Josepha Johanna'', henrettet [[16. oktober]] [[1793]] i [[Paris]]) var en [[Østerrike|østerriksk]] prinsesse ([[erkehertug]]inne) av [[huset Habsburg-Lothringen]] og ble gjennom sitt ekteskap med [[Ludvig XVI av Frankrike|Ludvig XVI]] i [[1774]] [[Liste over Frankrikes dronninger|dronning av Frankrike]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Marie Antoinette var det nest yngste av 16 barn av det [[tysk-romerske rike|tysk-romerske]] keiserparet [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike|Frans I Stefan]] og [[Maria Teresia av Østerrike|Maria Teresia]]. 

Hun vokste opp ved [[Habsburg]]hoffet i Wien og ble som 12-årig forlovet med den franske kronprins ([[Dauphin]]), Ludvig August av Bourbon (''Louis Auguste de Bourbon'').

=== Ekteskap med Ludvig ===
Marie Antoinette og Ludvig ble [[prokurasjonsvielse|gift pr stedfortreder]] den [[19. april]] [[1770]] i [[Wien]] og personlig den [[16. mai]] [[1770]] i [[Versailles]]. Marie Antoinette var på dette tidspunkt fjorten år gammel, mens Ludvig var seksten. De ble bosatt i [[slottet i Versailles]]. Ekteskapet kom i stand som pant på alliansen mellom Frankrike og Østerrike. Alliansen var ikke populær i Frankrike, og Marie Antoinette fikk få venner ved hoffet. 

Ekteskapet gikk ikke godt i starten, og det unge kongelige par hadde problemer med å fullbyrde ekteskapet. Fire år etter, i [[1774]], døde Ludvigs farfar, og Ludvig ble så salvet som konge som nittenåring. Dermed var Marie Antoinette dronning av Frankrike.

=== Dronning av Frankrike ===
[[File:Marie-Antoinette;_koningin_der_Fransen.jpg|thumb|Marie Antoinette som dronning av Frankrike.{{Byline|1=[[Jean-Baptiste Gautier Dagoty]]|2=[[1775]]|type=Oliemaleri}}]]
Dronningen druknet sine sorger og problemer i fornøyelser. Av omverdenen ble hun dermed ansett som munter og tankeløs. Hun brukte store summer på luksuriøse kjoler, sko og smykker. Hun besøkte jevnlig Paris for å gå på ball og operaer. Hun spilte konstant og stiftet gjeld som hennes mann betalte. Denne oppførselen la grunnlaget for mange rykter om dronningens liv. Hun var ung, naiv, arrogant og nektet å ta hoffritualene seriøst og ble derfor også upopulær ved hoffet.

Det kongelige ekteskap skrantet stadig. Keiserinne Maria Theresa var bekymret og sendte Marie-Antoinettes eldste bror til å rådgi dem. Besøket var en suksess og 16 måneder etter fødte dronningen i 1778 deres første barn. Hun var da knapt 23 år. 

Etter [[Marie Thérése Charlotte]] fulgte to gutter og en pike. Den første datters fødsel markerte en ny begynnelse i dronningens liv. Hun ble mer opptatt av barnas oppdragelse, og hun trakk seg tilbake fra hoffet til sitt lystslott, [[Petit Trianon]].

Hun er blitt tillagt, sannsynligvis feilaktig, sitatet ''Qu'ils mangent de la [[brioche]]!'' (''la dem spise kake'') da hun ble konfrontert med at folket manglet brød. (Påstanden lever imidlertid videre som en [[faktoide]].<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/11/29/484414.html «Hun ba aldri folket om å spise kaker.»] Dagbladet.no – Magasinet, 30. november 2006</ref>)  Det tok folk som et bevis for hennes ansvarsløshet og hennes naive tankegang ovenfor folket, da hun under hungersnøden i Paris kommenterte folkets rop om hjelp om mat. Setningen ble brukt i [[Jean-Jacques Rousseau]]s «Les Confessions», da Marie bare var ti år gammel, og de fleste mener at Rousseau selv oppfant det, eller at det var sagt av [[Maria Theresia av Spania]], hustru av [[Ludvig XIV av Frankrike]]. Marie-Antoinette var meget upopulær og mange tilskriver henne setningen på grunn av hennes ry som en kald og distansert person.<ref>{{Cite web|last=Keener|first=Candace|url=http://history.howstuffworks.com/european-history/top-5-marie-antoinette-scandals1.htm|title=HowStuffWorks "Let Them Eat Cake"|publisher=History.howstuffworks.com|date=|accessdate=2010-06-23}}</ref>

Marie Antoinettes liv er beskrevet som ødselt, ansvarsløst og frivolt. Kildene var primært de beryktede [[pamflett]]er, utgitt av dubiøse trykkerier. Et vesentlig kritikkpunkt av nettopp kritikken av hennes livsførsel som for eksempel de forvrengte og lite velvillge gjengivelser av spekulasjoner rundt den såkalte [[affæren om diamanthalsbåndet]] og tildels grenseløse spekulasjoner om affærer med hoffolk.{{Tr}}

=== Den franske revolusjon ===
[[File:Ex%C3%A9cution_de_Marie_Antoinette_le_16_octobre_1793.jpg|thumb|Marie Antoinettes henrettelse på [[Place de la Révolution]] i [[Paris]] den [[16. oktober]] [[1793]].]]
Hun ble etter stormen på [[Bastillen]] i 1789 ført til [[Palais des Tuileries|Tuileriene]] i Paris med sin familie. Herfra prøvde hun både å forhandle med grev [[Mirabeau]] for å sikre stillingen til kongehuset, og samtidig å få hjelp fra Østerrike for å slå ned revolusjonen. Her bodde hun også både før og etter det mislykkede fluktforsøket i 1791 som var planlagt av dronningen og den svenske adelsmann [[Axel von Fersen d.y.]]. Kongen og hans familie ble stoppet i byen [[Varennes]] og ført tilbake til Paris. Deretter ble monarkiet vedtatt avskaffet, og kongefamilien ble innesperret i Temple-tårnet i Paris. 

Den 21. januar 1793 ble Ludvig henrettet på [[guillotin|giljotin]]en. Marie Antoinette satt fremdeles fengslet og beskrives som apatisk, uten matlyst og kledd i enkeklær.<ref name="Aasen-122" /> Hun hadde sønnen Ludvig på 8 år hos seg, men i juli ble han tatt fra henne med makt.<ref name="Aasen-123" /> Utpå sensommeren ble hun overført til la Conciergerie, en borg midt i Paris. Så ble den tidligere dronning stilt for retten, anklaget for forbrytelser mot den franske nasjon, for å holde orgier på slottet Versailles og for incest mot den 8-årige kronprins (den anklagen ble imidlertid frafalt, etter at hun tårevått appellerte til alle Frankrikes mødre). Hun ble dømt den 16. oktober og henrettet.

Hun ble kjørt til [[skafott]]et i en åpen kjerre. «Horen var dristig og uforskammet til det siste», skrev en avis dagen etter.
[[Fil:Jacques-Louis David - Marie Antoinette on the Way to the Guillotine.jpg|right|thumb|Marie-Antoinette like før guilliotineringen. Kunstneren [[Jacques-Louis David]] rakk å lage denne [[kroki]]en]]
Hennes siste ord på giljotinen, da hun kom til å trå på bøddelens fot, var, i henhold til en usikker overlevering: 

{{sitat|Monsieur, jeg ber Dem unnskylde meg; det var ikke min mening å trå på Dem.}}

== Gravsted ==
Hennes legeme ble slengt i en umerket grav i [[Chapelle Expiatoire|Madeleine-gravfeltet]] (''cimetière de la Madeleine'') i rue d'Anjou. (Dette gravfeltet ble stengt det påfølgende år.)

Både Marie Antoinettes og Ludvig XVIs jordiske levninger ble ekshumert den 18. januar 1815, under [[Bourbonrestaurasjonen]], da ''comte de Provence'' var blitt kong [[Ludvig XVIII]]. En kristen begravelse av de kongelige levninger fant sted tre dager etter, den 21. januar, i de franske kongers nekropolis i [[St. Denis-basilikaen]].

== Barna ==
Marie Antoinette var mor til fire barn:
* [[Marie-Thérèse-Charlotte av Frankrike|Marie-Therese-Charlotte]] ([[1778]]&ndash;[[1851]])
* [[Louis-Joseph-Xavier-Francois av Frankrike|Louis-Joseph-Xavier-Francois]] ([[1781]]&ndash;[[1789]])
* [[Ludvig XVII av Frankrike|Ludvig XVII]] ([[1785]]&ndash;[[1795]])
* [[Marie Sophie Hélène Béatrice av Frankrike|Marie Sophie Hélène Béatrice]] ([[1786]]&ndash;[[1787]])

== Stamtavle ==
{{Ahnentafel
|collapsible=yes
|boxstyle_1=background-color: #fcc;
|boxstyle_2=background-color: #fb9;
|boxstyle_3=background-color: #ffc;
|boxstyle_4=background-color: #bfc;
|boxstyle_5=background-color: #fcb;
|1= 1. '''Marie Antoinette'''
|2= 2. keiser [[Frans I Stefan av Det tysk-romerske rike]]
|3= 3. erkehertuginne [[Maria Teresia av Østerrike]]
|4= 4. hertug [[Leopold av Lorraine]]
|5= 5. [[Élisabeth Charlotte av Lorraine|Elisabeth Charlotte av Orléans]]
|6= 6. keiser [[Karl VI av Det tysk-romerske rike]]
|7= 7. [[Elisabeth Christine av Det tysk-romerske rike|Elisabeth Christine av Braunschweig-Lüneburg]]
|8= 8. hertug [[Karl V av Lorraine]]
|9= 9. [[Eleonora Maria av Østerrike|Eleonora Maria av Lorraine]] 
|10= 10. hertug [[Filip I av Orléans]]
|11= 11. [[Élisabeth Charlotte d'Orléans|Elisabeth Charlotte ved Rhinen]]
|12= 12. keiser [[Leopold I av Det tysk-romerske rike]]
|13= 13. [[Eleonore Magdalena av Det tysk-romerske rike|Eleonore Magdalena ved Rhinen]]
|14= 14. hertug [[Ludvig Rudolf av Braunschweig-Lüneburg]]
|15= 15. [[Christine Louise av Braunschweig-Lüneburg|Christine Louise av Öttingen-Öttingen]]
|16= 16. hertug [[Nicholas II av Lorraine]]
|17= 17. [[Claude-Françoise av Lorraine]]
|18= 18. keiser [[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike]]
|19= 19. [[Eleonora Gonzaga (1630&ndash;1686)|Eleanor Gonzaga av Mantova]]
|20= 20. kong [[Ludvig XIII av Frankrike]]
|21= 21. [[Anna av Østerrike (1601&ndash;1666)|Anne av Østerrike]]
|22= 22. pfalzgrev [[Karl I Ludvig ved Rhinen]]
|23= 23. [[Charlotte av Hessen-Kassel]]
|24= 24. keiser [[Ferdinand III av Det tysk-romerske rike]] (= 18)
|25= 25. [[Maria Anna av Spania]]
|26= 26. pfalzgreve [[Filipp Vilhelm ved Rhinen]]
|27= 27. [[Elisabeth Amalie ved Rhinen|Elisabeth Amalie av Hessen-Darmstadt]]
|28= 28. hertug [[Anton Ulrik av Braunschweig-Wolfenbüttel]]
|29= 29. [[Elisabeth Juliane av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Nordborg|Elisabeth av Schleswig-Holstein-Sønderburg-Norburg]]
|30= 30. fyrst [[Albert Ernst I av Öttingen-Öttingen]]
|31= 31. [[Christine Frederike av Öttingen-Öttingen|Christine Frederike av Württemburg]]
}}

== Litteratur ==
* Elisabeth Aasen: Opplysningstidens kvinner, Pax forlag, ISBN 82-525-7566-8
* Evelyne Lever: ''Marie Antoinette. Die Biographie.'' Patmos, 2004, ISBN 3-491-96126-2
* Antonia Fraser: ''Marie Antoinette.'' DVA, München 2006, ISBN 3-421-04267-5
* Vincent Cronin: ''Ludwig XVI. und Marie-Antoinette. Eine Biographie''. List, Berlin 2005, ISBN 3-548-60591-5
* {{NDB|16|183|185|Marie Antoinette, Erzherzogin von Österreich|Silvia Dethlefs|118577905}}
* Joan Haslip: ''Marie Antoinette. Ein tragisches Leben in stürmischen Zeiten.'' Piper, München 2005, ISBN 3-492-24573-0
* Franz Herre: ''Marie Antoinette. Vom Königsthron zum Schafott.'' Hohenheim, Stuttgart 2004, ISBN 3-89850-118-3
* Évelyne Lever: ''Marie Antoinette. Das geheime Tagebuch.'' Amalthea, Wien 2004, ISBN 3-85002-517-9
* Dorothy Moulton-Mayer: ''Menuett und Marseillaise. Das Leben der Marie-Antoinette, Erzherzogin von Österreich und Königin von Frankreich.'' Hamburg 1969
* Lea Singer: ''Die österreichische Hure. 13 Unterhaltungen über Königin Marie-Antoinette und die Pornographie.'' dtv, München 2005, ISBN 3-423-24454-2
* Antal Szerb: ''Das Halsband der Königin.'' [[Deutscher Taschenbuch Verlag|dtv]], München 2005, ISBN 3-423-13365-1
* Barbara Vinken: «Die zwei Körper der Königin Marie-Antoinette». I: Gerhard Johann Lischka (utg.): ''Mode – Kult.'' Wienand, Köln 2002
* Barbara Vinken: «Marie-Antoinette: Kultkörper, verworfen und heilig.» I: ''Semiotik.'' 27/3, 2005, S. 269 – 283
* Friedrich Weissensteiner: ''Die Töchter Maria Theresias.'' Kremayer & Scheriau, Wien 1991
* Robert Widl: ''Marie Antoinette und die französische Revolution.'' Stieglitz, Mühlacker 2001, ISBN 3-7987-0358-2
* [[Stefan Zweig]]: ''Marie Antoinette. Bildnis eines mittleren Charakters.''. [[Insel Verlag]], Leipzig 1932 ([http://gutenberg.spiegel.de/buch/6856/1 E-Text])

== Referanser ==
<references>
<ref name="Aasen-122">[[#refAasen|Aasen, side 122]]</ref>
<ref name="Aasen-123">[[#refAasen|Aasen, side 123]]</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|en}} [http://en.chateauversailles.fr/history/court-people/louis-xvi-time/marie-antoinette  Palace of Versailles] Marie-Antoinette


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Personer fra Wien]]
[[Kategori:Franske dronninger]]
[[Kategori:Huset Bourbon]]
[[Kategori:Huset Habsburg-Lothringen]]
[[Kategori:Personer fra den franske revolusjon]]
[[Kategori:Henrettede franskmenn]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Personer henrettet ved giljotinering]]