Redigerer Marie-Galante

{{Infoboks øy
| navn = Marie-Galante
| bilde =Grand Bourg.jpg
| bildetekst =[[Grand-Bourg]] er største by på øya
| lokaltnavn =
| plassering = [[Karibia]]
| øygruppe = [[De små Antiller]]
| antalløyer =
| størreøyer =
| areal = 158
| areal_ref =
| lengde =
| lengde_ref =
| bredde =
| bredde_ref =
| høyestepunkt =
| høyde =
| høyde_ref =
| land = [[Frankrike]]
| landregiontittel = [[Guadeloupe]]
| landregion =
| landstørsteby =[[Grand-Bourg]]
| landstørstebybefolkning =
| befolkning = 10966
| befolkningsår = 2015
| befolkningsgrupper =
| alternativt posisjonskart =
| posisjonskart =
| breddegrad = 15.9333
| lengdegrad = -61.2667
| koordinatregion =
| kartskala =
}}
[[Fil:Lesser Antilles 250m.jpg|mini|Marie-Galante ligger sør-sørøst for Grande-Terre og nord for [[Dominica]]]]
[[Fil:Guelle Grand Gouffre.JPG|mini|Gueule Grand Gouffre. Øya er av kalkstein]]
[[Fil:Récolte de la canne. Collection de l'écomusée.gif|mini|Dyrking av sukkerrør var øyas viktigste næringsveg]]
[[Fil:Moulin Bezard.jpg|mini|Sukkermølle]]
[[Fil:Marie-Galante moulin eoliennes.jpg|mini|Gamle og nye vindkraftanlegg]]
'''Marie-Galante''' er ei øy i den [[Frankrike|franske]] øygruppen og regionen [[Guadeloupe]] i [[Karibia]]. Den ligger like øst-sørøst for de to hovedøyene i Guadeloupe, [[Grande-Terre (Guadeloupe)|Grande-Terre]] og [[Basse-Terre]].

I 2015 hadde øya {{formatnum:10966}} innbyggere. Største by og administrativt hovedsete er [[Grand-Bourg]] på sørvestkysten.

Historisk har øya vært dominert av sukkerproduksjon.

== Navn ==
Øya fikk sitt navn etter en av [[karavell]]ene [[Kristoffer Columbus]] seilte med på sin andre reise til Vestindia,<ref name="Lasserre 1950, s. 123">Guy Lasserre: [https://www.persee.fr/doc/caoum_0373-5834_1950_num_3_10_1675 «Marie-Galante»], ''Les Cahiers d'Outre-Mer Année'', årg. 3, nr. 3, 1950, s. 123.</ref> [[«Santa Maria»]] som også ble kalt «Maria Galanda».

På grunn av den runde formen kalles øya «den runde [[galette]]n» og på bakgrunn av historien med sukkerproduksjon kalles øya «Île aux cent moulins», «øya med hundre møller».<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

== Geografi ==
Marie-Galante ligger i øygruppen [[Guadeloupe]] i [[Leewardøyene (øygruppe)|Leewardøyene]] i [[De små Antiller]]. Øya ligger 26 km sør for [[Grande-Terre (Guadeloupe)|Grand-Terre]] og 30 km sørøst for [[Basse-Terre (øy)|Basse-Terre]].<ref name="Modlin jr. og Allen 2017, s. 138"/> [[Dominicapassasjen]] skiller Marie-Galante fra [[Dominica]] i sørvest. Avstanden mellom de to øyene er 35 km.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

Marie-Galante har en flate på 158 km²<ref name="Insee Analyses Guadeloupe">Dominique Trefoloni: [https://www.insee.fr/fr/statistiques/3560326 «Marie-Galante : Un territoire agricole qui se tourne vers le développement durable»], ''Insee Analyses Guadeloupe'', nr. 30, 12. juni 2018. Lest 22. april 2019.</ref> og er den tredje største øya i Guadeloupe.<ref name="Modlin jr. og Allen 2017, s. 138">E. Arnold Modlin jr. og Casey D. Allen: «Guadeloupe», i Casey D. Allen (red.): ''Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles'', (World Geomorphological Landscapes), Cham:  Springer, 2017, s. 138.</ref> I likhet med Grande-Terre, [[La Désirade]] og [[Petite-Terre]] er Marie-Galante ei kalksteinsøy.<ref>Lasserre 1950, s. 129.</ref> Et lag på opptil 200 meter kalkstein hviler på toppen av vulkansk grunn.<ref name="Modlin jr. og Allen 2017, s. 138"/>

== Befolkning ==
I 2015 bodde det {{formatnum:10966}} personer på Marie-Galante.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/2011101?geo=EPCI-249710047 Dossier complet. Intercommunalité-Métropole de CC de Marie-Galante (249710047)], INSEE. Lest 22. april 2019.</ref> Flest bor i kommunen Grand-Bourg, som hadde {{formatnum:5221}} innbyggere i 2016,<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/3681328?geo=COM-97112 Populations légales 2016. Commune de Grand-Bourg (97112)], INSEE. Lest 22. april 2019.</ref> med {{formatnum:3354}} i Capesterre-de-Marie-Galante<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/3681328?geo=COM-97108 Populations légales 2016. Commune de Capesterre-de-Marie-Galante (97108)], INSEE. Lest 22. april 2019.</ref> og {{formatnum:2527}} i Saint-Louis.<ref>[https://www.insee.fr/fr/statistiques/3681328?geo=COM-97126 Populations légales 2016. Commune de Saint-Louis (97126)], INSEE. Lest 22. april 2019.</ref>

Folketallet har gått ned. I 1962 hadde øya {{formatnum:16340}} innbyggere, i 2014 {{formatnum:11070}}.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/> Unge flytter fra øya, enten til Guadeloupe eller til Frankrike, og befolkningen er aldrende.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

== Historie ==
[[Arawak (folk)|Arawaker]] etterfulgt av [[kariber]] holdt til på øya.<ref name="Pays Marie-Galante">[https://www.paysmariegalante.fr/pays-marie-galante.html «Pays Marie-Galante»], Communauté de Communes de Marie-Galante. Lest 22. april 2019.</ref>

På sin andre reise kom [[Kristoffer Columbus]] til øya 3. november 1493. Ekspedisjonen fant ikke passende sted å ankre opp ved [[Dominica]] og seilte derfor videre nord og ankret opp ved Anse Ballet på Marie-Galante.<ref name="Lasserre 1950, s. 123"/> Columbus tok øya i besittelse for [[Spania]], men spanierne slo seg aldri ned på Marie-Galante.<ref name="Pays Marie-Galante"/> Ekspedisjonen fant verken ferskvann eller spor etter mennesker og bega seg raskt til Guadeloupe. 

I 1635 tok [[Frankrike]] øya i besittelse.<ref name="Pays Marie-Galante"/> I 1648 etablerte [[Compagnie des îles d'Amérique]] en koloni.<ref>Lasserre 1950, s. 124.</ref> De rundt 50 franske kolonistene slo seg ned nordvest på øya, på et sted som senere ble kalt Vieux-Fort. Kariber fra Dominica angrep kolonien i 1653 og alle de franske kolonistene ble drept.<ref>Lasserre 1950, s. 125.</ref> En ny bosetting ble deretter etablert på sørvestkysten, i nærheten av det som ble til [[Grand-Bourg]].

Nybyggerne holdt først husdyr og høstet forskjellige avlinger, inkludert [[Indigofera|indigo]] og [[tobakk]]. Innledningsvis var gårdene små og for det meste drevet av franskmenn.<ref>Lasserre 1950, s. 126.</ref> Dette endret seg ved overgangen til dyrking av [[sukkerrør]] for [[sukker]]produksjon. I 1655 ankom det nederlendere fra Brasil. De hadde kunnskap om sukkerproduksjon. Fra 1664 dominerte sukkerproduksjonen og det ble lagt om til større plantasjer drevet av [[Slaveri|slaver]]. Over 80 sukkermøller ble bygget.<ref name="Lasserre 1950, s. 127">Lasserre 1950, s. 127.</ref>

Ved siden av sukker ble det på 1700-tallet dyrket [[Kaffeplanter|kaffe]] og [[bomull]]. I løpet av 1800-tallet overtok sukkerproduksjonen mer og mer.<ref>Lasserre 1950, s. 128.</ref>

Den slavebaserte økonomien endret demografien på øya. I 1686 hadde øya 1276 innbyggere, hvorav 501 var hvite og 745 svarte.<ref name="Lasserre 1950, s. 127"/> De neste hundre årene steg folketallet, ikke minst på grunn av slaveriet. I 1790 var det {{formatnum:11937}} innbyggere på Marie-Galante: 9760 slaver, 1960 hvite og 217 fargede.<ref name="Lasserre 1950, s. 127"/>

Øya var vanskelig å forsvare og var utsatt for angrep fra britene utover 1600- og 1700-tallet. Under [[den franske revolusjon]] var øya republikanske fra 1792 til 1794, i motsetning til rojalistiske Guadeloupe.<ref>Lasserre 1950, s. 125.</ref> På 1700- og 1800-tallet var øya flere ganger okkupert av Storbritannia.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

Slaveriet ble opphevet i 1848.<ref name="Pays Marie-Galante"/> Arbeidet på plantasjene ble da gjort av indiske og afrikanske kontraktsarbeidere. På bakgrunn av dette utviklet det seg et kreolsamfunn med røtter i amerindianske, europeiske, afrikanske og asiatiske befolkningsgrupper.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

I 1946 ble øya en del av det [[Oversjøisk departement|oversjøiske departementet]] Guadeloupe.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

Fra 1960 avtok på sukkerproduksjonen og med påfølgende befolkningsnedgang de neste tiårene.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

I 1994 gikk kommunene på øya sammen for å styrke arbeidet med å forbedre infrastrukturen, bedre økonomien og jobbmulighetene.<ref name="Pays Marie-Galante"/>

== Administrasjon ==
Øya er inndelt i tre kommuner: [[Capesterre-de-Marie-Galante]] øst på øya, [[Grand-Bourg]] (Grand-Bourg de Marie-Galante) i sørvest og [[Saint-Louis (Guadeloupe)|Saint-Louis]] i nordvest. I 1994 sluttet de tre kommunene på øya seg sammen i et [[communauté de communes]] kalt [[Communauté de Communes de Marie-Galante]].<ref name="Pays Marie-Galante"/>

Som en del av Frankrike og [[Den europeiske union]] er øyene i Guadeloupe regnet som [[ultraperifere områder|ultraperifert område]].<ref name="Pays Marie-Galante"/>

== Økonomi ==
I 2018 arbeidet 44 % av de sysselsatte i offentlig sektor, 11,6 % i landbruket og 8 % i reiselivsnæringen.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/> En del pendler til naboøyene for arbeid. Nedgangen i sukkerindustrien har gjort at det har vært vanskelig å finne arbeid på øya. Halvparten av innbyggerne tilhører lavinntektsgruppen.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

I 2018 var fortsatt én sukkerfabrikk i virksomhet. Det fantes tre romdestillerier.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

== Samferdsel ==
Det er båtforbindelse mellom Grand-Bourg og Pointe-à-Pitre og mellom Saint-Louis og Saint-François.<ref name="Insee Analyses Guadeloupe"/>

[[Marie-Galante lufthavn]] ligger øst for  Grand-Bourg.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Lasserre, Guy: [https://www.persee.fr/doc/caoum_0373-5834_1950_num_3_10_1675?q=%22Marie-Galante%22 «Marie-Galante»], ''Les Cahiers d'Outre-Mer Année'', årg. 3, nr. 3, 1950, s. 123–152
* Modlin jr., E. Arnold og Casey D. Allen: «Guadeloupe», i Casey D. Allen (red.): ''Landscapes and Landforms of the Lesser Antilles'', (World Geomorphological Landscapes), Cham:  Springer, 2017, s. 135–152

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Guadeloupe]]
[[Kategori:Øyer i Frankrikes oversjøiske områder]]
[[Kategori:Øyer i Nord-Atlanterhavet]]
[[Kategori:Antillene]]