Redigerer Mariano Rampolla del Tindaro

{{Infoboks biografi}}
'''Mariano Rampolla del Tindaro''' (født [[17. august]] [[1843]] i [[Polizzi Generosa]] på [[Sicilia]], død [[16. desember]] [[1913]] i [[Roma]]) var en av [[Den katolske kirke]]s [[kardinal]]er.

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Mariano Rampolla del Tindaro ble født på Sicilia som sønn av grev Ignazio Rampolla av Tindaro og hans hustru Orsola Errante. Rampolla begynte på Vatikanseminaret i 1856, og i 1861 fortsatte han sin presteutdannelse ved [[Collegio Capranica]] med studier ved [[det pavelige universitet Gregoriana]]. Etter å ha tilegnet seg betydelig innsikt i orientalske anliggender ble han sendt til [[Pontificia Ecclesiastica Academia]] for å forberedes til tjeneste for [[den romerske kurie]].

===Prest, pavelig diplomat===
I 1866 ble Rampolla presteviet, og innehadde da blant en doktorgrad i ''utroque iure'', dvs. både sivil- og kirkerett, fra ''Gregoriana''.

Etter to år ved [[nuntius|nuntiaturet]] i [[Spania]] ble han i 1877 sekretær for Kongregasjonen for troens utbredelse for de orientalske riter (nå innlemmet i [[Kongregasjonen for Østkirkene]]), og i 1880 sekretær for [[Kongregasjonen for troens utbredelse]].

===Erkebiskop, nuntius===
I [[1882]] ble han utnevnt til titularerkebiskop av ''Heraclea in Europa'', og bispeviet av kardinal [[Edward Henry Howard av Norfolk|Thomas Howard]]. Samme år ble han nuntius til Spania.

===Kardinal===
Ved [[konsistoriet mars 1887|konsistoriet i mars 1887]] ble han kreert til [[kardinalprest]], med ''[[Santa Cecilia in Trastevere|Santa Cecilia]]'' som [[tittelkirke]], og 2. juni samme år ble han [[kardinalstatssekretær]]. Han fikk en bestemmende innflytelse på Pavestolens politikk overfor statene, hvis primære anliggende og problem for pavedømmets forhold til [[Italia|den italienske regjering]]. Pavestolen søkte en stund en tilnærmelse til Italia, men det lyktes ikke kardnal Rampolla å finne noen løsning med italienerne.

Det dårlige forhold mellom Den Hellige Stol og den italienske stat innvirket også negativt inn på kirkens relasjoner til de sentraleuropeiske makter, særlig etter inngåelsen av [[Trippelalliansen (1882)|Trippelalliansen]] i 1882. Som konsekvens av det dårlige forhold til [[Østerrike]] søkte dermed Rampolla mer nærhet til [[Frankrike]] og [[Spania]], hvorved hans tidligere virke i Madrid kom han til nytte og gode. Ved dette klarte han å bevare en viss handlingsfrihet for Kirken, skjønt han pådro seg (personlig) en visst misbehag fra regjeringene i [[Berlin]] og [[Wien]].

En annen av kardinal Rampollas utenrikspolitiske motstandere var den russiske [[Aleksander III (Russland)|tsar Aleksander III]], som hadde ønsket seg at kardinalstatssekretærvervet skulle gått til kardinal [[Serafino Vannutelli]]. Hann hadde assistert ved tsarens kroningsseremoni i Moskva i 1883, og i motsetning til Rampolla hadde han ikke noe i mot ønsket om å innføre russisk språk i den polsk-katolske liturgi.<ref>[http://archives.chicagotribune.com/1891/02/22/page/4/article/killed-a-thousand-men ''Rampolla Will Not Be Forced Out''] {{Wayback|url=http://archives.chicagotribune.com/1891/02/22/page/4/article/killed-a-thousand-men |date=20160501113704 }} i [[Chicago Tribune|The Chicago Sunday Tribune]] av 22. februar 1891, lest 15. september 2015 (PDF P.4)</ref>

Da pave Leo XIII døde i 1903 ble det alminnelig forventet at Rampolla skulle bli valgt til pave. Hans kandidatur syntes å være i medvind, inntil det siste øyeblikk, sa den østerrikske keiser [[Franz Joseph I]] nedla sitt veto ''[[jus exclusivae]]'' under konklaven. (det var tre europeiske herskere av katolske land som hevdet en slik vetorett: Østerreike, Frankrike og Spania.) Kardinal [[Jan Puzyna de Kosielsko]], fyrsterkebiskop av [[Kraków]], fremsatte dette veto på vegne av den østerrikske keiser. Rampolla skulle da egentlig allerede ha fått mange nok stemmer til å ble valgt. (''New York Times'' hevdet i 1913 at Rampolla hadde fått 62 stemmer, men det er tvilsomt ettersom dette var det totale antall kardinaler som stemte og det ville i så fall ha betydd at han og den polske biskop også hadde stemt slik.) Den som ble valgt i stedet ble så kardinal Giuseppe Sarto (Pius X), og en han første offisielle handlinger var den 20. januar 1904 å avskaffe den vetoretten som var blitt påberopt.

Etter sitt nederlag ved pavevalget i 1903 var kardinal Rampolla en mer kraftløs kuriekardinal under [[pave Pius X]]' pontifikat - kirkepolitisk var han nå på sidelinjen. Den nye paven misetenkte ham for franske sympatier i den utbrytende kirkekrisen i Frankrike, og da trakk Rampolla seg bort fra de diplomatiske sysler ov viet seg til det pastorale arbeide ved [[Peterskirken]], til andaktsøvelser og forfatterskap.

Han klarte ikke å samarbeide med sin etterfølger [[Rafael Merry del Val]]s skarpe [[antimodernisme]] som preget kirken i tiden fra 1903. Rampolla mente at den lammet meget og mangt. Merry del Val hadde vært konklavets sekretær, og umiddelbart etter pavevalget var han blitt Rampollas etterfølger som statssekretær, og ble kreert til kardinal etter to måneder. Rampolla forble forsåvidt holdt i aktelse. Og i 1909 ble han elevert til første sekretær (leder) for [[Det hellige officium]] som var blitt omorganisert i 1908, og i 1910 utnevnt til president for det pavelige St. Thomas-akademi. I den spanske kirkekrise i 1910 begynte paven artter å rådspørre ham om hans diplomatiske innsikter, men døden brøt av hans stigende innflytelse.

Han døde i Roma 16. desember 1913, og ble først gravlagt på kirkegården [[Campo Verano]]. I 1929 ble hans legeme overført til kirken [[Santa Cecilia in Trastevere]].

== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577) 
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]]  (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Alessandro Mattei]] (1744-1820) *1767
* Kardinal [[Pietro Francesco Galleffi]] (1770-1837) *1819
* Kardinal [[Giacomo Filippo Fransoni]] (1775-1856) *1822
* Kardinal [[Carlo Sacconi]] (1808-1889) *1851
* Kardinal [[Edward Henry Howard of Norfolk]] (1829-1892) *1872
* Kardinal ''Mariano Rampolla del Tindaro'' (1843-1913) *1882<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bram.html http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/ram.html], lest 20. desember 2020</ref>

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* {{cite book|first=Martin |last=Bräuer|title=Handbuch der Kardinäle: 1846-2012|url=https://books.google.com/books?id=363pBQAAQBAJ|date=2014|publisher=De Gruyter|isbn=978-3-11-026947-5}}
*{{cite book |first=Francis A. |last=Burkle-Young|title=Papal Elections in the Age of Transition 1878-1922|year=2000 |publisher=Lexington Books|location=Lanham|isbn=0-7391-0114-5}}
* Cerami, Calogero.  ''La figura e l'opera del cardinale Mariano Rampolla del Tindaro'' (Caltanissetta: S. Sciascia, 2006)[Storia e cultura di Sicilia, 19].
* {{cite book|first=Owen |last=Chadwick|title=A History of the Popes, 1830-1914|url=https://books.google.com/books?id=xtbLJZOKxx8C&pg=PA550|year=2003|publisher=Oxford University Press|location=New York-London|isbn=978-0-19-926286-1}}
* Frei, Peter.  ''Die Papstwahl des Jahres 1903, unter besonderer Berucksichtigung des osterreichisch -ungarischen Vetos'' (Bern/Frankfurt a. Main 1977).
* Larkin, Maurice. ''Church and State after the Dreyfus Affair: The Separation Issue in France'' (New York: Harper & Row, Springer, 1974), 40-89; 117-133.
*{{cite book |first=Graf Karoly|last= Lonyay|title=Rudolf; the tragedy of Mayerling|year=1950 |publisher=H. Hamilton|location=London}}
* [Mathieu, Cardinal François Désiré]. ''Les derniers jours de Léon XIII et le Conclave, par un Temoin'' (Paris: Librarie Victor Lecoffre 1904), 98-115.
* Sinopoli di Giunta, G.  Pietro. ''Il Cardinale Mariano Rampolla del Tindaro'' (Rome: Vatican Press, 1923).
* {{cite book|first=John |last= Pollard|title=Benedict XV: The Unknown Pope and the Pursuit of Peace|url=https://books.google.com/books?id=e5jyyCMnRTIC|date=20. juni 2005|publisher=A&C Black|location=London|isbn=978-0-86012-408-5}}
* {{cite book|first=Luciano |last=Trincia|title=Conclave e potere politico: il veto a Rampolla nel sistema delle potenze europee, 1887-1904|url=https://books.google.com/books?id=ySPZAAAAMAAJ|year=2004|publisher=Studium|location=Roma|isbn=978-88-382-3949-6}}
*{{cite book |author=Various|title=The World Book Encyclopaedia:Q-R (Volume 16)|year=1967}}
*{{cite book |first= Anton de |last=Waal |authorlink=Anton de Waal |year=1915 |title=Benedict XV|publisher=Breer & Thiemann |location=Hamm}}

== Eksterne lenker ==
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1887.htm#Rampolla Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]
* René Schlott: [http://einestages.spiegel.de/static/topicalbumbackground/2418/das_letzte_veto.html?s=0&r=1&a=2418&c=1 ''Papstwahl damals: Das letzte Veto''], zur Papstwahl 1903, EinesTages-Artikel 4. august 2008

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Lodovico Jacobini]]|Hva=[[Kardinalstatssekretær]]|Startår=[[1887]]|Sluttår=[[1903]]|Etterfølger=[[Rafael Merry del Val y Zulueta]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rampolla del Tindaro, Mariano}}<!--NB! Alfabetiseres under Rampolla del Tindaro fordi dette regnes som ett etternavn -->
[[Kategori:Italienske kardinaler]]
[[Kategori:Italienske katolske biskoper]]
[[Kategori:Kanonister]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Pavelige diplomater]]
[[Kategori:Pavelige nuntier]]
[[Kategori:Ambassadører til Spania]]
[[Kategori:Personer fra Storbyområdet Palermo]]