Redigerer Mariakirken på Austbø

{{koord|58|59|46.939|N|5|44|27.755|E|type:landmark|vis=tittel}}
'''Mariakirken på Austbø''' eller '''Austbø kirke''' er en nå nedrevet steinkirke fra [[middelalderen]], som lå på [[Austbø]], det høyeste punktet på øya [[Hundvåg]] i [[Stavanger]]. 

Området er automatisk fredet, etter kulturminneloven.{{tr}}

==Historie==
Kirken på Austbø var bygd i [[romansk arkitektur]]. Det begrunnes i at det i 1866 ble funnet sokkelsteiner i romansk stil.<ref>Fortidsminneforeningens årbok for 1867, side 66.</ref>. Videre er det under gårdens trapp og og i et gjerde funnet 13 fint bearbeidede klebersteiner - i romansk stil.<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.</ref>

Den var antakeligvis fra omkring 1150.<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.</ref> 

Den har hatt en orientering fra øst (koret) mot vest (våpenhuset). Bygget har vært ca. 22m langt og 8m bredt. Våpenhuset har hatt indre mål på ca. 4,5x5m, skipet 10x6m og koret 5x4m. Bredden på ytterveggene av kirken har vært ca. en meter og grunnmuren var i stein.<ref>Kristoffer Hillesland og Øyunn W. Sæther. "Georadarundersøkelse: Austbøgeilen og Hundvåg gamle kirkested (ID72284): Austbø, gnr. 7 bnr. 24, 14, 1446, 1447. Stavanger Kommune, Rogaland." (2022) - https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/bitstream/handle/11250/3047290/2022_33_GPRHundv%C3%A5gKirkested_Austb%C3%B8_Stavanger_Hillesland_S%C3%A6ther.pdf?sequence=1.</ref>

Mariakirken ble trolig bygd en storbonde, som et privatkapell knyttet til gården Austbø.{{tr}} Austbø var en av Rogalands største på den tiden.<ref>[[Jan Hendrich Lexow]]: Middelalderens steinkirker i Rogaland, [[Stavanger Turistforening|Stavanger turistforening]]s årbok, 1957, side 62.</ref>

Gården Austbø var en gang i [[middelalderen]] eid av [[Apostelkirken i Bergen|Apostelkjerka i Bergen]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.</ref> <ref>Knut Helle, Stavanger fra våg til by, 1975, side 59</ref>  

Hundvåg soknet til [[Mariakirken i Stavanger|Mariakirken]], som lå ved [[Stavanger domkirke|domkirken]].{{tr}} Det er gjettet på om også kirken på Hundvåg brukte dette navnet.{{tr}}

Kirken forfalt etter hvert, men det er usikkert når den gikk ut av bruk.{{tr}} Det finnes flere teorier på hvorfor og når kirken gikk ut av bruk:
* Det kan ha vært [[svartedauden]].{{tr}} 
* Eller [[reformasjonen]].{{tr}} 
* En annen teori kan være at presten Aslaks støtte til biskop Arne i striden om [[tiende]]kornet til [[Finnøy]] gjorde at kirken mistet støtte hos bøndene og dermed begynte og forfalle.{{tr}}

Kirken lå i ruiner i [[1745]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.</ref> 

I [[1866]] ble det fraktet en båt full av tilhogde klebersteiner fra Hundvåg til Stavanger. Blant dem var to sokkelsteiner i romansk stil, formet som en [[attisk]] base.<ref>Fortidsminneforeningens årbok for 1867, side 66.</ref> Steinene skal ha blitt brukt til restaureringen av [[Stavanger domkirke|Domkirken]].<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.</ref>

==Presten Aslak i Hundvåg==
Det finnes bare én skriftlig middelalderkilde om kirken. Den er nevnt indirekte i et brev fra den [[14. juni]] [[1300]]. I dette brevet nevnes [[prest]]en på Hundvåg som het Aslak. Han var bror til biskop [[Arne av Stavanger|Arne]] av [[Stavanger bispedømme (1125-1682)|Stavanger]]. Han dømmes sammen med flere andre prester i Stavanger bispedømme av biskop Eyvind i [[Oslo bispedømme|Oslo]] og [[Abbed]]en ved [[Hovedøya kloster]] til å betale bot for å ha [[bannlyst]] ([[ekskommunisert]]) kong [[Håkon 5. Magnusson]] og flere av hans menn.<ref>[[Diplomatarium Norvegicum]] bind IV nummer 48 og [[Regesta Norvegica]], bind 2, nummer 1038 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2200&s=n&str=hundv%C3%A5g</ref>

==Mariakirken på Austbø i dag==
På høyden ved [[Austbøgeilen]] ligger det et minnesmerke over Mariakirken. 

Flere lokale stedsnavn i området vitner om Mariakirken. Rett ved minnesmerket ligger [[Mariamarka]] og [[Kirkegårdsmarka]]. 

Det er mulig å se tufter fra kirken og det er fremdeles rester av både kirken og gravplasser under markflaten. Det kan også finnes rester av kirken på Austbø gård, i gjerder, løe, våningshus og lignende.{{tr}} I [[februar]] [[1994]] fant en det gamle alteret fra Mariakirken. [[21. mai]] [[1995]] ble det gamle alteret satt inn og innviet i [[Hundvåg kirke]]. 

I Hundvåg kirke står også et stort [[steinkors]] fra det samme området - som ble kalt for Krosshaug.<ref>Jan Hendrich Lexow: Middelalderens steinkirker i Rogaland, Stavanger turistforenings årbok, 1957, side 62.</ref> Korset er antageligvis eldre enn Mariakirken.{{tr}} Steinkorset har vært kjent lenge, men i løpet av 1800-tallet var det blitt del i to ved et fall og den øverste delen forsvant.{{tr}} Denne delen ble funnet igjen den [[13. november]] [[1999]].{{tr}}

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|72284}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kirker i Stavanger]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]