Redigerer Mariakirken i Oslo

{{Infoboks bygning
 | zoom = 16
}}
[[File:Mariakirken Oslo.jpeg|thumb|Rekonstruksjonsforsøk av [[Harald Sund]]]]
[[Fil:Mariakrk1.JPG|thumb|Ruinene av Mariakirken, sett mot nord, vannspeilet som indikerer strandlinjen i middelalderen og bebyggelsen i [[Bjørvika]] i bakgrunnen]]
[[Fil:Mariekirken i Oslo.jpg|thumb|Grunnriss av Mariakirken, fra utgravningene på 1860-tallet]]
[[Fil:Mariakrk2.JPG|thumb|Detalj fra sørveggen, i bakgrunnen [[Norges Statsbaner|NSB]]s tidligere verksted]]
'''Mariakirken i Oslo''' (i norrøne middelalderkilder som oftest skrevet ''Mariu kirkja'', ''Marie kirke'' og ''Marikirke'') var en kirke i [[middelalderen]]s [[Norge]] og dessuten en stor [[Mariakirkens prostilen|jordegodseier]] og en mektig politisk institusjon. Mariakirken var det kongelige kapell, hadde sitt eget [[domkapitel]] og hadde en viktig funksjon i riksstyret ettersom Mariakirkens prost fra 1314 som fast ordning («til evig tid»), frem til noen år etter [[reformasjonen]], også var [[Norges rikes kansler]] og storseglbevarer (oppbevarer av [[rikssegl|rikets segl]]). I og med dette regnes Oslo som Norgesveldets rikshovedstad fra 1314. Kansleren var den eneste faste institusjon i riksstyret med sete i Norge, og fungerte som en statsadministrasjon i middelalderens Norge, etterhvert hovedsakelig på det rettslige området. Mariakirken hadde en religiøs funksjon, men hadde størst betydning som politisk institusjon og statsadministrasjon i tiden frem til [[reformasjonen]]. Mariakirken var helt fristilt fra kirkeorganisasjonen ellers (og mer spesifikt fra Oslo-biskopen) fra 1308 og dens presteskap tilhørte den kongelige [[kapellgeistlighet]]en, bare underlagt kongen.<ref name="Bagge"/> I domkapittelet og dermed lederskapet ved Mariakirken satt prosten som formann sammen med flere [[kannik]]er, og både prosten og kannikene var avlønnet med hvert sitt [[prebende]]. Under seg hadde de andre geistlige som vikarier, diakoner og klerker. Hele presteskapet ved Mariakirken hadde høy rang i det verdslige aristokratiet fra 1300. Selve kirkebygningen ble revet i 1542 og domkapittelet smeltet sammen med [[Hallvardskatedralen|Oslo domkapitel]] i 1545. Mariakirkens prostigods eksisterte derimot i lang tid etter reformasjonen. Restene av Mariakirken er idag synlige som [[ruin]] i [[Middelalderparken]]. Kong [[Håkon V Magnusson]] og hans [[dronning Eufemia]] er begge begravet i Mariakirken, der de også ble viet.

== Bygning ==
Kirken ble antakelig reist først som en liten trekirke rundt [[1000-tallet]]. Rundt [[1100-tallet]] ble det bygget en enskipet steinkirke med [[Kor (arkitektur)|kor]] og [[apsis]]. Den fikk etter hvert et vesttårn. En større ombygging på [[1200-tallet]] gav kirken et nytt [[gotisk arkitektur|gotisk]] [[Kor (arkitektur)|kor]], og etter den store ombyggingen på [[1300-tallet]] ble den bygget opp i [[tegl]], hvor skipet var utvidet vestover og med to store tårn mot vest og et nytt og stort korsformet kor. Etter denne ombyggingen ble kirken en av de største og mest praktfulle kirker i Norge.<ref name="Bagge" />

Helt fra 1000-tallet hadde kirken ligget i umiddelbar nærhet av kongsgården og muligens vært kongens spesielle kapell.<ref name="Bagge" />

Kirken ble stukket i brann av [[Sverige|svenskene]] i forbindelse med angrepet i [[1523]]. Etter [[reformasjonen]] ble den så forfallen at den ikke kunne repareres og ble derfor revet i 1542. Senere, da byen ble flyttet etter bybrannen [[1624]], ble området tildekket og brukt som jordbruksareal. Utgravninger ble gjennomført i [[1867]] under ledelse av [[Nicolay Nicolaysen]], i [[1935]] under ledelse av [[Gerhard Fischer]] og i [[1961]]&ndash;[[1963]] under ledelse av [[Håkon Christie]].

Kirken kan i dag sees som ruin i [[Middelalderparken]].

== Geistlighet ==
Kirkens presteskap bestod, i samme rekkefølge som sin rang, av en [[prost]], i tillegg av flere [[kannik]]er, vikarier, [[diakoner]] og andre klerker. Mariakirken nøt godt av omfattende kongelige privilegier og gaver, og forvaltet et stort jordegods, som bestod [[Mariakirkens prostilen|Mariakirkens prostigods]], kommunsgodset og prebendegodset. Prosten og kannikene fikk sin inntekt fra [[prebende]]r, som var bestemte deler av godset som prosten og kannikene disponerte personlig på samme måte som [[jorddrott]]er. Vikariene fikk sin lønn fra vikarieparter, som var vesentlig mindre enn kannikenes prebender.<ref name="Bagge2"/>

Presteskapet ved Mariakirken inngikk i den kongelige [[kapellgeistlighet]]en, som gjennom pavelig [[privilegium]] fra 1308 ble helt uavhengig av kirken forøvrig. Ettersom Mariakirken ikke var underlagt Oslo-biskopen hadde Mariakirken sitt eget [[domkapitel]], bestående av prosten og kannikene med prosten som formann. [[P.A. Munch]] har beskrevet kapellgeistligheten som en motvekt mot det verdslige aristokrati med en sterkere lojalitet til kongemakten og et sterkere tjenesteelement enn både det verdslige og det ordinære kirkelige aristokrati. Ved [[Håkon V Magnusson]]s store privilegiebrev 22. juni 1300 ble hele presteskapet ved Mariakirken ''[[ex officio]]'' innlemmet i det verdslige [[aristokrati]] og gitt meget høy rang; prosten ble gitt [[lendmann]]s rang, [[kannik]]ene («prester med prebender») ble gitt [[ridder]]s rang, vikarier og [[diakon]]er ble gitt [[Hird og hirdmenn|hirdmann]]s rang og andre klerker ble gitt [[kjertesvein]]s rang.<ref name="Bagge">[[Sverre Bagge]]: «[https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 Kanslerembedet og Mariakirken i Oslo] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/673/Kanslerembedet%20og%20Mariakirken%20i%20Oslo%201314%20-%201350.pdf;jsessionid=0C29B9C52A6CCE9B0F04438EF8E0D9BE.bora-uib_worker?sequence=1 |date=20140518115727 }}», ''Oslo bispedømme 900 år'', Universitetsforlaget, Oslo 1975, s. 143-61.</ref><ref name="Bagge2">[[Sverre Bagge]]: ''Den kongelige kapellgeistlighet 1150–1319'', Universitetsforlaget, 1976, ISBN 9788200014584, s. 175</ref> I privilegiebrevet<ref>[http://www.hist.uib.no/grunnfag/kjelder/1300_gave.htm Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo]</ref> het det at:
[[Fil:Håkon Magnusson.JPG|thumb|left|Mariakirkens store velgjører [[Håkon V Magnusson]]]]
:''Vi gjør også kjent for lagmennene våre og alle andre menn hvilken rett vi har gitt hver av dem eller hvilken rang de skal ha, utenfor hirden og innenfor. Og til kunngjøring om hvordan enhver av dem skal tildømmes sin rett, skal den lærde mann som er eller blir deres formann, ha lendmanns rett med all sømd, men de prester som har prebender der, [skal ha] ridders [rett], men vikarier og diakoner hirdmanns [rett], men alle klerker ellers slik [rett] som kjertesveinene våre.''

I privilegiebrevet het det at «de lærde menn som der tjener Gud og den hellige Maria» fikk disse og andre friheter «for alltid». Privilegiebrevet bad også etterfølgerne om å respektere privilegiene som var fastsatt i brevet «på alle punkter».

I 1314 forordnet kongen at prosten ved Mariakirken «til evig tid» skulle være [[Norges rikes kansler]]. Kanslerens oppgaver bestod bl.a. i å være en av kongens fremste rådgivere, ta vare på riksseglet og stå for utferdigelsen av kongens brev, føre regnskap over kongens gods og inntekter og være kongens [[sendemann]] innenfor og utenfor riket. Han skulle videre ifølge forordning av 1302 tilhøre den indre kjerne i en eventuell formynderregjering dersom kongen var mindreårig og i 1319 nevnes den daværende kansler og prost ved Mariakirken [[Ivar Olavsson]] først av de åtte, tydeligvis fremtidige formyndere, som avla ed på å opprettholde kong Håkons bestemmelser om riksstyret.<ref name="Bagge" /><ref name="Bagge2" /> Håkon fryktet etter alt å dømme en reaksjon fra det verdslige aristokratiet etter sin død, og bestemmelsen om at prosten ved Mariakirken skulle ha kanslervervet «til evig tid» var etter alt å dømme et forsøk på å forhindre dette.<ref name="Bagge" />

[[Sverre Bagge]] skriver at «det er mulig at vikarene ved Mariakirken, bl.a. på grunn av sin verdslige rang og sine oppgaver i kongens tjeneste har hatt høyere stilling enn det var vanlig ved andre kapitler. I alle fall finner kongen det i 1348 nødvendig å innskjerpe at kannikene på alle måter skal ha høyere rang og at de alene skal bestemme over kirkens gods».<ref>Bagge 1976 s. 176</ref>

==Etter reformasjonen==

Ordningen med at kanslerembedet ble innehatt av prosten ved Mariakirken holdt seg med noen avbrudd frem til reformasjonen. I 1545 ble Mariakirkens domkapitel oppløst, gudstjenestene opphørte og Mariakirkens prestekollegium smeltet sammen med Oslo domkapitel, og prestene gjorde siden tjeneste ved Domkirken ([[Hallvardskatedralen]]). Kannikene beholdt likevel sine prebender og Mariakirkens prostigods fortsatte å bestå, selv om selve kirkebygningen hadde blitt revet. Prostestillingen ved Mariakirken forsvant da domkapittelet ble nedlagt, og kanslerembedet ble deretter innehatt av representanter for den verdslige adelen. Ved den norske adels privilegiebrev i 1591 ble det fastsatt at kansleren skulle velges av og blant adelen i Norge. De norske kanslerne etter 1547 ble likevel i lang tid etter reformasjonen ofte forlenet med det gamle prostigodset. Således var [[Jens Bjelke]] «befalingsmann over Mariakirkens prostigods» drøyt hundre år etter at Mariakirken ble revet.

== Navnet ==
I [[Diplomatarium Norvegicum]] (DN) er navnet på kirka aldri skrevet med a. ''Mariakirken'' eller ''Mariakirka'' forekommer altså ikke. I DN finnes navnet som regel i dativ. ''Mariu kirkiu'' er hovedform fram til ca. år 1400, senere er Mariæ og Marie kirkiu vanligst. Eksempler fra DN:
{| border="0"
|-----
|
* ''Mariukirkiu'' (DN 24. november 1299)
* ''Marie kirkiu'' (DN 8. mai 1307)
* ''Mariukirkiu'' (DN 21. februar 1311)
* ''Mariekirkiu'' (DN 14. april 1321)
* ''Mariekirkiu'' (DN 29. april 1321)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 22. september 1324)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 17. oktober 1325)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 5. mars 1327)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 1328)
* ''Mariukirkiu'' (DN 1329)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 23. mars 1331)
* ''Mariukirkiu'' (DN 13. april 1331)
* ''Mariukirkiu'' (DN 21. april 1331)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 2. august 1331)
* ''Mariukirkiu'' (DN 30. desember 1332)
* ''Mariekirkiu'' (DN 3. april 1334)
* ''Mariukirkiu'' (DN 29. desember 1337)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 10. mars 1340)
* ''Mario kirkiu'' (DN 2. april 1340)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 23. april 1340)
|
* ''Mariukirkiu'' (DN 18. februar 1348)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 20. februar 1348)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 2. august 1354)
* ''Mariukirkiu'' (DN 17. august 1365)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 20. november 1368)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 30. november 1368)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 20. januar 1371)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 13. april 13727
* ''Marikirkiu'' (DN 26. august 1375)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 2. februar 1376)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 26. januar 1376)
* ''Mari kirkiu'' (DN 29. april 1381)
* ''Mario kirkio'' (DN 16. juni 1383)
* ''Mari kirkiu'' (DN 15. april 1386)
* ''Marie kirkiu'' (DN 2. april 1388)
* ''Mariu kyrkio'' (DN 23. november 1389)
* ''Marie kirkiu'' (DN 12. juni 1390)
* ''Mari kirkiu'' og ''Marie kirkia'' (DN 10. august 1390)
* ''Marj kirkiu'' (DN 26. februar 1391)
* ''Mariekirkiu'' (DN 11. juni 1395)
|
* ''Mariæ kyrke'' (DN 1. august 1438)
* ''Mariæ Kircke'' (DN 6. juli 1442)
* ''Marie kirkia'' (DN 26. juni 1448)
* ''Mariæ Kircke'' (DN 1451)
* ''Mariæ kirkæ'' (DN 18. februar 1468)
* ''Marie kirkio'' (DN 30. februar 1471)
* ''Mariæ Kircke'' (DN 11. juli 1478)
* ''Mario kirke'' (DN 25. september 1489)
* ''Marie kirke/kirkie'' (DN 22. mars 1490)
* ''Marie kirke'' (DN 27. oktober 1490)
* ''Marie kirkiu'' (DN 10. juli 1492)
* ''Mariu kirkiu'' (DN 19. mai 1495)
* ''Marikirck'' (DN 9. mars 1499)
* ''Marie kirkio'' (DN 27. januar 1500)
* ''Marie kirkio''  (DN 14. juni 1500)
* ''Marie kirkio'' (DN 9. november 1503)
* ''Marie kirkio'' (DN 19. desember 1505)
* ''Marie kirkio'' (DN 18. februar 1509)
* ''Marie kircke'' (DN 18. april 1512)
* ''Marikirke'' (DN 7. juli 1534)
* ''Marikirke'' (DN 5. september 1539)
* Mariakirken (DN 19. mars 1889)
|}

==Kulturminne==
Mariakirken er et kulturminne og har nummer [http://www.kulturminnesok.no/kulturminnesok/kulturminne/?LOK_ID=42178 42178] i [[Riksantikvaren]]s kulturminnebase.
== Se også ==
*[[Middelalderparken]]
*[[Middelalderbyen Oslo]]
*[[Håkon V]]

==Litteratur==
*[[Gerhard Fischer]], ''Mariakirken i Oslo'', Oslo, Foreningen til fortidsminnesmerkers bevaring, 1926

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==
* {{Kulturminne|42178}}

{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderbyen Oslo]]
[[Kategori:Gamlebyen (Oslo)]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Etableringer på 1000-tallet]]
[[Kategori:Opphør i 1523]]
[[Kategori:Kulturminner i bydel Gamle Oslo]]
[[Kategori:Byggverk tegnet av Harald Sund]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Oslo]]
[[Kategori:Kirkeruiner i Norge]]