Redigerer Mariakirken i Bergen

{{Infoboks kirke
| endringer = Utvidet 1198, Restaurert 1248, 1860-1874
| viettil = [[Jomfru Maria]]
| kirkegård = Gammel kirkegård ikke i bruk, gravstøtter fra 1700 og 1800-tallet
| periode = [[Romansk arkitektur|Romansk]] med [[Gotisk arkitektur|gotisk]] kortilbygg
| arkitekt = Bygghytte
| teknikk = Mur, hvelv
| materiale = Kleberstein
| mål = Hel lengde 40m, skip 23m, bredde 18m
| tårn = To vesttårn
| portal = Fire, sørportalen romansk, bevarte kapiteler
| kor = Gotikk 17mx10m
| skip = Midtskip, to sideskip
| prekestol = Hollandsk, Hemisfære med stjernetegn, statuer av dyder.
| døpefont = 1865-1869, arkitekt [[Christian Christie|Christie]]
| alter = Alterskap, sengotikk, Maria omgitt av helgener og apostler, laget 1470-80, Tysk
| diverse = Murmalerier i skip og sideskip, statuer av apostler i koret. Kirkens eksteriør er skadet av eksos og sur nedbør
| zoom = 16
}}
'''Mariakirken''' er en [[langkirke]] med [[basilika]]form fra 1180 i [[Bergen]]. Kirken gikk til innpå 1800-tallet også under navnet '''Tyskekirken''',<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strand, Odd | utgivelsesår = 1976 | tittel = Det gamle Bergen | isbn = 8271310100 | utgivelsessted = no# | forlag = Bergens tidende | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016080908129 | side = 5}}</ref> ettersom de tyske [[Hansaforbundet|hanseatene]] på [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] pliktet å tilhøre dens [[Mariakirken prestegjeld|menighet]]. Mariakirken har to [[vesttårn]] som var unikt for norsk [[Middelalderen|middelalder]],<ref name="Ekroll2000" /> skipet er [[romansk]] og koret [[gotisk arkitektur|gotisk]]. Med 200 sitteplasser (antall sitteplasser er justert etter renoveringen 2015) er den minste av de tre bevarte middelalderkirkene i Bergen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/10/19/mariakirken-i-bergen/|tittel=Mariakirken i Bergen|besøksdato=2024-09-17|fornavn=Egil Foldøy og Grete|etternavn=Fjeldtvedt|språk=nb-NO|verk=oVe}}</ref> Den ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i 1955.<ref name="Mariakirken i Bergen" />  Bygget ble renovert 2010-2015.

Mariakirken er den best bevarte middelalderkirke i Bergen. [[Bergen domkirke|Domkirken]] og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] er så endret at deres middelalderske form er vanskelig å påvise. Tårnfoten og korkapellet fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter]] er bevart. Rester av øvrige middelalderkirker er påvist ved utgraving eller er sporløst forsvunnet.{{Sfn|Liden|1990|s=42}}

==Historie==
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040033 (cropped).jpg|thumb|left|Horisontalsnitt, blyanttegning, [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]Tidlig i middelalderen (slutten av [[vikingtiden]]) gikk [[Vågen (Bergen)|Vågens]] strandlinje minst 100 meter lenger inn, noen steder nesten til Øvregaten. Kjøpmannsgårdene på Bryggen ble stadig bygget lenger ut i Vågen slik at bryggekanten ble stadig lenger unna Øvregaten.<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013020106052|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Herteig, Asbjørn E.|forlag=[s.n.]|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1961}}</ref> Bryggekanten har med tiden blitt flyttet stadig lenger ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]] slik at området mellom gaten og sjøen var smalere i middelalderen enn i dag.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> Mariakirken ble reist på en morenebanke knapt 45 meter fra sjøen og kirkegården gikk nesten til fjæren omtrent der [[Bryggens Museum]] slutter mot øst.<ref name=":2" /> Mariakirken raget i middelalderen trolig høyt over den lave trehusbebyggelsen og handelsbodene langs Øvregaten og dannet det visuelle endepunktet for byens hovedgate.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060803012|tittel=Bryggen i Bergen|forfatter=Trebbi, Marco (1941-)|forlag=ARFO|isbn=8291399042|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}} 

Hans-Emil Lidén antar at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest. [[Bernt Lorentzen]] antok at byens kjerneområde var ved Mariakirken og at byen ekspanderte mot [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]], mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig.{{Sfn|Liden|1990|s=19-20}} [[Øystein Ekroll]] skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll20002">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] nevnes første gang i [[Heimskringla]] (Snorres kongesagaer) i forbindelse omkring 1160 og er den første Bergens-kirken som nevnes i sagaene.<ref name="Bergenskartet">[http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=1&id=26 Bergenskartet] lest 4. mai 2013.</ref><ref name=":12">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref><ref name=":23">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Byloven tyder på at Nikolaikirken hadde et offisielt preg og den kan ha vært en hovedkirke i Bergens tidlig historie.<ref name=":24">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name=":13">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Like vest for Mariakirken var den lille Lavranskirken (10 x 8,4 meter, en av byens minste) og 60 meter sør for Mariakirken var Peterskirken (rester utgravd ved Schøtstuene).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> De fleste middelalderkirkene i Bergen hadde enkelt rektangulært grunnplan uten særskilt utbygg for koret. Mariakirken og trolig Kristkirken var de eneste med basilikaform. I middelalderen var trolig korskirken størst (40 meter lang etter utvidelsen av kore), mens Korskirken var 39 meter lang. Mikaelskirken kan vært omkring 35 meter. Domkirken (Olavskirken i Vågsbunnen, da en fransiskanerkirke) er over 60 meter etter utvidelse.{{Sfn|Liden|1990|s=42-45}}

På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Mariakirkens sogn er omtalt i kildene første gang i 1390.{{Sfn|Liden|1990|s=9}} Kirken ble overført til kongen etter at den siste tyske handelsstue var avviklet. Det ble holdt gudstjenester på tysk til 1868. St. Marias sogn opprettet i 1874 omfattet nordlige del av Øvregaten og sidegater.{{Sfn|Liden|1990|s=11}}

Utgravinger i 1974 under kirkegulvet avdekket spor av et eldre bygg, trolig en kirke.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} 

Studier av byggematerialer og utførelse har påvist tre byggetrinn i primærbygget: (1) eldste del av koret og sideskipsmurene til portalen på sørsiden. (2) bygging av tårnpilarene og arbeid på vestfronten. (3) fullføring med bygging av midtskipets øvre deler og tårnene.{{Sfn|Liden|1990|s=12-13}}

=== Opprinnelse og middelalder ===
Mariakirken regnes som den eldste intakte bygningen i Bergen.<ref name="Heldal" />{{rp|20}}<ref name="Mariakirken i Bergen" /> [[Øystein Ekroll]] omtaler Mariakirken og [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] som jevngamle.<ref name="Ekroll2000" /><ref name=":0" /> Begge kirkebyggene regnes å være ferdige før begivenhetene omtalt i [[Sverres saga]] i 1181. Korskirken på sin side har vært skadet av branner flere ganger og lite av det opprinnelige er bevart. Mariakirken derimot har unngått de fleste branner siden [[middelalderen]] og har således vært lite endret siden 1270.<ref name="Ekroll2000">{{ Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref><ref name="Heldal" /> Bygget ble skadet ved brannen i 1198 og brannen i 1248.{{Sfn|Liden|1980|s=9}} 

Ifølge arkitekturhistoriker Ole Egil Eide ble Mariakirken antagelig påbegynt noe etter Korskirken. Oppføring av Mariakirken ble innledet omkring 1140, mens [[Korskirken (Bergen)|Korskirken]] ifølge Eide trolig ble påbegynt i 1120 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Arkitekturhistoriker knuser myten om at Mariakirken ble oppført tidligere enn Korskirken. – Den er best bevart, men ikke eldst. … Ifølge arkitekturhistorikeren ble Korskirken påbegynt sent på 1120-tallet eller tidlig på 1130-tallet, og stod ferdig rundt 1150. Mariakirken ble ifølge Eide påbegynt i 1140-årene, og stod ferdig slik vi kjenner den i dag rundt 1270.}}</ref> Utgravinger under Mariakirken har påvist grunnmur fra det som trolig var et tidligere kirkebygg<ref name="Heldal" /> eller et påbegynt, uferdig bygg av stein. Kvadersteinene rundt portalen i nordre sideskip er av ujevn størrelse og form, og Hans-Emil Lidén tror at disse steinene er gjenbrukt fra et eldre bygg. Det er påvist store mengder kleberfliser på tomten noe som tyder på at kvadersteinene ble finhugget på byggeplassen.<ref name="Liden" />

Det er ikke kjent hvem som bygget Mariakirken. Stilistiske elementer tyder på inspirasjon fra [[Nord-Italia]] eller [[Rhinen|Rhinens]] omland via [[Lund domkirke]] der stenhoggere fra kontinentet har kommet. Andre ornamenter er typiske for engelske bygg på 1100-tallet. Dette kan bety kirken er oppført i to perioder eller det kan bety at arbeidere fra forskjellige områder har arbeidet sammen.<ref name=":1" />

Etter brannen i 1198 fikk skipet trolig krysshvelv og korets hvelv ble trolig bygget opp på nytt i endret form. Veggene ble delvis revet og bygget opp igjen etter brannen. Det sørlige tårnet ble trolig bygget etter brannen i 1198 og forhøyet etter brannen i 1248 (begge tårnene ble da 27 meter høye målt til gesimsen).{{Sfn|Liden|1990|s=20-23}}

Den ligger ved nordenden av [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]] som er like gammel som byen og var byens ''Strete'' i middelalderen. I middelalderen var Mariakirken skilt fra kongsgården på [[Holmen (Bergen)|Holmen]] av det fuktige området Veisan som senere ble gjenfylt.<ref name="Ekroll2000" /> De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirken på Holmen i Bergen|Kristkirken på Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i middelalderen i Bergen (hovedsakelig i perioden 1120-1180) og bare 3 av disse eksisterer (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]).<ref name="Heldal">{{ Kilde bok | forfatter = Heldal, Tom  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd | isbn = 8273260593 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Nord 4 | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037 | side = }}</ref> I tillegg er tårnfoten fra [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nonneseter klosterkirke]] bevart, klosteret lå utenfor byen.<ref name="Liden" /> Mariakirkegården var i byens første tingsted (frem til 1300-tallet) og Maria gildeskåle (forsamlingslokale) lå like ved.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060604016|tittel=Norges kulturhistorie|etternavn=Semmingsen|fornavn=Ingrid|forlag=Aschehoug|isbn=8203098193|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1979}}</ref>{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Byloven av 1276 nevner Maria gildeskåle som sete for lagretten.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016112948504|tittel=Håndbok i middelaldersk kulturhistorie|forlag=Bryggens Museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

Arkitekturhistoriker [[Hans-Emil Lidén]] skriver at Mariakirken må ha vært et ambisiøst prosjekt med basilikaform (tre skip) og to tårn i vestfronten. En slik utforming var vanlig bare for domkirker og store klosterkirker andre steder i Europa. Kirken var plassert sentralt i den daværende byen og med en storslått utforming, Lidén antar derfor at den var planlagt tidlig i byens historie og tenkt som byens hovedkirke. Vestfront med to tårn med forhall i mellom var vanlige i kongelige bygg, der kunne kongen ha en opphøyd plass på et galleri over forhallen. I muren over arkadebuene ble det lagt inn ganger i murverket med åpninger («triforieåpninger») mot midtskipet.<ref name="Liden">{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 2000 | tittel = Mariakirken i Bergen | isbn = 8291948062 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Mangschou | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011083006002 | side = }}</ref> [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] kan også ha hatt basilikaform.{{Sfn|Liden|1990|s=44}}

=== Hansatid ===
Kirken var sognekirke for de tyske kjøpmennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den overdradd kongen etter at de siste [[Bryggen|bryggegårdene]] var blitt solgt. Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007112304023|tittel=Mariakirken i Bergen|etternavn=Liden|fornavn=Hans Emil|forlag=Fortidsminneforeningen og Kirkevergen i Bergen|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> På kart fra 1757 kalles den ''Tydske Kirke'', og på kart fra [[1864]] er den angitt som ''St. Mariæ Kirke''.<ref>[https://www.bergenskart.no/portal/apps/sites/#/bergenskart/app/6a2f21465d86402ca3fc326eaf884f8a ''«Historiske kart»'' — Bergenskart.no]</ref> Martinskirken var på 1400-tallet sognekirke for sørlige del av Bryggen/Øvregaten. Menighetene var for en stor del inndelt etter grupper: tyske og norske, og de tyske var inndelt etter kjøpmenn og håndverkere. Nikolaikirken kan ha vært sognekirke for nordmenn som fortsatt bodde i området. Da tyske kjøpmenn etterhvert ble enerådende på Bryggen falt dette sammen med geografisk inndeling. [[Aslak Bolt]] lot i 1408 de tyske kjøpmennene overta forvaltningen av Mariakirken (med gods og inntekter) og fikk forslagsrett ved ansettelse av prester.{{Sfn|Liden|1990|s=22-23}} Martinskirken ble ikke gjenreist etter brannen i 1702 og da ble Mariakirken sognekirke for alle tyske kjøpmenn.{{Sfn|Liden|1990|s=24}}

[[Hansaforbundet|Hansakjøpmennene]] tilegnet seg Mariakirken med makt i 1408, mens Bergens biskop hadde rett til å utpeke og avsette prester. Etter reformasjonen begynte tyskerne å velge prester selv, men underlagt norsk kirkelig og verdslig jurisdiksjon.{{Sfn|Liden|1980|s=11}} Flere av de tyske [[prest]]ene anerkjente hverken [[lensherre]] eller [[biskop]] som styresmakt. [[Lojalitet]]en deres lå hos det hanseatiske kontoret. Presten Wolfgang Siegfried ved Mariakirken ble avsatt av kongen i 1587 på grunn av «slet Levned  med Æden, Drikken, Skjænden og anden Letfærdighed», mens presten Johan Nyehoff til sist måtte bøye seg for [[Peder Jenssøn Schjelderup|biskop Schjelderup]].<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 126), Samlaget, Oslo 2014, ISBN 978-82-521-8426-642-43</ref> Mariakirken eide i 1350 13 gårder på til sammen 72 månedsmatbol og senere kom inntekter fra gårder på Bryggen og jordeiendom ved Øvregaten.{{Sfn|Liden|1990|s=26}} I 1767 oppgis at Mariakirken eide 6 gårder eller gårdparer i Osterfjorden og i Sunnfjord samt grunn i Bergen.{{Sfn|Liden|1990|s=31}}

Presten Melkior Pillegrim ved [[Martinskirken (Bergen)|Martinskirken]] som tyskerne også brukte til sognekirke til 1702 da Martinskirken brant,<ref>https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/84400</ref> ble avsatt i 1559 og måtte dra hjem til Tyskland. En tredje kirke, Hallvardskirken, var fra 1321 sognekirke for de tyske [[skomaker]]ne, men den sørget [[Christoffer Valkendorf]] for å ta tilbake som sognekirke også for byens øvrige befolkning fra 1559.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424681</ref>

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref>

Mariakirken unngikk brannen i 1702 etter innsats av kommandanten på Bergenhus. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.{{Sfn|Liden|1990|s=14}}

=== Nyere tid ===
I 1859 ble tårnet mot sør revet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1407611 ''«Mariakirken»'' — Bergen byleksikon]</ref> Bygget ble restaurert under ledelse av [[Christian Christie]] 1863-1876.{{Sfn|Liden|1980|s=9}} Kirken stod med ett tårn frem til [[1876]] da det nye var på plass.<ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-s-121.html ''«Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870.»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048a.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon a)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref><ref>[http://marcus.uib.no/instance/photograph/ubb-kk-1318-0048b.html ''«Mariakirken med ett tårn. 1867, versjon b)»'' — Marcus - Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen]</ref>

Mariakirken ligger bak den nordligste delen av Bryggen som [[Bybranner i Bergen|brant]] ned til grunnen i 1955.<ref name="Mariakirken i Bergen">[http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm Mariakirken i Bergen] {{Wayback|url=http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/mariakirken2.htm |date=20090618122239 }}</ref>

Mellom 2010 og 2015 var kirken stengt for renovering. Arbeidet kostet omkring 120 millioner kroner.<ref>Bergensavisen:[http://www.ba.no/ny-prest-i-ny-kirke/s/5-8-97970 Ny prest i ny kirke], lest 25. juni 2015.</ref> Bakgrunnen for renoveringen var blant annet frykt for at det ene tårnet skulle rase sammen. Forvitringen av bygget skyldes blant annet [[forurensing]] og vibrasjoner fra [[trafikk]]en rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/mariakirken-kan-rase-sammen-1.210026|tittel=Mariakirken kan rase sammen|besøksdato=2020-01-12|forfattere=|dato=2006-02-16|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Kirkevergen mener skadene på kirken skyldes trafikken i området rundt Dræggen - [[forurensning]] og vibrasjoner i grunnen gjør at klebersteinen i det ene tårnet nå står i fare for å rase ut. - Det står og faller med at hele konstruksjonen er stabil. Det er så mye bevegelse i elementene rundt der på grunn av elde og slitasje på byggverket, sier Wik.}}</ref>

<gallery class="center" widths="150px" caption="Historie">
Fil:Utsikt fra Rosenkrantztårnet mot Dreggen og Mariakirken, før 1870. Rettighetshaver til fotoet er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf Marcus Selmer - Skriftlig godkjent for opplasting på Wikipedia.jpg|Mariakirken med 1 tårn under rehabilitering på 1860-tallet, fasaderekken langs Øvregaten bak. {{Byline|[[Marcus Selmer]]}} <small>oppbevart ved [[Universitetsbiblioteket i Bergen|UiB]]</small>
Fil:Scoleus Mariakirken.jpg|Utsnitt av [[Scholeusstikket]], med (C) «''S. Marien, der Teutschen kaufleut kirch''».
Fil:Mariakirken. Tegnet av J.J. Reichborn i 1768.jpg|Mariakirken tegnet av [[J. J. Reichborn]] i 1768.
Fil:Mariakirken in Bergen Norway.jpg|Mariakirken, da kalt Tyskekirken, på et foto fra 1800-tallet.
Fil:Mariakirken renovering 2013.JPG|Restaurering av tårnene avsluttes våren 2013.
</gallery>

==Bygningen== 
[[File:MARIAKIRKEN - an10071205040067 (cropped).jpg|thumb|Grunnplan med koret til venstre (øst) og tårnene til høyre. Tegningen viser også et lavt tilbygg ved korets sørside. Tusjtegning av [[Georg Andreas Bull]], 1855.]]Den eksisterende kirken er et langhus på 23 x 18 meter utvendig og et kor på 10 x 17 meter (opprinnelig 10 x 10 meter). Bygget avviker 20° fra øst-vest orientering.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Mariakirken, Korskirken og Nonneseters klosterkirke ble trolig bygget av håndverkere fra samme miljø.{{Sfn|Liden|1990|s=47}}

=== Stil og utforming ===
Kirken er en [[basilika]]: Den har et langhus med et høyt midtskip og to lavere sideskip med separat tak.<ref name=":1" /> Denne utformingen er typisk for middelalderske [[Katedral|katedraler]]. Midtskipsmurene har arkaderekker med [[pilar]]er forbundet med buer, og triforieganger inne i murverket med todelte åpninger inn mot kirkerommet. Det er ikke klerestorievinduer over triforiegangene, slik det vanligvis er i en basilika.<ref name="ReferenceA" /> Det er klerestorievinduer bare i muren mot sør. Slike vinduer gir kirkerommet i en basilika det typiske overlyset. Vinduene er på innsiden sperret av midtskipshvelvene noe som tyder på at hvelvene ikke er opprinnelige.<ref name=":1" />

Mariakirken er antatt å være bygget en gang på 1100-tallet, sannsynligvis mellom 1130 og 1170. Den har brent ved [[Bybranner i Bergen|bybrannene i 1198 og 1248]]. Etter 1248 ble koret forlenget. Det opprinnelige koret er den delen som ligger vest i koret. Den tilhører klassisk [[romansk arkitektur|romansk]] som var dominerende bygningstradisjonen i Bergen på 1100-tallet. Denne typen ble utviklet i Nord-[[Italia]] på 1000-tallet og spredt nordover via [[Tyskland]] og  [[Lund (by)|Lund]]. [[Lund domkirke]] som er i samme stil, var Norges erkebiskopkirke (1104&ndash;1152) da  Mariakirken ble bygget.<ref name="ReferenceA">Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, ''NORGES KIRKER'' bind 1 Bergen, Oslo 1980</ref> Etter brannen i 1248 ble koret forlenget i gotisk stil som på dette tidspunktet ble innført i Bergen.<ref name="Ekroll2000" /> Øvregaten gjør fortsatt en liten sving rundt hjørnet av Mariakirkens kor som ble utvidet etter brannen i 1248. Korets hjørnet er konkret nevnt i byloven.<ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016010707537|tittel=Gård og grunn i Bergen i middelalderen|forfatter=Lorentzen, Bernt|forlag=John Griegs boktrykkeri|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1952}}</ref>

=== Stein og murer ===
Mariakirken er for en stor del bygd av [[kleberstein]], dels av [[gneis]] og [[kvartsitt]]. Det fantes på 1100-tallet 17 ulike klebersteinsbrudd i Hordaland, og det er identifisert fem ulike typer kleberstein i Mariakirkens originale murverk. Klebersteinsbruddet [[Urda]] på [[Bømlo]] har levert to typer kleber. Lyse klebersteinsbrudd ved [[Lyse kloster|Lysekloster]] har levert mye stein, mens noe er fra Hana i [[Vaksdal]].<ref>[http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi] {{Wayback|url=http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm |date=20051123001435 }}</ref> Det kan være hentet kleberstein fra [[Lindås]], Os og [[Samnanger]]. De eldste delene har trolig best kvalitet, en brunaktig karbonatrik kleber. Enkelte steder, blant annet i tårnene, er det brukt [[grønnskifer]] i stedet. I blant annet koret (innvendig og utvendig på korets eldste del) og sørlige sideskip er det brukt fine, store kvadersteiner (opp til 1,5 meter lange og 50 cm høye). Disse og andre bygningsdetaljer, blant annet portalen på det sørlige sideskipet, tyder på at det var håndverkere med bakgrunn fra [[Lund domkirke]] som utførte arbeidet på Mariakirken og andre steinkirker i Bergen på 1100-tallet.<ref name="Liden" /> Øystein Ekroll beskriver håndverket som ypperlig med bruk av store kvadersteiner, blindbuefriser under gesimsen og attisk baseprofil kjent fra klassiske greske templer.<ref name="Ekroll2000" /> Sidskipene har 1,1 meter tykke murer, midtskipene 1,4 meter, koret 1,5 meter tykke vegger, tårnfotmurene 1,7 meter og vestfrontmuren 2,2 meter.{{Sfn|Liden|1990|s=56}} Kvadermurverket er generelt presist utført med tynne fuger, mens enkelte steder i Mariakirken er det bredere fuger der steinene er av ujevn kvalitet.{{Sfn|Liden|1990|s=58}}

<gallery class="center" widths="150px" caption="Bygningen">
File:Maria.bg - 2.jpg|Mariakirken sett fra sørsiden {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 1.jpg|Mariakirken {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Stmarychurch.jpg|Mariakirken fra en annen vinkel {{byline|Svein-Magne Tunli}}
Fil:Maria.bg - 3.jpg|Sørveggen med portalen {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Mariakirken portal.jpg|Sørportalen med den enslige [[marmor]]søylen lengst til høyre {{byline|Nina Aldin Thune}}
File:MARIAKIRKEN - an10071205040050 (cropped).jpg|Portal i nordlig sideskip, tusjtegning av [[Johan Meyer]], 1897
File:MARIAKIRKEN - an10071205040051 (cropped).jpg|Portal på korets nordside, tusjtegning av [[Johan Meyer]], 1897
</gallery>

===Portaler og tårn===
Tårnene har samme bredde som sideskipene og midtskipet går helt ut til vestfronten, området mellom tårnene (forhallen) ble skilt fra resten av rommet med trinn lavere gulv. Opprinnelig var vestfronten tenkt sammensatt av to kvadratiske tårn og mellom disse skulle det være en forhall litt smalere enn midtskipet. Vestportalen er den enkleste av kirkens portaler og Lidén skriver at den har et uferdig preg.<ref name="Liden" /> Tårnene er trolig opprinnelige og de ble reparert etter brannen i 1248. Vestfronten med to tårn er typisk for katedralarkitektur og ingen annen norsk sognekirke fra middelalderen har en slik vestfront. Opprinnelig var vestfronten uten inngang og en gang i middelalderen ble det slått hull i veggen og tilføyd en vestportal mellom tårnene.<ref name=":1" /> Kirken kan også ha vært planlagt med ett sentralt tårn i vest slik det er vanlig i Norge og denne planen kan ha blitt fraveket etter at muringen av fundament begynte.{{Sfn|Liden|1990|s=49}} 

Kirken har fire portaler i forskjellige stiler og utforming. Den vakreste er den senromanske sørportalen. Den har bevart store deler av dekoren, og er en av de rikeste romanske portalene i Norge. I [[Kapitél (arkitektur)|kapitel]]ene finner to små [[løve]]r med felles hode. Portalbuen har tannsnittbord og innenfor den en romansk rankefrise.<ref name="ReferenceA" /> Den er i fransk eller fransk-engelsk preg til forskjell fra portalene i Nidarosdomen og Stavanger domkirke som har engelsk stil.<ref name=":1" /> I sørportalen finnes bygningens eneste [[marmor]]søyle; kanskje fra bruddet på øyene i [[Nordåsvannet]].<ref>Øivind Ask: «Forteller Mariakirkens spennende historie», ''[[Bergens Tidende]]'' 12. januar 2009</ref> Portalen stikker 22 cm utenfor murveggenes ytre flate.{{Sfn|Liden|1990|s=68}}

Portalen i nordre sideskip er stilistisk eldst: Den har en rett overligger og den dekorative innrammingen flukter med ytterveggen. Portalen i korets nordmur trapper av inn over i tre nivåer slik at selve døråpningen ligger omtrent midt i muren, en utforming som er vanlig norske middelalderkirker.<ref name=":1" />

Det vestlige rundbuede vinduet i sørmuren i koret er eneste bevarte romanske vindu i Bergen. De andre vinduene i kortilbygget har gotisk stil.{{Sfn|Liden|1990|s=69}}

<gallery class="center" widths="150px" caption="Sørportalen">
Fil:Maria.bg - 4.jpg|Mariakirken i Bergen, sørportal {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 7.jpg|Kapiteler sørportalen{{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 6.jpg|Kapiteler sørportalen {{byline|Nina Aldin Thune}}
Fil:Maria.bg - 5.jpg|Kapitel sørportalen {{byline|Nina Aldin Thune}}
</gallery>

==Interiør==
I kirkerommet på midtskipsmurene er det  [[kalkmaleri]]er fra 1400-årene. Disse ble oppdaget rundt [[1930]].  Av de kalkmaleriene som er funnet, er [[Kristi himmelfart]], Dødens triumf, [[Pinse]]underet og [[Korsfestelse]]n. Det sistnevnte er forholdsvis godt bevart, og det er omtrent hundre år yngre enn de andre, fra 1500-årene. Maleriene er i tildels så dårlig stand at det er vanskelig å se nede fra kirkegulvet. Over korbuen henger et krusifiks som trolig ble plassert der av kjøpmenn i Gullskoen rundt 1550.<ref name="Mariakirken i Bergen"/><ref name=":1" /> Sideveggene i skipet har arkadebuer og triforium, men klerestorium mangler.<ref name="ReferenceA"/>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Interiør">
Fil:Mariakyrkja murbogar.jpg|Elevasjon {{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja murmaaleri.jpg|Kalkmaleri av Jesus på korset {{byline|Alfred Diem}}
</gallery>I 1634 fikk Mariakirken 15 legemsstore [[apostel]]statuer med friske farger. Statuene er laget av [[Søffren Oellssen]] fra [[Odense]] og er av de tolv apostlene, samt [[Paulus]], [[Moses]] og [[døperen Johannes]]. I kirken finnes det et [[votivskip]], [[epitafium]] og en rekke malerier.<ref name="Mariakirken i Bergen"/> På 1600-1700-tallet ble veggene dekket med malerier for en stor del epitafier (minnetavler) og mange av disse ble fjernet ved restaureringen i 1860-årene. Maleriene fra den tiden har nordtysk eller nederlandsk preg. Blant annet henger det bilde av kirkens første protestantiske prest Johannes Nyehoff (1548-1573). [[Lambert van Haven|Lambert van Havens]] maleri av prestefamilien Lammers er et sentralt verk i vestnorsk kunst på 1600-tallet. [[Elias Figenschou|Elias Figenschous]] bilder i kirken representerer tidlig barokk i Bergen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=De døde på veggen. Norske epitafier fra perioden 1537–1700|publikasjon=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-3029-2019-02-01|dato=2019-06-20|fornavn=Kaja M. H.|etternavn=Hagen|serie=2|språk=no|bind=102|sider=83–102|issn=0023-5415|besøksdato=2024-09-18}}</ref><ref name=":1" /> Votivskipet antas å være fra 1610.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/stor-vannlekkasje-i-mariakirken-i-bergen_-_-det-oppleves-som-en-katastrofe-1.14452418|tittel=Stor vannlekkasje i Mariakirken i Bergen: – Det oppleves som en katastrofe|besøksdato=2020-01-08|dato=2019-03-01|fornavn=Simen Sundfjord|etternavn=Otterlei|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> På gulvet er det gravsteiner over tyske kjøpmenn og prester fra 1500-1700-tallet; steinene ble samlet og lagt i koret på 1930-tallet. Ved sørmuren står en korstol fra 1589 og en bibel trykket i Nürnberg i 1692.<ref name=":1" />
<gallery class="center" widths="150px" caption="Inventar">
Fil:Mariakyrkja skip 1.jpg|Votivskip{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja Gedenktafel.jpg|Epitafium{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja maalarstykke 1676.jpg|Maleri fra 1676{{byline|Alfred Diem}}
Fil:Mariakyrkja maalastykke 1678.jpg|Maleri fra 1678{{byline|Alfred Diem}}
</gallery>
===Alterskap===
Mariakirken har – i likhet med [[Ringsaker kirke]] – et av de vakreste alterskapene som finnes i noen norsk kirke. Det er antakelig laget i [[Lübeck]] på slutten av 1400-tallet og er typisk for denne perioden. Det er tredelt, og når det er åpent, ser vi inn i en fremstilling av himmelen. Dette ser vi, fordi der er gullgrunn bak figurene som omgir dem med et himmelsk lys. I midten finner vi Maria med barnet. Rundt henne er [[Olav den hellige]], under ham [[Antonius]]. På den andre siden finner vi de hellige [[Katarina av Alexandria]] og under henne [[Dorotea av Cesarea]] i [[Kappadokia]]. På fløyene finner vi alle [[apostlene]], unntatt [[Judas]] som er erstattet med [[Apostelen Paulus|Paulus]]. Når skapet er lukket finner vi malerier på baksiden med [[Juleevangeliet|Jesu fødsel]], [[De vise menn]]s tilbedelse av Jesusbarnet, [[Birgitta av Vadstena|Birgittas]] visjon slik hun fikk den på er [[Pilegrim|pilegrimsreise]] til [[Betlehem]] i 1372, og den såkalte [[Gregormessen]]. Korsfestelsesscenen over er en senere tilføyelse. Fløyene kan svinges slik at skapet åpnes og lukkes; etter tradisjonen var det åpent bare ved høytider. Baksiden av fløyene har fire enklere malerier som er synlige når skapet er lukket.<ref name="ReferenceA"/><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://blogg.forskning.no/religion-og-kulturmoter/mariakirkens-alterskap--hva-forteller-det/1610004|tittel=Mariakirkens alterskap – hva forteller det?|besøksdato=2024-09-17|dato=2019-12-16|fornavn=Sigbjørg Ladstein|etternavn=Berge|språk=nb-NO|verk=blogg.forskning.no}}</ref>
<gallery class="center" widths="150px" caption="Alterskap">
Fil:Bergen mariakirken altertavle.jpg|Mariakirken i Bergen, interiør med alterskap {{byline|Morten Dreier}}
Fil:Bergen mariakirken altertavle2.jpg|Alterskapet{{byline|Morten Dreier}}
</gallery>

===Prekestolen===
Mariakirken fikk i 1676 en meget særpreget [[prekestol]] gitt til kirken av noen av byens hanseatiske kjøpmenn. Det er ukjent hvem som laget den og hvor den ble laget. Prekestolen er laget i til dels eksotiske materialer, blant annet [[skilpadde]]skinn, og det regnes med at den er av hollandsk opprinnelse. I taket på prekestolen er det en gullkule som skal representere [[Jorden]] og en himmelhvelving med bl.a. [[stjernetegn]]ene inntegnet. Selve prekestolen er dekorert med de kristne [[dyd]]er i form av 8 (opprinnelig 9) kvinneskikkelser.<ref>Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.</ref> Prekestolen består av selve stolen med trapp og en [[baldakin]] med kristusfigur.<ref name=":1" />
<gallery class="center" widths="150px" caption="Prekestolen">
Fil:Bergen mariakirken prekestolen.jpg|Prekestolen{{byline|Morten Dreier}}
Fil:Mariakyrkja preikestolshimling.jpg|Prekestolhimlingen {{byline|Alfred Diem}}
</gallery>

=== Orgelet ===
Mariakirkens menighet var fullt fornøyd med orgelet sitt, da plutselig den tysk-evangeliske menigheten i [[Oslo]] tilbød Bergen kommune et nytt [[orgel]] til Mariakirken til [[Festspillene i Bergen|Festspillene i mai 1974]]. Tidsfristen var meget knapp, men tyskerne ville betale for innkjøp av orgel og [[frakt]]en, så lenge Bergen kommune betalte for monteringen. Arkitekt [[Sverre Fehn]] ble tildelt oppdraget med å inkorporere det nye orgelet i bygningen. Fehn tegnet en spiraltrapp opp til galleriet for å speile prekestolens trapp, men tilpasningen til det gamle bygget var svært krevende, og han leverte tegningene for sent. Bergen kommune anså seg da fritatt fra å betale, og Fehn måtte true med rettssak. Da orgelet ankom, viste det seg å være bygd for en mye større kirke, og uten hensyn til Fehns anvisninger. Direktøren for [[Vestlandske kunstindustrimuseum]], [[Peter Anker]], skapte avisoverskrifter ved å kalle det nye orgelet for «en [[voldtekt]] mot kirken», og [[riksantikvar]] [[Roar Hauglid]] påpekte at kommunen skulle ha rådført seg med ham i forkant. Også [[Arbeiderpartiet|Ap]]-politiker Kristen Hatlevik i Bergen [[formannskap]] og [[bystyre]] kalte saken «en [[skandale]]» og uttalte: «Det nye orgelet har hittil kostet Bergen kommune 667.000 kroner.» Kommunen var blitt forespeilet at den skulle betale kr 145.000 og den vesttyske kirken 168.000 [[D-mark]]. Saken endte med at det nye orgelet ble demontert.<ref>[[Nicholas H. Møllerhaug]]: «Tysk orgelgåve skapte baluba i Mariakirken», ''[[Bergensavisen]]'' 28. august 2021</ref> Et nytt orgel var først på plass i Mariakirken i 2015.<ref>[https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/Bergen/menigheter/bergen-domkirke-menighet/turisme/Turistinformasjon/arkitektur-og-inventar/ Nytt orgel i 2015]</ref>

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Norske middelalderkirker i stein]]
* [[Katolske klostre i Norge]]

==Litteratur==
* Kloster, Robert, ''Mangforld og Enhet, En analyse av Mariakirkens prekestol fra 1677'', Bergen, Oslo, Tromsø. 1980.
* {{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1980 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205123675 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011033008022 | ref={{SfnRef|Liden1980}}  }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norges kirker. 3. Bergen | isbn = 8205173893 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019 | ref={{SfnRef|Liden1990}} }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Kulturminne|84395}}
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20041118154112/http://fuv.hivolda.no/prosjekt/cathrinesnipsoyr/MARIAKIRKEN.htm Mariakirken]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20041126050059/http://home.hib.no/ansatte/tto/NT-bok_2000/Mariakirken.html  Bilder fra Mariakirken]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051201131804/http://home.hib.no/ansatte/tto/NT-bok_2000/Mariakrk_Bg02.jpg  Bilde av alterskapet lukket].
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20060210031800/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FMariakirken+i+Bergen&sortby=name&order=asc  Flere bilder av Mariakirken]
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20051123001435/http://bergenmuseum.uib.no/nettutstillinger/geologi/mariakirkens_geologi/index.htm fra Brudd til Bygning, Mariakirkens geologi]

{{Kirker i Bergen domprosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Portal|kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kirker i Bergen]]
[[Kategori:Kunsthistorie]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Basilikaer i Norge]]
[[Kategori:Christian Christie]]
[[Kategori:Johan Meyer]]
[[Kategori:Romanske kirker i Norge]]
[[Kategori:Kirker i Bergen domprosti]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:Mariakirker]]