Redigerer Maria budskapsdag

[[File:El GRECO (Domenikos Theotokopoulos) - Annunciation - Google Art Project.jpg|250px|thumb|«Bebudelsen» av [[El Greco]] fra ca. 1590-1603.  Engelen [[Gabriel]] oppsøker jomfru Maria og forteller at hun skal bli med barn, unnfanget ved Den hellige ånd. I kristen ikonografi symboliserer [[Due (symbol)|duen]] «Den hellige ånd» og [[Lilje (figur)|liljer]] «jomfruelighet».]] 

'''Maria budskapsdag''', også kjent som '''marimesse''', '''marimesse om våren''', '''vårfrumess''', '''Maria bebudelse''' og '''Herrens bebudelse''', på [[latin]] '''Annuntiatio Beatæ Mariæ Virginis''', har tradisjonelt vært en viktig [[merkedag]] i [[kirkeåret]]. Den blir markert omkring [[25. mars]], ni måneder før [[første juledag|juledagen]].

Marimesse feires til minne om «Maria bebudelse», som er omtalt i [[Evangeliet etter Lukas|Lukas-evangeliets]] 1. kapittel, versene 26–56.<ref name="Nettbibelen">{{kilde www|url=//www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=Luk+1%2c+26-32&type=and&book2=-1&searchtrans= |tittel= Lukas 1,26–32: «Budskapet til Maria» |utgiver=Bibelselskapet |besøksdato=2020-12-17}}</ref> «Budskapet til Maria» er hendelsen da erkeengelen [[Gabriel]] kom til [[jomfru Maria]] og bebudet at hun skal bli med barn unnfanget ved [[Den hellige ånd]]. Den unge jomfruen fikk dermed bud om [[Jesus Kristus|Jesu]] fødsel. [[Jomfrufødsel]]en er en av de viktigste [[doktrine]]ne i [[kristendom|den kristne tro]]. 

«Maria bebudelse» er et vanlig motiv i [[kirkekunst]]en og i [[kristen ikonografi]].

== Datoen ==
Opprinnelig har Maria budskapsdag blitt feiret 25. mars, som er 274 dager før [[jul]], jevnfør det gamle navnet ''Conceptio Christi''. Ut fra denne datoen ble da Jesus født etter 39 fullgåtte uker, pluss én dag, det vil si én uke før termin etter dagens tabeller.<ref>{{kilde www|url=http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2220340 |tittel=Duration of human singleton pregnancy. A population-based study |utgiver=National Library of Medicine |besøksdato=2020-12-17}}</ref> 

Dagen ble feiret som [[Nytt%C3%A5r|nyttårsdag]] i deler av Europa fram til 1582, men i forbindelse med overgangen til [[den gregorianske kalenderen]] ble nyttår flyttet til [[1. januar]]. I Storbritannia og i koloniene, inkludert det senere USA, ble offisielle dokumenter datert med årsskifte 25. mars helt fram til 1752.  Unntaket er Skottland, som innførte 1. januar som nyttårsdag i 1600. 

== Bevegelig helligdag ==
[[Fil:Annunciation Melozzo da Forli Pantheon.jpg|thumb|upright|Maleri i [[Pantheon (Roma)|Pantheon]] i Roma som skildrer Maria budskapsdag. Av [[Melozzo da Forlì]] (ca. 1438-1494).]]
[[File:Master Georgius Annunciation.jpg|thumb|upright|«Maria budskapsdag» malt av den polske kunstneren [[Mistrz Jerzy]] (Mester Georgius) i 1517.]]
[[File:Jacek Malczewski - Zwiastowanie.jpg|thumb| upright|«Bebudelsen» av [[Jacek Malczewski]] (1854–1929) ble malt i 1923 og befinner seg i [[Nasjonalmuseet i Warszawa]].]]
Ettersom den 25. mars ofte faller i [[påske]]uken, ble det laget regler for å flytte Maria budskapsdag til en passende dato der den kunne markeres på behørig vis.  I [[Christian Vs Norske Lov]] av 1687 fastslås det at «Mariæ Bebudelsis Dag […] skal holdis paa Palme-Løverdag, dersom den indfalder paa Palme-Søndag, eller derefter».<ref>{{kilde www|url=https://www.hf.uio.no/iakh/tjenester/kunnskap/samlinger/tingbok/kilder/chr5web/chr5_02_04.html |tittel=Christian Vs Norske Lov, 2. bok 4. kap. |besøksdato=2020-12-17}}</ref> Det betyr at dersom lørdag før [[palmesøndag]] falt på den 25. mars eller tidligere, skulle Maria budskapsdag feires denne dagen. 

Som følge av [[festdagsreduksjonen]] i 1771 ble ikke Maria budskapsdag lenger regnet som helligdag.  Etter dette ble dagen mange steder betraktet som en [[prikkedag]], en «halv-helligdag» da tjenestefolket skulle ha fri og minst mulig skulle gjøres.<ref name=GS>{{Kilde bok| forfatter=Hallvard M. Hoftun| utgivelsesår=1981| tittel=Suldal kultursoge. Gamle Suldal| utgivelsessted=| forlag=Suldal kommune| side=226-227| isbn=}}</ref>  I [[den norske kirke]] ble markeringen flyttet til femte søndag i [[fastetiden|fasten]]. I 1977 ble markeringen lagt til søndagen nærmest 25. mars, det vil si den søndagen som faller mellom 22. og 28. mars. Unntak er de år da denne søndagen er palmesøndag eller påskedag, da legges Maria budskapsdag til femte søndag i faste.<ref>[http://www.kirken.no/?event=showwordFolder&FamID=8324 Kirken.no, Kirkeleksikon]</ref> Dette medfører at dagen faller på følgende datoer:

* søndag {{Maria budskapsdag|{{CURRENTYEAR}}}} {{CURRENTYEAR}}
* søndag {{Maria budskapsdag|{{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}}} {{#expr:{{CURRENTYEAR}}+1}}

[[Den katolske kirke]] feirer fortsatt dagen den 25. mars, med følgende unntak: «Hvis dagen faller i den stille uken eller Påskeuken, feires den mandag etter Hvitesøndag, 2. søndag etter påske. Faller den sammen med en fastesøndag, feires den mandagen etter.»<ref>[http://www.katolsk.no/biografi/mar25.htm Herrens bebudelse] (Feil referanse.  Finner ikke sitatet på oppgitt side i dag.)</ref>

[[Den ortodokse kirke|Den gresk-ortodokse kirke]] feirer alltid dagen 25. mars.

== Se også ==
* [[Primstav]]
* [[Maria besøkelsesdag]]
* [[Bebudelsen (Campin)|«Bebudelsen»]], malt av Campin
* ''[[Gabriel's Message]]'' (Birjina gaztetto bat zegoen, julesalme til baskisk folketone
* [[Maria bebudelses kirke]], gresk-ortodoks kirke i Thor Olsens gate i Oslo

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060824202345/http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=LUK&chapter=1 Bibelen.no Luk.1.26-56]
*Hva betyr jomfru Marias bok i bebudelsen? ''Religionsoraklene''. https://religionsoraklene.no/hva-betyr-jomfru-marias-bok-i-bebudelsen/

{{Helligdager i Norge}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Jomfru Maria]]