Redigerer Margit Lindegård Solem

{{infoboks biografi}} 
'''Margit Inger (Mai) Lindegård Solem''' (født [[4. juli]] [[1919]], død [[15. mars]] [[1968]] på [[Tjøme]] i [[Vestfold]]), også kjent under psevdonymet ''Synnøve Christensen'', var en norsk skuespiller og forfatter.

Hun var datter av sjåfør Hans Frithjof Lindegaard og Gerda Lindegård. Hun var gift to ganger, fra 1942 til 1948 med forfatteren, oversetteren og redaktøren [[Waldemar Christoffer Brøgger]]<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Waldemar_Br%C3%B8gger|tittel=Waldemar Christoffer Brøgger|besøksdato=26.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=Norsk biografisk leksikon|sitat=}}</ref> og senere med legen [[Odd Solem (psykiater)|Odd Solem]].

== Skuespiller ==
Fra 1935 til 1943 var hun skuespiller ved Det Nye Teater.<ref name="rfr1">{{Kilde www|url=https://snl.no/Mai_Lindeg%C3%A5rd|tittel=Mai Lindegård|besøksdato=26.08.2016|forfattere=|dato=|forlag=Store Norske Leksikon|sitat=}}</ref> Hun medvirket i 1938 i den norske filmen «[[Lenkene brytes]]», og står oppført på rollelisten som ''Mai Lindegård''.

== Forfatter ==
I 1940 debuterte hun som romanforfatter med boken ''Jeg lever videre''. Dette er en tidstypisk roman for unge kvinner, der forteller-jeget «Inger Sofie Wilhelmine Holter» i en frisk og humoristisk tone forteller om sin familie og sitt liv, som ikke er fritt for motgang. I 1943 flyktet Mai Lindegård til Sverige der hun fortsatte forfatterkarrieren. Ved siden av forfattere som [[Nordahl Grieg]], [[Sigrid Undset]], [[Cora Sandel]], [[Johan Borgen]], [[Sigurd Hoel]] og [[Inger Hagerup]] ble hun i 1943 publisert i antologien ''Utenfor norskegrensen - norske forfattere i dikt og prosa'' som ble utgitt på Bonniers forlag i Sverige. Med bidraget «En liten historie» står hun oppført under forfatternavnet ''Synnøve Christensen.'' I denne novellen skriver hun innledningsvis om verdenssituasjonen i 1943, der fire millioner jøder og halvannen million polakker allerede var blitt myrdet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020501051|tittel=Utenfor norskegrensen - norske forfattere i dikt og prosa|etternavn=|fornavn=|utgiver=Norsk-svensk kunstnerkrets/Bonniers förlag|år=1943|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref name="rfr1" />

Etter at det ble fred i Norge i 1945 vendte hun tilbake til hjemlandet. Hun utga både romaner, noveller og en barnebok på norske forlag. Den svenske lyrikeren [[Gunnar Ekelöf]] omtalte henne i en av sine bokanmeldelser for Bonniers Litterära Magasin (BLM) som en «Oslo-bohem», og skrev at hun var en forfatter «allvarligt att rekna med».<ref>{{Kilde www|url=http://ipad.dagbladet.no/kultur/2005/04/25/429720.html|tittel=Poeten som bokleser|besøksdato=26.08.2016|forfattere=Fredrik Wandrup|dato=25.04.2005|forlag=Dagbladet|sitat=|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160923192455/http://ipad.dagbladet.no/kultur/2005/04/25/429720.html|arkivdato=2016-09-23}}</ref>

=== Bibliografi (utvalg) ===

==== Som Mai Lindegård ====
* 1940 ''Jeg lever videre'' (roman)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072908003|tittel=Jeg lever videre|etternavn=Lindegård|fornavn=Mai|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1940|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

==== Som Synnøve Christensen ====
* 1943 ''Ja, jag är en norsk kvinna''
* 1943 ''Det kommer dagar efter dessa'',
* 1944 ''Förbrända hjärtan''
* 1945 ''Sønn av første ekteskap'', omslagsillustrasjon av [[Fredrik Matheson]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021601030|tittel=Sønn av første ekteskap|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Gyldendal Norsk forlag|andre=Omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson|år=1945|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1947 ''Mor Maria'' (roman bygget over fortellingen om Jesu mor. Boken ble utgitt på nytt i 1966 av [[Den norske bokklubben]]. Ifølge vaskeseddelen fra 1966 ble førsteutgaven utgitt samtidig i Danmark, Sverige og Norge, og vant da en skandinavisk litteraturpris.)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012901039|tittel=Mor Maria|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|år=1947|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052100064|tittel=Mor Maria|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Den norske bokklubben|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1950 ''Kaleidoskop'' (noveller), omslagsillustrasjon av [[Johnny Halvorsen]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010120906053|tittel=Kaleidoskop|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|andre=Omslagsillustrasjon av Johnny Halvorsen|år=1950|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1955 ''Døtrene Lindeman<sub>:</sub> roman fra [[rokokko]]<nowiki />tiden'', omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022201085|tittel=Døtrene Lindemann|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Gyldendal Norsk Forlag|andre=Omslagsillustrasjon av Fredrik Matheson|år=1955|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1952 ''Det tause huset'' (roman)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041201031|tittel=Det tause huset|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Gyldendal|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1966 ''Urnene'' (roman), omslagsillustrasjon av [[Terje Fuglseth]]. Boken bærer dedikasjonen «Til min mann lege Odd Solem - til minne om lagmann [[Erik Solem]]»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006110800009|tittel=Urnene|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=Gyldendal|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
* 1966 ''Lille myggeben'' (barnebok), med illustrasjoner av [[Maria Veronica Solem]] (kalt «nos» på bokens kolofonside)<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102008030|tittel=Lille myggeben|etternavn=Christensen|fornavn=Synnøve|utgiver=n.w. damm og søn|andre=Illustrert av Maria Veronica Solem ("nos")|år=1966|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>
Mange av hennes bøker er oversatt til andre språk. 

== Bestyrer av behandlingshjem for barn ==
I 1949 kjøpte Mai Lindegård og hennes ektemann, legen Odd Solem, gården «Eidene» eller «Eiane» på [[Tjøme]]. Der etablerte de «Mai Lindegaards Stiftelse, dr. Solems Klinikk for nervøse barn», og drev Norges første behandlingshjem for barn med psykiatriske lidelser. Institusjonen tok imot barn av begge kjønn, og ekteparet Solem var sammen ansvarlige for driften frem til Mai Lindegård Solem døde. I 1974 ble eiendommen skjenket til [[Norges Røde Kors]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.heiasentrene.no/historien-om-eidene.286403.au.html|tittel=Heiasentrene (Norges Røde Kors Opplevelser)/Historien om Eidene|besøksdato=26.08.2016|forfattere=Norges Røde Kors|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Filmperson}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Solem, Margit Lindegård}}
[[Kategori:Norske skuespillere]]
[[Kategori:Norske forfattere]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Tjøme kommune]]
[[Kategori:Personer fra Færder kommune]]