Redigerer Margarete Gröwel

{{Språkvask}}{{infoboks politiker
| fsted = [[Hamburg]], [[Det tyske keiserrike]]
| dsted = [[Salzburg]], [[Østerrike]]
|}}
'''Margarete Gröwel''' (født [[14. august]] [[1899]] i [[Hamburg]], død [[20. januar]] [[1979]] i [[Salzburg]]) var en [[Tyskland|tysk]] lærer som ble en politiker ([[Deutsche Zentrumspartei|DZP]], [[Christlich Demokratische Union|CDU]]).<ref name="MGlautMuntz"/> Senere, i 1953, ble hun den første kvinne til å tjenestegjøre i den tyske [[Konsulat|konsulattjenesten]] i [[Houston]].<ref name=helmut.stubbe.da.luz.3-451-20805-9.s227/>

== Liv ==

=== Tidlige år ===
Margarete Gröwel ble født i [[Hamburg]]. Hun var utdannet lærer og underviste ved en [[Den katolske kirke|katolsk]] skole for gutter i byens [[St. Georg (Hamburg)|St. Georg]]-område. Etter at de katolske skolene i Hamburg ble nedlagt i 1934, registrerte hun seg som student ved [[Universität Hamburg|Universitetet i Hamburg,]] hvor hun studerte [[filologi]], [[historie]], [[etnologi]] og [[filosofi]]. Hun hadde fremgang med sine studier og i 1937 fikk en doktorgrad, med etnograf-antropolog [[Georg Thilenius]] som hennes veileder. Hennes avhandling omhandlet problemer i forhold til utdanning av barn av [[Urfolk i USA|«indiansk» (amerikanske urfolk)]] herkomst i [[USA]].<ref name="Vierhaus2002"/> Etter å ha tatt de nødvendige eksamener jobbet hun ved en lærerhøyskole og ved en [[Realskole|videregående skole]] i Hamburg.

=== Offentlig tjeneste ===
Som en ung kvinne under [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimar-årene]] var Gröwel engasjert i veldedige og kvinners sosiale velferds-foreninger. Hun var også politisk engasjert, og ble med i det katolske [[Deutsche Zentrumspartei|senterpartiet]] i 1921 eller 1924. En innflytelsesrik politisk mentor var [[Hedvig Fuchs]].<ref name="HFlautRHB"/> I årene før 1933 var hun aktiv i Foreningen for tyske kulturelle forhold i utlandet (''«Verein für Deutsche Kulturbeziehungen im Ausland»'' / VDA), Windhorst League (''«Windthorstbund»'') og den katolske tyske lærerinneforeningen (''«Verein der katholischen deutschen Lehrerinnen»'' / VKDL). I 1939 byttet hun fra VKDL til den nasjonalsosialistiske lærerforeningen (''«[[Nasjonalsosialistiske Lehrerbund]]»'' / NSLB). (Selv om medlemskap i NSLB ikke var obligatorisk, det hadde ved dette tidspunktet blitt i praksis den eneste tillatte foreningen som representerer lærere.)

Aktiv deltakelse i kvasi-politiske foreninger under Weimar-årene bidro til å plassere henne på en liste over potensielle offentlige mål hos nazistene. Det [[20. juli-attentatet|mislykkede attentat]] mot [[Adolf Hitler|Hitler]] ble etterfulgt av en massearrestasjoner av personer som var identifisert som anti-nazistiske. Den overveldende majoriteten av de som ble arrestert (i hva som kom til å bli kjent som "[[Aktion Gitter]]") hadde vært aktive som medlemmer eller tilhengere av det [[Kommunistische Partei Deutschlands|kommunistiske]] eller [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|sosialdemokratiske partiet]] under [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimar-årene]]. En håndfull hadde ikke. Det er ingen indikasjon fra kilder som tilsier at Gröwel noen gang var en kommunist eller sosialist (ei heller nazist), men i løpet av august 1944 ble hun som en av omtrent fem tusen mennesker arrestert.<ref name="AGlautBK"/> Hun ble tatt til en [[Internering|konsentrasjonsleir]] i [[KZ Fuhlsbüttel|Fuhlsbüttel]] på nordsiden av [[Hamburg|byens]] sentrum. Imidlertid ble hun løslatt allerede 29. august 1944.<ref name=helmut.stubbe.da.luz.CDU.1990/>

=== Etterkrigstidens politikk ===
Etter krigens slutt havner hun i den [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|Britiske okkupasjonenssonen]] (etter mai 1949 en del av den [[Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland (Vest-Tyskland)]]. Det var en utbredt oppfatning at det var svikt i de tradisjonelle politiske partiene i å vise en samlet front som hadde muliggjort [[NSDAP|populistiske politikere]] til å ta makten i 1933, og den [[Christlich Demokratische Union|Kristne Demokratiske Union (CDU)]] ble opprettet i 1945, som for å omfavne hele paletten av sentrister og moderate høyreorienterte politiske tradisjoner. I Hamburg ble Gröwel en av medgrunnleggerne. Hun ble nestleder (samt leder for kvinnekomiteen) i det nye partiet i den [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|britiske sonen]]. På partiets første nasjonale konferanse, som ble avholdt i [[Goslar]] i 1950, ble hun valgt til medlem av partiets nasjonale ledergruppe.<ref name="MGlautKAS"/>

Lokalt, i den tidlige etterkrigstiden tok hun jobb på biblioteket knyttet til [[Museum für Völkerkunde Hamburg]], der hennes tidligere veileder [[Georg Thilenius]] hadde vært direktør i tre tiår frem til 1935. Hun var politisk aktiv lokalt som medlem av bystyret, og som leder i byens kulturelle kommisjonen tett involvert i forhandlingene om kulturelle forhold med [[Ascan Klée Gobert]] og [[Gerd Bucerius]].<ref name=christof.brauers.978-3-89975-569-5.s271/>

=== Etter den politiske perioden ===
I 1953 giftet hun seg med den østerrikske ingeniøren Maximilian Sztollar, da ble hennes navn Margareta Sztollar-Gröwel. Dette falt sammen med avslutningen av hennes direkte politisk engasjement, og hun tjenestegjorde ved det vesttyske konsulære kontor i [[Houston]] i [[Texas]] og var den første kvinne til noensinne å gjøre dette. Hun jobbet for å utvikle de kommersielle forbindelsene mellom Vest-Tyskland og det sørlige USA. Etter sin retur fra Houston hun tok på seg den samme funksjonen nærmere hjemmet, i [[Liège]] i [[Belgia]], der hun tjenestegjorde mellom 1962 og 1964.

== Referanser ==
<references>
<ref name="AGlautBK">{{Kilde www|url=http://www.kas.de/wf/de/71.8752/}}</ref>

<ref name=christof.brauers.978-3-89975-569-5.s271>Christof Brauers: Die FDP in Hamburg 1945 bis 1953. M-Press Meidenbauer, München 2007, {{ISBN|978-3-89975-569-5}}, p. 271.</ref>

<ref name=helmut.stubbe.da.luz.3-451-20805-9.s227>Helmut Stubbe da Luz: Margareta Gröwel. In: Günther Buchstab u.a. (Hrsg.): Christliche Demokraten gegen Hitler: Aus Verfolgung und Widerstand zur Union. Herder, Freiburg 2004, {{ISBN|3-451-20805-9}}, p. 227.</ref>

<ref name=helmut.stubbe.da.luz.CDU.1990>Helmut Stubbe da Luz: Union der Christen – Splittergruppe – Integrationspartei. Wurzeln und Anfänge der Hamburger CDU bis Ende 1946. Dissertation, Universität Hamburg, 1990.</ref>

<ref name="HFlautRHB">{{Kilde www|url=http://daten.digitale-sammlungen.de/~db/bsb00000004/images/index.html?nativeno=N3_5}}</ref>

<ref name="MGlautKAS">{{Kilde www|url=http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-wahl-zum-ersten-cdu-bundesparteivorsitzenden/|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2017-10-01|arkiv-dato=2016-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161129210218/http://www.konrad-adenauer.de/biographie/lebensstationen/adenauers-wahl-zum-ersten-cdu-bundesparteivorsitzenden/|url-status=død}}</ref>

<ref name="MGlautMuntz">{{cite web|url=https://www.munzinger.de/search/portrait/Margarete+Gr%C3%B6wel/0/3790.html|title=Margarete Gröwel|work=Biographien|publisher=Munzinger-Archiv GmbH, Ravensburg|accessdate=28. november 2016}}</ref>

<ref name="Vierhaus2002">{{cite book|author=Rudolf Vierhaus|title=Biographisches Handbuch der Mitglieder des Deutschen Bundestages 1949-2002|url=https://books.google.com/books?id=rt6SIMzeOFYC&pg=PA281|date=1. januar 2002|publisher=Walter de Gruyter|isbn=978-3-11-096905-4|page=281}}</ref>

</references>
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Grøwel, Margarete}}
[[Kategori:Personer fra Hamburg]]
[[Kategori:Tyske diplomater]]
[[Kategori:Medlemmer av Forbundsdagen]]
[[Kategori:Tyske politikere]]
[[Kategori:Zentrum-politikere]]
[[Kategori:CDU-politikere]]
[[Kategori:Hamburgske politikere]]
[[Kategori:Fanger i tyske konsentrasjonsleirer]]