Redigerer Margaret Thatcher

{{Infoboks person med verv
| beskjeftigelse = Politiker, advokat, kjemiker<!-- Overstyrer bevisst WD, siden de har veldig mange beskjeftigelser -->
| verv = [[Liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]]
| periode = 4. mai 1979–28. november 1990
| forgjenger = [[James Callaghan]]
| etterfølger = [[John Major]]
| verv2 = [[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative partiets leder]]
| periode2 = 11. februar 1975–28. november 1990
| forgjenger2 = [[Edward Heath]]
| etterfølger2 = [[John Major]]
| verv3 = [[Liste over Storbritannias utdanningsministre|Storbritannias undervisnings- og forskningsminister]]
| periode3 = 20. juni 1970–4. mars 1974
| regjering3 = [[Edward Heath|Heaths regjering]]
| forgjenger3 = [[Edward Short]]
| etterfølger3 = [[Reginald Prentice]]
| verv4 = [[Det britiske parlamentet|Parlamentsmedlem]]
| periode4 = 8. oktober 1959–9. april 1992
| valgkrets4 = [[Finchley]]
| forgjenger4 = [[John Crowder]]
| etterfølger4 = [[Hartley Booth]]
}}
'''Margaret Hilda Thatcher''' (1925–2013) var en [[Storbritannia|britisk]] politiker. Hun var [[liste over Storbritannias statsministre|Storbritannias statsminister]] fra 1979 til 1990 og leder for [[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative partiet]] (toryene) fra 1975 til 1990, i begge vervene som den første kvinnen. Thatcher har fått kallenavnet «jernkvinnen».

Hun var utdannet kjemiker og jurist, og fra 1959 satt hun i [[underhuset (Storbritannia)|underhuset]] i [[Det britiske parlamentet]]. Fra 1970 til 1974 var Thatcher undervisnings- og forskningsminister i [[Edward Heath]]s regjering. I 1975 utmanøvrerte hun Heath som partileder og opposisjonsleder i parlamentet. Thatcher ble første kvinnen som ledet et av de store partiene i Storbritannia.

Thatcher ble statsminister under en økonomisk krise. Hun førte en frimarkedspolitikk og ville dempe arbeidskonfliktene ved å tøyle fagforeningene. Det var i begynnelsen lite populært, men økonomisk oppgang og seieren i [[Falklandskrigen]] førte til et brakvalg for de konservative i 1983. Thatcher overlevde et [[Den provisoriske IRA|IRA]]-terrorangrep i 1984 og vant en politisk seier mot [[National Union of Mineworkers|fagforeningen]] i [[den britiske gruvearbeiderstreiken 1984–1985|gruvearbeiderstreiken]]. Hun ble gjenvalgt i 1987, men [[koppskatt]]en var mislikt, og andre i regjeringen delte ikke hennes skepsis til [[Det europeiske fellesskap|EF]]. Da hennes posisjon ble utfordret i november 1990, trakk hun seg som partileder og statsminister.

Etter å ha trådt ut av underhuset i 1992, ble hun tildelt tittelen [[life peer|baronesse på livstid]] og dermed et sete i [[overhuset (Storbritannia)|overhuset]]. Thatchers helse sviktet, og hun opptrådte sjelden offentlig mot slutten av livet. Thatchers politikk er fortsatt omstridt, men hun regnes både av historikere og i folkemeningen som en av Storbritannias fremste statsministre gjennom tidene.

== Familie, oppvekst og utdannelse ==
[[Fil:Maison natale de Margaret Thatcher, Grantham.JPG|thumb|left|Barndomshjemmet i Grantham.]]

Hun ble født i småbyen Grantham i Lincolnshire. Foreldrene var kjøpmann Alfred Roberts, opprinnelig fra [[Northamptonshire]], og Beatrice Ethel (født Stephenson) fra Lincolnshire.<ref name="Beckett 1-10">{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=1–10}}</ref> Margaret og storesøsteren Muriel Roberts (1921–2004) vokste opp i en leilighet i etasjen over farens grønnsakshandel.<ref name="Beckett 1-10" />

Faren var predikant i den lokale [[metodisme|metodistmenigheten]] og oppdrog datteren i denne tradisjonen, men hun ble [[Den anglikanske kirke|anglikaner]] og medlem av [[Den engelske kirke|statskirken]] senere i livet.<ref name="Beckett 1-10" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Johnson, Maureen|dato=28. mai 1988|tittel=Bible-Quoting Thatcher Stirs Furious Debate|publikasjon=Associated Press}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/9992424/Margaret-Thatcher-her-unswerving-faith-shaped-by-her-father.html|forfatter=Filby, Eliza|dato=14. april 2013|tittel=Margaret Thatcher: her unswerving faith shaped by her father|verk=The Telegraph|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20190205050323/https://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/9992424/Margaret-Thatcher-her-unswerving-faith-shaped-by-her-father.html|arkivdato=5. februar 2019|språk=engelsk}}</ref> Alfred Roberts var medlem av bystyret og et års tid [[borgermester]] i Grantham. Farsslekten hadde bånd til [[Det liberale parti (Storbritannia)|Det liberale partiet]].<ref name="Beckett 1-10" />

På skolen vitnet karakterer og tilbakemeldinger om hardt arbeid. På fritiden drev hun med piano, landhockey, poesi, svømming og friluftsliv.<ref name="Beckett 1-10" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7|side=21–22}}</ref> Hun søkte etterhvert om stipend for å studere kjemi ved [[Oxford University]]. Hun fikk først avslag, men fikk plassen etter at en annen kandidat trakk seg.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=12}}</ref> I 1947 tok hun sin fireårige bachelorgrad med [[laud]]. Mot slutten av studiene spesialiserte hun seg på [[røntgenkrystallografi]] med [[Dorothy Crowfoot Hodgkin|Dorothy Hodgkin]] som veileder.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=16}}</ref>

Hun ble valgt til president i den konservative studenterforeningen Oxford University Conservative Association i 1946.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=20–21}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7|side=28}}</ref> I studietiden ble hun påvirket av verker som [[Friedrich Hayek]]s ''Veien til trelldom'' (1944).<ref>{{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7|side=30}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=17}}</ref>

Etter studiene flyttet hun til [[Colchester]] i [[Essex]] for å arbeide som kjemiker for BX Plastics.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=17}}</ref> Hun meldte seg inn i den lokale konservative velgerforeningen og deltok på partilandsmøtet i 1948.<ref name="Beckett 22">{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=22}}</ref> En av hennes venner fra Oxford kjente også formannen i den konservative velgerforeningen i [[Dartford]] i [[Kent]], som etterlyste kandidater til parlamentet.<ref name="Beckett 22" /> Foreningen ble så imponert at de bad henne stille seg til disposisjon.<ref name="Blundell 36">{{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7|side=36}}</ref>

Hun flyttet til Dartford og begynte som kjemiker i J. Lyons & Co. i [[Hammersmith]]. Sammen med kolleger utviklet hun [[emulgator]]er for iskrem og en pumpeteknikk som la grunnlaget for [[softis]]en.<ref name="Beckett 22" />

== Tidlig politisk karrière ==
Ved parlamentsvalgene i 1950 og 1951 var hun de konservatives kandidat i Dartford, en antatt sikker krets for [[Labour Party|Det britiske arbeiderpartiet]]. Hun var den yngste og den eneste kvinnelige kandidaten.<ref name="Beckett 23-24">{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=23–24}}</ref> Hun tapte begge ganger, men svekket Arbeiderpartiets grep om valgkretsen.<ref name="Beckett 23-24" />

I desember 1951 giftet hun seg med forretningsmannen Denis Thatcher, som hun hadde møtt under en middag i forbindelse med nominasjonen i Dartford. Han hjalp henne også i valgkampene.<ref name="Beckett 22" /><ref name="Blundell 36" /><ref name="Beckett 23-24" /> Han betalte studiene hennes i jus, der hun spesialiserte seg på skatterett.<ref name="Blundell 25">{{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7|side=25}}</ref> Margaret Thatcher fikk advokatbevilling og opptak i [[Inns of Court]] i 1953.<ref name="Blundell 25" /> Samme år fødte hun tvillingene [[Carol Thatcher|Carol]] og [[Mark Thatcher]].<ref name="Beckett 26">{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=26}}</ref>

=== Parlamentsmedlem 1959–1970 ===
Margaret Thatcher stilte ikke ved parlamentsvalget i 1955, fordi det var så kort tid etter tvillingfødselen. Senere samme år tapte hun med knapp margin de konservatives nominasjon foran suppleringsvalget i [[Orpington (England)|Orpington]].<ref name="Beckett 26" /> Deretter søkte hun nominasjon i en antatt sikker krets for de konservative, og klarte med knapp margin å ble nominert i [[Finchley]] i april 1958. Hun ble valgt inn ved parlamentsvalget i 1959.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4|side=27}}</ref>

Hun tok første gang ordet i parlamentet da hun foreslo at offentlige organer skulle holde sine møter for åpne dører. Forslaget ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aitken, Jonathan|år=2013|tittel=Margaret Thatcher: Power and Personality|forlag=A & C Black|isbn=978-1-4088-3186-1|side=91}}</ref> I 1961 brøt hun med partilinjen og stemte for å tillate rising som straffemetode igjen, noe som derimot ikke ble vedtatt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Campbell, John|utgivelsesår=2000|tittel=Margaret Thatcher|bind=1|forlag=Pimlico|isbn=0-7126-7418-7|side=134}}</ref>

I oktober 1961 fikk Thatcher plass på de konservatives fremste benk i parlamentet, idet hun ble assisterende pensjons- og folketrygdsminister under statsminister [[Harold Macmillan]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=4}}</ref> Etter at de konservative tapte valget i 1964, ble hun talskvinne i bolig- og eiendomsspørsmål. Hun markerte seg særlig i ønsket om å la beboere i kommunale boliger bli selveiere. I 1966 ble hun partiets finanspolitiske talskvinne og advarte mot pris- og lønnsregulering, som hun mente ville få utilsiktede skadevirkninger på økonomien.<ref name="Wapshott 64">{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=64}}</ref>

Thatcher var blant de få konservative parlamentarikerne som stemte for å avkriminalisere mannlig homoseksualitet. I 1967 stemte hun for en rett til selvbestemt abort. Hun stemte imot å lempe på skilsmisselovgivningen.<ref name="Thatcher 150-151">{{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1995|tittel=The Path to Power|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-638753-4|side=150–151}}</ref>

I 1967 ble hun plukket ut av USAs ambassade i London til å delta på et seks ukers utvekslingsprogram i ledelse. Nøkkelpersoner i den amerikanske utenrikstjenesten anså henne som en mulig fremtidig statsminister.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Scott-Smith, Giles|utgivelsesår=2003|tittel=“Her Rather Ambitious Washington Program”: Margaret Thatcher's International Visitor Program Visit to the United States in 1967|publikasjon=Contemporary British History|nummer=4|side=65–86}}</ref> Senere det året fikk Thatcher plass i [[skyggekabinett]]et, som nå ble ledet av [[Edward Heath]]. Thatcher hadde først ansvaret for drivstoff- og energispørsmål, senere for transport og undervisning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=65}}</ref>

=== Undervisningsminister 1970–1974 ===
[[Fil:Thatcher-loc.jpg|thumb|upright|Margaret Thatcher i 1975.]]

Under ledelse av Edward Heath vant Det konservative partiet parlamentsvalget i 1970, hvorpå Thatcher ble utnevnt til undervisnings- og forskningsminister. Hennes periode som minister ble preget av at flere lokale skolestyrer la ned sine teoretisk orienterte skoler og erstattet dem med [[enhetsskole]]r, som tilbød både studieforberedende og praktisk orienterte løp. Selv om hun egentlig ønsket å bevare systemet med tre skoleslag,<ref name="Reitan 14">{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=14}}</ref> avslo hun bare 326 av 3&nbsp;612 søknader om lokal omlegging til enhetsskole.<ref name="Marr 248-249">{{Kilde bok|forfatter=Marr, Andrew|utgivelsesår=2007|tittel=A History of Modern Britain|forlag=Pan|isbn=978-0-330-43983-1|side=248–249}}</ref> I løpet av Thatchers periode som minister steg andelen elever i enhetsskoler fra 32 % til 62 %.<ref name="Marr 248-249" />

I løpet av sine første måneder som minister fikk hun medieoppmerksomhet som følge av regjeringens forsøk på å redusere offentlige utgifter. Hun ønsket å prioritere behovene knyttet til selve undervisningen i skolen.<ref name="Reitan 14" /> For å redusere statens utgifter til skolevesenet, avskaffet hun ordningen med utdeling av melk til skoleelever mellom syv og elleve år.<ref name="Wapshott 76">{{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5|side=76}}</ref> Hun mente at få elever ville lide ved krav om egenbetaling, men opprettholdt den gamle ordningen for de yngste elevene av ernæringshensyn.<ref name="Wapshott 76" /> Dokumenter fra regjeringen avslørte senere at Thatcher hadde motsatt seg endringen, men at den hadde blitt tvunget igjennom av finansministeren.<ref>{{Kilde www|url=http://www.independent.co.uk/news/uk/politics/tories-move-swiftly-to-avoid-milksnatcher-tag-2047372.html|forfatter=Hickman, Martin|dato=9. august 2010|tittel=Tories move swiftly to avoid 'milk-snatcher' tag|verk=The Independent|besøksdato=17. april 2013}}</ref> Avgjørelsen høstet stor kritikk fra Arbeiderpartiet og pressen, og gav henne tilnavnet ''Margaret Thatcher, Milk Snatcher'', «melketyv».<ref name="Wapshott 76" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/politics/7932963/How-Margaret-Thatcher-became-known-as-Milk-Snatcher.html|forfatter=Smith, Rebecca|dato=8. august 2010|tittel=How Margaret Thatcher became known as 'Milk Snatcher'|verk=The Telegraph|besøksdato=17. april 2013}}</ref> Hun skal ha vurdert å trekke seg fra politikken etterpå, og skrev senere i sin selvbiografi: «Jeg fikk en verdifull erfaring. Jeg hadde oppnådd en maksimal politisk fordømmelse for et minimalt politisk utbytte.»<ref>{{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2|side=15}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1995|tittel=The Path to Power|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-638753-4|side=182}}</ref>

== Statsminister 1979–1990 ==
[[Fil:Margaret Thatcher (1983).jpg|mini|Thatcher i 1983]]
Margaret Thatcher ble valgt til leder av [[Det konservative parti (Storbritannia)|det britiske konservative partiet]] den 11. februar [[1975]]. Under hennes ledelse vant partiet flertall i [[Underhuset (Storbritannia)|Underhuset]] i tre etterfølgende parlamentsvalg: 
* [[3. mai]] [[1979]] (339 av 650 seter, 43,9&nbsp;% av stemmene)
* [[9. juni]] [[1983]] (397 av 650 seter, 42,4&nbsp;% av stemmene)
* [[11. juni]] [[1987]] (376 av 650 seter, 42,2&nbsp;% av stemmene)

Thatcher reformerte partiets politiske ideologi fra tradisjonell [[konservatisme]] til en radikal økonomisk [[liberalisme]], basert på [[monetarisme]] og tilbud og etterspørsel i et fritt marked. Inspirert av blant annet økonomene [[Friedrich Hayek]] og [[Milton Friedman]] gjennomførte hun omfattende privatiseringer av statseide bedrifter, omfattende skattelettelser og en omfattende omforming av hele det britiske trygde- og velferdssystemet.<ref name="SNLSUT">{{SNL|Storbritannia_under_Thatcher|Storbritannia under Thatcher}}</ref>

Dette skapte til dels sterke reaksjoner blant hennes egne partifeller. Blant annet ble tidligere statsminister [[Edward Heath]] motstander av Thatcher resten av sitt liv. 

Som [[monetarisme|monetarist]] innledet hun sin økonomiske politikk med å øke styringsrenten for å hindre inflasjon. Dette førte til en umiddelbar dobling av arbeidsledigheten fra 1 million til 2 millioner. På partiets landsmøte i oktober [[1980]] ble det spekulert i om regjeringen måtte se seg tvunget til å endre sin radikale politikk, og foreta en såkalt «U-sving». Svaret til Thatcher var entydig og kompromissløst:

{{Sitat|Til dem som holder pusten mens de venter på medienes favorittfrase &ndash; U-svingen &ndash; har jeg bare en ting å si: Dere kan snu hvis dere ønsker. Denne damen snur ikke. (To those waiting with bated breath for that favourite media catchphrase, the "U" turn, I have only one thing to say: "You turn if you want to. The lady's not for turning.)<ref>[http://www.margaretthatcher.org/speeches/displaydocument.asp?docid=104431 1980 Oct 10: Speech to Conservative Party Conference]; margaretthatcher.org</ref>|}}

Dette kom til uttrykk i budsjettet for [[1981]], da merverdiavgiften ble økt midt i en nedgangs-konjunktur, på tross av advarsler i et åpent brev fra 364 ledende økonomer. I januar [[1982]] var inflasjonen under kontroll, og styringsrenten ble senket igjen, mens arbeidsledigheten fortsatte å øke til den nådde 3,6 millioner i [[1983]]. 

Fra [[1986]] til [[1990]] raste arbeidsledigheten nedover, og i [[1999]] var den lavere enn da Margaret Thatcher overtok som statsminister (Pissarides, s. 33). [[Labour Party]] anklaget regjeringen for å ha skapt massiv arbeidsledighet i perioden [[1979]]–[[1983]]. Thatcher svarte at hun ikke hadde «skapt», men synliggjort ''skjult'' arbeidsledighet ved å oppheve ulønnsomme tiltaksjobber som hadde vokst frem under tidligere regjeringer.

Flere av tiltakene hennes skapte sosial uro.<ref name="SNLSUT"/> Thatcher valgte en hard linje i gruvearbeiderstreiken 1984-1985.<ref name="SNLSUT"/> Denne streiken ble utløst av regjeringens forslag om nedleggelse av et stort antall gruver, og privatisering av de resterende 15 gruvene. Det sistnevnte ble da også gjort i [[1994]], under den etterfølgende regjeringen til [[John Major]].

I utenrikspolitikken ble den langvarige politiske krisen i Rhodesia løst i 1981, og endte med svart flertallsstyre under navnet [[Zimbabwe]]. I 1982 gjenerobret Storbritannia [[Falklandsøyene]] etter en argentinsk okkupasjon. [[Falklandskrigen]] ble en militær seier som bidrog til gjenvalget i 1983. I [[1984]] prøvde [[IRA]] å drepe henne under [[Bombeattentatet i Brighton 1984]] rettet mot partikongressen.

I en tale til FNs generalforsamling 8. november 1989 tok Thatcher opp utfordringen med menneskeskapte klimaendringer og foreslo internasjonal innsats for å avverge global oppvarming.<ref>{{Kilde www|url=https://www.economist.com/open-future/2019/11/22/climate-freedom-and-denial-what-green-thatcherism-teaches-us-today|tittel=Climate, freedom and denial: What “Green Thatcherism” teaches us today|besøksdato=9. februar 2020|forfattere=|dato=22. november 2019|forlag=The Economist|sitat=The Iron Lady was no fan of the UN; she hadn’t spoken there for four years. But now she had an issue to address that had “grown clearer than any other in both urgency and importance”, and she needed the whole world to listen. Not the end of communism, or even history itself, as was the fashion, but “the threat to our global environment”. Thatcher thus became the first prominent political leader to warn the world about the danger of climate change, and to outline a strategy to deal with it. The timing of her speech, as communism was crumbling, was no coincidence: she cast climate change as the successor menace to socialism and nuclear annihilation. What she characterised as these “conventional political dangers” appeared to be receding, but now, instead, lay the “prospect of irretrievable damage to the atmosphere, to the oceans, to the earth itself.”}}</ref>

== Død og begravelse ==
Høsten 2008 ble det kjent at Thatcher led av [[demens|aldersdemens]].<ref>{{Kilde www|url= http://www.kjendis.no/2008/08/25/544715.html|tittel= Thatcher lider av demens|besøksdato= 2009-05-03|forfatter= Nordseth, Pål|dato= 2008-08-25|verk= Dagbladet|url-status=død|arkivurl= https://web.archive.org/web/20080904062733/http://www.kjendis.no/2008/08/25/544715.html|arkivdato= 2008-09-04}}</ref><ref>{{Kilde www|url= http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2616116.ece|tittel= Glemmer at mannen er død|besøksdato= 2009-05-03|forfatter= Rønneberg, Kristoffer|dato= 2008-08-25|verk= Aftenposten}}</ref>

Hun døde av [[hjerneslag]] på [[The Ritz Hotel]] i London i 2013, 87 år gammel.<ref>{{Kilde www|url=http://www.telegraph.co.uk/news/politics/margaret-thatcher/9978831/Margaret-Thatcher-dies-of-stroke-aged-87.html|forfatter=Rayner, Gordon; Swinford, Steven|tittel=Margaret Thatcher dies of stroke aged 87|verk=The Daily Telegraph|besøksdato=10. april 2013}}</ref>

Hun ble bisatt i en statsbegravelse fra [[St. Pauls katedral]] den 17. april 2013.

== Utmerkelser ==
[[Fil:Margaret Thatcher awarded Presidential Medal of Freedom.jpg|thumb|George H.W. Bush tildeler Thatcher [[Presidentens frihetsmedalje]] i 1991.]]

Da hun ble undervisnings- og forskningsminister i 1970, ble Thatcher oppnevnt til medlem av [[Det kongelige råd (Storbritannia)|Det kongelige råd]].<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gay, O.; Rees, A.|utgivelsesår=2005|tittel=The Privy Council|publikasjon=House of Commons Library Standard Note}}</ref> To uker etter at hun gikk av som minister, ble hun tildelt [[Order of Merit]].<ref>{{London Gazette|issue=52360|startpage=19066|date=11. desember 1990|accessdate=28. februar 2008}}</ref> Ektemannen Denis Thatcher ble gitt den arvelige tittelen [[baronett]],<ref>[http://www.london-gazette.co.uk/issues/52443/pages/1993 ''London Gazette''], nr. 52443, 7. februar 1991, s. 1.</ref> som sønnen [[Mark Thatcher|Mark]] arvet i 2003.<ref>[http://www.guardian.co.uk/uk/2013/apr/11/mark-thatcher Mark Thatcher's return to the spotlight], ''The Guardian'', 11. april 2013.</ref> I 1992 ble hun selv adlet på livstid og gitt tittelen som [[baron]]esse av Kesteven i Lincolnshire, og således tildelt en plass i Overhuset.<ref>{{London Gazette|issue=52978|startpage=11045|date=26. juni 1992|accessdate=4. januar 2012}}</ref> I 1995 ble hun medlem av den svært prestisjefylte [[Hosebåndsordenen]].<ref>{{London Gazette|issue=54017|startpage=6023|date=25. april 1995|accessdate=28. februar 2008}}</ref>

I 1975 ble hun som første kvinne opptatt som æresmedlem i herreklubben Carlton Club i London.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ungoed-Thomas, Jon|dato=8. februar 1998|tittel=Carlton Club to vote on women|publikasjon=The Sunday Times}}</ref> Hun ble innvalgt i vitenskapssamfunnet [[Royal Society]] i 1983, hvilket skapte debatt blant samfunnets andre medlemmer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Cream of the crop at Royal Society|publikasjon=New Scientist|forfatter=Anonym|nummer=5|dato=7. juli 1983}}</ref>

I 1991 ble hun tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]] av president George H.W. Bush.<ref>{{Cite web|url=http://www.margaretthatcher.org/document/108263|title=Speech receiving Medal of Freedom Award &#124; Margaret Thatcher Foundation|accessdate=21. mars 2012}}</ref> Hun fungerte også som [[The Heritage Foundation]]s øverste beskytter, og tankesmien etablerte i 2005 Margaret Thatcher Center for Freedom.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Ros-Lehtinen, Ileana|dato=13. september 2005|tittel=Honoring the Iron Lady|publikasjon=Washington Times}}</ref>

På Falklandsøyene har Margaret Thatcher-dagen blitt markert den 10. januar hvert år siden 1992, til minne om hennes besøk i 1983.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wheeler, Tony|utgivelsesår=2004|tittel=The Falklands and South Georgia Island|forlag=Lonely Planet|isbn=1-74059-643-9|side=171}}</ref> Thatcher Drive i hovedstaden [[Stanley]] er oppkalt etter henne, såvel som Thatcherhalvøya på [[Sør-Georgia]], hvor de første britiske marinestyrkene ble ilandsatt under Falklandskrigen.<ref>Reuters (6. januar 1992). «Falklands to make 10 January Thatcher Day».</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Beckett, Clare|utgivelsesår=2006|tittel=Margaret Thatcher|forlag=Haus Publishing|isbn=978-1-904950-71-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Blundell, John|utgivelsesår=2008|tittel=Margaret Thatcher: a portrait of the Iron Lady|forlag=Algora|isbn=978-0-87586-630-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Campbell, John|utgivelsesår=2000|tittel=Margaret Thatcher|kommentar=2 bind|forlag=Pimlico|isbn=0-7126-7418-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Evans, Eric|utgivelsesår=2004|tittel=Thatcher and Thatcherism. The Making of the Contemporary World|utgave=2|forlag=Routledge|isbn=978-0-415-27013-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Jenkins, Peter|utgivelsesår=1987|tittel=Mrs. Thatcher's Revolution: Ending of the Socialist Era|forlag=Jonathan Cape|isbn=978-0-674-58833-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Letwin, Shirley Robin|utgivelsesår=1992|tittel=The Anatomy of Thatcherism|forlag=Flamingo|isbn=978-0-00-686243-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Reitan, Earl Aaron|utgivelsesår=2003|tittel=The Thatcher Revolution: Margaret Thatcher, John Major, Tony Blair, and the Transformation of Modern Britain, 1979–2001|forlag=Rowman & Littlefield|isbn=0-7425-2203-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1993|tittel=The Downing Street Years|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-255354-6}}
* {{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1995|tittel=The Path to Power|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-00-638753-4}}
* {{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=1997|redaktør=Harris, Robin|tittel=The Collected Speeches of Margaret Thatcher|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-06-018734-7}}
* {{Kilde bok|forfatter=Thatcher, Margaret|utgivelsesår=2002|tittel=Statecraft: Strategies for a Changing World|forlag=HarperCollins|isbn=978-0-06-019973-9}}
* {{Kilde bok|forfatter=Young, Hugo|utgivelsesår=1989|tittel=The Iron Lady: A Biography of Margaret Thatcher|forlag=Farrar, Strauss & Giroux|isbn=0-374-22651-2}}
* {{Kilde bok|forfatter=Wapshott, Nicholas|utgivelsesår=2007|tittel=Ronald Reagan and Margaret Thatcher: A Political Marriage|forlag=Sentinel|isbn=1-59523-047-5}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{Språkikon|en|Engelsk}} {{Kilde www|url=http://www.margaretthatcher.org/|tittel=Margaret Thatcher Foundation}}

{{Startboks}}
{{Verv to til en|Forgjenger1=[[James Callaghan]]|Hva1=[[Storbritannias statsministere|Storbritannias statsminister]]|Startår1=1979|Sluttår1=1990|Etterfølger=[[John Major]]|Forgjenger2=[[Edward Heath]]|Hva2=[[Det konservative parti (Storbritannia)|Det konservative partiets leder]]|Startår2=1975|Sluttår2=1990}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thatcher, Margaret}}
[[Kategori:Britiske statsministre]]
[[Kategori:Partiledere]]
[[Kategori:Ledere av det konservative parti (Storbritannia)]]
[[Kategori:Hosebåndsordenen]]
[[Kategori:Order of Merit]]
[[Kategori:Britiske baroner og baronesser (ikke-arvelig)]]
[[Kategori:Presidentens Frihetsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Personer fra Falklandskrigen]]
[[Kategori:Personer fra distriktet South Kesteven]]