Redigerer Maren Juel

{{Infoboks biografi
| navn = Maren Juel
| fsted = [[Christiania]]
| dsted = [[Christiania]]
| ektefelle = [[Peder Holter]], Ole Christopher Wessel, [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]
| beskjeftigelse = Godseier
}}
'''Maren Juel''' (1749–1815) var en norsk godseier. Hun var gift tre ganger, først med [[Peder Holter]], deretter med [[Ole Christopher Wessel]], og tredje gang med statsråd [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]]. [[Madam Maren Juels vei (Oslo)|Madam Maren Juels vei]] på [[Ljan]] i Oslo er oppkalt etter henne. Maren Juels Gate på Brekstad i Ørland kommune er også oppkalt etter henne, slik som mange andre andre godseiere som eide Austrått.

== Bakgrunn ==
Maren Juel ble født i Christiania i en velstående familie som den yngste av fem barn. Foreldrene var [[justisråd]], overhoffrettsassessor og trelasthandler Hans Juel (1702–1765) og Else Sophie Dorothea Rasch (1723–1807), datter av [[rektor]] ved [[latinskole]]n i Christiania, Jacob Michelsen Rasch og bispedatteren Anna Christine Deichmann, altså datter av [[Bartholomæus Deichman]]. Hans Juels farfar, Christen Nielsen Juel, hadde også vært ansatt ved latinskolen, nemlig som økonom, og hans hustru, Anne Hellesdatter Hagedorn (d. 1700), var en datter av rådmann i Christiania Helle Berthelsen og Anne [[Thrane]], som annen gang ble gift med Heinrich [[Reichwein]] og tredje gang med Thomas Holst. Hans Juel arvet sin fars skogseiendommer og dessuten en del fra en barnløs tante, så det var en betydelig formue han etterlot til sine barn. Faren, Helle Christensen Juel (1664-1716), var oppkalt etter nettopp rådmannen i Christiania Helle Berthelsen.

Maren Juel var søster til [[Jacob Juel]] (1744–1800), som var [[zahlkasserer]] etter sin svoger Peder Holter. Han ble notorisk ved å begå det antagelig største [[underslag]] i norgeshistorien. I løpet av seks år stjal han {{formatnum:556000}} [[riksdaler]] fra statskassen, tilsvarende fem og en halv tønner [[gull]], eller halvparten av statsinntektene for ett år. Pengene investerte han først og fremst i [[trelast]], og ble Norges nest største trelast[[eksportør]] (etter vennen [[Bernt Anker]]).

I september [[1783]] ble underslaget oppdaget av en utsendt [[revisor]] fra [[København]], og Jacob Juel satt i [[husarrest]]. Da [[bobestyrer]] Bernt Anker ble klar over underslagets omfang, ble Jacob Juel overført til [[Akershus festning]]. Herfra rømte han i september [[1784]] ved hjelp av en utro vakt og falske nøkler. De siste seks årene av sitt liv drev han et [[jernverk]] i [[Värmland]], mens kongen etter seksten års bobehandling satt igjen med et tap på rundt {{formatnum:200000}} riksdaler.<ref>John Train: ''Berømte finansfiaskoer'' (s. 124-7), forlaget Periscopus, Oslo 1993, ISBN 82-7146-056-0</ref> Maren Juel arbeidet aktivt, med støtte fra sine tre ektemenn, for å få broren hjem, men myndighetene i København gav aldri etter for bønnen om [[amnesti]] for Jacob Juel.<ref>http://nbl.snl.no/Jacob_Juel</ref>

== Ekteskap ==
Maren Juel giftet seg i 1771 med den 26 år eldre zahlkasserer og generalkrigskommissær [[Peder Holter]]. Han hadde bygget opp en stor formue på [[trelasthandel]] og eide et stort antall gårder, blant annet [[Hafslund hovedgård|Hafslund]], [[Borregaard Hovedgård|Borregaard]], Stubljan, Hvitebjørn og [[Losby]]. Holter fikk bygget den store hovedbygningen på Stubljan. De fikk ingen barn sammen, så Juel arvet alt da han døde, i 1786. Hun bestyrte godset godt.

Juel giftet seg for annen gang i 1791, med generalauditør [[Ole Christopher Wessel]] (1744–1794), sønn av sogneprest i Vestby, Jonas Wessel, og bror til dikteren [[Johan Herman Wessel]] og matematikeren [[Caspar Wessel]]. Wessel var jurist, og som generalauditør leder for forundersøkelsene og aktoratet ved krigsrettssaker. Ekteskapet ble kort, da Wessel døde bare tre år senere.

Juel inngikk sitt tredje ekteskap i 1796, med [[Marcus Gjøe Rosenkrantz]], som var 13 år yngre enn henne. Han var magistratpresident (tilsvarer borgermester) i Christiania da de giftet seg, men søkte avskjed for å ta seg av sin kones gods. Juel og Rosenkrantz bodde mest på Borregård og Hafslund. I 1799 solgte de Stubljan og Hvitebjørn til Juels niese, Gjertrud Maren Juel, og hennes mann, Lars Ingier. I 1814 spilte Rosenkrantz en fremtredende rolle ved grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, og ble senere formann i den kortlevde norske regjering.

== Forretning og engasjement ==

Maren Juel var med i [[Det Dramatiske Selskab]] som holdt forestillinger forskjellige steder i Christiania før byen fikk et fast [[teater]]. Hun døde barnløs, og testamenterte sine eiendommer til sine bror- og søsterbarn i Norge og Sverige. Godset var stort og komplisert, så det tok hele 30 år før boet var gjort opp.

I [[1788]] tilbød hun et stort parti [[Irland|irsk]] kjøtt til norske tropper som var satt inn i et angrep på Sverige. I [[Odalen]], hennes første manns hjembygd, og etter hans testamentariske forordning, fikk hun satt opp [[kornmagasinet i Odalen|et kornmagasin]] ment som en sikring av folks tilgang på korn i nødstider.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Norsk biografisk leksikon'', Kunnskapsforlaget 1999–2005, {{ISBN|82-573-0734-3}}
* ''Fint folk i bratte bakker: Ljans historie'', Finn Erhard Johannessen, Lise Henriksen, Mentz Schulerud, Oslo 1990, {{ISBN|82-992272-0-8}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Juel, Maren}}
[[Kategori:Norske godseiere]]
[[Kategori:Nordmenn på 1700-tallet]]
[[Kategori:Nordmenn på 1800-tallet]]