Redigerer Mare Nostrum

{{kursiv tittel}}
[[File:RomanEmpire 117.svg|thumb|360px|right|Romerrikets utbredelse i 117 e.Kr.]]
'''''Mare Nostrum''''' ([[latinsk]] for «vårt hav») var det [[Antikkens Roma|romersk]]e navnet på [[Middelhavet]]. I årene etter [[Italias samling]] i [[1861]] ble begrepet gjenopplivet av [[italiensk nasjonalisme|italienske nasjonalister]] som mente at [[Italia]] var [[Romerriket]]s etterfølgerstat.<ref name="Lowe 2002, s. 34">Lowe (2002), s. 34</ref>

==Romersk bruk==
Begrepet «''mare nostrum''» var opprinnelig brukt av romerne til å referere til [[Tyrrenhavet]] etter deres erobring av [[Sicilia]], [[Sardinia]] og [[Korsika]] under [[punerkrigene]] mot [[Antikkens Kartago|Kartago]].
Innen år 30. f.Kr. hersket romerne fra [[Den iberiske halvøy]] til [[Egypt]], og «''mare nostrum''» begynte å bli brukt om hele Middelhavet.<ref>Couperus (1993), s. 32</ref> Andre navn ble brukt, blant annet «''Mare Internum''» (De indre havet); navnet «''Mediterraneum Mare''» var ikke et av navnene som ble brukt derimot, da dette navnet var en [[senlatin|senlatinsk]] oppfinnelse kun kjent brukt godt etter [[Romerrikets fall|Romas fall]].<ref>''[http://www.etymonline.com Online Etymology Dictionary]''. "[http://www.etymonline.com/index.php?term=Mediterranean Mediterranean]". Besøkt 29. august 2011.</ref>

==Nasjonalistisk italiensk bruk==
Med [[italiensk nasjonalisme]]s framvekst under [[Kappløpet om Afrika]] på [[1880-tallet]] ble ønsket om et [[Italias kolonivelde|italiensk kolonivelde]] vanlig.

{{Quote|Selv om [[Tripoli]]s kyst var en ørken, og selv om den ikke vil livnære en eneste bonde eller et eneste firma, må vi fortsatt ta den for å unngå å bli kvalt i ''mare nostrum''.|[[Emilio Lupi]]<ref name="Lowe 2002, s. 34"/>}}

==Fascistisk bruk==
Begrepet ble igjen brukt av [[Benito Mussolini]] i [[fascistisk propaganda]], på lik måte som [[Adolf Hitler]]s ''[[lebensraum]]''. Mussolini ville gjenreise [[Romerriket]]s storhet, og mente Italia var det kraftigste av middelhavslandene etter [[første verdenskrig]].<ref>Anthony Rhodes, ''Propaganda: The art of persuasion: World War II'', s. 70 1976, Chelsea House Publishers, New York</ref> Han erklærte at «det tjuende århundre vil bli et århundre av italiensk makt», og lagde en av de kraftigste marinene i verden for å herske over [[Middelhavet]].<ref>Fleming, Thomas. ''The New Dealers' War''. Perseus Books,2001</ref>

Da [[andre verdenskrig]] brøt ut var Italia allerede en stor middelhavsmakt som styrte nord- og sørkysten av det sentrale havbekkenet. Etter at [[Frankrikes fall]] eliminerte den største trusselen i vest ble den britiske middelhavsflåten, med baser i [[Gibraltar]], [[Malta]], [[Kypros]], [[Egypt]] og [[Palestina-mandatet]] den eneste trusselen mot italiensk sjømakt i middelhavet. Invasjonen av [[Den italienske invasjonen av Albania|Albania]], [[Invasjonen av Hellas|Hellas]] og [[Invasjonen av Egypt under andre verdenskrig|Egypt]], samt [[beleiringen av Malta]] forsøkte å utvide [[aksemaktene]]s kontroll over havet.

Mussolini drømte om å skape et italiensk [[imperium]] i hans ''mare nostrum'', og støttet det fascistiske prosjektet – som skulle realiseres gjennom en fremtidig fredskonferanse etter den forventede aksemaktseieren – om et forstørret italiensk imperium; imperiet ville strekkes seg fra Egypts middelhavskyst til [[Det indiske hav]] ved [[Somalia]] og [[Kenya|Øst-Kenya]]s kyst. Han refererte til tanken om å gjøre Middelhavet til en «italiensk [[innsjø]]». Dette prosjektet ble kjempet mot av [[Kampen om Middelhavet|de allierte marinene til sjøs samt de allierte armeer og motstandsbevegelser på land]]. For eksempel hadde [[Hellas]] uten større vanskeligheter blitt erobret av og inkorporert inn i Romerriket, mens den nye greske staten viste seg å være mer motstandsdyktig, og Hellas forble selvstendig fram til [[Nazi-Tyskland|tyske tropper]] kom til Italias unnsetning. På tross av perioder med suksess oppnådde aldri aksemaktene å oppnå kontroll over havet gjennom [[slaget om Middelhavet]]. Ideen endte da [[Italias fall|Italia ble beseiret i september 1943]].

==Moderne bruk==
Etter [[flyktningsskipbruddet utenfor Lampedusa]] i [[2013]] bestemte den italienske regjeringen å styrke det nasjonale middelhavspatruljeringssystemet med å sette til verks «[[operasjon Mare Nostrum]]», en [[militær]] og [[humanitær]] operasjon for å redde [[flyktninger]] og arrestere bakmenn.<ref>{{cite web |url=http://www.eurasia-rivista.org/loperazione-mare-nostrum/20335/ |title=L’OPERAZIONE MARE NOSTRUM - eurasia-rivista.org |author= |date= |work=eurasia-rivista.org |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20140718050114/http://www.eurasia-rivista.org/loperazione-mare-nostrum/20335/ |archivedate=2014-07-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-01 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140718050114/http://www.eurasia-rivista.org/loperazione-mare-nostrum/20335/ |arkivdato=2014-07-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.eurasia-rivista.org/loperazione-mare-nostrum/20335/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-08-08 |arkiv-dato=2014-07-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140718050114/http://www.eurasia-rivista.org/loperazione-mare-nostrum/20335/ |url-status=unfit }}</ref>

== Se også ==
* ''[[Spazio vitale]]''
* [[Den nistiplede linje]]
== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{cite book |last=Lowe|first=C.J.|title=Italian Foreign Policy 1870–1940|publisher=Routledge|year=2002|isbn=0-415-27372-2}}
*{{cite book |last=Tellegen-Couperus|first=Olga|title=Short History of Roman Law|url=https://archive.org/details/shorthistoryofro0000tell|publisher=Routledge|year=1993|isbn=0-415-07251-4}}
*{{cite web |url=http://pleiades.stoa.org/places/1043 |title=Places: 1043 (Internum Mare) |author=Talbert, R., M. E. Downs, M. Joann McDaniel, B. Z. Lund, T. Elliott, S. Gillies |accessdate=7. desember 2011|publisher=Pleiades }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelhavet]]