Redigerer Mare (mytologi)

[[File:John Henry Fuseli - The Nightmare.JPG|thumb|''The Nightmare'' eller ''Nachtmahr'' fra 1781 er det mest berømte bildet til [[Henry Fuseli]] (Johann Heinrich Füssli). Etter en visning i London i 1782 ble det laget en [[grafikk|gravert kopi]] som gjorde motivet ytterligere kjent. Bildet av en [[incubus]], en middelaldersk marerittdemon, er i moderne tid blitt tolket som en kunstnerisk skildring av [[søvnparalyse]] (søvnlammelse), en skremmende tilstand like før innsovning eller etter oppvåkning med [[hallusinasjon]]er og [[lammelse]]r som gjør det vanskelig å puste.<ref name="Mareritt i våken tilstand">[https://www.nrk.no/trondelag/xl/sovnparalyse-_-marerittet-i-vaken-tilstand-1.12754493 nrk.no 1.10.2016: ''Mareritt i våken tilstand'' (om søvnparalyse)]</ref>]]
'''Mare''' (i østlandske dialekter også ''muru''),  ofte omtalt i bestemt form som '''maren''' eller '''mara''' (eller ''murua''),  er et [[overnaturlig vesen]] i [[norrøn mytologi]], [[slavisk mytologi]] og germansk og slavisk [[folketro]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Vare Arveord: Etymologisk Ordbok (review)|publikasjon=Language|doi=10.1353/lan.2004.0220|url=http://dx.doi.org/10.1353/lan.2004.0220|dato=2004|fornavn=Marc|etternavn=Pierce|serie=4|bind=80|sider=877–878|issn=1535-0665|besøksdato=2020-05-30}}</ref>Maren blir oftest skildret som en kvinnelig [[vette]], en [[demon|kvelerdemon]], som plager sovende folk og dyr, særlig [[hest]]er, ved å trykke på brystet deres, sitte eller ri på dem. Maren kan også sette seg på trær.  Maren har gitt opphav til ordet [[mareritt]] om ubehagelige [[drøm]]mer. Vern mot mara var stål og [[marekvist]].

Ordet ''mare'' kan også brukes som [[skjellsord]] om en plagsom [[kvinne]] eller synonymt med en (trykkende eller knugende) [[plage]].

Forestillingen om å «bli ridd av en mare» er blitt forklart som en kulturell tolkning av [[søvnparalyse]], en tilstand som kan inntreffe straks før innsovning eller etter oppvåkning. Anfallet medfører en kortvarig, fullstendig eller delvis [[lammelse]] av kroppen og ofte også [[hallusinasjoner|syns- og hørselshallusinasjoner]]. Søvnlammelsen kan gjøre det vanskelig å puste og gi en skremmende opplevelse av «mareritt i våken tilstand».<ref name="Mareritt i våken tilstand"/>

==Bakgrunn==
[[File:Johann Heinrich Füssli 014.jpg|thumb|Henry Fuseli (J. H. Füssli): «Nattmaren forlater to sovende kvinner» (''Der Nachtmahr verläßt das Lager zweier schlafender Mädchen'') 1793]]
[[File:Nachtmahr (Abildgaard).jpg|thumb|[[Nikolaj Abraham Abildgaard]]s ''Mareridt'' fra 1800 er en etterlikning av Fuselis motiv.]]
[[File:Augustins - Cauchemar - Eugène Thivier - RI 1156.jpg|thumb|[[Eugène Thivier]] (1845-1920): ''Le cauchemar'' («Trykkemaren»)]]
[[File:Ernst Barlach Der Alb.jpg|thumb|[[Ernst Barlach]]: ''Der Alb'' («Nattalven»),1912]]

I sagn og gammel folketro kan maren være en [[gjenganger]] etter en gammel [[jomfru]], skjebnen kan være kastet på henne ved [[trolldom]] eller det kan være resultatet av en spesiell fødsel. En vanskelig fødsel kunne bli satt igang ved at den fødende krøp gjennom fosterhinnen av et føll, men da ville det barnet som ble født, bli en mare om det var en jente, eller en [[varulv]] om det var en gutt. En mare kunne også filtre sammen [[man]]en på en hest eller hodehåret på mennesker når de sov. Slike [[marefletter]] eller marelokker skulle være umulige å gre ut. Det var også forestillinger om at det var [[nisse]]n som lagde lokker på hestene. Disse ble kalt nisse- eller tussefletter.

=== Mare i folketroen ===
Fra [[Færøyene]] berettet [[V.U. Hammershaimb]] omkring [[1850]] at Marra er et [[troll]], men ligner den vakreste jente. ''«Når folk ligge og sove, kommer hun ind og lægger sig ovenpå den, og trykker dem så hårdt på brystet, at de ikke kunne trække vejret eller røre noget lem; hun sørger da at få sine fingre ind i menneskets mund for at tælle dets tænder, og lykkes dette for hende, dør man strax. Man må derfor søge at få hende bort fra sig; er man da istand at udråbe [[Jesus]]! da må hun fly.  Man synes at være vågen og at se Marra, når hun kommer ind og lægger sig på folk; men man kan ikke gjøre noget til at forsvare sig imod hende...Et godt middel til at forhindre hende fra at komme op i sengen, skal være at sætte sine sko om aftenen således, at hælene vende imod sengen; da skal hun have besvær med at komme op i den seng.»''

[[Holberg]] var huslærer i prestegården på [[Voss]] i årene [[1702]]-04, og beretter i sine memoarer i [[1728]], at han var ''«meget plaget af den Sygdom, man gemænlig kalder Maren, hvilken plager Folk naar de sove om Natten, og ligger sig paa dem, ligesom de havde en tung Byrde paa sig. I gamle Dage bildte man sig ind, at det var Skovtrolde, men, siden Folk ere blevne klogere i de nye Tider, bilde de sig ind, at det er kun visse Matroners og Jomfruers Gnister, der finde Behag i at ride paa Folk, naar de sove.»'' Holberg forteller videre at han forsøkte alle midler for å bekjempe «sykdommen», så som å sette tøflene med hælene inn mot sengen, legge [[stål]] under hodeputen og synge den visen som ble brukt på Peder Paars’ tid; men til sist gav han opp og flyttet fra Voss for å bli «frisk».<ref>''Den nordiske verden 1'' (s. 57-9), Gyldendal 1992, ISBN 87-01-79030-7</ref>

=== Drept av mare ===
[[Snorre Sturlason]] forteller i [[Ynglingesagaen]], kapittel 13, at kong [[Vanlande]] av [[Uppsala]] reiste til kong Snø den gamle i [[Finland]] og giftet seg med kongens datter Driva. Da hun hadde ventet på Vanlande i ti år uten at han kom tilbake slik han hadde lovet, fikk Driva [[seid]]konen Huld til å seide kongen til Finland, alternativt drepe ham. Under seiden ønsket han selv å dra til Finland, men rådgiverne hans holdt ham tilbake, siden de mente han ble utsatt for [[trolldom]]. Vanlande sovnet, men ropte snart at maren tråkket på ham. Folk kom til hjelp, men når de rørte ved hodet hans, tråkket hun ham over leggene så de nesten brakk; og når de rørte ved føttene hans, angrep hun hodet hans til han var kvalt.<ref>http://www.olhov.net/ysaga.html#13.</ref>

===Ordbakgrunn og liknende vesener ===
Ordet ''mare'' er [[germanske språk|fellesgermansk]]. På [[norrønt]] heter det ''mara'', på [[engelsk]] ''nightmare'' og [[tysk]] ''Mahr''. Som det [[irsk|gammelirske]] ''mor-rigain'', det vil si «mare-dronning», og [[Slaviske språk|gammelslavisk]] ''mora'', «[[heks]]», kan ordet føres tilbake til det [[indoeuropeisk]]e ordet ''mora'', «mare», som inneholder den språkhistoriske roten ''mer'' med betydningen «rive opp, gripe». På [[fransk]] er den vanligste betegnelsen ''cauchemar'', der ''cauche'' kommer fra latin ''cakcare'', som betyr «å trykke».

På tysk kalles maren også ''Alp'' og mare-rittet ''Alpen-druck'', der ''alp'' er beslektet med de nordiske ordene [[alv]] (alf) og ellefolk. På tysk er også betegnelsen ''Drude'' eller ''Trute'' vanlig, dels om en trollkvinne eller [[heks]], dels om en mare. ''Drude'' brukes også på [[dansk]]. Det er mulig dette er beslektet med navnet på [[valkyrie]]n [[Trud]], en av guden Tors døtre. Dette gammelnordiske navnet betyr egentlig «den kraftige».

Mare er også en form for [[hest]], og [[hoppe]] heter ''mare'' på engelsk, et ord som går igjen i det norske ''merr'' (norrønt ''merr'' og ''marr''). Da [[Johann Heinrich Füssli]] malte inn et vilt hestehode i sitt berømte bilde «Marerittet» fra 1781, har han spilt på ordlikheten mellom «merr» og «mareritt-mare», selv om opprinnelsen til ordene ikke er den samme.

Ordet gjennfinnes i sammensetninger som mareritt,<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=mareridt&search=SøgOppslagsordet «mareridt» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi 1700-1950)]</ref> [[marekors]]<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=marekors&search=Søg Oppslagsordet «marekors» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi 1700-1950)]</ref> (også i formene «murukross», «maremerke», «marespjøl», det vil si «hekselås» eller pentagram som beskytter mot mareritt), [[marelokk]]<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=marelok&search=Søg Oppslagsordet «marelok» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi 1700-1950)]</ref> og mareknute.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=mareknude&search=Søg Oppslagsordet «mareknude» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi 1700-1950)]</ref> På [[dansk]] har også ordet marminde, som opprinnelig betyr «liten [[havmann]]» eller «[[havfrue]]» (''mar-'' betyr «hav»), i sammenblanding med forståelsen av «mare» også fått betydningen «gammel kjerring», «heks» og liknende.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=mareminde&search=Søg Oppslagsordet «mareminde» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (etymologi 1700-1950)]</ref>

====I eldre mytologi====
Mange kulturer har liknende vesener og fortellinger. Det gjelder også forestillingene om marer. Eksempler er romernes og middelalderens mannlige marerittdemon [[incubus]] («den som ligger i eller oppå») og kvinnedjevelen [[succubus]] («den som ligger under»). Beskrivelsene av mara som rir på sovende menn har dessuten likheter med den bevingede nattdemonen [[Lilith]] i jødisk og kristen folketro. Hun er den opprinnelige kvinnen som ble lagd av jord på samme vis som [[Adam og Eva|Adam]] før [[Eva]].

==Referanser==
<references/>
== Kilder ==
* [[Bengt Holbek]] og Iørn Piø: ''Fabeldyr og sagnfolk'' (København, 1967)

==Se også==
* [[Mareritt]], en ubehagelig drøm
* [[Gift med mara]], et vandresagn
* [[Succubus]], kvinnelig nattdemon i midelaldersk folketro som forgriper seg på sovende menn
* [[Strix (mytologi)|Strix]], kvinnelige nattdemoner i fugleskikkelse i romersk mytologi
* [[Søvnparalyse]], søvnlammelse før innsovning eller etter oppvåkning
* [[Lilith]], kvinnelig demon i særlig jødisk folketro
==Eksterne lenker==
* [http://www.pitt.edu/~dash/nightmare.html Engelsk side om europeiske tradisjoner og historier knyttet til mareritt-vesener]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Overnaturlige vesener]]
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]
[[Kategori:Demoner]]