Redigerer Marcus Paus

{{Bilder ønsket}}
{{Infoboks komponist}}
'''Marcus Nicolay Paus''' (født 1979) er en [[Norge|norsk]] [[komponist]].<ref name="snl">{{cite encyclopedia|last=Nordal|first=Ola | title = Marcus Paus | encyclopedia = [[Store norske leksikon]] |url= http://snl.no/Marcus_Paus}}</ref> Som klassisk samtidskomponist har han markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, [[Tonal musikk|tonalitet]] og melodikk. Han er en av de mest spilte nålevende norske og nordiske komponister<ref name="snl" /> og hans arbeid er blitt godt mottatt internasjonalt.<ref>{{cite journal |last= Wegg |first= S. James |date=2008-04-08|title= Paus shines brightly |url= Paus shines brightly |journal= James Wegg Review|url=http://www.jamesweggreview.org/Articles.aspx?ID=685 |access-date=}}</ref><ref name="Eddins" /><ref name="Rickards-2020" />

Hans verk omfatter [[kammermusikk]], korverker, soloverker, [[Konsert|konserter]], orkesterverker, [[Opera|operaer]], symfonier og [[kirkemusikk]], samt verker for [[teater]], [[film]] og fjernsyn. Selv om Paus ofte er tonal og melodisk fokusert bruker han et bredt spekter av både tradisjonelle og [[Modernisme|modernistiske]] teknikker, og flere av hans arbeider er påvirket av [[folkemusikk]] og ikke-vestlig [[kunstmusikk]]. Paus har omtalt seg selv som «melodiker» og «anarkotradisjonalist», og har markert seg som tilhenger av mangfold i musikken. Frances Borowsky beskriver ham som en «allsidig og svært kommunikativ samtidskomponist» med en «sterk forståelse for den funksjonelle bruken av tradisjonelle harmonier og former, kombinert med sitt unike idiosynkratiske samtidsekspressive formspråk».<ref name="Borowsky" /> Han har også blitt beskrevet som «lyrisk modernist»<ref name="Erikson2015" /> eller som en [[Postmoderne musikk|postmoderne]] komponist.<ref name="gramophone" />

Han har satt musikk til diktere som [[Dorothy Parker]], [[W.B. Yeats]], [[Oscar Wilde]], [[Siegfried Sassoon]], [[Richard Wilbur]], [[William Shakespeare]], [[Christina Rossetti]], [[Emily Dickinson]] og [[Anne Frank]], og nordmennene [[André Bjerke]], [[Jens Bjørneboe]], [[Arne Garborg]], [[Knut Hamsun]], [[Johan Falkberget]], [[Harald Sverdrup]] og faren [[Ole Paus]]. Paus er en av få aktive norske operakomponister, og har skrevet flere operaer for barn i samarbeid med Ole Paus. Han samarbeider med punk- og rapmusikeren [[Kim Morten Mohn]] om podcasten ''Paus og Castle blir kloke på musikklivet''.

== Bakgrunn ==
{{sitat|Istem med meg, min fløyte, et sørgelig kvad<br/>og fremsi bevende sorgtonende sanger<br/>Gråt, dere [[Parcerne|skjebnegudinner]], over den kjære fars sørgelige død<br/>og opptegn så hans skjebne i verdige rytmer.|''[[Peder Povelsson Paus#In memoriam Domini Petri Pavli|In memoriam Domini Petri Pavli]]'',<br/>[[Povel Pedersson Paus]]' latinske sørgedikt (1653)<br/>over faren [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653)}}

Marcus Paus ble født den 14. oktober 1979 i [[Oslo]], og er sønn av visesangeren [[Ole Paus]]<ref name="snl" /> og den tidligere popstjernen [[Anne-Karine Strøm]]<ref name="snl" /> som ble kjent som barnestjerne i [[1960-årene|1960]]-årene og som senere representerte Norge tre ganger i [[Eurovision Song Contest]]. Han tilhører «skiensgrenen» av slekten [[Paus]] og er barnebarn av general [[Ole Paus (1910–2003)|Ole (Otto Cicin von) Paus]] og oldebarn av eventyreren og konsul i Wien [[Thorleif Paus|Thorleif (von) Paus]] og Ella Stein som hadde østerriksk-jødisk bakgrunn; hennes familie konverterte fra jødedom til katolisisme i hennes barndom, og hun ble siden protestant. Paus-slekten hadde siden begynnelsen av 1600-tallet tilhørt «embetsaristokratiet» av prester og jurister som styrte [[Øvre Telemark]] og stammer fra prosten [[Peder Povelsson Paus]] (1590–1653) som huskes gjennom minnediktet ''[[Peder Povelsson Paus#In memoriam Domini Petri Pavli|In memoriam Domini Petri Pavli]]'' (1653); Marcus Paus' familiegren etablerte seg mot slutten av 1700-tallet som byborgere og [[skipsreder]]e i [[Skien]] og under [[den industrielle revolusjon]] som stålmagnater som eide mye av industrien ved [[Akerselva]] i [[Christiania]]. Hans tippoldefar, industrimagnaten [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]], var fetter til [[Henrik Ibsen]].<ref name="Green" />

Paus var gift med forfatteren [[Hilde Lindset]] 2011–2018. I 2019 ble han gift med [[Komponist|komponisten]] og [[Vokalist|sangeren]] [[Tirill Mohn]], tidligere medlem av progrockbandet [[White Willow]] og tippoldebarn av [[Oda Krohg]] og [[Christian Krohg]]; Mohn og Paus er i slekt ettersom begge er etterkommere av Norges første regjeringsadvokat [[Bredo Henrik von Munthe af Morgenstierne den eldre]].

==Utdannelse og karriere==
Da han gikk på musikklinjen på videregående skole i midten av 1990-årene hadde Marcus Paus komponisten [[Trygve Madsen]] som lærer, og han har fremhevet Madsens betydning for ham som komponist. Som tenåring var Paus også aktiv som [[Progressiv rock|prog-rock]]-gitarist, spilte i flere band og ble omtalt i ''[[Guinness rekordbok]]'' som verdens raskeste gitarist.<ref>{{ Kilde avis | dato = 1994-03-04 | avis = VG | tittel = Filmsønnen Håkon spiller i death metal-band | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_verdensgang_null_null_19940304_1_62_1&page=61 | side = 55 |sitat=Det gikk hardt for seg da Nils Ole Oftebro oppsøkte ‘filmsønnen’ Håkon Bolstad, skrikende. I death metal-bandet Leprosy spiller han sammen med Marcus Paus, Terje Thorvaldsen (…) og Alexander Baggerød }}</ref><ref>{{ Kilde avis | dato = 1996-12-30 | avis = Dagbladet | tittel = Så bjeffet rocken igjen – men Paus imponerte mest | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19961230_128_353_1&page=39 | side = 40–41 }}</ref> Han var to somre elev i gitarteknikk ved [[Musicians Institute]] i [[Hollywood]] i midten av 1990-årene. Han ble senere omtalt som «den siste gitarhelt, med kappe og det hele».<ref name="Ihle">{{cite book |last=Ihle|first=Ole-Martin |year=2019|title=Da He-Man kom til Norge: en fortelling om å vokse opp på 80-tallet |publisher=Kagge |page= 296 }}</ref>

Paus ble i [[1998]] tatt som opp som [[student]] på komponistlinjen ved [[Norges musikkhøgskole]] som en av de yngste noensinne.<ref>{{cite news |last= |first= |authorlink=|date=1998-04-02|title= Marcus Paus klar for Musikkhøyskolen: Tenker musikk 20 timer i døgnet |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19980402_139_156_2 |newspaper= [[Aftenposten]] |location= |access-date= | page=}}</ref> Ved musikkhøgskolen var han student av [[Olav Anton Thommessen]]. Paus debuterte som komponist i 2000 med [[Strykekvartett]] nr. 1, over bilder av Edvard Munch, som vant [[Oslo Griegselskap]]s pris. Etter fullførte studier ved Norges musikkhøgskole dro han i 2003 til [[New York City]], der han studerte klassisk komposisjon i to år ved [[Manhattan School of Music]]. I [[New York]] var han student av [[Richard Danielpour]] og jobbet en periode som hans assistent.<ref name="meettheartist">«[https://web.archive.org/web/20200929045113/https://meettheartist.online/2017/11/01/marcus-paus-composer/ Marcus Paus, composer]», ''Meet the Artist'', 1. november 2017</ref> Paus' gjennombrudd som en toneangivende ung komponist kom i 2008, med konsertmessen ''[[Missa Concertante]]'', skrevet til [[Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival]].<ref name="snl" /><ref name="Kvalbein" /> Fra samme år er hans første opera, ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'', med libretto av Ole Paus. Året etter utgav han korverket ''[[The Stolen Child]]'' som fikk en svært god mottakelse fra internasjonale musikkritikere.<ref name="Eddins" /><ref name="McElhearn" /> Han var kunstnerisk leder for [[Oslo Operafestival]] i [[2010]]. Paus bodde og arbeidet i Berlin fra 2011 til 2016, før han flyttet hjem til Norge. Paus har vært medlem i [[Norsk Komponistforening]] siden 2005, og er medlem av foreningens musikkfaglige utvalg fra 2019.<ref>«[https://www.komponist.no/wp-content/uploads/2020/09/9998-komponistforeningen-a%CC%8Arsberetning-2019-skjerm-3.pdf Årsberetning 2019] {{Wayback|url=https://www.komponist.no/wp-content/uploads/2020/09/9998-komponistforeningen-a%CC%8Arsberetning-2019-skjerm-3.pdf |date=20210413184359 }}», [[Norsk Komponistforening]]</ref>

==Musikalsk stil==
Paus har markert seg som representant for en nyorientering mot tradisjon, [[Tonal musikk|tonalitet]] og melodikk. Paus har uttalt at «melodi bærer og utstråler personlighet med like mye klarhet og sinnsbevegelse som harmoni og rytme kombinert».<ref>{{cite journal |last=Paus|first=Marcus|date=2017-11-06|title=Why melody matters |url=https://www.gramophone.co.uk/blogs/article/why-melody-matters |magazine=[[Gramophone]] }}</ref> Selv om hans musikk ofte er tonal og melodisk fokusert, benytter Paus seg av et register som spenner fra tradisjonelle til mer modernistiske teknikker, herunder [[Aleatorisk musikk|aleatorikk]] og serielle prosedyrer. Paus' harmonikk er gjerne kompleks, og kombinerer utradisjonelle strukturer som clustre og symmetriske former med [[ters]]baserte harmonier.

Flere av Paus' verker er påvirket av folkemusikk og ikke-vestlig [[klassisk musikk]], blant dem ''Lasuliansko Horo'' (2004) for [[fiolin]] og klaver (bulgarsk folkemusikk), fløyteconcertinoen ''A Portrait of Zhou'' (2012) (kinesisk musikk), og ''Fanitull'' fra ''Two Lyrical Pieces'' (2007) for strykeorkester (norsk folkemusikk). Som tenåring var Marcus Paus aktiv som [[Progressiv rock|prog-rock]]-gitarist, og denne erfaringen speiles i noe av Paus' mest energiske musikk, som ''Scherzo II'' fra hans ''Cellosonate ''(2009) og tredjesatsen, ''Mosh'', fra hans ''Three Movements for Solo Cello''. Paus er også inspirert av [[filmmusikk]], og har beskrevet [[John Williams]] som et viktig forbilde, særlig i integrasjonen av [[dissonans]]- og [[avantgarde]]teknikker i en større tonal ramme.<ref name="Green">{{cite journal |last1=Green |first1=Edward |title=Interview with Composer Marcus Paus |journal= Iconi |date=2020 |doi=10.33779/2658-4824.2020.3.056-067|url=http://journaliconi.com/index.php/iconi/article/view/89/93|volume=2|issue=3|pages=56–67}}</ref> Paus er også inspirert av [[Maurice Ravel|Ravel]] og [[Dmitrij Sjostakovitsj|Sjostakovitsj]].<ref name="Hugill" /> Paus har skrevet flere operaer i samarbeid med sin far [[Ole Paus]] og har tonesatt dikt av [[André Bjerke]] og [[Jens Bjørneboe]], som begge var faren Ole Paus' venner og mentorer.
 
Som ung komponist i 2007 beskrev Paus seg som en «kulturkonservativ ikke-modernist»<ref>{{cite news |last= Bjørnskau |first= Erik |authorlink=|date=2. januar 2008 |title= – Musikk er språk |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_morgen_1_20080102_149_1_1|newspaper=[[Aftenposten]] |location= |access-date= | page=}}</ref> og han ble tidlig i sin karriere til dels assosiert med retningen [[retrogardisme]]; [[Egil Baumann]] skrev i 2013 at Paus står «fram som en komponist som har vendt mange av modernismens teknikker ryggen. Han har orientert seg henimot tonalitet, profilerte melodier og en klar musikantisk schwung».<ref>{{cite news |last= Baumann |first= Egil |authorlink=|date=2013-10-11|title= Musikalsk dødsbevissthet |url= http://klassekampen.no/article/20131011/ARTICLE/131019991/1034#sthash.nmU5iDN0.dpuf |newspaper= [[Klassekampen]] |location= |access-date= | page=}}</ref> I et intervju i 2013 nyanserte Paus sitt syn på modernismen og sa at han ikke er motstander av modernismen, men tilhenger av mangfold i musikalske uttrykk, og at også modernismen har verdifulle bidrag.<ref name="AZIbsen">{{cite news |last= Ibsen |first= Alexander Z. |authorlink=  |date= 11. oktober 2013 |title= Brøt med klisjeene |url= https://www.minervanett.no/brot-med-klisjeene |newspaper= [[Minerva (norsk tidsskrift)|Minerva]] |location=  |access-date=  |page=  |accessdate= 2017-11-24 |archivedate= 2017-12-01 |archiveurl= https://web.archive.org/web/20171201182006/https://www.minervanett.no/brot-med-klisjeene |url-status= yes }}</ref> Over tid har Paus nærmet seg modernistiske uttrykk i noe større grad, samtidig som han har bevart en tonalitet i bunnen og en interesse for tradisjon; det kulturkonservative tidsskriftet ''Sivilisasjonen'' beskrev ham f.eks. i 2020 som en komponist med «modernistiske tendenser».<ref>{{cite news |last= Nerdrum |first= Bork S. |authorlink=|date=2020-07-19|title= Syv komponister å følge med på |url= https://sivilisasjonen.no/kultur/52374/syv-komponister-a-folge-med-pa/ |newspaper= Sivilisasjonen|location= |access-date= | page=}}</ref> Musikkritiker i NRK [[Trond Erikson]] skrev i 2015 at «om det i det hele tatt er noe som kan defineres som en lyrisk modernist, så kan det kanskje passe på Marcus Paus» og at «Marcus Paus har vist at å skape noe nytt, spennende og vakkert ikke var forbeholdt de gamle mestere».<ref name="Erikson2015">{{cite journal|last1=Erikson|first1=Trond|author-link=Trond Erikson|date=2015-04-30|title=Marcus Paus: Lyrisk modernisme|journal=Den Klassiske Musikkbloggen|url=https://klassiskcd.blogspot.com/2015/04/lyrisk-modernisme.html|quote=Om det i det hele tatt er noe som kan defineres som en lyrisk modernist, så kan det kanskje passe på Marcus Paus (...) Marcus Paus har vist at å skape noe nytt, spennende og vakkert ikke var forbeholdt de gamle mestere|accessdate=2020-12-29|archivedate=2020-12-29|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201229134800/https://klassiskcd.blogspot.com/2015/04/lyrisk-modernisme.html}}</ref> I 2020 beskrev Paus seg som «anarkotradisjonalist» og sa at han som ung komponist følte at han måtte gjøre opprør mot fordommer mot tradisjonelle musikalske verdier innen kunstmusikk.<ref name="Green" /> Han har sagt at det musikalske klimaet er mer generøst og tolerant i 2010- og 2020-årene, og at han ikke lenger er opptatt av å opponere mot modernismen.<ref name="meettheartist" /><ref>«[https://caveofapelles.com/2019/marcus-paus-on-the-challenges-as-a-romantic-composer-in-a-field-of-dogmatic-modernists/ Marcus Paus]», ''Cave of Apelles'', 2019</ref> Guy Rickards har også omtalt Paus i ''[[Gramophone]]'' som «en vellykket [[Postmoderne musikk|postmoderne]] komponist».<ref name="gramophone" />

Paus har beskrevet seg som musikalsk dramatiker som forsøker å formidle noe menneskelig. Han tenker på sin egen musikk som melodisk og direkte; selv om den ofte er tonal er den ikke alltid tradisjonell, og hans musikk kan være mer dissonant enn det kan synes som ved første øyekast; «han ønsker at musikken hans skal snakke på forskjellige nivåer og at det skal være et nivå av smerte og sinnsbevegelse under melodien».<ref name="Hugill">{{cite news |last= Hugill |first= Robert |date= 2017-11-11|title= An appealing surface with friction underneath: composer Marcus Paus on the music on his new disc |url= https://www.planethugill.com/2017/11/an-appealing-surface-with-friction.html |newspaper= Planet Hugill|archive-url=http://web.archive.org/web/20201229085826/https://www.planethugill.com/2017/11/an-appealing-surface-with-friction.html|archive-date=2020-12-29}}</ref>

Paus har sagt at «ord er min lidenskap. Hvis jeg ikke var komponist ville jeg trolig forsøkt å bli dikter eller forfatter. Kanskje min far, med sin kjærlighet til forholdet mellom ord og musikk, har noe med det å gjøre. [...] Å tonesette dikt er en trang. [...] Jeg tenker på musikk som subtekst og symbolisme.»<ref name="Green" /> Marcus Paus er medlem av [[Riksmålsforbundet]] og har beskrevet riksmålet som sitt «språklige hjem»;<ref>«[https://www.riksmalsforbundet.no/derfor-medlemmer-riksmalsforbundet/ Derfor er vi medlemmer av Riksmålsforbundet]», Riksmålsforbundet</ref> i et intervju i ''Aftenposten'' i 2002 knyttet han sitt språksyn til sitt musikksyn og uttalte at «formsikkerhet er svært viktig, både når det gjelder språk og musikk».<ref>{{cite news |last= Christiansen |first= Ann |authorlink=|date=2002-08-17 |title= Alltid med på notene (intervju med Marcus Paus) |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_20020817_143_366_1|newspaper=[[Aftenposten]] |location= |access-date= | page=}}</ref> I sin politiske orientering har Paus beskrevet seg som liberal eller venstreorientert i de fleste spørsmål, med en viss anarkistisk og antiautoritær orientering.<ref name="Green" />

Frances Borowsky skrev i 2019 at Paus har etablert seg som en «produktiv, allsidig og svært kommunikativ samtidskomponist» med en «sterk forståelse for den funksjonelle bruken av tradisjonelle harmonier og former, kombinert med sitt unike idiosynkratiske samtidsekspressive formspråk».<ref name="Borowsky">{{cite book |last= Borowsky |first= Frances |author-link= |date=2019 |title=When the Cello Speaks Alone: Cello Cadenzas in Chamber Music Duos |url=https://drum.lib.umd.edu/handle/1903/25456 |location= |publisher=University of Maryland |page=29 |isbn=|doi=10.13016/ilrw-6lt4|quote=Norwegian composer Marcus Paus (b. 1979) has garnered a reputation as a prolific, versatile, and highly communicative contemporary composer who is a self-described “melodist” and “anarcho-traditionalist.” His works revolve around a strong appreciation for the functional use of traditional harmonies and form, combined with his uniquely idiosyncratic contemporary expressive language.}}</ref> Danny Riley skrev i 2017 at Paus er en sentral norsk komponist og at hans verk kan ses som en reaksjon mot eldre samtidskomponister, men at han ikke er rent konservativ.<ref name="Riley">{{cite web |last1=Riley |first1=Danny |title=Nordic uproar: The Guide to contemporary Norwegian music |url=https://bachtrack.com/feature-at-home-guide-norwegian-contemporary-composers-november-2017 |work=Bachtrack |date=2017-11-21}}</ref> Professor i musikkhistorie [[Edward Green]] skrev i 2020 at Paus' musikk er «forankret i tradisjon og gjennomsyret av samvittighetsfullt håndverk, og likevel lidenskapelig, overraskende, original, dypt lyrisk og inderlig humanistisk i sin sosiale og politiske orientering»; ifølge Green er Paus «sin generasjons ledende norske komponist».<ref name="Green" /> Musikkhistoriker [[Ola Nordal]] har omtalt Paus som allestedsnærværende i norsk klassisk [[samtidsmusikk]].<ref>{{cite news |first=Ola|last=Nordal|title=Eriksmoen med en av årets beste plater – hvisking, hvesing og brøling – og en oppsiktsvekkende debut |url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/balladeklassiskl/ |access-date=24. desember 2021 |work=Ballade}}</ref>

== Arbeider ==
Paus har tonesatt en rekke diktere på norsk og engelsk, blant andre [[Dorothy Parker]], [[W.B. Yeats]], [[Oscar Wilde]], [[Siegfried Sassoon]], [[Richard Wilbur]], [[William Shakespeare]], [[Christina Rossetti]], [[Emily Dickinson]] og [[Anne Frank]], og nordmennene [[André Bjerke]], [[Jens Bjørneboe]], [[Arne Garborg]], [[Knut Hamsun]], [[Johan Falkberget]], [[Harald Sverdrup]] og [[Ole Paus]].

Marcus Paus har samarbeidet med en rekke norske solister, som fiolinistene [[Henning Kraggerud]] og [[Arve Tellefsen]], saksofonist [[Rolf-Erik Nystrøm]] og sangerne [[Tora Augestad]] og [[Julie Kleive]]. Han samarbeider også mye med pianisten [[Joachim Kwetzinsky]].

Paus er også kjent for sitt samarbeid med andre kunstnere, og særlig med maleren [[Christopher Rådlund]] og poet og visesanger Ole Paus. Andre samarbeidspartnere har vært filmregissør [[Sara Johnsen]], danser, koreograf og [[FRIKAR]]-grunnlegger [[Hallgrim Hansegård]] og skuespiller [[Minken Fosheim]].

Alle av Paus hittil fire strykekvartetter er tematisert etter malere (nr.1 og 4 over bilder av [[Edvard Munch]], nr. 2 over et bilde av [[Halfdan Egedius]], og nr. 3 over bilder av [[Christopher Rådlund]]).

Paus' korverk ''[[The Stolen Child]]'' (2009), etter dikt av [[William Butler Yeats]] og utgitt på [[Ensemble 96]]s Grammynominerte album ''Kind'' ([[2L]], 2010), var et av hans tidlige kritikerroste verk internasjonalt. Stephen Eddins skrev at verket er «overdådig lyrisk og magisk vilt, og [...] fanger vakkert det forlokkende mysteriet og faren og melankolien» i Yeats' dikt.<ref name="Eddins">{{cite journal |last= Eddins |first= Stephen |date=2011|title= Kind |journal= AllMusic Review |url=https://www.allmusic.com/album/kind-hybrid-sacd-blu-ray-mw0002096060|access-date=}}</ref> Kirk McElhearn skrev at verket «presenterer en lydverden som er overveldende og rørende».<ref name="McElhearn">{{cite journal |last= McElhearn  |first= Kirk |date=2011|title= Kind |url= http://www.musicweb-international.com/classrev/2011/Feb11/Kind_2L076.htm |journal= Musicweb}}</ref>

Johannes Martens og [[Joachim Kwetzinsky]] utgav i 2013 platen ''Marcus Paus''.<ref>«[http://www.grappa.no/no/artister/marcus-paus/ Marcus Paus]» (plate) av Johannes Martens og Joachim Kwetzinsky</ref> Samme år samarbeidet Marcus Paus med Ole Paus om konserten Paus & Paus i [[Universitetets aula]], der også operamonologen ''[[Læreren som ikke ble]]'' med libretto basert på et brev fra hans gamle lærer [[Olav Anton Thommessen]] hadde premiere.<ref name="AZIbsen" />

Paus' ''[[The Beauty That Still Remains]]'', basert på [[Anne Frank]]s dagbok, ble skrevet til [[Det norske jentekor]] på oppdrag fra regjeringen i forbindelse med den offisielle 70-årsmarkeringen av andre verdenskrigs slutt i 2015.<ref>{{cite news |last= |first= |authorlink=|date=2015-05-07|title= – Musikk uten melodikk er som et språk uten adjektiver |url= https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/85z1/musikk-uten-melodikk-er-som-et-spraak-uten-adjektiver |newspaper=[[Aftenposten]] |location= |access-date= | page=}}</ref><ref>{{cite news |last= |first= |authorlink=|date=2015-05-08|title= UiO markerer 70-årsjubileet for frigjeringa i Aulaen |url= https://www.uniforum.uio.no/nyheter/2015/05/uio-markerer-70-arsjubileet-for-frigjeringa-i-aula.html |newspaper= Uniforum |location= |access-date= | page=}}</ref>  Det ble utgitt på platen med samme navn av 2L i 2020, sammen med [[Maja Ratkje]]s avantgardistiske verk ''Asylos''. Verket fikk en svært god mottakelse fra musikkritikere i Norge og utlandet.<ref name="ballade">{{cite journal |last= Nordal |first= Ola |date=2020-03-26|title= Sepiatoner og sanglek |url= https://www.ballade.no/kunstmusikk/sepiatoner-og-sanglek/ |journal= [[Ballade (publikasjon)|Ballade]]|access-date=}}</ref><ref name="Rickards-2020">{{cite journal |last=Rickards |first=Guy |date=2020|title=Paus – The Beauty That Still Remains |url=https://www.klassiskmusikk.com/cd-anmeldelser/the-beauty-that-still-remains/ |journal=[[Gramophone]]|via=Klassisk musikk|access-date=}} </ref><ref>{{cite journal |last= Clements |first= Dominy |date=2020|title= Marcus Paus (b. 1979): The Beauty That Still Remains (2015, text by Anne Frank) |url= http://www.musicweb-international.com/classrev/2020/Apr/Paus_beauty_2L157SABD.htm |journal= Musicweb|access-date=}}</ref><ref>{{cite journal |last= |first= |date=2020-01-14|title= The Norwegian Girl Choir – The Beauty That Still Remains - Blu-ray Auro 3D and Dolby Atmos surround release |url= https://www.hiresedition.com/review/classical/norwegian-girl-choir-beauty-that-still-remains.html |journal= HiRes Edition|access-date=}}</ref> Det henter tittel fra et sitat av Frank: «Jeg tenker ikke på all elendigheten, men på all den skjønnheten som fortsatt er igjen». Guy Rickards skrev i ''[[Gramophone]]'' at «følelsen i det sitatet, fokuset på det positive i en svært farlig tid, er den søylen Marcus Paus' usedvanlig vakre [[kantate]] er bygd rundt. Innkapslet i den siste av de elleve satsene, ''Epilogue'', er nettopp disse ordene lagt inn i en melodisk strøm som er fengende og hjerteskjærende på samme tid».<ref name="Rickards-2020" />

[[Konsert for pauker og orkester (Marcus Paus)|Paus' paukekonsert]], skrevet til 250-årsjubileet for [[Bergen filharmoniske orkester]] i 2015, utløste en estetisk og idémessig debatt om samtidsmusikkens utforming og fremtid i musikktidsskriftet ''Ballade'' med en lang rekke artikler av norske komponister; verket ble samme år utgitt på albumet ''[[OPUS 250]]''.

I 2017 utkom platen ''[[Odes & Elegies]]'', med verkene ''A Portrait of Zhou'', ''Marble Songs'', ''Shostakovich in Memoriam'', ''Vita'' og ''Love's Last Rites''. Utgivelsen ble godt mottatt av internasjonale musikkritikere.<ref>{{cite journal |last= Clarke |first= Colin |date=2017|title= Marcus Paus: Odes & Elegies |url= https://www.rhinegold.co.uk/classical_music/marcus-paus-odes-elegies/ |journal= Rhinegold |access-date=}}</ref><ref>{{cite journal |last= Clements |first= Dominy |date=2017|title= Marcus Paus (b. 1979): Odes and Elegies |url= http://www.musicweb-international.com/classrev/2017/Nov/Paus_odes_SH174.htm |journal= Musicweb|access-date=}}</ref><ref name="gramophone">{{cite journal |last=Rickards |first=Guy |date=2017|title=Paus – Odes & Elegies |url= https://www.gramophone.co.uk/review/paus-odes-elegies |journal=[[Gramophone ]]|access-date=}}</ref><ref name="Rickards">{{cite journal |last=Rickards |first=Guy |date=2017|title=Paus – Odes & Elegies |url= http://arkiv.klassiskmusikk.com/review/odes-elegies/ |journal=Klassisk musikk|access-date=}}</ref> Guy Rickards skriver at fløyteconcertinoen ''A Portrait of Zhou'', inspirert av kinesisk klassisk musikk, «er nesten lysende i sin vennlighet og gode humør, med en velklingende fløytesolo som fanger karakteren i motivet den ti år gamle Paus fant da han arbeidet med et lite danseprosjekt for en kinesisk trupp».<ref name="Rickards" />

Paus' ''[[Hate Songs for Mezzo-Soprano and Orchestra]]'' (2014), etter dikt av [[Dorothy Parker]], ble i 2018 utgitt på [[Tora Augestad]] og [[Oslo-Filharmonien]]s album ''Portraying Passion: Works By Weill/Paus/Ives'' med verk av Paus, [[Kurt Weill]] og [[Charles Ives]]. Professor i musikkvitenskap Ralph P. Locke skrev at Paus' ''Hate Songs'' var «et av de mest engasjerende verkene» de siste årene; «syklusen uttrykker Parkers yndlingstema: hvor forferdelige mennesker er, særlig de mannlige eksemplarene av arten».<ref>
{{cite journal |last1=Locke |first1=Ralph P.  |title=Die sieben Todsünden and other works |url=https://www.kwf.org/images/newsletter/kwn371p12-18.pdf |journal=Kurt Weill Newsletter |volume=37|issue=1 |pages=18 }}</ref> Locke fremhevet Augestads innspilling av verket som et av de «beste opera- og vokalmusikkverkene» fra 2018/2019.<ref>
{{cite journal |last1=Locke |first1=Ralph P. |date=2019-12-13|title=Locke's List: Best Opera and Vocal Music of 2019 |url=https://www.classical-scene.com/2019/12/13/lockes-list-2019/ |journal=The Boston Musical Intelligencer }}</ref> Augestad vant [[Spellemannprisen 2018|Spellemannprisen]] for utgivelsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/spellemann-vinnere-2018-1.14496916|tittel=Spellemann-vinnere 2018|besøksdato=2020-12-25|dato=2019-03-30|fornavn=Sonia|etternavn=Uppal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Albumet ble også kåret til månedens album av tidsskriftet ''Opernwelt'', der redaktør Albrecht Thiemann kalte Paus' ''Hate Songs'' «et fengslende orkestrert, åndssprutende verk» og «et kupp som gir en enorm lytteglede».<ref>{{cite journal |last1= Thiemann |first1=Albrecht |last2= |first2= |date=2019|title=Einfach hinreissend |url= |journal=Opernwelt|volume=60|issue=2|pages= |doi= |access-date=|quote= ein Coup, der immenses Hörvergnügen bereitet. Paus erinnert mit diesem Werk an eine in Europa kaum bekannte Frau, die mit spitzem Sarkasmus die Rollenbilder und sozialen Konventionen ihrer Zeit attackierte: die New Yorker Literatin und Kritikerin Dorothy Parker (1893–1967). Zu ihren besten Arbeiten zählt eine Serie von lyrisch rhapsodierender, ätzend komischer Schimpfprosa, in der sie mit persönlichen Hassobjekten aller Art abrechnet. Zum Beispiel jenem polymorph narzisstischen Typus ‘Mann’, der ihr im metropolitanen Alltag des gerade angebrochenen 20. Jahrhundert begegnete. Stimme und Orchester nehmen den zwischen feiner Ironie, rotrigem Trotz und Höllengelächter oszillierenden Duktus dieses kaleidoskopischen Psychogramms aus dem Jahr 1917 kongenial auf Filmmusik und (Bernstein-)Musical, Wagner, Mahler und die Romantik, auch Singspiel und Minimalism, Jazz, Rock und Vaudeville sind hier virtuous verblendet. Ein bestechend instrumentiertes, geistsprühendes Opus}}</ref>

Paus' verk for barn omfatter barneoperaene ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'' (2008), etter [[Roald Dahl]], og ''[[Askeladden – Påls versjon]]'' (2011), begge skrevet sammen med Ole Paus, den siste på oppdrag fra Den norske opera og ballett. Barneoperaen ''[[Frøbarna]]'' (Children of Ginko) hadde première i Shanghai i 2020 som del av prosjektet Ibsen International med støtte fra [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]]. Verket er inspirert av [[Svalbard globale frøhvelv]] og tar sikte på å fremme økologisk bevissthet og «vise frem naturens kraft og feire barns mot».<ref>«[https://ibseninternational.com/productions/children-of-ginko-premiere-in-shanghai/ Children of Ginko: A China-Norway children’s opera about the superpowers of seeds]», Ibsen International, 2020</ref>

Marcus Paus har også skrevet [[kirkemusikk]], som ''[[Missa Concertante]]'' (2008)<ref name="Kvalbein">{{Kilde www  |etternavn=Kvalbein|fornavn=Astrid|forfatterlenke= Astrid Kvalbein |url = https://www.aftenposten.no/osloby/byliv/i/XjL8x/vakker-marcusmesse |tittel = Vakker Marcusmesse |verk=[[Aftenposten]]|dato =2008-05-16}}</ref><ref>{{Kilde www  |etternavn= Aune |fornavn= Olav Egil |url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_vaartland_null_null_20080305_64_55_1 |tittel = Messe midt i verden |verk= [[Vårt Land]] |dato =2008-03-05}}</ref> og ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' (2014), sistnevnte skrevet sammen med Ole Paus. Paus' ''O Magnum Mysterium'' (2007) er et av hans internasjonalt mest spilte verk og ble utgitt på Zurich Chamber Singers' album ''O Nata Lux'' (Berlin Classics, 2020); musikkritiker Jan Brachmann skrev i ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]'' at Paus' ''O Magnum Mysterium'' oversetter «det harmoniske språket fra lydspor for mystiske thrillere til from andakt, nærmest etter parolen: 'Du, jul, er som en film av [[David Lynch]], men med lykkelig slutt og uten døde'».<ref>{{kilde www |url=https://www.faz.net/aktuell/feuilleton/buehne-und-konzert/neue-cds-zum-advent-mit-der-schola-heidelberg-jonas-kaufmann-ludwig-guettler-und-dem-calmus-ensemble-17093994.html |tittel=Musik zum Advent: Der Ochse küsst des Kindes Fuß |etternavn= Brachmann |fornavn= Jan |dato=2020-12-10|verk=[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]|sitat= Ganz ins Dunkel führt die CD „O nata lux“ der Zurich Chamber Singers unter der Leitung von Christian Erny (Berlin Classics/Edel). Sie ist auf mystische Versenkung, auf Einkehr, nicht auf Betäubung angelegt. Ein bisschen auch auf Grusel, etwa beim Norweger Marcus Paus und seiner Vertonung der Weihnachtsantiphon „O magnum mysterium“: Sie überträgt die harmonische Sprache aus Soundtracks für Mystery-Thriller in die fromme Andacht, quasi nach der Parole: „Du, Weihnachten ist wie ein Film von David Lynch, aber mit Happy End und ohne Tote.“}}</ref>

I 2018 utgav [[Julie Kleive]] og [[Joachim Kwetzinsky]] albumet ''En hellig, alminnelig lek'' med sanger av Marcus Paus til dikt av [[André Bjerke]].<ref>«[https://www.vl.no/kultur/to-kjettere-imellom-1.1239022 To kjettere imellom: 'En hellig alminnelig lek' er tittelen på Marcus Paus' tonesetting av André Bjerke-dikt. – Det kan også stå som et credo for hele hans forfatterskap, sier Paus]», ''Vårt Land'', 26. november 2018</ref> I 2020 samarbeidet Paus igjen med Kleive og Kwetzinsky om albumet ''[[Dypt i forledelsen]]'' med sanger til tekster av [[Jens Bjørneboe]]. Musikkritiker Maren Ørstavik beskrev sistnevnte verk som «en helstøpt, moderne sangsyklus» med «sans for sangbare melodier, klassiske former og tradisjonell instrumentering»; Ørstavik skrev at «det er spennende å høre de to platene mot hverandre. De viser at Paus, på tross av de konvensjonelle virkemidlene, ikke er en sjablongkomponist».<ref>{{cite news |last1=Ørstavik |first1=Maren |title=Samtidsmusikk er ikke samtidsmusikk |url=https://www.ballade.no/kunstmusikk/samtidsmusikk-er-ikke-samtidsmusikk/ |access-date=19 December 2021 |work=Ballade}}</ref> Faren Ole Paus utgav i 1976 platen ''[[Våpenløs – Jens Bjørneboe leser egne dikt]]'', spilt inn få dager før Bjørneboes død.<ref name="Rem">{{ Kilde bok |forfatter=[[Tore Rem]]| utgivelsesår = 2010 | tittel = Født til frihet | isbn = 9788252576009 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen Damm | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072505046 | side = 564 }}</ref>

I 2019 hadde konserten «Paus møter Cohen» premiere, med nyskrevne sanger av Marcus Paus og Ole Paus, fremført av [[Tora Augestad]] og [[NyNorsk Messingkvintett]].<ref>{{cite journal |last= |first= |date=2019-11-07|title= Paus møter Cohen |url= https://www.ballade.no/viser/paus-moter-cohen/ |journal= [[Ballade (publikasjon)|Ballade]]|access-date=}}</ref>

Paus' filmmusikk omfatter musikken til [[Sara Johnsen]]s ''[[Upperdog]]'', som mottok Amandaprisen for beste norske kinofilm i 2010, og [[André Øvredal]]s ''[[Torden (film)|Torden]]''. Paus ble nominert til Amandaprisen for beste filmmusikk og til Nordic Film Music Days – HARPA Award i 2021 for musikken til sistnevnte. HARPA-juryen beskrev filmmusikken til ''Torden'' som «et imponerende modent orkesterverk som føles både introvert og ekstrovert på samme tid, og som maler sitt fantastiske lerret i brede, impresjonistiske strøk».<ref>{{cite web |title=Marcus Paus |url=http://www.nordicfilmmusicdays.com/marcus-paus-n.html |publisher=Nordic Film Music Days |access-date=2021-01-25}}</ref> Jonathan Broxton skrev at verket «vil trolig huskes som gjennombruddet for et enestående 'nytt' talent, for hvis dette er representativt for hans arbeid vil han bli massivt innflytelsesrik i løpet av kort tid».<ref>{{cite web |last1=Broxton |first1=Jonathan |title=''Mortal'' – Marcus Paus |url=https://moviemusicuk.us/2021/01/22/under-the-radar-round-up-2020-part-vi/ |work=Movie Music UK |date=2021-01-22}}</ref>

I 2020 skrev Paus også et satirisk verk med musikk til «dikt» av [[Donald Trump]], innspilt av [[Tora Augestad]], ''[[Good Vibes in Bad Times]]''; Paus sa at «mer enn å bare være en satire over Trump (som det selvfølgelig er), har disse tekstene et humaniserende perspektiv, som åpner døren for medfølelse der virkeligheten ellers gir lite rom for det».<ref name="Green" />

I 2020 ble Marcus Paus' verk ''Ingenting forsvinner'', med tekster av Ole Paus, urfremført av [[NyNorsk Messingkvintett]] og solist [[Tora Augestad]]; Paus beskrev verket som «like deler gravskrift, bekjennelse, bønn og trussel.»<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/paus-med-paus-apner-ny-musikkserie-pa-gjovik/s/5-35-1053926|tittel=Paus med Paus åpner ny musikkserie på Gjøvik|dato=2020}}</ref> Høsten 2021 ble gitarkonserten ''Decameron'' og fiolinkonserten ''Voyage'' urfremført av [[Arktisk Filharmoni]] med solistene Petter Richter og [[Miriam Helms Ålien]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.klassiskmusikk.com/nyheter/to-urfremforelser-i-tromso/|tittel=To urfremførelser i Tromsø|dato=2021}}</ref> Høsten 2021 ble også tubakonserten ''Tuba Mirum'' urfremført av solist [[August Schieldrop]] og [[Oslo-Filharmonien]].<ref>{{Kilde www|url=https://ofo.no/no/musikk/paus/tuba-mirum-konsert-for-tuba-og-orkester|tittel=Marcus Paus: Tuba Mirum: Konsert for tuba og orkester|besøksdato=2021-12-17|forfattere=Marcus Paus|dato=2021|forfatter=|forlag=Oslo-Filharmonien}}</ref>

Dobbeltplaten ''Cabin Fever: Pandemic Works'' (Sheva Contemporary, 2022) inneholder nye verk skrevet under [[koronapandemien]], fremført av [[Arktisk Filharmoni]] ledet av [[Henning Kraggerud]], Øystein Stensheim, Stefan Ibsen Zlatanos, Tora Røstvik, Bjarne Magnus Jensen, Ole Christian Haagenrud, Anders Kregnes Hansen, Miriam Helms Ålien og Petter Richter. Blant verkene er ''Voyage'' og ''Decameron''.<ref>{{Kilde www  |etternavn=Baumann|fornavn=Egil|url =https://klassekampen.no/utgave/2022-01-31/pandemimusikk|tittel =Pandemimusikk|dato = 2022-01-31 |verk =[[Klassekampen]]}}</ref> Platen ''Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble'' (2022) inneholder ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' av Marcus og [[Ole Paus]], ''Trisyn'' av Marcus Paus/[[Cornelius Jakhelln]] og ''[[Læreren som ikke ble]]'' av Marcus Paus/[[Olav Anton Thommessen]].

I 2022 fikk Paus i oppdrag av [[Forsvaret]] å skrive det som ble beskrevet som et «musikalsk storverk [om] [[Krigskorset]] – og historiene bak», som skal være «identitetsbyggende og samlende». Ifølge Forsvaret skal verket illustrere «følelser bak Krigskorsets mange historier, hedre dem som har mottatt anerkjennelsen og kanskje inspirere andre til innsats for Norge».<ref>{{Kilde www  |url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2022/02/02/forsvaret-vil-ha-musikalsk-storverk-som-beskriver-krigskorset-og-historiene-bak/  |tittel =Forsvaret vil ha musikalsk storverk som beskriver Krigskorset – og historiene bak |dato = 2022-02-02 |verk =[[Dagsavisen]]}}</ref><ref>{{Kilde www  |url =https://forsvaretsforum.no/haeren-haerens-musikkorps-krigskorset/musikkstykke-skal-fortelle-historiene-bak-krigskorset/244119|tittel =Musikkstykke skal fortelle historiene bak Krigskorset|dato = 2022-02-03 |verk =[[Forsvarets forum]]}}</ref>

Paus har uttrykt interesse for å skrive en opera basert på Ibsens ''[[Peer Gynt]]''.<ref name="Green" />

==Andre aktiviteter==
Fra 2021 har Paus samarbeidet med sin svoger, punk- og rapmusikeren og musikkprodusenten [[Kim Morten Mohn]], om podcasten ''Paus og Castle blir kloke på musikklivet''. I 2021 bidro Paus med en elgitarsolo på singelen «Mamman og Pappans Anthem» av den elektroniske trioen detdusa; det var Paus' første offentlige opptreden som utøver siden 1990-årene.<ref>«Mamman og Pappans Anthem (feat. Marcus Paus)», single, detdusa, 2021</ref>

== Verker i utvalg ==
=== Orkesterverker ===
*''[[Krigskorset (musikkverk)|Krigskorset]]'' (2022), skrevet for [[Forsvaret]]
*''Tuba Mirum'' (2021), skrevet for [[August Schieldrop]] og [[Oslo-Filharmonien]] 
*''Decameron: Concerto Rifugio'' (2020)
* ''[[Love's Last Rites]]'' (2017)
* ''[[Konsert for pauker og orkester (Marcus Paus)|Konsert for pauker og orkester]]'' (2015)
* ''[[Hate Songs for Mezzo-Soprano and Orchestra]]'' (2013–14), tekst: [[Dorothy Parker]]
* ''Music for Orchestra'' (2012)
* ''A Portrait of Zhou'' (concertino for fløyte & orkester) (2012)
* ''Trippelkonsert'' for fiolin, bratsj, cello & orkester (2011)
* ''Two Lyrical Pieces'' (2007)
* ''Ave Mozart!'' (2006)

=== Korverker ===
*Inne i en ring (2022), tekst av [[Cornelius Jakhelln]]
*''Litanies'' (2021), tekst av [[Siegfried Sassoon]]
*''[[No Search, No Rescue]]'' (2017), tekst av den palestinske poeten Jehan Bseiso
*''The Day of Wrath Shall Come'' (2017), tekst av [[Thomas av Celano]]
*''Fritt er det land'' (2016), tekst av [[Ole Paus]]
*''[[The Beauty That Still Remains]]'' (2015), libretto av komponisten basert på original tekst av [[Anne Frank]]
*''Dies Irae'' (2014), tekst av Heidi Køhn
* ''And Now Abide'' (2012)
* ''[[The Stolen Child]]'' (2009), tekst: [[W.B. Yeats]]
* ''[[Missa Concertante]]'' (2008)
* ''[[O Magnum Mysterium]]'' (2007)
* ''Domen & elven'' (2006)
* ''Sakte elsker tiden våre liv'' (2006), tekst: [[Ole Paus]]

=== Operaer ===
* ''[[Frøbarna]]'' (Children of Ginko) (2018–2020), libretto: [[Oda Fiskum]]
* ''Eli Sjursdotter ''(2014), libretto: [[Ola Jonsmoen]]
* ''Spelet om Christian Frederik'' (2014)
* ''[[Læreren som ikke ble]]'' (2013), libretto: Læreren som ikke ble ([[Olav Anton Thommessen]])
* ''[[Askeladden – Påls versjon]] ''(2011), libretto: Ole Paus
* ''[[Heksene (opera)|Heksene]]'' (2008), libretto: Ole Paus

=== Kammermusikk ===
*''Calmo for Solo Viola'' (2021)
*''Two Eldritch Songs for Voice (Tenor) & Piano'' (2021)
*''[[Fragments from Sappho]]'' (2020)
*''Sonata for Violin & Piano'' (2020)
*''[[Songs from Shiraz]]'' (2020)
*''Bedrøvet fugl'' (2018), tekst av [[André Bjerke]]
*''Bergceuse'' (2018), tekst av [[André Bjerke]]
*''Et seil glir bort'' (2018), tekst av [[Arnulf Øverland]]
*''Maken'' (2018), tekst av [[André Bjerke]]
*''Sangen og katastrofen'' (2018), tekst av [[Ulrik Farestad]]
*''Sten mot ruten (Jens Bjørneboe in memoriam)'' (2018), tekst av [[André Bjerke]]
*''Trosartikler'' (2018), tekst av [[André Bjerke]]
*''Aldri'' (2017), tekst av [[André Bjerke]]
*''Hverdagsmirakel'' (2017), tekst av [[André Bjerke]]
*''Samboere'' (2017), tekst av [[Ulrik Farestad]]
*''Sensommer-sanger'' (2017), tekst av [[Jan Erik Vold]]
*''Tingenes lengsel'' (2017), tekst av [[André Bjerke]]
*''Love Songs'' (2016), tekst av [[Dorothy Parker]]
*''Music to Hear (Sonnet VIII)'' (2016), tekst av [[William Shakespeare]]
*''Sonata for Double Bass and Piano'' (2016)
*''The Harvesting'' (2016), tekst av [[Edvard Munch]]
*''Etterspill: Evighetens blikk'' (2015), tekst av [[Ole Paus]]
*''Fanfare for Two Violins'' (2015)
* ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' (2014), tekst av [[Ole Paus]]
* ''Strykekvartett no. 4 ‘Aske’'' (2013)
* ''Sonate for cello & klaver'' (2009)
* ''Strykekvartett no.3'' (2006)
* ''Trio for klarinet, fiolin & klaver'' (2006)
* ''Lasuliansko Horo for fiolin & klaver'' (2004)

=== Soloverker ===
*''The Wounded Angel'' (Sonatina on Paintings by [[Hugo Simberg]]) (2021)
*''[[Good Vibes in Bad Times]]'' (2020)
*''Decameron: Concerto Rifugio'' (2020)
*''Intimations'' (2020)
*''Cabin Fever'' (2020)
*''The Waters of Vinje (Souvenir d'un Voyage)'' (2019)
*''Intrada for Solo Oboe'' (2018)
*''Kleiberg Variations for Solo Piano'' (2018)
*''Mathias' Song for Solo Piano'' (2018)
*''Sarabande for Solo Clavichord'' (2018)
*''Stetind'' (2018)
*''Alone for Solo Cello'' (2017)
*''September Lines for Solo Clarinet'' (2017)
*''Sonata for Solo Clarinet'' (2017)
*''Christiania, 1899 for Solo Piano'' (2016)
*''Elegy for Solo Alto Recorder (or Oboe)'' (2016)
*''Hauntings for Solo Flute'' (2016)
*''Marble Songs'' (2016)
*''Prowling'' (2016)
*''Sonata for Solo Bassoon'' (2016)
*''Three Lines'' (2016)
*''Two Idylls'' (2016)
*''Two Pieces for Solo Harpsichord'' (2016)
*''A Prologue to the Past'' (2015)
*''Inventory'' (2015), tekst: [[Dorothy Parker]]
*''Summer Sketches'' (2015)
*''Theory'' (2015), tekst: [[Dorothy Parker]]
*''A Farther Front'' (2014)
*''Sur le nom de Bach'' (2014)
*''Vita'' (2014)
* ''Three Shades of Evil'' (2013)
* ''Trauermusik'' for solo cello (2012)
* ''4 Memento Mori ''for solo klaver (2012)
* ''The Ladies on the Bridge'' for solo fiolin (2010)

=== Filmmusikk ===
* ''[[Torden (film)|Torden]]'' (2020), regi: [[André Øvredal]]
* ''[[UMEÅ4ever]] ''(2011), regi: [[Geir Greni]]
* ''[[Upperdog]]'' (2009), regi: [[Sara Johnsen]]

== Diskografi ==
* ''Trio for Clarinet, Violin & Piano'' på Zodiac Trioens album ''Zodiac Trio'' (Emeritus 2007)
* ''Vigils'' & ''Ave Maria'' på [[Uranienborg Vokalensemble]]s album  ([[Green China Records]] 2007)
* ''Upperdog'' (filmmusikk) (MTG Music, 2009)
* ''The Stolen Child'' på [[Ensemble 96]]s album ''Kind'' ([[2L]], 2010)
* ''UMEÅ4ever'' (filmmusikk) (MTG Music 2011)
* ''The Ladies on the Bridge'' på albumet'' Nine Solos for Nine Violinists'' ([[Aurora]], 2012)
* ''The Ladies on the Bridge'' på [[Henning Kraggerud]]s album ''Munch Suite'' ([[Simax]], 2013)
* ''Trauermusik'', ''4 Memento Mori'' & ''Sonata for Cello & Piano'' på Johannes Martens og [[Joachim Kwetzinsky]]s album ''Marcus Paus'' (Aurora, 2013)
* [[Konsert for pauker og orkester (Marcus Paus)|Konsert for pauker og orkester]] på [[Bergen filharmoniske orkester]]s jubileumsalbum ''[[Opus 250]]'' (LAWO Classics, 2015), sammen med nye verk av [[Olav Berg]], [[Therese Birkelund Ulvo]] og [[Ragnar Søderlind]]
* ''[[Odes & Elegies|Marcus Paus: Odes & Elegies]]'' (Sheva Contemporary, 2017)
* ''[[Hate Songs for Mezzo-Soprano and Orchestra|Hate Songs]]'' på [[Tora Augestad]] og [[Oslo-Filharmonien]]s album ''Portraying Passion: Works By Weill/Paus/Ives'' (LAWO Classics, 2018)
* ''En hellig, alminnelig lek'', album av [[Julie Kleive]] og [[Joachim Kwetzinsky]] med sanger av Marcus Paus til dikt av [[André Bjerke]] (Grappa Musikkforlag, 2018)
* ''[[The Beauty That Still Remains]]'', med Det Norske Jentekor ([[2L]], 2020)
* ''[[Dypt i forledelsen]]'', plate med musikk av Marcus Paus til tekster av [[Jens Bjørneboe]], med [[Julie Kleive]] og [[Joachim Kwetzinsky]] (MTG Music, 2020)
* ''[[Torden (film)|Mortal (Original Motion Picture Soundtrack)]]'' (MTG Music, 2020)
*''O Magnum Mysterium'' på Zurich Chamber Singers' album ''O Nata Lux'' (Berlin Classics, 2020)
*''[[Good Vibes in Bad Times]]'' (MTG Music, 2020)
*''Sonata for Violin and Piano'' (Sheva Contemporary, 2021)
*''[[Cabin Fever: Pandemic Works]]'' (Sheva Contemporary, 2022)
*''Requiem/Trisyn/Læreren som ikke ble'' (2022), med ''[[Requiem (Paus)|Requiem]]'' av Marcus Paus/[[Ole Paus]], og ''[[Læreren som ikke ble]]'' av Marcus Paus/[[Olav Anton Thommessen]]

== Priser og nominasjoner ==
{| class="wikitable"
!Pris
!Klasse
!Utgivelse
!Resultat
|-
| Oslo Griegselskaps pris 2000 || {{N/a}} || {{N/a}} || {{Vant}}
|-
| [[Kanonprisen 2009]]<ref>{{kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kultur/maria-kan-vinne-kanonprisen/64958439|tittel=Maria kan vinne Kanonprisen|verk=dagbladet.no|dato=2010-02-17|besøksdato=2023-05-28}}</ref> || Beste filmmusikk || ''[[Upperdog]]'' || {{Nom}}
|-
| [[Wesselprisen]] 2012 || {{N/a}} || {{N/a}} || {{Vant}}
|-
| rowspan=3 | [[Musikkforleggerprisen]] 2017<ref>{{kilde www|url=https://www.ballade.no/bransjen/her-er-vinnerne-av-musikkforleggerprisen/|tittel=Her er vinnerne av Musikkforleggerprisen|verk=ballade.no|dato=2017-03-22|besøksdato=2023-05-28}}</ref><ref>{{kilde www|url=https://www.tono.no/nominerte-musikkforleggerprisen-2017/|tittel=Her er de nominerte til Musikkforleggerprisen 2017|verk=tono.no|dato=2017-02-15|besøksdato=2023-05-28}}</ref> || årets opphaver – klassisk/samtidsmusikk || {{N/a}} || {{Vant}}
|-
| Årets verk – klassisk/samtidsmusikk || «Concerto for Timpani and Orchestra» || {{Nom}}
|-
| Årets gjennombrudd – klassisk/samtidsmusikk || {{N/a}} || {{Nom}}
|-
| Movie Music UK Awards 2020 || Breakthrough Composer of the Year || {{N/a}} || {{Nom}}
|-
| [[Musikkforleggerprisen]] 2020<ref>{{kilde www|url=https://www.disharmoni.no/musikkforleggerprisen-2020/|verk=disharmoni.no|dato=2020-02-26|besøksdato=2023-05-28}}</ref> || Årets verk – klassisk/samtidsmusikk || «Sonata for cello & piano» || {{Nom}}
|-
| [[Amandaprisen 2020]] || Beste originalmusikk || rowspan=2 | ''[[Torden (film)|Torden]]'' || {{Nom}}
|-
| Nordic Film Music Days – HARPA Award 2021<ref>{{kilde www|url=https://www.nordicfilmmusicdays.com/marcus-paus-n.html|tittel=Marcus Paus NORWAY|verk=nordicfilmmusicdays.com|besøksdato=2023-05-28}}</ref> || Best Score || {{Nom}}
|-
| [[Musikkforleggerprisen]] 2021<ref>{{kilde www|url=https://www.musikknyheter.no/nyheter/21126/Nominasjonene-er-klare!.html|tittel=Nominasjonene er klare!|verk=musikknyheter.no|dato=2021-01-07|besøksdato=2023-05-28}}</ref> || Årets opphaver - klassisk/samtidsmusikk || {{N/a}} || {{Nom}}
|-
| rowspan=2 | [[Musikkforleggerprisen]] 2022<ref>{{kilde www|url=https://www.ballade.no/bransjen/opphaverne-hedres-med-musikkforleggerprisen-2021-de-nominerte-er-klare/|tittel=Opphaverne hedres med Musikkforleggerprisen 2021: De nominerte er klare|verk=ballade.no|dato=2022-02-21|besøksdato=2023-05-28}}</ref> || Årets verk – klassisk-/samtidsmusikk || «Tuba Mirum» || {{Nom}}
|-
| Årets opphaver – klassisk-/samtidsmusikk || {{N/a}} || {{Nom}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Paus}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Marcus}}
[[Kategori:Norske komponister]]
[[Kategori:Operakomponister]]
[[Kategori:Norske filmmusikkomponister]]
[[Kategori:Kirkemusikkomponister]]
[[Kategori:21. århundres komponister]]