Redigerer Maraen Taputapuatea

{{Infoboks verdensarven
 | tittel        = Taputapuatea
 | bilde         = Marae Taputapuatea.jpg
 | land          = Frankrike
 | kriterium     = kultur (iii), (iv), (vi)
 | sted          = [[Fransk Polynesia]]
 | år            = 2017
 | sone          = Oseania
 | nr            = 1529
 | posisjonskart =
 | breddegrad    = -16.8375
 | lengdegrad    = -151.358889
}}
[[Fil:Marae, Raiatea 2.jpg|mini|Fra [[marae]]n Taputapuatea på [[Raiatea]]]]
[[Fil:Taputapuatea marae Raiatea.jpg|mini|Steinfigur]]
'''Taputapuatea''' er et fornminne bestående av flere [[marae]]r, kultsteder, på [[Opoa]] på øya [[Raiatea]] i [[Selskapsøyene]] i [[Fransk Polynesia]].

En marae er en innhegnet kultplass av stein, bygget i [[basalt]] og [[korall]]stein.<ref name="dossier"/> Kultstedet består vanligvis av et rektangulært felt der seremoniene foregikk, en plattform, kalt ''ahu'', og gudefigurer i stein. Taputapuatea er den største maraen i det østlige [[Polynesia]] og kalles «den internasjonale maraen» på grunn av den betydning den hadde i denne delen av [[Stillehavet]].<ref>Smith, Anita: «Archaeology, local history and community in French Polynesia», ''World Archaeology'', bd. 42, nr. 3, 2010, s. 368.</ref>

Raiatae var et religiøst samlingspunkt og et sentrum for [[sjøfart]]. Det seremonielle anlegget på Opoa er anlagt på et nes innenfor en passasje i [[Rev (maritimt)|revet]].<ref name="dossier">«[http://www.culture-patrimoine.pf/spip.php?article207 «Le dossier du site Marae Taputapuatea – Te Pö»] {{Wayback|url=http://www.culture-patrimoine.pf/spip.php?article207 |date=20121020172753 }}, Service de la Culture et du Patrimoine.</ref>

Ifølge tradisjonen var dette stedet der guden Ta'arao først satte sin fot på jorden og skapte Havai'i, stedet der polynesierne stammer fra. Maraen Vaeara'i ble anlagt her og grunnsteinen til Taputapuatea ble hentet herfra.<ref name="smith372">Smith, s. 372.</ref> I tillegg til den store maraen Taputapuatea, finnes det mindre maraer. Maraen Hauviri var stedet der overhøvdingene av Raiatea ble innsatt. Det finnes plattformer for bueskyting og plattformer for møter.<ref>Smith, s. 371–372.</ref>

Kultstedets betydning vokste på 1600-tallet da det ble viet til [[Oro (gud)|Oro]], en gud knyttet til krig og fruktbarhet. En  [[Religiøs orden|ordenslignende]] gruppe kalt ''[[arioi]]'' var knyttet til dyrkingen av Oro og disse spredde kulten fra Raiatea til andre øyer. Orokultens religiøse og politiske innflytelse strakte seg etterhvert ut over Raiatea til de andre [[Selskapsøyene]], [[Cookøyene]], [[Australøyene]] og [[Tuamotuøyene]], og trolig også [[Hawaii]].<ref name="dossier"/> Arioiene brakte også med seg steiner fra Taputapuatea til maraer andre steder i Polynesia, for på den måten å knytte stedene sammen åndelig.<ref name="smith372"/> Maraer andre steder ble også oppkalt etter den på Opoa.<ref>Wallin, Paul og Reidar Solsvik: «Marae reflections: On the evolution of stratified chiefdoms in the Leeward Society Islands», ''Archaeology in Oceania'', bd. 45, nr. 2, 2010, s. 91.</ref>

Stedet ble vernet i 1952.<ref name="dossier"/> I 2006 ble foreningen Na Papa E Va'u grunnlagt for å fremme kunnskap om stedet tradisjoner knyttet til det. Foreningen fikk i oppdrag av selvstyremydighetene å arbeide fram stedet som kandidat til status som [[Verdensarven|verdensarvsted]]. I 2010 ble det oppført på [[UNESCO]]s liste over tentative verdensarvsteder.<ref>[http://whc.unesco.org/en/tentativelists/5568/ «Le site sacré de Tapu-tapu-atea / Te Po, vallée de O-po-ä, Eastern Polynesia 2010»], UNESCO.</ref> I 2017 ble nominasjonen vedtatt og maraen ble innlemmet i verdensarven.<ref>{{Kilde www|url=http://whc.unesco.org/en/list/1529|tittel=Taputapuātea|besøksdato=2017-07-09|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref>

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}
{{Verdensarven Frankrike}}
[[Kategori:Kultur i Fransk Polynesia]]
[[Kategori:Arkeologi]]
[[Kategori:Polynesisk mytologi]]
[[Kategori:Verdensarven i Oseania]]