Redigerer Manuel Piar

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Infoboks militær person
| navn = Manuel Carlos Piar Bermúdez 
| kallenavn = 
| fsted = [[Willemstad]], [[Curaçao]]
| dsted = [[Ciudad Bolívar|Angostura]] [[Den tredje venezuelanske republikk|Venezuela]] (ikke anerkjent stat i [[Visekongedømmet i Ny-Granada|Nuevo Granada]])
| beskjeftigelse = Offiser
| troskap = [[Nederland]] (~[[1804]]) <br /> [[Fil:Flag of Haiti (1806-1811).svg|23px|Haitis flagg]] [[Haiti]] (~[[1807]]) <br /> [[Fil:Flag of Venezuela (1811).svg|23px|Venezuelas flagg]] [[Venezuela]] ([[1810]]&ndash;[[1817]]) 
| tjenestetid = [[1804]]&ndash;[[1817]]
| rang = [[Øverstkommanderende]] 
| enhet =
| kommandoer = 
| slag = [[Napoleonskrigene]] (britisk invasjon av Antillene), <br /> [[Den haitiske revolusjonen]], [[De hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]] ([[den venezuelanske uavhengighetskrigen]])
| utmerkelser = 
| senere = 
}}
'''Manuel Carlos Piar Bermúdez''' (født [[28. april]] [[1774]], død [[16. oktober]] [[1817]]) var en [[venezuela]]nsk-[[curaçao]]ansk offiser som kjempet for [[den venezuelanske uavhengighetskrigen|Venezuelas uavhengighet]] under [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene]]. Rett før han døde var han for en liten stund øverstkommanderende for de venezuelanske styrkene som kjempet mot de [[Spania|spanske]] [[rojalistene]]. 

== Bakgrunn ==
Piar var sønnen til en spansk sjømann og en [[Nederland|nederlandsk]] [[mulatt]]a, og ble født i [[Willemstad]] på Curaçao. Piar vokste opp som enkel [[mestis|mestizo]], og ble derfor offer for diskriminerende grenser på grunn av de sosiale normene i det koloniale [[Amerika]]. 

Piar kom først til Venezuela med sin mor i [[1784]] da han var ti år gammel, og de bosatte seg i [[La Guaira]]. Han hadde ingen formell utdannelse, men oppnådde likevel et høyt allmennkunnskapsnivå, og lærte seg selv flere språk. 

Da han var 23 år gammel bestemte han seg for å bli med i selvstendighetskampen, og deltok i den mislykkede [[Gual og España-sammensvergelsen]] i [[1797]].

== Militær karriere ==
I [[1804]] ble han med i [[milits]]en som kjempet mot [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|engelskmennene]] på Curaçao under [[Napoleonskrigene]]. Curaçao-militsen klarte å drive bort engelskmennene og gjeninnsette nederlandsk styre. I [[1807]] var han på [[Haiti]] for å hjelpe [[den haitiske revolusjonen|revolusjonen på øya]], og kommanderte der et krigsskip. 

Ved [[1810]] hadde hans militære erfaring og hans ønske om selvstendighet fra det [[kolonialisme|koloniale styre]] fått ham inn i den venezuelanske selvstendighetkonflikten på de revolusjonæres side mot [[Spania]]. Han startet i marinen og ble utplassert i [[Puerto Cabello]]. Som kommandant for et skip kjempet han i flere trefninger mot den spanske marinen, og deltok i [[slaget ved Sorondo]] på [[Orinoco]]-elva i [[1812]]. 

Etter at situasjonen forverret seg for patriotene måtte Piar flykte til [[Trinidad]] for en stund. Han kom tilbake til Venezuela i [[1813]], da en oberst for hæren, og klarte deretter å forsvare [[Maturín]] og hjalp til med å befri den østlige delen av landet for spanske styrker. 

Det følgende året ([[1814]]) ledet Piar, som nå var blitt en brigadegeneral, troppene til kamper i [[Barcelone (Venezuela)|Barcelona]], [[Caracas]] og [[Cumaná]]. Han ble beseiret i en trefning av [[José Tomás Boves]]' styrker nær El Salado. Piar ble videre forfremmet til [[generalmajor]], og ble med i den suksessfulle Los Cayos-ekspedisjonen, og tok del i trefningene ved Los Frailes og Carúpano. 

I [[1816]] beseiret han [[Francisco Tomás Morales]]' styrker ved El Juncál. Derfra begynte Piar å marjere mot [[Guyana]] med en intensjon om å begynne frigjørelsen av provinsen. I begynnelsen av [[1817]] beleiret han byen [[Ciudad Bolívar|Angostura]]. [[11. april]] vant styrkene han en stor seier over hæren kommandert av den spanske generalen [[Miguel de la Torre]] i slaget ved [[Ciudad Guayana|San Félix]]. En måned senere ble Piar forfremmet til øverstkommanderende. 

== Piars undergang, rettssak og henrettelse ==
På denne tiden, etter hans militære seire, kom Piar i konflikt med sine overordnede hvite ''criollo''-ledere, inkludert [[Simón Bolívar]]. Denne friksjonen førte til at Bolívar fratok Piar direkte kommando over troppene. Piar spurte deretter om å få permisjon, som han fikk i [[juni]] [[1817]]. 

I tillegg til selvstendighet ønsket Piar mer maktdeling og sosiale og politiske rettigheter for mestizoene. Han var misfornøyd med måten de hadde blitt behandlet på av spanjolene under kolonisystemet, og han håpet at de ville bli behandlet bedre etter rojalistenes nederlag. Riktignok syntes det ikke å bli sånn. Piar, nå uten noen militær støtte, bestemte seg for å bli i Guyana og samle støttespillere for sine synspunkter mot synspunktene til resten av revolusjonslederne (hvorav Piar var den eneste som ikke var hvit). 

I tillegg til Piar var det også andre viktige militære kommandanter som satte seg imot Bolívars ledelse. Blant disse var [[José Félix Ribas]], [[Santiago Mariño]] og [[José Francisco Bermúdez]], men i motsetning til Piar var de alle hvite ''criolloer'' og deres grunner for å sette seg imot Bolívar var tydelig helt forskjellig fra Piars ønske om større rettigheter for mestizoene. 

I hva som kom til å bli en av selvstendighetkampens mørkeste episoder beordret Bolívar Piars arrestasjon, og stilte ham for retten for desertering, ulydighet og sammensvergelse mot regjeringa. Siden Piar var den eneste som ble stilt for retten eller arrestert i denne episoden, er det generelt godtatt at Bolívar ganske enkelt trengte å statuere et eksempel i form av én enkelt general fra militærledelsen, og at Piar var så uheldig å bli denne generalen. Han ble arrestert [[28. september]] [[1817]] og ble dømt ved krigsrett, som fant ham skyldig i alle anklager, og [[15. oktober]] dømte de ham til døden. Samme dag godkjente Simón Bolívar, som øverstkommanderende, dommen. Den følgende dagen ble Manuel Piar henrettet ved skyting mot en vegg nær katedralen i Angostura. Forunderlig nok skal Bolívar, som hadde bestemt seg for ikke å selv se henrettelsen, men hørte skuddene fra sitt kontor i nærheten, ha sagt mens han gråt ''"He derramado mi sangre" ("Jeg har utgydt mitt blod")''


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Piar, Manuel}}
[[Kategori:Venezuelanske offiserer]]
[[Kategori:Personer fra Latin-Amerikas frigjøringskriger]]
[[Kategori:Personer henrettet ved skyting]]
[[Kategori:Personer fra Willemstad]]
[[Kategori:Henrettede personer (før 1900-tallet)]]