Redigerer Manra

{{Infoboks øy
| navn =Manra
| bilde =Manra.jpg
| bildetekst =Manra sett fra verdensrommet. {{byline|NASA}}
| lokaltnavn = 
| lokalnavnelenke =
| plassering =Stillehavet
| øygruppe =[[Phoenixøyene]]
| areal =
| lengde =
| bredde =
| høyestepunkt =
| høyde =
| land =[[Kiribati]]
| befolkning =ubebodd
| befolkningsår =
| befolkningstetthet =
| befolkningsgrupper =
| posisjonskart =
| breddegrad =4.455477
| lengdegrad =-171.2475697
| koordinatregion =
| kartskala = 
}}
'''Manra''', tidligere kalt '''Sydney''',  er ei øy i [[Kiribati]]. Øya er en [[atoll]] som ligger i [[Phoenixøyene]]. Manra  er en del av [[Verdensarven|verdensarvområdet]] [[Phoenix Islands Protected Area]].

== Navn ==
Øyas engelske navn skal stamme fra et skipsbesøk i 1823. Kaptein William Emmett fra [[Sydney]] skal da ha oppdaget både denne øya og naboøya som ble kalt [[Birnie]]. Skipet hans skal ha vært kalt «Sydney», men siden det da ikke fantes noe skip som passer til omstendighetene, er det mulig skipet var «Sydney Packet». En annen mulighet er at Emmett kalte opp øya etter sin [[Sydney|hjemby]].<ref>H.E. Maude: «Post-Spanish Discoveries in the Central Pacific», ''The Journal of the Polynesian Society '', årgang 70, nr. 1, 1961, s. 104–105.</ref>

På engelsk benyttes også navnet Sydney Island. I [[Kiribatis grunnlov]] listes øya som en del av statens territorium med navnet Manra, i parentes bemerket at øya også er kjent som Sydney.<ref>Schedule 2, [http://www.paclii.org/ki/constitution/Kiribati%20Independence%20Order%201979.pdf ''The Constitution of Kiribati''], WIPO.</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Manra Lagoon AKK.jpg|mini|Parti av lagunen med omliggende landområder. {{byline|Angela K. Kepler}}]]
Manra er en [[atoll]] der en stripe av land omgir en lagune. Atollen er leveområde for fuglearter som [[sotterne]], [[polynesiatern]], [[brunnoddy]], [[maskesule]], [[rødhaletropikkfugl]], [[rødfotsule]], [[svartnoddy]] og [[småtropikkfugl]]. Det finnes [[sørgegekko]], [[oseangekko]] (''Gehyra oceanica'') og [[Brilleskinker|brilleskink]]. [[Tamkatt|Huskatt]], [[svartrotte]], [[polynesiarotte]] er introduserte arter.<ref name="Pierce og Brown">Ray Pierce og Derek Brown [http://phoenixislands.org/pdf/enderbury-birnie_summary_report.pdf ''Summary of Restoration Work Undertaken on the Phoenix Islands Atolls, Kibribati in July 2011''] {{Wayback|url=http://phoenixislands.org/pdf/enderbury-birnie_summary_report.pdf |date=20171209201827 }}, Eco Oceania Pty Ltd, 2011, s. 14.</ref>

Øya er siden 2008 en del av [[Phoenix Islands Protected Area]],<ref>[http://www.phoenixislands.org/about.php «About PIPA»] {{Wayback|url=http://www.phoenixislands.org/about.php |date=20180117071605 }}, Phoenix Islands Protected Area. Lest 3. februar 2018.</ref> som i 2010 ble oppført på [[UNESCO]]s [[verdensarven|verdensarvliste]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/1325 «Phoenix Islands Protected Area»], UNESCO World Heritage Centre. Lest 3. februar 2018.</ref>

== Historie ==
Det er spor etter før-europeisk [[Mikronesiere|mikronesisk]] og [[Polynesiere|polynesisk]] tilstedeværelse på øya.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire">Kenneth J. Panton: ''Historical Dictionary of the British Empire'', Lanham, Maryland: Rowman & Littlefield, 2015, s. 514. </ref>

Kaptein William Emmett regnes som første europeiske besøkende.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

[[USA]] gjorde krav på øya i henhold til [[Guano Islands Act]] av 1856. Bryting av [[guano]] tok til i 1884. Det var det australske firmaet John T. Arundel and Company som drev virksomheten. Etter at guanoressursene tok slutt, ble det tidlig på 1900-tallet startet produksjon av kokosnøtter. Denne virksomheten ble drevet av Samoan Shipping and Trading Company og Burns Philp & Company.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

I 1889 erklærte [[Storbritannia]] øya som [[protektorat]]. Bakgrunnen var [[All Red Line|planer om en telegrafkabel]] tvers over Stillehavet.<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/> I 1937 ble øya gjort til en del av kolonien [[Gilbert- og Elliceøyene]]. Det ble satt i gang etablering av en permanent bosetting på øya, både på grunn av det britene mente var overbefolkning på andre øyer i [[Gilbertøyene]] og som svar på økende amerikansk innflytelse i området. Forholdene på den isolerte øya var vanskelige, med mangel på ferskvann, tørke og ensidig avhengighet av inntekter fra kokosnøtter. I 1958 ble bosettingen oppgitt og innbyggerne flyttet til [[Salomonøyene]].<ref name="Historical Dictionary of the British Empire"/>

Da [[Gilbertøyene]] ble selvstendig som Kiribati i 1979, fulgte Manra med inn i den nye staten. Samme år undertegnet Kiribati og USA [[Tarawa-traktaten]] der USA frafalt sitt krav på Manra.<ref>[http://www.paclii.org/pits/en/treaty_database/1979/6.html ''Treaty of Friendship between the United States of America and the Republic of Kiribati''], Pacific Islands Treaty Series, Pacific Islands Legal Information Institute.</ref><ref>[https://www.doi.gov/oia/islands/disputedislands «Formerly Disputed Islands»], U.S. Department of the Interior, Office of Insular Affairs. Lest 3. februar 2018.</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Kiribati]]
[[Kategori:Atoller]]
[[Kategori:Tidligere omstridte områder]]