Redigerer Mannen som ikke kunne le

{{Infoboks film
| tittel = Mannen som ikke kunne le
| originaltittel = Mannen som ikke kunne le
| nasjonalitet = Norge
| språk = Norsk
| sjanger = Komedie
| regi = Bo Hermansson
| produsent = [[Egil Monn-Iversen]]
| manus = [[Bengt Calmeyer]]<br />[[Harald Heide-Steen jr.]]<br />[[Bo Hermansson]]<br />[[Rolv Wesenlund]]
| medvirkende = Rolv Wesenlund<br /> Birgitta Andersson<br />Harald Heide-Steen jr.<br />[[Thea Stabell]]<br />[[Wenche Myhre]]<br />[[Martin Ljung]]
| musikk = [[Egil Monn-Iversen]]<br />[[Kjell Karlsen]]
| foto = [[Odd Geir Sæther]]<br />Jan Alnæs
| klipp = Bo Hermansson
| filmselskap = [[EMI Produksjon]]
| utgivelsesår = {{flagg|Norge}} 23. februar [[Filmåret 1968|1968]]
| lengde = 92
| imdb_id = 0151483
}}
{{DISPLAYTITLE:''Mannen som ikke kunne le''}}
'''''Mannen som ikke kunne le''''' er en norsk filmkomedie fra [[1968]].  I hovedrollene spiller [[Rolv Wesenlund]] mannen som ikke kunne le, Leif Sonell mens [[Harald Heide-Steen jr.]] spiller psykiateren som skal få ham til å le.  Det avdekkes at latterhemningen er en nasjonal folkesykdom og man tester ulike 
latterkurer.  Leif Sonell var lederen i Vårt Parti fra 1967, i denne filmen oversetter av tegneserier.

Regien er ved [[Bo Hermansson]] etter at [[Sverre Udnæs]] ble opptatt.  Manuskriptet 
foreskrev ingen replikker slik at sketsjene ble et resultat av [[improvisasjon]].<ref>''Wesenlund med ny crazyfilm'' i [[VG]] (18.5.1967)</ref>

==Handling==
Leif Sonell ler rart under en kinoforestilling, deretter av [[Arve Opsahl]]s vits i et offentlig lokale.  Sonell drar så på jobb som [[Fantomet]] i oversetter-foreningen der [[Sverre Wilberg]] er Mandrake.  Hjelp søkes hos psykiater [[Harald Heide-Steen jr.]] og assistent [[Thea Stabell]].  Med campingvogn oppsøker de Wesenlunds barndom på svenskegrensen der kjæresten er [[Birgitta Andersson]].  En rekke usammenhengende sketsjer forløper så, med en syngende [[Nora Brockstedt]], en lyttende [[Alf Prøysen]] og en intervjuende [[Bengt Calmeyer]].  Etter at Sonell har overnattet ved [[Norsk Folkemuseum]] får han hovedrolle i kortfilmen ''Tri heile dagar till ende'' basert på [[Hans Gude]]s brudeferd i [[Isfjorden (fjord i Rauma)|Isfjorden]] ved  [[Åndalsnes]] (Flerpsnes).  Etter at båtmotoren streiker, kryper Sonell gjennom en bagasjeboks på [[Oslo Østbanestasjon]] der [[Wenche Myhre]] atter synger kjenningsmelodien «Le selv» til [[Kjell Karlsen]]s orkester, før Sonell som gjest nr. 100&nbsp;000 blir stasjonsmester for en dag. I fyllearresten spiller et hornorkester og psykiateren hjelper ham ut. [[Bjørn Sand]] og andre intervjues om hvorfor nordmenn ikke ler, og [[Martin Ljung]] og Sonell leser komikk for hverandre.  «Le selv»-uken dekkes av en journalist og vi får se [[Stein Mehren]] som leser sitt dikt:

:Ha ha, ho ho, hi hi, he he,  nå kan du le
:av andre, kan alle de andre le, alle de andre kan le,
:alle de andre kan le av de andre, alle kan le.

:Ja, fortsett med  det, å le av andre som ler av andre,
:som ler av andre, som ler, som alle kan le.

:Det ligger så mangt og mye i det
:det ligger så mange og mye er det
:å ligge med mange, er mye det.

:Det ligger et smil i den kaldeste sne
:nesten alle, og nesten ingen kan le

Videre hørte man formannen i den europeiske latterunion spille [[jazz]] med saksofon.  Med løsnese holdt så latterukas leder [[Harald Heide-Steen jr.]] åpningstale:

:''God dag, god .. velkommen hit, både gammel og ung,  her skal ikke noen bli trist og tung, kan jeg få lov til å ønske dere som er kommet hit i dag til å få et velkommen til oss. Mine damer og .. de som .. andre. Jeg er så glad! Ut med det! Opp med humøret. La smilet og da skal de gå. På lattertindens platå. Åhå. Skal stå. Ja, mine herrer. Jeg spruter mitt glass i hedersstund. Med stort og vått, og det må jeg, det vet jo jeg, som … her må jeg nok, må alle lytte, for nu skal jeg nemlig bytte.

Avslutningsvis sier kjæresten i skogen at det viktigste ikke er hvordan man ler, men at man ler med hjertet.

==Mottakelse==
Samtidig med lanseringen i diverse norske byer i februar 1968, ble det arrangert latteruke, «Le Selv»-uken med egen plate og diverse arrangement. Ved [[Hotel Bristol]] arrangerte man et nyskapende ''Filmball'' etter premieren.  Aftenpostens anmelder mente filmen ville bli en «garantert publikumssuksess», og oppfattet samspillet mellom Wesenlund og Andersson i sluttsekvensene (pølseboden) som filmens høydepunkt.<ref>Aftenpostens filmanmelder Sven Krohn (1921–1996) i ''Garantert publikumssuksess!'' i Aftenposten den 24. februar 1968.</ref> Den fikk terningkast tre av ''VGs'' anmelder. «En noe ujevn film, men med virkelig store komiske høydepunkter», skrev anmelderen.<ref>En summarisk anmeldelse i [http://www.retriever-info.com/proxy/?id=055016196803162Fs1WP3TACLi1tUtyw3bzxC8100201010u0z&x=7131c5e85bf1921cb5e5863e34a46d8a VGs filmbarometer]</ref>
Filmen regnes som en av de norske klassikerne.<ref>Filmen er betegnet som en «klassiker» i minneartikkelen ''[http://www.aftenposten.no/meninger/Absolutt-komisk-gehor-7283629.html Absolutt komisk gehør]'' om avdøde [[Rolv Wesenlund]], forfattet av filmjournalist [[Per Haddal]] (født 1942) og publisert i Aftenposten den 19. august 2013.</ref>

==Rolleliste==
*[[Rolv Wesenlund]] –  Mannen som ikke kan le 
*[[Birgitta Andersson]] –  Hans svenske kjæreste 
*[[Harald Heide-Steen jr.]] –  Psykiateren 
*[[Thea Stabell]] –  Sykepleiersken 
*[[Wenche Myhre]] –  Sangerinnen 
*[[Martin Ljung]] –  Som seg selv
*[[Sverre Wilberg]] –  Mandrake 
*[[Arve Opsahl]] –  Som seg selv
*[[Alf Prøysen]] –  Tilskuer på låven 
*[[Bjørn Sand]] –  Komikeren 
*[[Bengt Calmeyer]] –  Intervjueren 
*[[Stein Mehren]] –  Som seg selv
*[[Per Øyvind Heradstveit]] –  Intervjuer på TV
*[[Sølvi Wang]]   
*[[Leif Juster]]   
*[[Nora Brockstedt]]   
*[[Elisabeth Granneman]]   
*[[Thore Skogman]]   
*[[Lill-Babs]]
*[[Ole Ellefsæter]]   
*[[Oddvar Folkestad]]   
*[[Odd Grythe]]   
*[[Thorleif Karlsen]]   
*[[Kjell Kaspersen]]   
*[[Elsa Lystad]]   
*[[Rolf Just Nilsen]]   
*[[Carl Henrik Størmer]]   
*[[Svein Wickstrøm]]   
*[[Tito Pannaggi]] – Sint ung mann på kinoen (ikke kreditert)

==Sanger (i utvalg)==
*«I en sal på hospitalet» (Trad.) – fremført av [[Nora Brockstedt]] til [[gitar]]akkompagnement<ref>''Mannen som ikke kunne le'' (på [[DVD]])</ref>
*«[[Le selv]]» ([[Egil Monn-Iversen]]-[[Rolv Wesenlund]]) – fremført av [[Wenche Myhre]] med [[Kjell Karlsens orkester]]. Den er også utgitt på singlen [[Nor-Disc]] [[NOR 162]].
*«Mannen som ikke kunne le» ([[Egil Monn-Iversen]]) – fremført av [[Wenche Myhre]] med [[Kjell Karlsens orkester]]. Den er også utgitt på singlen [[Nor-Disc]] [[NOR 162]].

==Annet==
[[Rolv Wesenlund]]s rollefigur i filmen, Leif Sonell, gav opphavet til navnet til bandet [[Leif Sonells]] med [[Gudny Aspaas]] som [[vokalist]].<ref>[[Willy B.]], ''Norge i rock, beat og blues''</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker== 
* {{Filmlenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Filmer fra 1968]]
[[Kategori:Norske filmer fra 1960-årene]]
[[Kategori:Norske filmkomedier]]
[[Kategori:Norskspråklige filmer]]
[[Kategori:Filmer lagt til Oslo]]