Redigerer Maniok

{{Taksoboks
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Vierordenen]]
| familia = [[Vortemelkfamilien]]
| genus = ''[[Manihot]]'' <small>Mill.</small>}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Sør-Amerika]]}}
'''Maniok''', '''kassava''' eller '''yuca''' (''Manihot esculenta'') er en buskvekst i [[vortemelkfamilien]] som kan bli opp til 5 meter høy. Roten er rik på [[stivelse]], og brukes mye i matlaging. Arten kommer opprinnelig fra [[Sør-Amerika]], men har blitt svært populær også i [[Afrika]], og idag er [[Nigeria]] verdens største produsent.

Maniok krever lite av jorden den gror i, og kan dyrkes i områder mange andre planter ikke klarer seg. Den holder seg lenge, og bønder beholder gjerne maniokbusker som en sikkerhet mot [[tørke]] og matvareknapphet.<ref name="Falade_2011" /> Tørket maniokrot inneholder 73–85 % [[karbohydrater]],<ref name="Falade_2011" /> og på verdensbasis er maniokrot den tredje viktigste kilden til karbohydrater.

== Giftighet ==
Verken bladene eller roten til maniokbusken bør spises rå, fordi de inneholder to [[cyanogen]]e [[glykosid]]er: [[linamarin]] og [[lotaustralin]]. Disse dekomponeres ved hjelp av [[enzym]]et [[linamarase]], som også finnes i maniok, og frigjør [[blåsyre]] (HCN).<ref name="Cereda_1996" />
Maniok med [[toksilogi|toksiske]] nivå av cyanogeniske glykosider refereres til som ''bitter'', mens maniok med ikke-toksiske nivå refereres til som ''søt''. Denne klassifiseringen er utbredt, selv om forskning ikke har klart å finne en korrelasjon mellom opplevd smak og nivå av [[toksin]]er.<ref name="Oluwole" /> Variasjonene i toksiner er imidlertid stor. Mens det fra ''søt'' maniok kan produseres så lite som 20 milligram [[cyanid]] per kilo rot, kan det fra ''bitter'' produseres mer enn 50 ganger så mye (1 g/kg). Maniok som har vokst i tørketid er spesielt rik på toksiner.

== Bruksområder ==

=== Matlaging ===
Akkurat som [[potet]]en er maniokroten rik på stivelse, uspiselig som rå, og har en mild smak når den er kokt. Som matingrediens kan roten i mange tilfeller erstatte poteten, og den kan både kokes, moses, friteres, bakes, males til mel, og så videre. Og akkurat som det går an å lage potetsprit av poteter, går det an å lage manioksprit av maniokrøtter.

Maniokbladene kan også spises, og har en smak som kan minne om spinat. 

=== Bioetanol ===

Flere land, deriblant [[Thailand]] og [[Kina]], undersøker potensialet i å bruke maniok som råvare for [[bioetanol]], blant annet fordi busken kan gro i skrinn jord og krever lite næring.<ref name="Sriroth_2010" />

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:Manihot esculenta MHNT.BOT.2004.0.508.jpg|frø
Fil:Manihot esculenta dsc07325.jpg|Ubehandlede maniokrøtter
Fil:Cassava (2).jpg|lyst fruktkjøtt
</gallery>
== Se også ==
*[[Kinako]]

== Referanser ==
<references> 

<ref name="Cereda_1996">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Cereda, M. P.; Mattos, M. C. Y. 
 | doi = 10.1590/S0104-79301996000100002 
 | tittel = Linamarin: the Toxic Compound of Cassava 
 | publikasjon = Journal of Venomous Animals and Toxins 
 | bind = 2 
 | side = 6
 | utgivelsesår = 1996 
}}</ref>

<ref name="Falade_2011">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Falade, K O; Akingbala J O 
 | doi = 10.1080/87559129.2010.518296
 | tittel = Utilization of Cassava for Food 
 | publikasjon = Food Reviews International 
 | bind = 27 
 | side = 51
 | utgivelsesår = 2011 
}}</ref>

<ref name="Oluwole">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Oluwole, O S A
 | doi = 10.1002/jsfa.3174
 | tittel = Cyanogenicity of cassava varieties and risk of exposure to cyanide from cassava food in Nigerian communities
 | publikasjon = Journal of the Science of Food and Agriculture
 | bind = 88
 | side = 962
 | utgivelsesår = 2008
}}</ref>

<ref name="Sriroth_2010">{{Kilde artikkel
 | forfatter = Sriroth, K; Piyachomkwan, K; Wanlapatit, S; Nivitchanyong S
 | doi = 10.1016/j.fuel.2009.12.008
 | tittel = The promise of a technology revolution in cassava bioethanol: From Thai practice to the world practice
 | publikasjon = Fuel
 | bind = 89
 | side = 1333
 | utgivelsesår = 2010 
}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vortemelkfamilien]] 
[[Kategori:Kulturplanter]] 
[[Kategori:Grønnsaker]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Røde blomster]]
[[Kategori:Sør-Amerikas flora]]
[[Kategori:Ord og uttrykk fra tupianske språk]]